Spørsmål om følelser har til hensikt å avdekke folks følelsesmessige reaksjoner på opplevelser. Også her finnes det ikke noe riktig eller galt svar. Likevel må spørsmålene stilles mest mulig skånsomt hvis en skal få oppriktige uttalelser. For eksempel: Hvis noen foreslo et besøk til museet, hvordan ville du oppleve det? kjedelig spennende likegyldig annet Det vises også til spørreskjemaet fra De naturhistoriske museer på Tøyen (undersøkelse 7), spørsmål 14 og 15. Uansett om spørsmålene utgjør en del av et spørreskjema, et intervju eller en diskusjon i en fokusgruppe, må folk alltid få vite hva hensikten med undersøkelsen er og de må spørres om de ønsker å delta. Spørsmålene bør først prøves ut i en pilotundersøkelse på en gruppe som representerer det utvalget man ønsker å kartlegge. Etterpå kan en justere spørsmålene etter behov. Det kan være lurt å lage en fokusgruppe eller pilotgruppe hvor spørsmålene kan prøves ut for å se hvordan folk reagerer, hva slags ord de bruker og om de forholder seg til problemstillingene som forventet. Det er også lurt å teste hvordan dataene egner seg å analysere og om det er mulig å stille spørsmålene på en annen måte som forenkler analysen. Når man stiller spørsmål, er det bedre å fokusere på virkelige erfaringer enn på hypotetiske hendelser. Du kunne for eksempel ønske å spørre folk hvor mye de kunne tenke seg å betale for en lærerpakke, men i så fall vil du jo aldri få vite om de faktisk ville betale så mye. Det er bedre å spørre hvor mye de betalte for den siste pakken de kjøpte. Åpne spørsmål Disse stilles når det er svært mange mulige og uforutsigbare svar, for eksempel når det spørres om meninger, årsaker eller holdninger. Åpne spørsmål tillater fritt formulerte svar i stedet for å legge bånd på den som svarer. Besøkende kan svare med egne ord og skrive så mye eller lite de vil. Disse svarene er imidlertid vanskeligere å analysere siden alle svarene må leses før det utarbeides et kodesystem. Resultatet er kvalitative data som kan gi et bilde av generelle tendenser og meninger. Åpne spørsmål lar seg ikke uten videre analysere, siden alle gir hvert sitt svar. For eksempel: Hvorfor kom du til museet i dag? Det kan volde hodebry å kodifisere og vektlegge svarene siden mange oppgir flere enn ett. For eksempel: Jeg kom til museet i dag fordi jeg hadde slektninger på besøk og det regnet. Lukkede spørsmål Slike spørsmål brukes ofte i sammenheng med demografiske detaljer som alder, kjønn og bosted. Ofte gis det et begrenset antall alternativer man kan krysse av for. Slike spørsmål er kjent som flervalgsspørsmål. I noen tilfeller skal respondenten kun velge ett alternativ, i andre tilfeller gis det lov til å krysse av for flere. Det tar tid å utforme slike spørsmål, men svarene er forholdsvis lette å analysere, for eksempel med et dataprogram som Excel eller SPSS. Det finnes også spørsmål med bare to mulige svar, som ja/nei eller sant/usant. Disse er meget lette å analysere. Noen spørsmål ramser opp en rekke mulige valg som skal rangeres i prioritert rekkefølge. For eksempel: Oppgi betydningen av innholdet til en lærerpakke i prioritert rekkefølge ved å skrive 1 (høy prioritet), 2, 3 eller 4 (minst prioritet): bakgrunnsopplysninger henvisninger til læreplan bilder oppgaveskjema
22