TREND
«Vi trenger mer variasjon. Hjernene våre vil ha stimuli, og det blir kjedelig å være oss når alt ser likt ut.» JANNE WILBERG, BYANTIKVAR
– VI ARKITEKTER STREBER ALLTID etter å
skape noe tidløst. Men i frykten for å gjøre noe galt, blir tidløshet forvekslet med fargeløshet – som er en blindvei. Arkitekt og fargeekspert Line Janicke Musæus i A-Lab arkitekter tror vi alle snart er mettet på grått, men at det tar tid og kunnskap for å ta gode fargevalg. – Arkitektene må øke sin kompetanse. Det er bra med vilje, men vi må også lære hva gode fargevalg handler om. Norske arkitekter er dyktige på materialer og de beste bruker dem på en forbilledlig måte, men de har lite omtanke for paletten. Vi kan ikke nok om farge, og den usikkerheten gir utslag, sier hun. Musæus trekker en parallell til filmregissøren, som lærer mye om farger på studiet. For hver film lager regissøren en palett, og den setter tonen, skaper stemningen. – Det samme bør gjelde for byrom, hvor vi fint kan ta mer bevisste valg for hvilke paletter vi ønsker. Arkitekter organiserer allerede livene til folk etter hvordan vi har lært at en by fungerer best, med materialvalg, høyde på bygg, tetthet og åpenhet. En god og bevisst fargesetting bør være en del av disse valgene. Men akkurat som folk flest, kjører arkitektene våre nesten alltid safe. Stål. Mur. Betong. Det er ikke bare arkitektenes skyld, også utbyggerne frykter farge. – Det er ikke så rart, grått har fått status som mindre risikabelt. Når man bygger noe som skal stå i mange tiår, har valgene du tar store konsekvenser, sier hun.
40 OBOSBL ADET
Trenden innen mote og interiør er mer fargerik, og tendensen sildrer sakte over i arkitekturen. Under Arendalsuka i år deltok Line Janicke Musæus i Den Store Fargedebatten, som ble fyrt i gang av fargedesigner Dagny Thurmann-Moe. I Aftenposten gikk hun hardt ut mot ulike byggeprosjekter i Oslo, hun kalte Bjørvika en grøt av grått og Sørenga «som å se inn i et evig regnvær». Men det er vel bra at bygningene ikke står og skriker til oss på hvert gatehjørne? – Vi har en formgivingstradisjon i arkitekten Sverre Fehns ånd, som er sterkt knyttet til naturen, det ekte og ærlige. Av en eller annen grunn blir farge oppfattet som noe som tilslører materialets ektet, som noe uredelig. Men stål, tegl og tre har også farger i seg selv, og vi må forstå hvordan også disse påvirker hverandre og bybildet. Hvordan farger virker og oppleves, er en vitenskap, sier Musæus, som synes det er vrient å finne eksempler på god fargebruk i nyere arkitektur. MER FUTT OG FARGE
Hun trekker frem Longyearbyen på Svalbard, selv om det ikke er et nytt prosjekt. Fargedesigner Grete Smedal fikk i oppdrag å fargelegge byen i 1981, som ble en prosess over 30 år. Hun vant Norsk Forms Hederspris i 2012 for sitt arbeid med gruvebyen, hvor hun tilpasset bygningene til ytterpunktene: Det helt hvite om vinteren og de grå fjellene om sommeren, med lyng og lav i forgrunnen – og ikke minst det ekstreme lyset.
Nå ser vi at arkitekter og utbyggere i storbyene så smått begynner å jobbe med farger. I Hovinbyen på Hasle vil Stor-Oslo Eiendom fargelegge nye leilighetsbygg, og plan- og bygningsetaten klapper i hendene. A-Lab Arkitekter har i kommende boligprosjekter jobbet bevisst med å bringe farge til området. Blant annet vil boligblokker i Bjørvika få fasader i gule og grønne toner. En 130 år gamle bygård i Huitfeldts gate 35 blir nå støvete grønn etter å ha stått hvitmalt siden 2007, fordi sameiet ønsket seg et triveligere bygg. Byantikvar Janne Wilberg liker at det skjer noe i retning mer farge. –Vi trenger mer variasjon. Hjernene våre vil ha stimuli, og det blir kjedelig å være oss når alt ser likt ut, sier Wilberg. Byantikvaren sier den fargeløse utviklingen ikke bare gjelder for nybygg, svært mange eldre bygårder er i tillegg malt hvite i nyere tid. Hun kan ikke komme på et eneste nybygg i Oslo med bevisst, god fargebruk. – Det er ganske kjedelig. Jeg har lyst til å utfordre OBOS og andre store aktører til å ta på alvor hva folk synes er hyggelig, sier hun, og legger til at også plan-og bygningsetaten, byantikvaren, arkitektene og arkitekthøgskolen kan ta sin del av ansvaret. – Hvordan skal barna finne veien hjem når alle bygg er like? Joda, de bruker GPS-en på mobilen. Men det hadde vært kjekt om de kunne si: vi bor i det store, røde huset der borte. Og vi bor i det blå!