Eidsberg kulturminnebrosjyre

KULTURMINNER I

EIDSBERG

ET MAGASIN MED BILDER FRA VÅRE SKATTER I EIDSBERG KOMMUNE

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

11.

12.

13.

14.

15.

16.

17.

18.

19.

20.

21.

22.

23.

24.

25.

26.

27.

28.

29.

30.

31.

32.

33.

34.

35.

36.

37.

38.

39.

40.

41.

42.

43.

44.

45.

46.

47.

48.

49.

50.

51.

52.

53.

54.

55.

56.

57.

58.

59.

60.

61.

62.

63.

64.

65.

Fotografer: Per Hernæs Glenn Thomas Nilsen 1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.

9.

10.

11.

12.

13.

14.

15.

16.

17.

18.

19.

20.

21.

22.

23.

24.

25.

26.

27.

28.

29.

30.

31.

32.

33.

34.

35.

36.

37.

38.

39.

40.

41.

42.

43.

44.

45.

46.

47.

48.

49.

50.

51.

52.

53.

54.

55.

56.

57.

58.

59.

60.

61.

62.

63.

64.

65.

Helleristing Gravfelt Birkelunden Gravfelt Trømborg kirke Gravfelt Eidsberg stasjon Gravfelt Edw Ruud Gravfelt Moen Kulturminner og Wilses lysthus Trollbergrøysa Valdisholm Eidsberg kirkested Tenor kirkeruin Eideveien Folkenborg Mysen kirke Trømborg kirke Hærland kirke Metodistkirken Høytorp Fort Arbeidersamfunnet Folkets hus Apotekgården Smedgaten 26 og 28 Baker Andresen Kaupang Krosbygården Solhøi 1 og 2 Heggin 1 og 2 Festiviteten Bøndenes Hus Eidsberg prestegård Lekum Hovedbygning Slitu Hobøl gård Elgetun Skaltorp gamle skole og klokkergård Udal Halterikhytta Dammen Lundmo og Solhaugen Sørbysetra Blyvollen Lundevollen Gamle Homstvedt skole Heensveien Lundeby skole Dalveien Skaltorp skole Eidsberg stasjon Slitu stasjon Mysen lokstall Mysen banemesterbolig Grønnsundveien Plankebanen Fergeleiet Grønnsund Kongeveien Gårdsveien Ås - Fjøs Krokstad bruk Lekumfossen Brattfossveien Kulevannsaga Nordre Mysen Gård Mørstadfabrikken Kleshengerfabrikken Håndverkergata David Blidsgate

V I SK AL BÅDE V ER NE OG BRUK E KULT UR MINNENE Jeg er ærbødig over å være ordfører i en kommune med så mange kulturminner – og i en kommune der så mange deltar i arbeidet for å bevare og dele kunnskap om dem.

Noen helt siden istiden, Monaryggen ble dannet for 10 000 år siden da isen trakk seg tilbake fra nordlige deler av landet og Glomma måtte sprenge seg nytt løp vest for Askim. Vi har spor etter mennesker og bosetting helt siden den gang.

Vi har helleristninger, og Eidsbergs mer moderne historie startet på 1200-tallet, da Eidsbergs flotte kirke ble bygget (av mange kalt for Østfolddomen), en av våre mest kjente konger Håkon Håkonsson ble født på Folkenborg i 1204 og vi hadde storhetstiden på middelalderborgen Valdisholm ute i Glomma. Men kulturminner kan også være unike bygg, møteplasser og områder fra vår tid.

Alt dette har sin plass i kommunens historie.

Mye av dette handler dette heftet om. I Eidsberg har vi et ansvar for og er dyktige til å fortelle om og forvalte kulturminner. La oss fortsette med det.

Takk til Østfold fylkeskommune, forfatter Per Hernæs, til Eidsberg Historielag, til kolleger i Eidsberg kommune, til Folkenborg Museum og alle andre ansatte og frivillige ildsjeler som har jobbet fram dette produktet og lagt veien til rette for oss andre.

Dette heftet kommer til å gi mye inspirasjon for alle generasjoner til å se kulturminnene, og å ta de i bruk.

Alt dette vil bidra til å bygge identitet og stolthet.

Erik Unaas Ordfører

F OROR D Høsten 2013 ble jeg satt på oppgaven med å utarbeide en kulturvernplan for Eidsberg kommune. En vesentlig del av denne planen var å utarbeide en oversikt over prioriterte kulturminner i kommunen.

Definisjonen på et kulturminne er: Alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Det finnes med andre ord tusenvis av kulturminner i Eidsberg. Oppgaven kunne virke uoverkommelig. Heldigvis har Riksantikvaren satt opp noen kriterier for å prioritere, og det var til stor hjelp.

Første skritt var å finne ut hva som allerede var vernet. Disse måtte selvsagt med på listen. I kommunen finnes det over tre hundre lokaliteter med kulturminner som er eldre enn reformasjonen (dvs. år 1537), og som derfor er automatisk fredet etter kulturminneloven.

De aller fleste er gravhauger fra jernalderen. Så er det kulturminner fra nyere tid som er fredet etter vedtak, og en del som er listeført av Riksantikvaren som fredningsverdige. I kommunedelplan for Mysen var allerede avmerket en del verneverdige bygninger og to verneverdige områder. Disse er også tatt med i planen.

Så var det resten av kommunen. Her fikk jeg uvurderlig hjelp av en komite som besto av Ellen Byng Strøm fra Eidsberg kommune, Bjørn Høie fra Folkenborg Museum og Kjell og Nils Johan Undrum fra Eidsberg Historielag.

Målet var å lage en liste som inneholdt flest mulig typer kulturminner; ikke bare store, flotte hovedbygninger. Det er noen av dem, men også tre uanselige hus som de færreste ville legge merke til. Men de er de siste svalgangsbygningene fra 1700-tallet vi har igjen. Vi tok også med de fleste skolebygningene som er igjen fra fjerdingskolenes dager. Industrien har satt sitt preg på bygda, og vi har med et utvalg av gamle anlegg. Samferdsel er viktig, og de to steinhvelvbruene fra 1700-tallet er med. Og så et lite utvalg minner fra den gang setring var en måte å få gårdsbruket til å gå rundt. Vi har forsøkt å gi et noenlunde representativt tverrsnitt av de kulturminnene som finnes i kommunen.

Har vi lykkes? Leseren får dømme selv. Og så skal jo planen rulleres når den tid kommer, og da kan jo lista justeres.

Per Hernæs Arkeolog, historiker Bilde øverst: Gårdsarbeid - iskjøring på Bråthenes gård Fotograf: Ukjent/ utlånt fra Eidsberg Historielags billedarkiv.

Bilde 2: Mysen sentrum - Haugens Hotel. Postkort fra mellom 1912-1921.

Fotograf: Ukjent/ utlånt fra Eidsberg Historielags billedarkiv.

Bilde 3: Gårdsarbeid - skuronn på gamlemåten på Bråthenes gård.

Fotograf: Ukjent/ utlånt fra Eidsberg Historielags billedarkiv.

Bilde nederst: Sletnerskatten. © Kulturhistorisk museum, UiO/ Kirsten Helgeland.

4

Kulturminner i Eidsberg kommune

1. HELLER IS T N IN G E IDS BE RG S TA S J O N Helleristningsfelt fra bronsealderen, ca. 1000 f.Kr. Feltet ligger på et østvendt svaberg, i en privat hage. Dette er det største kjente feltet av sitt slag i Indre Østfold. Det består av 21 figurer; sju skip, en solfigur og 13 skålgroper.

Privat eiendom. Ikke adgang for offentligheten.

2. GR AV F E LT B I R K E L U N D E N, M Y S E N På en høyde mellom to svinger av Mysenelva ligger gravfeltet i Bjerkelunden, det består av i alt 12 gravhauger. En kjenner ikke til noen funn som kan datere haugene, men etter alt å dømme er de fra eldre jernalder (ca. 100-500 e.Kr.). Den første beskrivelsen av feltet er gjort så tidlig som i 1869, av pionerarkeologen Anders Lorange fra Halden: Paa Mysegaardene i Eidsberg findes mange Gravhøie, dels i Smaagrupper, dels enkeltliggende.

De fleste ligge adspredte omkring i den opdyrkede Mark, men den talrigeste Gruppe er romantisk og yndig beliggende paa et ovenpaa fladt Fjeld, der styrter brat ned mot Myseelvens Leie. En tæt Gravlund af store Birketrær skygger her over tolv smaa Gravhøie, som jeg lod hvile i Fred, men hvoraf dog enkelte bære Vidnesbyrd om tidligere Besøg.

Gravfeltet ligger ikke langt fra tunet på Søndre Mysen gård, og det kan være en indikator på at gårdsbebyggelsen her kan ha svært lange tradisjoner. Navnet på gården er opprinnelig Mós-vín, som betyr «gården ved myrene», og det må være fra urnordisk språk (ca. 200-500 e.Kr.). Da skulle det stemme godt med at

Kulturminner i Eidsberg kommune

gravfeltet ble anlagt omtrent samtidig med at gården fikk sitt nåværende navn.

Mellom gravhaugene i vestsiden av feltet går et tydelig søkk ned mot elva. Dette er skapt ved jevnlig trafikk av folk og dyr for lenge siden. Det er en såkalt hulvei, også kjent som «oldtidsvei», som vitner om at stedet har vært et mye nyttet vadested på en svært trafikkert veistrekning. Kanskje er dette spor etter den eldste veien mellom Mysen og det nåværende kirkestedet ved Eidsberg.

Det finnes nemlig tilsvarende hulveispor et par hundre meter lenger sør, i skoghellingen mellom Småbruveien og Vollen. Gravfeltet i Bjerkelunden blir ofte brukt som eksempel på den nære knytningen mellom jernalderens gravfelt og gamle ferdselsveier.

Friområde - offentlig adgang. Rasteplass.

5

3. G R AVFELT T R ØMBORG K IR K E

4. G R AV FE LT E I D S B E RG S TA S JO N

Feltet består av i alt 25 gravhauger, og er kommunens største når det gjelder antall hauger innenfor ett samlet felt. Opplysningsskilt er satt opp av Østfold fylkeskommune, men er nå modent for utskifting.

Skjøtsel foregår ved at grunneier bruker feltet som sauebeite. På tross av dette er oppslaget av smågran nå såpass stort at feltet snart bør grovryddes på ny.

Et lite gravfelt med tre gravhauger inne i parkanlegg.

Registreringsrapporten antyder at det også kan ligge steinlegninger i området, slik at alle former for inngrep i markoverflaten må unngås.

Den største gravhaugen er 10 meter i diameter og ca. en meter høy.

Friområde, offentlig adgang. Parkering.

Friområde, offentlig adgang. Parkering.

5. G R AVFELT ER M ON ARYGGE N – E D W IN RUUDS HO S P I TAL I området ligger tallrike legalfredede kulturminner; veifar, fangstgroper og 46 gravhauger. Tre av haugene på Edw. Ruuds område er blant de største i Indre Østfold. Disse er tilgrodd, og lite tydelige i terrenget. Men denne samlingen med store gravhauger kan ha sammenheng med etablering av et høvding- eller småkongedømme i Indre Østfold ved 5-600-tallet e.Kr., eller kanskje enda tidligere.

Friområde, offentlig adgang. Parkering.

Gullskatt fra eldre jernalder funnet på Sletner gård i Eidsberg. © Kulturhistorisk museum, UiO/ Kirsten Helgeland.

6

Kulturminner i Eidsberg kommune

6. G R AVFELT MOE N Gravfelt med sju gravhauger med diameter 15 til 11 meter, den største ca. 1,5 meter høy. Feltet ligger i skogsterreng på en liten høyde rett på østsiden av Slituveien (Fv 691), som etter alt å dømme går i traseen til Eideveien. Dette feltet illustrerer hvordan veien har hatt nær tilknytning til fortidsminner i området.

Feltet ligger i utmark og er offentlig tilgjengelig.

7. KU LT U R M I N N E R O G W I L S E S LY S T H U S PÅ E I D S B E RG P R E S T E G Å R D En tolkning av navnet Eidsberg er at det var en høyde der tinget sto, og at representantene avla ed der. Tolkningen er tvilsom, men dette er stedet der tradisjonen sier at tinget skulle ha stått. I dag ligger det som beitemark. På området ligger to gravhauger samt et felt med ti skålgroper på en liten bergflate. For tiden beite, for øvrig ingen skjøtsel.

Det foreligger planer om utvikling av stedet, blant annet med å gjenreise Wilses lysthus.

Stedet ligger i innmark og er ikke offentlig tilgjengelig.

8. T RO L L B E RG R Ø Y S A Gravrøys fra bronsealderen; ca. 1000 f.Kr. Sammen med røysene på Nordre og Søndre Stange varde markerer den grensen mellom Eidsberg og Marker, og vitner dermed om at dette er en lokalpolitisk grense med aner fra urgamle tider. Forbi Trollbergrøysa går et gammelt veifar som kan følges over ca. 500 meter sørøstover til Fv 818 (gamle E18). Skjøtsel synes ikke umiddelbart aktuelt, men det kunne være ønskelig med bedre skilting.

Parkering ved Fv818 (gamle E18). Stedet ligger i utmark og er offentlig tilgjengelig.

Kulturminner i Eidsberg kommune

7

9. VALDISHOL M

Valdisholm borg sett fra nord, tegning av Peter Andreas Blix (1831-1901), arkitekt og ingeniør.

Foto: Østfold fylkes billedarkiv.

Valdisholm ligger på en liten holme i Glomma, omtrent en kilometer sør for Vammafoss, og rett ut for Lindhol. Den er ett av i alt åtte norske borganlegg fra middelalderen. I Håkon Håkonssons saga står det at kongen «lot húsa Valdisholm».

Dette har vært tolket som at han lot bygge den, men det kan også bety at han fikk bygd ut et eldre og kanskje enklere anlegg.

Ikke tilgjengelig uten båt.

Foto: Vidar Haugen

Borgen har vært en såkalt ringmurborg, og var bygd av teglstein.

Ved Tigelstø på skiptvetsiden er det funnet rester etter teglverket som leverte murstein til anlegget. På 1200-tallet var borgen fast sete for lendmannen Arnbjørn Jonsson. Etter at han døde i 1240 ble borgen inntatt av hertug Skule. I Magnus Lagabøters

hirdskrå fra 1273 er den ført opp som ett av landets fengsler.

Borgen er nevnt som Walletzøhus så sent som i 1346, men den har etter alt å dømme gått ut av bruk etter Svartedauen. I Saxos Danmarkskrønike, som ble utgitt i 1575, står det at Valdisholm da var lagt i ruin. I århundrene som fulgte tjente ruinen som kilde for bygningsstein for gårdene i omegnen, og til slutt var den så godt som jevnet med jorden. Ruinen ble undersøkt og delvis utgravd av arkitekt Peter Blix i 1896, og ble dekket over igjen etter det. I 2005 ble den satt opp på Riksantikvarens ruinprosjekt, holmen ble ryddet og vedlikeholdes i dag med beitedyr.

8

Kulturminner i Eidsberg kommune

1 0. E I D S B E RG K I R K E S T E D Kirkestedet i Eidsberg har røtter langt tilbake i førhistorisk tid.

Gårdsnavnene Lekum og Huseby indikerer at her har vært et administrativt og religiøst samlingssted lenge før kristendommen kom til landet.

Ved ombygging av kirken ble det funnet bygningsstein fra en eldre og mindre steinkirke, som må ha blitt oppført på midten av 1100-tallet.

På det tidspunktet var kristendommen så etablert at det er grunn til å tro det har vært kirke her tidligere enn det også; kanskje en stavkirke.

Den nåværende kirken ble bygget som langkirke i gotisk stil en gang på midten av 1200-tallet. Da fungerte den som fylkeskirke i Alfheimr, det vil si området mellom Glomma og Götaelven. Kirken brant og ble gjenoppbygd en gang på 1400-tallet, og den ble videre reparert ved flere anledninger ut over 1600-tallet. Ved midten av 1800-tallet økte folketallet kraftig, og kirken begynte å bli for liten. Det ble derfor vedtatt å utvide den ved å bygge den om til korskirke. Arbeidet ble utført i 1880-81 etter tegninger av arkitekt Paul Due. Samtidig ble eksteriøret lagt om til nygotisk stil. På kirkestedet er også gravkapell, oppført 1932 og kirkestue fra 1985. Telthuset fra tidlig 1700-tall er ivaretatt av Folkenborg museum, og er et av de få som fortsatt står på sin opprinnelige plass ved kirkestedet.

Offentlig adgang. Parkering.

11. T ENOR K IR K E RUIN Kirken ble antakelig oppført på begynnelsen av 1200-tallet som annekskirke til Eidsberg. Tenor kirke må ha vært den eneste teglsteinskirken fra middelalderen som lå på landsbygda, utenfor byene. Tenorveien, som går rett vest for ruinen, er en del av den urgamle Eideveien. Kirken ble nedlagt etter reformasjonen og sto øde fra midten av 1500-tallet. I 1619 var den stengt og forfallen, men ca. 1700 var murene fortsatt noenlunde hele. Ved slutten av 1700-tallet rapporterte sogneprest Jacob N. Wilse at kirken lå i ruin slik som den gjør i dag. Av inventaret er fortsatt kirkenøkkelen og en madonnafigur bevart på Slitu gård. En lysekrone av messing henger i Oppegård kirke.

Ruinen ble undersøkt arkeologisk i 1953 og -56. Murene ble restaurert av Riksantikvaren og Østfold fylkeskommune i 2010.

Friområde, offentlig adgang. Begrenset parkeringsplass ved Slituveien.

12. EIDE V EIEN Dette er et urgammelt veifar som går fra Tangen via Eidsberg kirke nordover forbi Tenor kirkeruin, Slitu, Morstong over Tosebygda til Berger i Trøgstad. Fra Vamma til Mørkfoss var Glomma ikke farbar, så all trafikk mellom Grønsund og Øyeren måtte gå landeveien. Sannsynligvis er det denne veien det siktes til med «eidet» i kommunens navn.

Traseen går hovedsakelig i eksisterende vei. Det bør utarbeides informasjonsskilter.

Kulturminner i Eidsberg kommune

9

1 3. F OLK ENBORG K IR K E S T E D

Skriftlige kilder fra middelalderen forteller om en kirke ved Folkenborg.

Sannsynligvis var dette en liten stavkirke. Kirken er første gang nevnt i Håkon Håkonssons saga. Ca. 1400 er kirken beskrevet som kapell under Eidsberg kirke. I 1590 heter det at kirken «ligger øde», og i 1700 er det ikke lenger noen spor å se.

Nøyaktig plassering av kirken er ikke kjent, men det peker seg ut et sannsynlig sted rett nord for Håkon Håkonsson-bautaen på Folkenborg museum. Ved anleggsarbeider på Folkenborgveien (Fv 692), som går rett forbi, har det kommet fram fyllskifter og andre tegn på begravelser. Her er kanskje deler av den gamle kirkegården bevart.

Friluftsmuseum, offentlig adgang. Parkering.

I dag ligger Folkenborg museum der hvor kirkestedet lå. Folkenborg er et friluftsmuseum, med gårdstun og husmannsplass. Spesielt interessant er den store Narvestadbygningen fra 1723, med sitt rikt dekorerte interiør.

Bilde fra filmen «Birkebeinerne», 2016.

Inga fra Varteig rømmer fra Sarpsborg og oppsøker Erlend på Huseby i Eidsberg. Han skaffer henne husrom hos Trond Prest på Folkenborg, og her blir Håkon Håkon født. Vinteren etter må Inga flykte med sønnen fra baglerne. Eskortert av birkebeinerne drar hun i trygghet til Nidaros. Bildet viser Inga (Ane Ulivmoen Øverli) med Håkonsson på armen, og Torstein Skjevla (Kristoffer Hivju), kanskje i det de drar fra Folkenborg.

Fotograf: Ian Brodie/ Paradox Film 3 AS.

10

Kulturminner i Eidsberg kommune

14. M Y S EN K IR K E

1 6. H ÆR L A N D K I R K E

Mysen kirke ble oppført i 1903 etter tegninger av arkitekt Hjalmar Welhaven. Fasaden er sterkt inspirert av stavkirkene, men selve bygningen er i bindingsverk. Altertavle av August Eiebakke; motivet er Frelseren med Monautsikten i bakgrunnen. Veggmalerier i koret av Per Vigeland 1937.

Oppført i 1878 etter tegninger av arkitekt Hjalmar Welhaven. Døpefont fra ca. 1150. Altertavle av August Eiebakke, motiv korsfestelsen. Altertavle fra 1702 og prekestol fra 1654 i gravkapellet.

15. T R ØMBORG K IR K E

1 7. M E T O D I S T K I R K E N

Oppført i 1879 etter tegninger av arkitekt Hjalmar Welhaven. Romansk døpefont fra middelalderkirken som tidligere sto her. «Mariakilden» i bakkehellingen øst for kirken var en av tre hellige kilder i Østfold.

Oppført, for det meste på dugnad, i 1897 etter tegninger av byggmester Gustavsen, Horten. Ny menighetssal i tilbygg 1952.

Kulturminner i Eidsberg kommune

11

F OR T RYLL ENDE S T EM N IN G PÅ HØY T OR P F OR T

12

Kulturminner i Eidsberg kommune

Kulturminner i Eidsberg kommune

13

Fyrverkerikonsert. Foto: Rune Fredstad

18.

a.

b.

c.

d.

14

Kulturminner i Eidsberg kommune

18. H ØY T OR P F OR T Etter unionsoppløsningen i 1905 måtte Norge forplikte seg til å ødelegge grensefestningene mot Sverige, og dette er grunnen til at bl.a. fortene ved Ørje ligger i ruiner. Det ble imidlertid bestemt at det skulle bygges en ny forsvarslinje mot øst. Den viktigste delen av denne linjen var Fossumstrøkets festning, som sto ferdig i 1915.

Høytorp fort var hovedfortet i festningen, og det regnes som Norges største innlandsfestning. Full besetning skulle være ca. 850 mann.

Sentrum i fortet er fjellanlegget, eller Reduiten, som var utstyrt med infanteristillinger, kanoner i pansertårn og kommandosentral.

Fortet ble beleiret av tyske styrker 13.-14. april 1940 under harde kamper. Etter krigen var fortet bl.a. standkvarter for Transportregimentet. Høytorp fort ble overtatt av Eidsberg kommune i 2001.

Høytorp fort er det kulturminnet i kommunen som har desidert flest besøkende pr. år. Omvisninger inngår i Den kulturelle skolesekken.

Store restaureringsarbeider er i gang, bl.a. med gjenoppsetting av tre av de fire opprinnelige tårnkanonene.

Hele området, ca. 450 da, er fredet ved forskrift fra 2001.

Friområde, offentlig adgang. Parkering. Toalett Bilde A, B - førjulsdager på Høytorp fort.

Foto: A: Anne Sterri Harestad, B: Adrian Sellstrøm, Mysenposten.no Bilde C, D - Skirenn og Høytorp Opp på fortet.

E - Inngangstårn reduiten, F - Tårnkanon, G - Vaktstua, H - Vollmesterboligen, i - leiren.

e.

f.

g.

h.

i.

Kulturminner i Eidsberg kommune

15

19. AR B EIDER S A MF UN DE T Nyklassisistisk murbygning, oppført for Eidsberg Socialdemokratiske Arbeiderforening i 1922. Fungerte blant annet som Mysens kino fram til Festiviteten sto ferdig i 1958. Senere forretning og lager. I dag hybelhus med mer. Fasaden er en del endret, men det ville antagelig være relativt enkelt å bringe den tilbake til tilnærmet opprinnelig utføring.

2 0. HØGLI VN. 19 ; G AML E F OL K E T S H U S Nyklassisistisk, ganske enkel murbygning, oppført 1912. Overtatt av Eidsberg Arbeiderforening i 1913, deretter fra 1924 Bondeungdomslaget.

Det var i mange år et meget flittig benyttet forsamlingslokale under navnet «Haakonshallen». I dag ombygd og brukt til boliger.

21. S MEDG T. 1; « AP O T E K E RG ÅR D E N » Teglsteinsbygning i jugendstil, oppført 1901. Apotek fram til 1966. I dag lokale for fotograf Grinna.

22. SMEDG T. 26 OG 28 ; « BR AN DS RUD G Å R D E N E » Murbygninger i sen jugendstil. Oppført i 1913 som leiegårder, en funksjon de fremdeles har. I nr. 26 var det pensjonat i en årrekke. Et minne om det er de tre større vinduene i fasaden mot gaten. Her var spisesalen til pensjonatet.

16

Kulturminner i Eidsberg kommune

2 3. T O RG G T 4 B ; BA K E R A N D R E S E N Oppført ca. 1895. En av de eldste forretningsgårdene i Mysen.

2 4. A N T O N H. M Y S E N S G T. 1 1 ; « K AU PANG » Oppført 1898. Fint eksempel på sen sveitserstil. En av de eldste forretningsgårdene i Mysen

2 5. JE R N BA N E G T. 1 ; K RO S BYG Å R DEN Oppført 1890. En av de eldste forretningsgårdene i Mysen.

Fasaden mot Jernbanegata er en del ombygd.

2 6. JE R N BA N E G T. 9 ; S O L H Ø I I OG II Murgårder i jugendstil, oppført hhv. 1907-11 og 1898.

Av de eldste sentrumsgårdene.

Kulturminner i Eidsberg kommune

17

2 8. S T ORG T. 28, F E S T I V I T E T E N Sen funkisbygning, oppført 1958, arkitekt Jac. Hanssen.

Klassisistisk inspirert inngangparti med søylerekke. Anlegget av Festiviteten var det første felles prosjektet mellom daværende Mysen og Eidsberg kommuner.

Galleri Festtiviteten

Reisen til Julestjerne

n

18

Kulturminner i Eidsberg kommune

27. OR D FØ R E R V O L D E N S V E I 1 ; H E G G I N 1 O G 2 Kommunelokale, oppført 1927. Dominerende beliggenhet. Arkitekt: Sigurd Bentsen. Et glimrende eksempel på norsk nyklassisistisk stil.

Bilder fra Mysen Filmfestival på Festiviteten kino.

Kulturminner i Eidsberg kommune

19

Skuronn på Bråthenes ca. 1920: Kvinner og barn gikk etter slåmaskinen og bandt kornbånd for hånd.

Fotograf: Ukjent/ utlånt fra Eidsberg Historielags billedarkiv.

Iskjøring på Bråthenes ca. 1952: Anker Bjørnstad med sønnen Åge kjører isblokker på hesteslede. Isblokkene ble skåret i brønnen på gården og oppbevart i sagflis (isbinge) til kjøling av melk om sommeren.

Fotograf: Ukjent/ utlånt fra Eidsberg Historielags billedarkiv.

20

Kulturminner i Eidsberg kommune

2 9. Ø R JE V E I E N 6 1 9 ; B Ø N D E N E S H U S Oppført 1932 etter tegninger av arkitekt Mons Løvfald. Nyklassisistisk bygning, nyoppusset, og ofte i bruk.

3 0. R A K K E S TA D V E I E N 8 4 3, 8 4 5 ; E I D S B E RG P R E S T E G Å R D

Hovedbygning og forpakterbolig fra 1856. Hageanlegg med renessansepreg og lysthus. Oppført på Riksantikvarens liste over verneverdige bygninger.

Privat eiendom.

3 1. R A K K E S TA D V E I E N 7 8 7 - 7 8 8 ; LEKUM Hovedbygning i to etasjer med halvvalmtak. Opprinnelig bygget ved midten av 1700-tallet, ombygd til eksteriør i empirestil i 1812, fullt restaurert i 1969. Hageanlegg fra tidlig 1800-tall, et vel bevart symmetrisk renessanseanlegg med hasselhekker, og en gravhaug . Stabbur og Tingstua fra 1820. Oppført på Riksantikvarens liste over verneverdige bygninger.

Privat eiendom

3 2. T E N O RV E I E N 1 8 2 ; H O V E D BYG NING SLITU Midtkammerbygning, oppført 1757, restaurert 1914, vinduer skiftet ca.

1980. Bygningen har to fulle etasjer, noe som er ganske uvanlig for en så gammel hovedbygning.

Privat eiendom.

3 3. T RYG V E G U L B R A N S S E N S V E I 65 ; HOBØL GÅRD Gården ble i 1940 overtatt av forfatteren Trygve Gulbranssen, som bodde her til sin død i 1962. Hovedbygning fra 1909, 1½ etasjes empirepreget bygning, bygd i to fløyer og med utsvaiet mansardtak.

Sidebygning fra 1911 bygd i sen sveitserstil, tre etasjer med svalganger på kortveggene.

Privat eiendom.

Kulturminner i Eidsberg kommune

21

S VAL G ANG SBYGNINGER, SE T R ER OG HU SM ANNSP L A S SER 34. SLI T U V EIEN 344 ; E L GE T UN

3 5. S K A LT O R P V E I E N 1 1 1 ; S K A LT O R P

Sidebygning; gammel hovedbygning. Svalgangsbygning fra tidlig 1700-tall. Noe ombygd.

Privat eiendom.

Sidebygning; gammel hovedbygning, opprinnelig bygget ca.

1760. Flyttet fra Nedre Kleven i 2007, og er for tiden under full restaurering.

Privat eiendom.

38. DAMMEN, S AME I A

3 9. L U N D M O O G S O L H AU G E N

Småbruk, tatt opp i 1848, i dag i bruk som fritidsbolig.

Ligger i utmark.

To husmannsplasser under Hobøl, ligger på vestsiden av Trygve Gulbranssens vei. Lundmo er antakelig oppført rundt 1870.

Solhaugen er oppført ca. 1875. Her har bl.a. Eidsbergs siste «ståtærkonge» bodd. Begge plassene har stått ubebodd i lengre tid.

Ligger i innmark, men er åpent for ferdsel. Dårlige parkeringsmuligheter.

22

Kulturminner i Eidsberg kommune

Svalgangsbygninger ble til etter at det ble vanlig å bygge ildsted med skorstein. Det ble da mulig å bygge hus i to etasjer.

Trappegangen ble lagt utenpå selve bygningskroppen til en svalgang i annen etasje. Til å begynne med var gangen åpen, men etter hvert ble det vanlig å kle den inne med bindingsverk. Da bygninger med innvendig trappeoppgang begynte å bli vanlig på slutten av 1700-tallet, gikk etter hvert svalgangsbygningene ut av byggeskikken på bygdene. I byene var de fortsatt ganske vanlige ut gjennom 1800-tallet.

36. F OLK ENBORG V E IE N 346 ; UDAL

3 7. H A LT E R I K H Y T TA , M O S E N, H ÆR L AND

Sidebygning, opprinnelig hovedbygning. Svalgangsbygning fra sent 1700-tall. I dag under oppussing, men har bl.a. setningsskader.

Privat eiendom.

Husmannsplass, tatt opp ca. 1670, og er dermed en av de eldste i kommunen. Bygningen er imidlertid av yngre dato. Mye tradisjon er tatt vare på fra dette stedet. Bygningen er i dag ubebodd og temmelig medtatt, men det burde fortsatt være mulig å sette den i akseptabel stand.

Ligger i innmark, ikke adgang for offentlig ferdsel.

40. SØR BY S E T R A, T RØMBORGFJ E L L A Dette er den siste setra i Trømborgfjella som var i bruk, til etter 1934. Bygningene er intakte og i bruk som fritidsbolig. Setervollen er fortsatt ryddet.

Ligger i utmark.

Kulturminner i Eidsberg kommune

23

41. BLY V OL L E N, T RØMB O RG FJE L L A Den eneste setergrenda i kommunen, brukt av Filtvetgårdene i Trømborg, var i drift til slutten av 1920-tallet. Stedet ligger nå som fossilt kulturlandskap; 11 hustufter er fremdeles mer eller mindre synlige, setervollen er intakt i skogbunnen. Stedet burde vært intensivregistrert og ryddet slik at tuftene kommer ordentlig fram.

Ligger i utmark.

42. L UN DE V OL L E N, T RØ M B O RG FJE L L A Særpreget enetasjes laftebygning med utvendig sval og loftstrapp på gavlsiden, oppført i 1880. Lundevollen ble drevet som seter fram til ca. 1900, deretter som skogskoie. Setervoll intakt med steingjerde rundt.

Opprinnelig lå Lundevollen under Lundeby, i dag under Svarverud. Grunneieren leier ut bygningen til gårdsturisme.

Ligger i utmark.

24

Kulturminner i Eidsberg kommune

EIDSBERG H IS T OR IEL AG S KULT UR MINNER EGIS T R ER ING Sommeren 2005 ble Eidsberg kommune invitert til å være prøvekommune for uttesting av «Kulturminnebasen». Eidsberg historielag ble forespurt og tok på seg oppgaven. I 2006 ble det holdt kurs for en gruppe i historielaget. Det gikk ut på bruk av GPS og metodikk for bruk av digitalt kamera og fotografering av kulturminner.

Kulturminnegruppa i historielaget har videreført prosjektet, og til nå er ca. 480 kulturminner registrert; husmannsplasser, stuer, bruer, kverner og sager for å nevne noe. Resultatene er lagt ut på www.kulturminnekart.no. Her har vi tatt med fire smakebiter:

V E I BY ( S K R E D D E R H Y T TA ) På en liten plass rett sør for Tykerud stod det ei lita stue med bare et rom og et lite kott som ble brukt til vedskjul som ble satt opp ca. 1870.

Her bodde det en skredder som het Hans Petter Eriksen, og han var gift med Johanne Halvorsdatter som kom fra Neset. Det hørte ikke noe jord til denne stua som ble kalt for Skredderhytta etter mannens yrke.

DYR E G R AV I H E D E M A R K E N S KO G Grava ligger i et lite pass mellom to åsrygger – med andre ord i et lende der elgen hadde lett for å trekke. Grava er omtrent tre meter lang og halvannen meter bred. Dyretråkket går rett ved siden av, og på vesthellingen ned mot myra på vestsida er det tydelig å se tre dyretråkk som samler seg inn i dette smale passet.

BINDEREKKE FOR HESTER Denne binderekka står på jernbaneverkets eiendom ved Eidsberg stasjon. Her bandt man hestene mens man ventet på reisende med toget, eller om noen skulle være med. Som stolper til selve binderekka er det brukt jernbaneskinner, så den er veldig solid. I huset ved siden av var det både bakeri og kafé som ekteparet Jørgen og Bergliot Kleven drev.

H U LV E I O P P M O T B R AT T F O S S På Brattfoss har det vært mølle i lange tider, for flere gårder i Trømborg; Filtvet, Sviu, Engen, Løkke, Berg, Ruud og Vesterby, for å nevne noen. De dro da til Brattfoss for å få malt kornet sitt. Fra Søndre Ruuds-skogen blir det til en tydelig og godt synlig hulvei til Borgås, forbi Odalen, Åserud og til Brattfoss. Det er sjelden at en hulvei er så godt synlig, og det er tydelig at den ikke er blitt brukt etter at man fikk vogner med hjul.

Kulturminner i Eidsberg kommune

25

45. HEENS V E IE N 261; G AMLE HEEN S KOL E

Karakteristisk toetasjes teglsteinsbygning, oppført i 1897.

I dag bolig og utleielokale. Ett klasserom i utleiedelen i første etasje er intakt.

Privat eiendom.

26

Kulturminner i Eidsberg kommune

43. H AV N ÅS V E IE N 20 ; G AMLE HOMS T V E D T S KOL E Tømmerbygning i sveitserstil med 1½ etasje.

Oppført ca. 1860. I dag bolig.

Ett klasserom i første etasje er intakt.

Privat eiendom.

4 4. DA LV E I E N 2 1 5 ; L Ø K K A G A M L E S KO L E Opprinnelig var dette en seterbygning for Dal gård, ble flyttet til nåværende plassering ca. 1870 og tatt i bruk som skole. Er nå om- og påbygd til bolig.

Privat eiendom.

4 7. S K A LT O R P V E I E N 1 0 1 ; S K A LT OR P G A M L E S KO L E

46. M O SEBY V EIEN 32 ; L UN DE BY G AM LE SKOLE

Skaltorp var klokkergård og skole for Kirkefjerdingen fram til 1965 da den nye skolen sto ferdig. Midtkammerbygning i empirestil, oppført ca.

1850, men det hadde da vært fast skole på gården siden 1843. I dag bolig. Ett klasserom er for tiden under restaurering i første etasje.

Privat eiendom.

Oppført ca. 1870, i bruk fram til 1926, deretter brukt som bryggerhus på Lundeby gård. I dag innredet til bolig.

Privat eiendom.

Kulturminner i Eidsberg kommune

27

Mysen stasjon, fotografi tatt etter 1905.

Fotograf: Jens Thorkel Thorkelsen/ Ă˜stfold fylkes billedarkiv.

Kulturminner i Eidsberg kommune

29

5 2. G R Ø N N S U N D V E I E N 1 7 5 ; S A L M O N RU D Hovedbygning. Midtkammerbygning, antakelig oppført siste halvdel av 1700-tallet, Om- og påbygd i 1848 til tidlig sveitserstil. Gården hadde hovedansvaret for ferdselen over Grønsund, og her var det skysstasjon og Eidsbergs første poståpneri på begynnelsen av 1800-tallet.

Privat eiendom.

53. P L ANK EBAN E N Plankebanen, også kjent som bare «Banen», var husmannsplass under Salmonrud. Plassen ble opprettet i 1857, og husmannen her var også «sundmann», fergemann ved Grønsund.

Den siste sundmannen bodde her fram til 1987.

Privat eiendom.

54. KONGE V EIEN I H Æ R L AN D

5 5. G Å R D S V E I E N Å S – FJØ S – E L SNE S

Dette er en del av den gamle hovedveien mellom Christiania og Stockholm, som ble anlagt etter forordning av kong Karl Johan og åpnet i 1824.

Veien kan følges mer eller mindre intakt over en strekning på ca. 10 kilometer, fra Hærland kirke østover til Trollbergrøysa ved grensen mot Marker.

Intakt steinhvelvbru ved Revhaug. Veien er tilrettelagt og merket ved Eidsberg historielag. Veien vest for Hærland kirke er i dag for det meste utradert ved nydyrking og moderne veianlegg.

Veien er en gammel tverrforbindelse i Kirkefjerdingen, og krysser både Lekumelva og Moensbekken. Åsbrua er ei gammel steinhvelvbru over Moensbekken, den er intakt og meget fin. Det har vært en tilsvarende bru over Lekumelva, men den er rast sammen.

30

Kulturminner i Eidsberg kommune

5 6. FE RG E S T E D G R Ø N S U N D Grønsund må ha vært et mye brukt overfartssted gjennom uminnelige tider. Etter hvert ble fergestedet organisert, Salmonrud og Sundås fikk ansvaret, men etter hvert ble Salmonrud eneansvarlig. I 1857 ble postruten Moss - Rødenes etablert via Grønsund. Fergetrafikken ble nedlagt i 1964.

Brygga ved Grønsund var også endestasjon for dampbåtruta fra Glengshølen i årene 1850 - 1947.

Kulturminner i Eidsberg kommune

31

5 7. H AV N Å S V E I E N 1 7 4 ; K RO K S TA D B RUK Veien er en gammel tverrforbindelse i Kirkefjerdingen, og krysser både Lekumelva og Moensbekken. Åsbrua er ei gammel steinhvelvbru over Moensbekken, den er intakt og meget fin. Det har vært en tilsvarende bru over Lekumelva, men den er rast sammen.

58. LEKUMF O S S E N Sagbruk fra tidlig 1600-tall. Mølle (ca.1920) og halmluteverk (1959) i noenlunde god stand. Mye rester av dammer, kanaler og renner. Nytt kraftverk bryter med det opprinnelige miljøet.

Privat eiendom.

32

Kulturminner i Eidsberg kommune

59. BR AT T F O S S V E IE N 208, 21 0 ; BR AT T F O S S Interessant, til dels fossilt bygningsmiljø med gårdsbruk, sag, mølle, frørenseri, kraftverk og et intakt mekanisk verksted.

Damanlegg over to nivåer.

Privat eiendom.

60. KULE VAN N S AG A Sagbruk, anlagt ca. 1860. Mye tradisjon er forbundet med dette stedet. Saga er intakt og ligger åpen.

Ligger i utmark.

Kulturminner i Eidsberg kommune

33

61. NOR DR E M Y S E N G ÅR D

Begynnelsen på Mysen var at NSB bestemte seg for å legge en stasjon bare et par hundre meter nordvest for tunet på Nordre Mysen gård. Byen vokste opp rundt stasjonen. Først var den en del av gården, i dag er gården en del av byen. Men tunet er intakt, og det er regulert som verneverdig kulturmiljø.

62. SMEDG T. 30 ; MØRS TADFA BR IK K E N I dag kjøpesenter. Fasaden på den gamle møbelfabrikken er fortsatt intakt på sørsiden og mot Skolegata.

6 3. FA B R I K K V E I E N 7; K L E S H E N G E R FA B R I K K E N Norsk Klæshengerfabrikk, Sev. Syversen, etablert 1921. Karakteristisk teglsteinsbygning. I dag boliger Privat eiendom.

64. HÅN D V E R K E RG ATA Bolighus fra den eldste Mysenbebyggelsen, oppført 1898-99; Håndverkergt. 2.

34

Kulturminner i Eidsberg kommune

65. DAV ID BLIDS G AT E Gateløpet i den nordre delen av David Blids gate, mellom Storgaten og Torggaten, er preget av småhusbebyggelse med åpen struktur, gårdsplasser, passasjer og smug mellom husene. Dette vitner om en relativt gammel bygningsstruktur, og er det største sammenhengende området i sentrum. Eidsberg kommunes tusenårssted ligger i dette gateløpet.

Mysen Matfestival 2015. Alle foto gjengitt med tillatelse fra Villa Mat og Mer.

Smørfabrikken i Mysen ca. 1910. Bak hesten Nils Dahl, fabrikkeierens far. Til høyre for døren smørmester Samuelsen.

Senere Trippestads møbelfabrikk. Fotograf ukjent/ Østfold fylkes billedarkiv.

Mysen sentrum - 1. mai-demonstrasjon 1921. Fotograf: Ukjent/ Ă˜stfold fylkes billedarkiv.