Dorskeearit riddoálbmogii

Otná guolástuspolitihkka sirdá riggodagaid rittus Aker bryggii. NSR oaivvilda ahte dárbbašuvvo politihkka mii sihkkarastá mearrasámiid vuoigatvuođaid birget guolástemiin, ja ahte árvoháhkan bisána riddoguovlluide.

Oktii go guovddáš dálvvi lei meara alde Máhkarávjju fávllabealde de ipmirdii Sandra Andersen Eira ahte háliidii guolásteaddjin šaddat. Mun dovden jođánit ahte dát lea juoidá mainna háliidan olles eallima bargat, dadjá Eira.

Dál son lea gearggus joatkit áŋgiruššat buoret guolástuspolitihka ovdii Sámedikkis boahtte áigodagas.

Vuorut smávvafatnasiid – Dálá guolástuspolitihkka vuoruha stuorra troláriid ja áitá vuotna- ja riddoguolástusa. Politihkka sirdá árvvuid Romssa- ja Finnmárkku káijain Aker bryggii. Go unnida riddoguolástuseari ja rabasjoavkko eriid de dat áitá mearrasámi guolásteami ja báikegottiid miehtá rittu, dadjá Eira.

Sámediggeráđi lahttu Henrik Olsen, NSR:a 3. evttohas Gáiseguovllu válgabires doarju Eirra.

– Maŋŋá go eriid luite gávpegálvun de lea dál várra ahte šaddá láigolašvuogádat guolásteamis, go šárkabivdiin ii leat várri oastit eriid, seammás go stuorrafanaseaiggádat dolvot guoli guhkás eret báikkálaš servodagain, dadjá Olsen.

NSR oaivvilda ahte mearrasámiid vuoigatvuohta guolásteapmái galggašii nannet lága bokte, nu mo maiddái sihke Riddoguolástuslávdegoddi ja Norgga olmmošvuoigatvuohtaásahus (NIM) leat árvalan. Mearrariggodagat leat vuođđun mearrasámi kultuvrii ja mearrasámi álbmoga riekti bivdui ferte čájehuvvot go earit juhkkojuvvojit. – Leat smávvafatnasat mat beaivválaččat buktet guoli gáddái guolleoastiide, ja mat sihkkarastet báikkálaš váikkuhusaid, ja ahte guolleoastit ja bearrašat maid birgejit, dadjá Olsen.

Diktet nuoraid guolástit Okta Sandra oaiveáššiin lea nannet rekruterema guolásteapmái. Eira lokte ovdan dárbbu einnostahtti sisabohtui vai nuorat álggášedje bivdit.

– Doarjjaortnegat, nu mo Sámediggi lea ásahan, álkida olbmuide vejolašvuođa bivdigoahtit. Muhto nuorat geat háliidit guolástišgoahtit fertejit maid eriid oažžut mat leat doarvái stuorrát ahte daiguin sáhttá bures birget, dadjá Eira.

NSR bargá mearrasámiid beali Mearrasámi guolásteapmi lea maŋimuš sámediggeáigodaga loktejuvvon hui oidnosii Sámedikkis. NSR lea bargan riddoguolástuseari ja rabas joavkku eriid suodjalemiin, ja ahte baicca sirdit eriid áhpenuohttebivdiin smávvafatnasiidda.

– Mun lean rámis ja duhtavaš go Sámedikkis beasan bargat guolástuspolitihkain. Munnje lea hui mávssolaš go gulan ahte olbmot ealáhusas oidnet Sámedikki dehálaš ásahussan guolástuspolitihkas. Go sii dadjet ahte mii bargat sin ovddas ja ahte dát guoská njuolga sin beaivválaš dillái, de lea munnje hui stuorra rápmi, loahpaha Sandra Andersen Eira.

Torskekvoter til kystfolket!

Dagens fiskeripolitikk flytter verdier fra kystsamfunnene til Aker Brygge. NSR mener vi trenger en politikk som sikrer sjøsamers rett til å livnære seg av fiske, og at verdiskapinga blir igjen langs kysten.

Midtvinters på sjøen utfor Magerøya i Finnmark forsto Sandra Andersen Eira ut at hun ville bli fisker. – Det var søskenbarnet mitt som tok meg med på fiske. Jeg kjente fort at dette var noe jeg hadde lyst å drive med resten av livet, sier Eira. Nå er hun klar for å kjempe for en bedre fiskeripolitikk gjennom en ny periode på Sametinget.

Sats på kystfiskeflåten – Dagens fiskeripolitikk prioriterer de store trålerne og truer kystfisket. Politikken flytter verdier fra kaikanten i nord til Aker Brygge. Reduksjoner i kystfiskekvota og i åpen gruppe, truer sjøsamisk fiske og lokalsamfunn rundt hele kysten, sier Eira.

Eira får støtte fra Henrik Olsen, sametingsråd og tredjekandidat for NSR i Gáisi valgkrets.

– Etter at fiskekvotene ble omsettelige risikerer vi nå å ende opp med et leilendingsystem i fiskeriene, hvor sjarkfiskere langs kysten ikke har råd til kvoter, mens de som eier store båter og fartøyskvoter tar med seg fisken langt bort fra kaikanten i lokalsamfunnene, sier Olsen.

NSR mener at sjøsamenes rett til å fiske bør lovfestes, slik som Kystfiskeutvalget og Norsk Institusjon for Menneskerettigheter (NIM) har foreslått. Fiskeriressursene er grunnlaget for sjøsamisk kultur, og kystbefolkningen sin rett til å fiske må prioriteres i tildelinga av kvoter.

– Det er kystfiskeflåta som leverer fisk daglig til fiskemottakene, som sikrer lokale ringvirkninger og som holder fiskemottak og familier i gang. Trues kystfiskekvotene, eller samekvota som den kalles, trues også bosetninga på land, sier Olsen.

Slipp de unge til i fiskeriene En av Sandras hjertesaker er å styrke rekrutteringa til fiskeriene. Eira trekker frem behovet for forutsigbarhet i inntekt for å at unge skal etablere seg i næringa.

– Tilskuddsordninger, slik som Sametinget har satsa på, gjør det lettere for folk å satse som fisker. Men unge som ønsker å komme inn i næringa må også få tilgang på kvoter som er store nok til å gi et stabilt levebrød, sier Eira.

NSR snakker for folk langs kysten Sjøsamiske fiskerier har den siste sametingsperioden blitt satt på Sametingets dagsorden i større grad enn noen gang før. NSR har jobba for å skjerme kystfiskekvota og åpen gruppe mot kvotereduksjoner, og å heller flytte kvoter fra trålerne til kystfiskerkvota og åpen gruppe.

– Jeg er stolt og fornøyd med å ha fått jobbe med fiskeripolitikk på Sametinget. Det som betyr mest for meg er å høre at folk i fiskeriene ser på Sametinget som en viktig aktør i fiskeripolitikken. At de sier at vi kjemper for deres interesser og jobber for endringer de merker i sin hverdag. Det er det beste komplementet jeg kan få, avslutter Sandra Andersen Eira.