Kunnskap om fotografiet både som fenomen, dokument og estetisk uttrykk, i tillegg til de andre faglige vurderingene som må legges til grunn for en utvalgsvurdering, stiller store krav til tverrfaglig kompetanse. Det er en av grunnene til at slike prosesser helst bør gjennomføres i et faglig sammensatt kollegium, og ikke av bildearkivaren alene. 2.1.1 Arkiv Historisk er debatten om bevaring og kassasjon i arkivteorien dominert av to hovedretninger. På den ene siden finnes det en stor tiltro til den enkelte arkivars erfaringsbaserte skjønn. På den andre siden utrykkes det et behov for å finne fram til mer objektive kriterier gjennom konsistent formulert bevaringsteori. Den internasjonale litteraturen har gjerne konsentrert seg om ulike prinsipper for bevaring og kassasjon, bevaringskriterier og delvis om forskjellige utvalgsmetoder. Bevaring og kassasjon blir likevel aldri en eksakt vitenskap. Alle metoder må nødvendigvis bygge på en viss grad av skjønn. Teorien framhever at det skjønnet som utøves må være så systematisk som mulig og at valgene man gjør skal kunne redegjøres for, begrunnes og være godt dokumentert. Amerikaneren Theodore R. Schellenberg har skrevet en av klassikerne i arkivteorien. I boka Modern Archives1, skiller han mellom arkivenes primær- og sekundærverdi. Primærverdien er den verdien arkivene har i den sammenhengen de skapes. Sekundærverdien er verdien arkivene har for senere forskning og annen bruk. Det er særlig sekundærverdien som kan forsvare
langtidsbevaring av arkivmateriale, i følge Schellenberg. Han deler videre arkivenes sekundærverdi inn i «evidential» og «informational» value (dokumentasjons- og informasjonsverdi). Med dokumentasjonsverdi mener han at arkiv/dokumenter har verdi fordi de dokumenterer arkivskaperens organisasjon, formål, oppgaver og funksjoner. Eksempel på dokumentasjonsverdi for fotografi er åstedsfoto i politiarkiver, passfoto i pass- og førerkortregistre og fotografier i et entreprenørfirmas arkiv som dokumenterer en byggeprosess. Informasjonsverdi representerer informasjonsinnholdet som dokumentene har for vidt forskjellige studieformål, uavhengig av den arkivmessige sammenhengen. I dette begrepet ligger det at arkiver har bevaringsverdi ut fra andre hensyn enn det å dokumentere transaksjoner (forretningsmessige handlinger og beslutninger) og prosesser. Schellenberg la større vekt på arkivenes innholds-/informasjonsverdi enn mange framtredende arkivteoretikere synes å gjøre i dag. Hans teorier og metode er kritisert av flere2, bl.a. for å legge for stor vekt på informasjonsverdi og forskningsmessig bruksverdi, og for liten vekt på den arkivmessige konteksten. Kritikerne mener bl.a. at kontekst kan være viktigere enn innhold dersom arkivene skal dokumentere samfunnet på den tiden arkivene ble skapt, mer enn arkivarers tolkning av ønskene til potensielle arkivbrukere. En tilnærming til fotografier som arkivdokumenter legger vekt på at fotografiene får sin fulle verdi, både som dokumentasjon og informasjon, ved at de som andre typer arkivdokumenter er blitt 2
1
Schellenberg, Theodore: Modern Archives: Principles and Techniques, Chicago 1956.
utvalgsprinsipper for fotografi
Bl.a. Hans Booms og Terry Cook, jf. Gudmund Valderhaug, Hordaland fylkesarkiv, Dokumentasjon av det verkelege livet – utvalsprinsipp for privatarkiv, upublisert manuskript, 2008.
11