Portrettintervju

Erle Amalie Fuglesteg (24) lever et liv mange drømmer om. Hun har vokst opp med alaskan malamuter og sammen med familien lever hun et aktivt liv med malamuter og friluftsliv. Hun svarer på hva som motiverer henne, interesserer henne og hvilke ambisjoner hun har.

TEKST: Erle Amalie Fuglesteg & Anita Hansen

FOTO: Erle Amalie Fuglesteg

1:Navn og alder?

Erle Amalie Fuglesteg, 24 år.

2: Bosted?

Jeg studerer for å bli veterinær på Ås, så mye tid blir tilbragt der. Men hjemme er i Fardalen i Øvre Årdal hvor jeg finner familien og hundene.

3: Kan du fortelle litt om deg selv? Oppvekst/interesser/hobbyer/utdanning?

Jeg har vokst opp på Vaset i Valdres.

Sommeren 2019 flyttet familien min til Nord-Norge, hvor vi fikk 2 innholdsrike år fylt med mange eventyr og opplevelser.

Sommeren 2021 flyttet vi sørover igjen, men denne gangen til Vestlandet, ved foten av Jotunheimen. Jeg har vel på mange måter hatt en oppvekst de fleste bare kan drømme om – hvor fjellturer, ski, sykling, hundekjøring, valper og naturen generelt har spilt en sentral rolle.

I dag er mine topp tre interesser hundekjøring, klatring og toppturer. Men som sagt studerer jeg for å bli veterinær, og det er ikke bare lett å kombinere dette studiet med alt annet man har lyst til å gjøre. Jeg har blitt veldig flink til å prioritere tid riktig, og har funnet en fin balanse mellom tid med nesa i en bok og tiden brukt ute med hundene.

4. Om noen skulle ha beskrevet deg, hva ville de ha sagt?

De ville nok sagt at jeg er et energisk menneske, alltid med et smil om munnen og med et enormt fokus på hundene. Holder humøret oppe selv om jeg blir sliten og kald, og noen ganger irriterende positiv. Ville nok også nevnt at jeg ofte er opptatt, så viss du vil planlegge noe med meg må du gi beskjed nesten 1 år i forveien.

5. Hva er det som opptar deg akkurat nå?

Akkurat nå har jeg nettopp begynt å jobbe som veterinær, så enormt mye energi og tid blir lagt ned i akkurat det. Det er et langt steg å plutselig skulle bruke all den teorien man har i praksis, men det er veldig gøy! På hundefronten begynner det å nærme seg VM

(Polardistans 300km), så trening og forberedelser tar selvfølgelig mye tid. Jeg har ikke kjørt løp siden jeg gjennomførte Finnmarksløpet i 2019! På de siste tre årene har jeg fått 6 nye hunder i spannet, og har kun med meg 2 av de jeg hadde i Finnmark i 2019. Så jeg har på mange måter et helt nytt spann, og mye av det faste, rutinerte og trygge er borte – så det blir spennende å stå på startstreken igjen.

6. Når var det du fikk hund/ når og hvorfor begynte du med hundekjøring?

Familien min startet faktisk ut som de fleste andre – vi ville bare ha en familiehund vi kunne ha med på tur. Etter kort tid syntes foreldrene mine det var så gøy med sykkel og snørekjøring, at de skaffet seg en hund til – så de kunne ha en hver. Deretter syntes det de var gøy å ha 2 hver på snørekjøring, og plutselig hadde vi 4, og med 4 hadde vi jo nok til å kjøre en slede – og ja, dere skjønner greia. I dag har vi over 30 malamutter, et antall jeg vil si er akkurat nok.

Mamma og pappa har tatt meg med på tur siden jeg ble født – og jeg har gradvis beveget meg fra å sitte på i pulken/sleden til å kjøre mitt eget spann. Startet ut med kun 1 hund foran sleden til å begynne med og i dag har jeg vært oppe i 12 hunder, men jeg føler meg nok mest komfortabel med 8 om gangen.

Og hvorfor jeg begynte med det? Jeg tror rett og slett jeg ble født for å stå på en hundeslede. Det finnes ikke noe sted jeg føler meg mer hjemme. Jeg kan slappe fullstendig av og bare slippe alle bekymringer, glemme alt som skjer rundt meg og puste rolig. Og i en ellers hektisk hverdag er det noe jeg setter enormt pris på.

7. Hvorfor rasen malamute?

Jeg tror de fleste som leser dette bladet kan forstå hvorfor det ble trekkhund, og personlig syns jeg det er en helt fantastisk rase. Ja, de kan være sta og egne, og jeg har blitt frustrert x antall ganger – men det skal mye gjøres å finne en mer lojal rase. Personligheten i disse hundene er helt spesiell, og jeg ville ikke byt- tet de ut med et raskere alternativ.

For ikke å glemme at de kan brukes til det meste. Jeg er glad i å kjøre slede, men jeg liker også lange teltturer om sommeren, skiturer, toppturer, sykkelturer osv. Da er det alltid greit å ha en malamute ved sin side.

8. Løp/ år/ plassering

Dette ville blitt en veldig lang liste viss jeg skulle nevnt alle løpene jeg har vært på, men jeg kan nevne de løpene som har betydd mest for meg:

- Femundløpet junior i 2012. Mitt første langdistanseløp helt alene, noe jeg syntes var veldig kult.

- Finnmarksløpet 500 i 2016

- Polardistans 300 i 2017 hvor jeg og 7 hunder ble verdensmestere i langdistanse hundekjøring, samt at jeg fikk prisen Best Dog Care Award av veterinærene.

- Femundløpet 600 i 2018. Gjennomførte ikke dette løpet, men kom veldig langt- og jeg og hundene fikk prøvd oss skikkelig i dårlig vær.

- Finnmarksløpet 500 i 2019

9: Trekkhundklubb, kennelnavn og antall hunder?

Kennel Vasetmutten. Nå har vi 36 malamutter.

10: Hva blir du inspirert av?

Jeg blir inspirert av folk som gjør sitt beste, selv om de har blitt gitt litt dårligere kort enn oss andre. De som står på og ikke lar sykdom, skader eller andre lidelser stoppe dem fra å gjøre hva de liker.

11: Har du noen forbilder? Hvem ser du opp til?

Jeg har faktisk ikke det. Det finnes nok mange fine forbilder der ute, men for meg er det viktig å bare være meg selv – og at det skal være godt nok.

12: Hva er drømmen din? Har du nådd målet ditt? Eller strekker du deg stadig mot nye mål?

Vanskelig spørsmål! Jeg har så mange drømmer og planer, og får stadig flere – så vi får se hvilken drøm som vinner til slutt. Jeg vet hvertfall at jeg skal flytte fra Oslo når jeg er ferdig med studiet, og bosette meg et sted med lett tilgang på fjellet. Uansett hva det blir så kommer hundene til å okkupere en god del av tiden min i fremtiden også.

13: Hva er det viktigste en amatør bør tenke på når han/hun har lyst å begynne med hundekjøring?

Det absolutt viktigste er nok at man tenker nøye gjennom hvilke rase man vil ha, om man er villig til å ofre all tiden det krever og om man har det som kreves for å gi en flokk hunder det livet de fortjener. Det er lurt å sette seg inn i hvilken kennel man vil kjøpe av, og at man sjekker ut at foreldrene kan vise til at de har blitt brukt i trekk. Ta gjerne kontakt med en hundekjører i nærheten av deg for hjelp og tips de første årene. Eller dere kan sende melding til meg – jeg synes det bare er hyggelig, og hjelper gjerne til. Vi er for få der ute på slede med polarhunder.

14: Hva er det viktigste man bør ha av utstyr som amatør? Er det noe man IKKE klarer seg uten i dine øyne?

Et godt anker er alltid fint å ha, setter god pris på når man faktisk får stoppet og kan bli stående i enkelte situasjoner. Ellers er jo gode votter et must – svære vind og vanntette votter som går opp til albuen, med ull inni.

15. Kan du beskrive ditt aller beste hundekjørerminne?

Et av de fineste minnene jeg har må være når jeg og pappa var på vei fra Karasjok til Jotka på Finnmarksløpet denne vinteren. Vi hadde bare et «lite steinkast» igjen til mål, men det føltes likevel veldig langt. Vi hadde kjempet oss opp tidenes bratteste bakker i noe som føltes som timesvis – og på toppen fikk vi tidenes soloppgang. Hele Finnmarksvidda ble farget i rødt og rosa, og plutselig glemte vi hvor slitne vi var.

Mitt beste minne er nok fra når jeg kjørte Femundløpet i 2018. Da var jeg helt alene i løypa og skulle over et fjell midt på natta. Jeg husker jeg kunne høre hvordan vinden brølte der oppe, og på vei opp fjellsiden ringte jeg mamma litt på gråten og fortalte hvor mye jeg gruet meg. Vinden pisket meg i ansiktet, det la seg is rundt øynene og nesa mi, stikkene og løypa forsvant i snøføyken og jeg var så kald at jeg skalv. Jeg tviholdt i sleden, livredd for å falle av, og holdt helt kjeft slik at hundene kunne jobbe i fred. Vi kjempet oss fremover i 2-3 timer før vi kom oss ned, og jeg har ALDRI vært så stolt noen gang av hundene.

16. Skal du delta på noen løp i kommende sesong? Hvilke?

Ja, denne sesongen er målet Polardistans 300 km. Har ingen anelse om hvilke ambisjoner jeg skal sette for meg selv og hundene denne gangen. I 2017 suste jeg og gjengen inn til 1. plass, men, som sagt, er mye nytt i år. De lederhundene jeg avhenger mest av har aldri gått lenger enn 70 km, og de har aldri vært på sjekkpunkt. Hvordan kommer psyken og humøret til å være? Hvor lojale er de når de blir slitne? Hvordan kommer appetitten til å være? Mange ubesvarte spørsmål vi må finne ut av underveis. Kanskje vi kan ligge i tet og konkurrere med de store gutta, eller kanskje vi setter opp telt og fyrer bål halvveis. Hvem vet.

17. Hvordan har oppkjøring til sesongen vært?

Oppkjøringen til denne sesongen har vært dårlig, i og med at vi tok med oss alle hundene og flyttet tilbake til Sør-Norge, og har hatt nok å styre med i den sammenheng. Vi har vært heldig med tidlig sledeføre, men samtidig har mengdene med snø gjort det vanskelig for oss. Metervis med dypsnø, og brøyting hver eneste dag. Dager hvor vi har planlagt 50 km i treningsplanen har ofte blitt brukt til å kjempe oss frem 7 km i løssnø i steden. Hundene har ikke fått den distansen vi hadde håpet, vi har faktisk aldri hatt så få kilometer i beina før et langdistanseløp. Til gjengjeld har de jobbet tungt. Spørsmålet er om de husker hvordan det er å løpe, side de kun har tråkket og svømt de siste månedene.

18. Hva er målsettingen og strategien for sesongen?

Vi har et generasjonsskifte i flokken nå; en del eldre som skal trappe ned på treningen, og en del unge som skal trappe opp. Denne sesongen kommer fokuset til å ligge på å bygge opp nye gode lederhunder, øve på sjekkpunktrutiner og gi unghundene en god smakebit på det å løpe langt og i flere dager.