Samfunnsfagene har alltid sett innvandringen og innvandrerne som et viktig forskningsfelt, og historikerne følger nå opp. Men en musealt rettet forskning, der dokumentasjon er integrert, er påkrevet. Hva bør museene dokumentere og forske i? S Selve innvandringsprosessen og dens tidlige historie fremheves av flere innvandrere som viktig. Pakistanere som kom på 1970-tallet mener at bl.a. ”fremmedarbeidernes” bo- og arbeidsforhold på denne tiden bør dokumenteres og formidles til ettertiden. Det er god grunn til å betrakte disse som pionerer i forhold til en kvalitativ endring av det norske samfunnet. S Det bør også forskes i innvandrernes opprinnelsesmiljøer og representative samlinger fra disse må samles inn, særlig til de etnografiske museene, men også til museer som i sitt lokalmiljø har sterke innslag fra enkelte opprinnelsesland. Mens f.eks. personer av pakistansk herkomst utgjør den aller største innvandrergruppen i Norge (mer enn 20 000 personer), er fraværet av gjenstander fra Pakistan, selv i de etnografiske museene, nesten fullstendig. Dette har historiske årsaker, men forhindrer ikke at det er påkrevet å korrigere denne situasjonen. Man skal selvsagt ikke samle antikviteter fra Pakistan, men erverve samtidsgjenstander som kan illustrere den kulturen innvandrerne utvandret fra – til glede og nytte for personer av pakistansk såvel som norsk opprinnelse. Fra det nest største utenomeuropeiske opprinnelseslandet, Vietnam (ca. 15 000), er ikke situasjonen bedre. S I hver enkelt kommune bør det riktignok fokuseres på det kulturelle mangfoldet, men mer på de grupper som er så store at de preger lokalsamfunnet. I Oslo utgjør pakistanerne (mer enn 16 000) fire ganger så mange som neste gruppe, tyrkerne (mer enn 4 000). I Oslo og nabokommuner bor en meget høy andel av alle pakistanere, marokkanere og somaliere i Norge. I Drammen er tyrkerne (1 500) rundt tre ganger så mange som neste gruppe, mens vietnameserne er i flertall i Bergen, Kristiansand og Trondheim. I Båtsfjord – som ellers bare har en og annen innvandrer – utgjør 150 personer av sri lankisk herkomst 5-6 uunnværlige % av kommunens befolkning. S I de tilfellene der enkeltgrupper er spesielt nærværende i bestemte yrker eller næringer, bør dette dokumenteres. Et kjent eksempel er sri lankernes rolle i fiskemottakene i Båtsfjord. Pakistanske, tyrkiske og vietnamesiske kjøpmenn av ulik art i Oslo og omegn er et annet eksempel. S Hjemmene byr seg frem som de mest takknemlige objektene for dokumentasjon av kulturell variasjon. Ingen steder i våre omgivelser gir vi klarere og mer overdådig uttrykk for opprinnelse og identitet enn i våre hjem. Dette gjelder uansett herkomst. Her er arvegods, familieminner, suvenirer og alt det som er ervervet for å være vakkert, spennende, funksjonelt, tilpasset alder, kjønn, yrke, religion, hobby og opprinnelse. Hvert hjem kan leses som en utrolig innholdsrik bok med mange ulike kapitler. De kan leses som typiske eller individuelle, og vil i begge tilfeller kunne gi rike innfall til forskning og formidling. Norsk Folkemuseum har som en del av prosjektet Menneske- og bomiljø startet en mindre studie av innvandreres hjem, men det har i skrivende stund ikke oppnådd finanisering. Som en del av SAMDOK-prosjektet har man i Sverige i flere år hatt Kulturmötesgruppen vid Svenska museer.37 Deres beskrivelse av egen virksomhet på hjemmesiden er informativ lesning, men beskrivelsen hadde nå i medio 1999 dessverre ikke vært redigert siden 1995. I Norge har vi fått et Sekretariat for samtidsdokumentasjon og forskning, lagt til De Sandvigske Samlinger, Maihaugen, på Lillehammer. Her inngår også en gruppe for kulturmøter, samt andre temaer.38 37
38
Internettadresse: http://hotel.telemuseum.se/mkc/kultmot.htm
Sekretariatet for samtidsdokumentasjon og forskning, prosjektleder Svein Gynnild, Maihaugen, Maihaugveien 1, 2609 Lillehammer. Tel. 61 28 89 31, e-post: sgynnild@maihaugen.museumsnett.no Internettadresse: http://www.museumsnett.no/norsk/forskdok/forskdok.html 61