Tema teknologi
Bredbånd, kanalpakker og hodepine Tidligere måtte styrer i borettslag og sameier velge tv-kanaler, men nå er det bredbånd for alle pengene. Hva ligger i det? T E K S T : F R A N K J O H N S E N I L LU S T R A S J O N : I L L U S T R AT Ø R E N E | E L I S A B E T H M O S E N G
O
rdet «bredbånd» er et 20-30 år gammelt begrep, som i våre dager i korthet betyr forbindelse til internett med god kapasitet på tjenester og ytelse. Der hvor det for få år siden var en kobling mellom kabel-tv og internett, er det nå blitt internett som skal frakte også tv-signalene. Mens det tidligere var et spørsmål om å velge sport eller krim, er det nå tyngre ting styret må forholde seg til: Sikkerhet, eierskap til kabler og koblinger, og ikke minst datahastigheter og kapasitet. – Det er viktig å tenke helhet, ikke minst for å sørge for å anskaffe nok kapasitet. Samtidig er det absolutt viktig å tenke på sikkerhet og oppetid fra første sekund, sier Torgeir Waterhouse, direktør for internett og nye medier i bransjeorganisasjonen IKT Norge. – Boligselskapet bør sørge for å løse det som er vanskelig for den enkelte beboer, gjerne med ekstern hjelp. Generelt vil jeg anbefale å finne ut hvilke tjenes-
8 BOLIG & MILJØ
ter som kan eller bør være felles, som for eksempel låsesystemer og alarmer, og hvilke som skal være individuelle, som tv-kanaler og andre oppgaver. Monopoler tross flere valg. – OBOS jobber for å styrke boligselskapene som netteiere. Vi bruker IKT Norges bransjenorm som mal, med styrket vekt på fysisk sikkerhet, sier Nils Ove Stennes, som er bredbåndsrådgiver i OBOS. Bransjenormen fra IKT Norge gir en oversikt over hvilke hensyn som bør tas når en skal velge bredbåndløsninger. Det er ikke bare å velge hastighet på nettet, det er spørsmål om å eie eller leie kabler, bokser og annet som skal til, gjerne kalt infrastruktur. – Selv om kanalpakker blir stadig mer uaktuelt og den enkelte velger hvilket tv-tilbud boligen skal ha via strømming på internett, så er markedet for bredbånd fortsatt monopolisert. Som oftest kan du ikke velge og
vrake i leverandører. Men det betyr ikke at styret bare skal avfinne seg med ett tilbud, mener Stennes.
Kurs om bredbånd OBOS holder kurs om bredbånd torsdag 15. februar kl. 17-20. Der tas opp hvordan styret kan møte beboernes behov for stabile og sikre tjenester med tilstrekkelig kapasitet. Hva er viktig når styret skal inngå nye avtaler? Se obos.no/kurs
Unngå lang bindingstid. – Gårsdagens løsninger er ikke nødvendigvis de som passer best for morgendagens behov. Samtidig vet vi at styrene ofte har begrenset med tid og mange viktige områder de må ha kunnskap om. Det kan være krevende å få oversikt over et komplisert internett- og tv-marked og hvilket tilbud som passer best for borettslaget eller sameiet, sier Finn Myrstad, fagdirektør for digitale tjenester i Forbrukerrådet. Han foreslår at styret kartlegger behovet for internett og tv. – Surfer de mye? Ser de mye film? Jobber de hjemmefra? Vil de ha hjemmehjelpstjenester, som også kobles mer og mer på nett? Han råder styret til å be om tilbud fra minst tre leverandører, unngå for lange bindingstider på mer enn to-tre år og at man BOLIG & MILJØ 9