«Jeg tror vi kan bygge boligblokker på både 20 og 30 etasjer hvis de er elegant og bevisst plassert ved siden av og i forhold til hverandre.» KNUT OLAV ÅMÅS (48), DIREKTØR I FRITT ORD
➺➺
DEN FØRSTE GANGEN Mathias Sørstrand Æsøy (25) og Stine Vindenes (22) satte sine ben i denne leiligheten, var det noe som skjedde. – Vi slo til der og da. Kjøpekontrakten ble underskrevet samme dag, sier Stine. Hun og samboer Mathias ser ut av de omfangsrike stuevinduene sine, og mot forklaringen bak spontankjøpet: Den imponerende utsikten som gliser på andre siden av glasset. Store Lungegårdsvannet i forkant. Bergen sentrum i horisonten. Fjell på begge sider. – Det vi ser ut av vinduene gjør noe med hele leiligheten. Utsikten gjorde at vi slo til med en gang, sier hun. – I utgangspunktet var det ikke viktig for oss å kjøpe en leilighet med fin utsikt. Men etter vi hadde sett dette, så måtte vi ha det, sier Mathias. Tre måneder og 5 980 000 kroner senere flyttet de inn i toppetasjen på det flunkende nye OBOS-prosjektet Møllestranden. Møllendal er et gammel industriområde ved Store Lungegårdsvannet. I dag er bydelen i full oppblomstring og omtales som Bergens svar på Bjørvika i Oslo. Her reises Kunsthøgskolen i Bergen sitt nye milliardbygg. Elva skal renoveres, nye uteområder utformes. Hundrevis av nye boliger står ferdige. Herfra har Mathias kort vei til jobben som turnuslege på Haukeland sykehus. Stine studerer fysioterapi. De hadde egentlig bestemt seg for å kjøpe en rimeligere leilighet flere etasjer ned. Men det var før panoramaopplevelsen. – Her føler du at du er ute, selv om du er inne. Utsikten gir en frihetsfølelse, sier Mathias. En balkong på to nivåer slynger seg utenfor stuehjørnet. Uteplassen skal innredes med gulvbelegg, grill og sittegrupper. – Vi kommer til å få fine sommerkvelder. Sola går jo ned her, sier Stine og peker ut mot vannet. – Jeg liker at vi bor i byen, men likevel ikke i sentrum. Det føles aldri hektisk når vi kan se ut på dette, sier Mathias.
60 OBOSBL ADET
TRE VETERANER I BETONG strekker seg høyt over byen på Enerhaugen i Oslo. Helt der oppe, i femtende etasje, står Knut Olav Åmås (48) på sin vestvendte balkong og skuer ned mot gatene. – Det norske hatet mot høyhus er utbredt. Folk synes høyblokker er stygge, selv om de ofte ikke har noen begrunnelse for det, sier han og går inn til lenestolen i stua. Høyhusentusiast Åmås er direktør i Fritt Ord og bor i en av de tre høyblokkene og to lavblokkene som utgjør Enerhaugen borettslag. Kolossene ble bygget i 1964 og er svært populære på grunn av sin unike panoramautsikt. Her bor hundrevis av mennesker under samme tak, men alt de ser ut av vinduene er lysene fra byen og horisonten som aldri ender. Høyblokkene har også vært gjenstand for debatt. Ikke bare da den originale trebebyggelsen på Enerhaugen ble fjernet i forbindelse med byggingen. Borettslaget var én av ti finalister i Nitimens kåring over «Norges styggeste bygg» 2010. – Oslo har alltid hatt et småbypreg. Folk synes det er koseligst med lav bebyggelse, små landsbyer i en middels stor by. Høyblokker blir sett på som noe unorsk. – Kan vi ikke miste noe av det norske særpreget ved å bygge mange høyhus? – Nei, steder utvikler seg ved å bygge høyt og elegant. Det finnes mange byer i verden som bygger høyt på en vakker måte. Jeg tror vi kan bygge boligblokker på både 20 og 30 etasjer hvis de er elegant og bevisst plassert ved siden av og i forhold til hverandre. RO. OVERBLIKK. Vi mennesker elsker å betrakte en fantastisk utsikt. Hvorfor er det sånn? – Mennesker liker å få oversikt over hvilke muligheter vi har, samtidig som vi gjerne vil skjule oss. I høyden kan du se hva som nærmer seg av både farer og muligheter, sier Svein Johnsen, førsteamanuensis i miljøpsykologi ved Høgskolen i Lillehammer. Å skue utover naturomgivelser kan ha stor positiv effekt på oss, forteller han.