Fordeler og muligheter Det er noen åpenbare fordeler med e‐boka som alenestående produkt ‐ altså om man ser bort fra parallellutgaver med papir. Faktorer som berører prisfastsettelsen (mer om dette nedenfor) er at behovet for fysisk transport og enorme boklagre forsvinner, samt at bokhandlerrabatten vil gå ned. I tillegg vil produksjonen etter hvert bli billigere, selv om det i dette leddet av verdikjeden også tilkommer nye typer utgifter16. Det er altså et meget kostnadsbesparende produkt ‐ så fremt man holder et eventuelt momspåslag utenfor (se ovenfor). Hvor stor markedsandel e‐boka må få før dette gir positive utslag er vanskelig å forutse ‐ mange bransjeobservatører peker på en markedsandel på rundt 20 % som et utslagsgivende nivå ‐ men at e‐boka etter hvert skal gi en lavere utsalgspris uten at forfatterne og de redaksjonelle og formidlende leddene i forlagene berøres negativt, virker rimelig. Lavere pris til kunden er utvilsomt et gode; kanskje ‐ forhåpentligvis ‐ også for leseutbredelsen. For kunden er det også et gode at en tittel aldri blir utsolgt fra forlaget, at antallet tilgjengelige titler øker etter hvert som eldre titler blir digitalisert og gjort tilgjengelig, og at man ‐ etter hvert som lesebrett flest blir trådløse og bøker kan lastes ned direkte, enten man sitter på bussen eller i regnskogen ‐ har tilgang til en ny bok når som helst man ønsker. I en stadig mer miljøbevisst verden er det også all grunn til å legge vekt på miljøfaktoren. Bokbransjen har faktisk gjort seg mer og mer til miljøversting de siste årene, etter som stadig flere bøker blir fysisk produsert langt unna salgspunktet. Både papir og transport, men også lagerhold, er negative miljøfaktorer. På den annen side er det opplest og vedtatt at forbrukerelektronikk er en stor miljøsynder; imidlertid er ikke lesebrettene noen versting her, på grunn av den spesielle og nokså miljøvennlige elektronikken som er involvert. Selskapet Cleantech Group har nylig publisert en rapport som viser at et Kindle‐lesebrett blir miljønøytralt i fht. papirbøker ved 22‐23 bøker, hva CO2‐utslipp angår. Fra det punktet er miljøregnskapet positivt. NHO Grafisk ‐ som riktignok er en sterk interessent i spørsmålet ‐ har imidlertid fremlagt en studie gjort av et svensk analysefirma, som konkluderer med det motsatte. Ytterligere og mer uavhengige studier må til for å konkludere med autoritet. Det er også interessant i både økonomisk og miljøsammenheng at enkelte forlag har begynt å utstyre sine konsulenter med lesebrett for å spare de enorme bunkene med kopiutskrifter manusarbeidet produserer. E‐boka kan også tilføres store merverdier for kunden på sikt, etter hvert som lesebrett‐ teknologien tillater det og leverandører ønsker det. Den kan søkes i og på tvers av, kryssrefereres, annoteres, oppdateres, animeres og gjøres interaktiv. Innebygde notatbøker i lesebrettet er en mulig, for ikke å si sannsynlig utvikling, som vil gi nye bruksområder. Det samme vil en innebygd nettleser som gir tilgang til f.eks. elektroniske bokhyller og sosiale medier. Den enkelte bokgruppe vil kunne utnytte alle de ante og uante tilleggsfunksjoner og 16
Forleggerne har begynt å operere med begrepet ”teknologisk infrastruktur” som omhandler både digital tilrettelegging, databasedrift, betalingsløsninger og andre ting som i dag befinner seg innenfor produksjons‐ og distribusjonsbegrepene; hvordan disse utgiftene i fremtiden vil plassere seg i forlagskalkylen gjenstår å se.
27