verdiar og forståingsformer vil bodskapen nå fram også utan slik mediering, men der det er avvik, vil bodskapen vanskeleg nå fram utan mediering. Ein slik tenkemåte er ikkje berre relevant for studiar av verknadene av utdanning. Allment sett inneber det å ta lokale prosessar på alvor at ein må reservere seg mot tankemodellar som framstiller modernisering og identitetsendring som eindimensjonale ovanfråstyrte prosessar. Identitetskonstruerande prosjekt vil kort sagt ha små sjansar til å kunne lykkast utan at dei på ein eller annan måte blir harmonisert med lokale verdiar, symbol og referansar. Det var da også noko slikt som skjedde da norsk nasjonal identitet vart stadfesta ut gjennom 1900-talet. ”Nasjonsbyggerne begrepfestet og formidlet det de oppfattet som lokale verdier og gjorde dem til nasjonal felleseiendom”, har Dagfinn Slettan skrive.38 I stor grad handla prosessen om å definere, raffinere og resirkulere element frå lokalbaserte folkelege kulturdrag innanfor eit nasjonalt autorisert og statsgarantert institusjonelt rammeverk, der lokale skolar spelar ei sentral rolle. Det var likevel ikkje all lokalkultur som fekk like stort rom og vart tilkjent like stor verdi i prosessen med å konstruere bildet av nasjonen. Dette kompliserte identitetsskapinga ei rekke plassar, kanskje spesielt i Nord-Norge og delar av kyst-Norge, som opplevde seg som utdefinert frå den verdifulle nasjonalkulturen. Det eindimensjonelle bildet av den institusjonelle utdanningas rolle i kulturell modernisering må også problematiserast ut ifrå Jostein Fets studiar av korleis leseevna utvikla seg på Sunnmøre og i Øvre Telemark, der mange kunne lese jamvel før omgangsskolesystemet kom i stabil drift og dei første lærarane tok til å fungere. Innføringa av offentleg utdanning i 1739-41 må såleis ikkje sjåast som eit startpunkt på ei heilt ny utvikling, men som ein viktig etappe for tendensar som alt hadde vore til stades ei tid. Så tidleg som på 1750-talet åtte meir enn 96 prosent av alle hushald i Haram minst ei bok, og i fleire bygder kunne meir enn 90 prosent av alle mellom 20 og 24 år lese, skriv Fet i studien som har fått den dekkande studien Lesande bønder. 39 Desse studiane reviderer tidlegare oppfatningar av at leseevna i Danmark-Noreg, særleg i bygde-Noreg, har lege langt etter Sverige, som lenge har vore kjent for ei uvanleg tidleg alfabetisering. Eit fleirtal, men langt ifrå alle publikasjonane som vart lesne, var religiøse tekstar. I det heile spela kyrkja ei sentral rolle når det galdt å overskride lokale mentale grenser og å skape forestillingar om tilhøyring til større fellesskapar lenge før den økonomiske moderniseringa tok til, jamvel lenge før dei første freistnadene på å bygge opp eit institusjonelt utdanningsssystem. Skal ein vurdere utdanningas rolle ikkje berre i identitetsskaping men i kunnskapsprosessar i det 38
Slettan (1999): 9.
20