MARIUS SKYTER FRA HOFTA
MARIUS SKYTER FRA HOFTA Hvordan finner en den rette arbeidslengden?
Kan du forklare prinsippene bak step-back irrigation?
Ja dette var et interessant spørsmål. Først og fremst så bør det ikke være et vesentlig misforhold mellom lengden på instrumentet og det miljøet det skal brukes i. En lang kanal krever et langt verktøy og omvendt.
Step-back antyder at man jobber fra bunnen av kanalen og i retning åpningen. Dette må sees i sammenheng med en initial introduksjon av instrumentet inn i kanalåpningen, hvor man tar seg til bunnen. Eller bunning som det heter i en mer folkelig sjargong.
En liten og kort kanal i kombinasjon med et langt og bredt instrument vil kunne føre til diverse komplikasjoner. Som for eksempel overinstrumentering, perforasjoner og for stor utvidelse av preparasjonen om man ikke utviser forsiktighet. Dette vil kunne føre til smerter, sekveler eller i det verste fall ekstraksjon. Men viktigst av alt, tillitsforholdet vil kunne ruineres for all fremtid. Hyggen er jo tross alt viktigst. Et lite instrument i en stor kanal derimot, vil bli for puslete rett og slett. Man skal tross alt føle press fra lateralsidene i kanalen/-e under arbeidet. Noen hevder at så lenge man vet å bruke et lite instrument så er størrelsen på kanalen likegyldig. Men da kan man jo spørre seg om ikke en kyndig bruk av et stort instrument er det aller beste? Første gangs preparasjon bør dog fortrinnsvis skje med et tynnest mulig instrument. Man føler seg frem og vrir frem og tilbake til man føler bunnen er nådd. Noen vil hevde at man absolutt bør bruke elektroniske måleverktøyer (og til og med røntgen!) til å bestemme arbeidslengden, men dette tar bort mye spenning og glede. Det beste vil være en konservativ tilnærming hvor vekt på følelse og taktilitet, for ikke å si Fingerspitzgefühl, er i fokus. Og når man endelig kjenner gleden bre seg i det man vet man er på rett sted og klar til å begynne å preparere, ja da er det som vi sier i Vesterålen: bære tell å peise på!
Bruk av ordet bunning: Bunne / bunnet 1. å bunne / sette bunn på noe / sette bunn på en tønne / bunne en flaske 2. nå bunnen av noe, nå helt inn / adj. i pf pt: være bunna / overf: bunne henne, bunne den / ja den bunna du bra! / nå skal du f**n meg bunnes! / og tror du jammen meg ikke at jeg bunna den? Bunningen gjøres ved at man tar seg nedover ved hjelp av ulike teknikker alt etter hva man liker. Watch-wind, hvor man lirker seg inn uten store utslag eller rotasjoner for ikke å skade veggene er en klassiker. Spesielt i tilfelle bøyd kanal. Helt innerst bruker man smalest mulig instrument, mens man jobber seg utover med et større. Dette kalles step-back preparasjon. Hvert nye instrument vil fjerne mer og etter hvert vil kanalen utvides progressivt i retning åpningen. Til slutt avslutter man med det største instrumentet. Underveis i behandlingen vil man utføre step-back irrigation for å fjerne ansamlinger av avskav fra veggene. Man spyler kanalen fra bunnen og oppover/utover. En viss fare ligger i å spyle for hardt, slik at væsken presses ut av apex og vil gi smerter og besvær for mottakeren. Et viktig prinsipp som gjelder er at det kan ikke spyles for lite eller for sjelden!! Så spar størst til slutt og spyl masse, men først og fremst kos deg. Og nok en gang, hyggen er jo tross alt det viktigste. Etter på kan man for eksempel ta en røyk.