standarden jeg har vært inne på, og hvordan kvinnelige artister helst bør fremstå som mest mulig autonome og enerådende i produksjonsprosessen for at ikke forfatterskapet skal bli trukket i tvil. Den teknologiske vendingen må imidlertid også ses i lys av hvordan musikken i seg selv, eller kanskje mer presist; oppfatningen av musikken, har forandret seg, særlig med tanke på det musikalske soundet. Den økte vektleggingen av soundets betydning har ikke bare har ført til endringer i den musikalske praksisen, men også en endring i selve verksforståelsen som dreier i retning av det jeg i avhandlingen kaller for soundsentrisme, dvs. oppfatningen om det musikalske soundet som verkets «egentlige» konstituerende element (og produsenten som musikkens «egentlige» skaper). Soundsentrismen utfordrer tidligere måter å forstå forfatterskap på, knyttet til formidling, og til tekst og melodi. Dette fører til at terskelen for forfatterskap ikke nødvendigvis er senket slik det gjerne hevdes innenfor demokratiseringsdiskursen rundt de nye musikkteknologiene, men at den snarere kan sies å være hevet. Mens det tidligere var tilstrekkelig å ha skrevet en tekst og en melodi, må man nå helst også ha hatt en eller flere fingre i produksjonen for å demonstrere en overbevisende forfatterskapsposisjon. Dette berører i en viss forstand kanskje særlig kvinnelige utøvere som gruppe, ettersom det primært er som sangere og låtskrivere de har hatt tradisjoner for å etablere sine forfatterskapskonstruksjoner. Om dette kunne jeg sagt mye mer, men i et forsøk på å bryte ned noen av de mytene som knyttes til kvinnelige utøveres innflytelse i studioproduksjon, skal jeg i stedet si noe helt konkret om hvordan det personlige prosjektstudioet har innvirket på tradisjonell studioproduksjon, og hvordan dette igjen har endret forholdet mellom produsent og artist. For å kunne si noe substansielt om dette, behøver vi imidlertid en forståelse av hvordan musikkproduksjon tradisjonelt har vært organisert, også med tanke på den relative makten aktørene i mellom.
Produsenten – toppen av hierarkiet? Mye av det som har vært skrevet, og som i dag skrives om musikkproduksjon, også fra forskerhold, har hatt og har fortsatt en tendens til å redusere og å overse artisten og musikerens innflytelse og betydning i studioet. Tilsvarende er det en tendens til at produsentens innflytelse vektlegges i stadig større grad, ja at produsenten skrives frem som en potensiell auteurfigur både innenfor mediediskursen og fra forskerhold.
86
MU S I KK O G KJ Ø NN – I UT AKT?