Museumsstatistikk 2014

Statistikk for museum 2014

Utgitt av Kulturrådet ISBN: 978-82-8105-113-3 (PDF) ISBN: 978-82-8105-112-6 (Trykk) Trykk: 07 Media Kulturrådet Mølleparken 2 Postboks 8052 Dep N-0031 Oslo Tlf: +47 21 04 58 00 post@kulturradet.no www.kulturradet.no

INNHALD

s. 4

Statistikk for museum 2014

s. 5

Museumsdrift

s. 8

Besøk og tilgjenge

s. 9

Utstillingar og formidling

s. 11

Forsking og fagleg samarbeid

s. 12

Forvalting av samlingar

s. 18

Om statistikken

3

MUSEUMSSTATISTIKK 2014

Statistikk for museum 2014 I tillegg til store samlingar av gjenstandar, kulturhistoriske bygningar og fotografi, forvaltar musea mellom anna tekniske og industrielle anlegg, kulturlandskap og hageanlegg. For 2014 er også slike samlingar innlemma i statistikken. Tala viser at musea har store oppgåver på desse områda. Nytt i 2014 er også ei kartlegging av oppbevaringstilhøva i musea.

Statistikk 2014 for norske museum blei samla inn i mars 2015 og omfattar museum med minst eitt fast årsverk i 2014. Museumsstatistikken skal gi eit best mogleg bilete av norske museum, og syner informasjon om museumsinstitusjonane, besøk og tilgjenge, formidling og utstillingar, forsking og samarbeid, forvalting av bygningar og samlingar. Talmaterialet omfattar i alt 119 museum. Av desse fekk 73 museum driftstilskot frå Kulturdepartementet. Dei 46 andre musea er mellom anna kommunale museum, universitetsmuseum og museum under andre departement.

Rapporten inneheld fem delar. Den første delen om­talar drift, organisasjonsform, økonomi og tilsette. Del to presenterer publikumstal og tilgjenge. Dei neste delane kastar lys over tre av kjerneoppgåvene til musea: formidling, forsking og forvalting. Tabellen som viser museumsbesøk, samlingar og årsverk, blir saman med dei fylkesvise tabellane publisert som særskilt elektronisk vedlegg på www.kulturradet.no/museum/statistikk. Riksarkivet har ansvaret for arkivstatistikken frå og med 2014.

4

MUSEUMSDRIFT Talet på museum som er med i denne statistikken har gått ned frå 188 i 2005 til 119 i 2014. Nedgangen skuldast konsolideringsprosessar der museum har gått saman i større organisasjonar. Over heile landet har konsolideringsprosessane gripe inn i eigarstrukturar, eigedomsforhold, organisasjonsform og organisering. 62 prosent av musea var i 2014 organiserte som stiftingar.

FIGUR 1: ORGANISASJONSFORM 2014

1% 7% 8%

Økonomi

10 %

Musea sine eigeninntekter er i hovudsak billettinntekter, butikk- og kaféinntekter, sponsorinntekter og gåver.

Totalt hadde musea eigeninntekter på 1,29 milliardar kroner i 2014, noko som tilsvarar 29 prosent av dei samla inntektene. Prosentdelen eigeninntekter gjekk litt opp samanlikna med fjoråret, mens tilsvarande tal for 2005 var 33 prosent. Musea fekk 132 millionar i sponsorinntekter og gåver i 2014, noko som utgjer 3 prosent av dei totale inntektene. Sidan 2005 har dette talet vore ganske stabilt, mellom 3 og 5 prosent. Det er berre musea under Kulturdepartementet som skil mellom sponsorinntekter og gåver, og dei to kategoriane blir derfor sett under eitt i denne publikasjonen.

62 % 13 %

Stiftelse Aksjeselskap Statleg verksemd Interkommunalt selskap Kommunal verksemd

Musea sine samla inntekter var 4,46 milliardar kroner, medan dei totale utgiftene var 4,43 milliardar kroner.

Offentlege tilskot til musea var 3,17 milliardar kroner i 2014, noko som tilsvarar 613 kroner per innbyggjar.

Posten drift og vedlikehald viser ein svak prosentvis nedgang sidan 2005, medan løn og pensjon har svak auke.

Foreining/lag

FIGUR 2: UTVIKLING OG FORDELING AV INNTEKT 2005-2014 (I HEILE MILL.)

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

1 444

1 684

1 800

2 026

2 201

2 398

2 464

2 626

2 754

2 887

Andre eigeninntekter

419

406

401

402

391

451

411

410

404

544

Billettinntekter

192

202

241

242

238

258

286

286

269

323

Varer og tenester

158

193

226

252

286

308

324

335

382

296

Ekstra offentleg tilskot

257

183

222

198

314

201

297

234

319

279

87

125

130

106

95

116

193

111

118

132

2 556

2 794

3 021

3 227

3 525

3 733

3 974

4 003

4 246

4 460

Ordinært offentleg tilskot

Sponsorinntekter og gåver I alt

5

MUSEUMSSTATISTIKK 2014

FIGUR 3: PROSENTVIS FORDELING AV INNTEKTER 2005-2014

%

100

80

60

40

3% 6%

4% 7%

4%

3% 8%

3% 8%

3% 8%

5%

7%

8%

3% 8%

3% 9%

3% 7%

8%

7%

8%

8%

7%

7%

7%

7%

6%

7%

16%

15%

13%

12%

11%

12%

10%

10%

10%

12%

9%

5%

7%

8%

6%

7%

6%

6%

7%

10%

Sponsorinntekter og gåver 56%

60%

60%

63%

62%

64%

62%

66%

65%

Varer og tenester

65%

Billettinntekter Andre eigeninntekter Ekstra offentleg tilskot

20

Ordinært offentleg tilskot 0

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

FIGUR 4: UTVIKLING OG FORDELING AV UTGIFTER 2005-2014 (I HEILE MILL.)

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

1 193

1 273

1 396

1 524

1 611

1 743

1 798

1 936

2 045

2 174

82

95

110

124

139

156

149

207

188

205

Andre utgifter

455

478

537

549

665

671

678

691

794

838

Husleige

231

317

294

295

355

403

398

417

371

442

Varer og tenester

231

270

270

294

294

305

297

332

361

382

Drift/vedlikehald av lokale

246

291

255

348

337

348

297

325

320

307

41

44

51

58

62

84

88

80

73

77

2 478

2 768

2 913

3 193

3 462

3 710

3 704

3 988

4 152

4 425

Løn Pensjon

Avskrivingar I alt

FIGUR 5: FORDELING AV UTGIFTER 2005-2014

%

100

2%

2%

2%

2%

2%

2%

2%

2%

2%

2%

10%

11%

9%

11%

10%

9%

8%

8%

8%

7%

8%

8%

9%

9%

9%

80

60

9% 18% 3%

10% 11% 17% 3%

9%

9%

8%

8%

10%

9%

10%

11%

11%

10%

9%

10%

18%

17%

19%

18%

18%

17%

19%

19%

4%

4%

4%

4%

4%

5%

5%

5%

Drift/vedlikehald av lokale Varer og tenester Husleige

40 48%

46%

48%

48%

47%

47%

49%

49%

49%

49%

Andre utgifter Pensjon

20

0

Avskrivingar

Løn 2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

6

2012

2013

2014

FIGUR 6: UTVIKLING I TAL ÅRSVERK 2005-2014

3500 3000 2517

2500

2657

2675

2714

912

964

917

2792

2844

2868

935

938

910

2990

3028

916

868

2407

2000 1500 954

1000

880

Årsverk i faste stillingar Årsverk i andre løna stillingar Årsverk frivillige

500 0

173

182

200

203

207

207

195

195

202

188

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

Personale

FIGUR 7: FORDELING AV ÅRSVERK I 2014

I alt arbeidde 3 563 personar i faste stillingar i norske museum i 2014, til saman 3 028 årsverk. Dei ti siste åra har talet på personar og årsverk i faste stillingar auka jamt, medan talet på frivillige årsverk og årsverk i andre lønte stillingar har vore meir stabile. Samanlikna med året før, har desse tala gått noko ned i 2014.

4%

20 %

Årsverk I 2014 stod kvinner for 53 prosent av årsverka i faste, lønte stillingar og for 60 prosent av andre lønte stillingar.

Menn utførte 57 prosent av årsverka i leiarstillingar og 69 prosent av årsverka i dei tekniske stillingane. Kvinnene dominerte dei administrative og vitskaplege årsverka, med høvesvis 73 prosent og 57 prosent. I museumsstyra var 46 prosent kvinner og 54 prosent menn. Av styreleiarane var 73 prosent menn.

55 %

21 %

Fordelinga mellom administrative, faglege og tekniske årsverk har endra seg noko sidan dette kom med i stati­ stikken i 2006. Delen faglege og administrative årsverk har gått opp, medan delen årsverk i leiarstillingar og for teknisk personale har gått ned.

Årsverk kunst-, kultur- og naturfagleg personale Årsverk teknisk personale Årsverk administrative stillingar Årsverk dagleg leiar

7

MUSEUMSSTATISTIKK 2014

BESØK OG TILGJENGE Barn og unge

I 2014 hadde musea 10,86 millionar besøk. Det er ein liten nedgang frå 2013. Over dei siste fem åra er Troms det fylket med størst prosentvis auke i besøk, med ein oppgang på 69 prosent. Hedmark hadde den største auken siste året med 27 prosent. Besøkstala har gått mest ned i Østfold, med 26 prosent sidan 2010.

2,9 millionar museumsbesøk blei gjort av barn og unge i 2014. Dette tilsvarar om lag 27 prosent av det totale besøket.

Musea legg stor vekt på å ha eit godt tilbod til det yngste publikummet og samarbeider med skulane om besøk og formidling. 77 prosent av musea har ein plan for formidling retta mot barn og unge.

Naturhistorisk museum (UiO) hadde høgast besøkstal med 809 000 i 2014. Så følgjer Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design med 529 000 og Norsk Folkemuseum med 528 000 besøk. Dei 16 mest besøkte musea stod for meir enn 50 prosent av det totale besøkstalet.

Sju av musea hadde mindre enn 2 000 besøk. Flest besøk hadde Oslo med gjennomsnittleg 6,6 besøk per innbyggjar. Sør-Trøndelag hadde også eit høgt tal per innbyggjar, med 3,5 besøk i 2014. På landsbasis var det 2,1 besøk per innbyggjar. Sett i forhold til andre europeiske land, er Noreg mellom dei fem landa med flest museumsbesøk per innbyggjar.

Talet på barn og unge som deltok i organisert undervisning i 2014 var 997 000. Frå 2013 er det ein oppgang på nærare 60 000. Talet på barn og unge som deltok i tiltak i regi av Den kulturelle skulesekken er framleis høgt, men har gått attende kvart år sidan 2010, frå meir enn 380 000 til 332 000 i fjor.

36 prosent av musea har internettbaserte pedagogiske opplegg for barn og unge.

16 museum hadde gratis inngang for alle heile året, mens 81 museum hadde gratis inngang for barn heile året. Av dei musea som tok inngangspengar var den gjennomsnittlege prisen for ein vaksenbillett 74 kroner, mens gjennomsnittleg pris for barnebillett var 38 kroner. 54 prosent av dei besøkjande i 2014 betalte billett, mot 49 prosent året før.

FIGUR 8: BESØK 2004-2014 (I MILL.)

MILL

12 10,2

10,2

10,2

10,5

10,6

10,7

5,7

5,7

2011

2012

11,0

10,9

9,4

10 8,6

8,9

8

5,4

6

4

4,6

4,7

4,5

2004

2005

2006

2007

5,1

2008

4,9

2009

5,1

2010

8

5,9 5,4

2013

2014

Besøk totalt Besøk betalande

FIGUR 9: BARN OG UNGE SOM HAR DELTEKE I PEDAGOGISKE TILTAK (I HEILE 1000)

I HEILE 1000

1200

1000

800

343

393

363

380

368

363

362

332

554

583

614

616

717

668

577

665

600

400 Den kulturelle skulesekken

200

0

Andre tiltak for barn 2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

UTSTILLINGAR OG FORMIDLING Gjennom målretta tilrettelegging og nyskapande formidling skal musea fremje innsikt og refleksjon. Den viktigaste formidlingskanalen er utstillingane.

samiske språka i formidlinga. Berre eitt museum nemner teiknspråk.

Opne møte, konsertar, teater

Utstillingar og formidling

Musea hadde 5 926 opne møte, 1 653 konsertar og nærare 2 000 framsyningar av 300 teateroppsettingar i 2014. Særleg har talet på opne møte auka dei siste ti åra.

I alt hadde musea 1 537 basisutstillingar (85 av desse var nye), 1 087 temporære utstillingar (712 nye) og 406 vandreutstillingar (103 nye) i 2014. Det var ein liten nedgang i talet på basisutstillingar frå 2013, mens talet på eigenproduserte, temporære utstillingar gjekk kraftig opp.

Universell utforming For mange av musea er bevaringsomsyn ei utfordring når det gjeld fysisk tilrettelegging. 75 prosent av musea opplyser at dei har tilrettelagde lokale, med for eksempel teleslynge, heis for rullestolbrukarar og rullestolramper.

67 prosent av musea hadde formidling tilrettelagt for menneske med nedsett funksjonsevne, som til dømes merking med blindeskrift, teiknspråk, storskrift og lettlest informasjon. Då ikkje alle har tilgang til alle museumsbygg og anlegg, blir det viktig å utforme museet sine heimesider slik at fleire kan ta del i tilbodet. Web Accessibility Initiative (WAI) er ein standard for universelt tilgjengelege nettstader med retningsliner for informasjon på Internett. 39 prosent av musea melder at heimesidene deira følgjer standarden i 2014.

Musea tolkar kva som ligg i «basisutstilling» ulikt, noko ein må vere klar over dersom ein samanliknar tal frå forskjellige museum. Rettleiingsteksten til skjemaet som musea har fylt ut gir følgjande definisjon av basisutstilling: «Fast utstilling som er ein del av museets faste opplegg for formidling. Eit museum kan ha fleire basisutstillingar. Eit tun eller friluftsmuseum med fleire bygningar blir rekna som ei basisutstilling.»

Musea blei for 2014 også spurde om dei tilbyr formidling på andre språk enn norsk. Dei fleste har tilbod på engelsk, om lag halvparten på tysk, ein tredel på fransk og ein femdel på spansk. Elles formidlar nokre av musea på russisk, nederlandsk og italiensk, og fire av musea oppgir formidling på polsk. Sju av musea brukar dei

9

MUSEUMSSTATISTIKK 2014

FIGUR 10: TAL UTSTILLINGAR 2005-2014

3500 3000

2773

2964

2922

2939

2899

2925

1530

1541

1578

1605

1622

1602

1119

1139

1068

1061

1056

1085

2874

2888

1572

1076

3030

2615

2500 2000 1500

1411 1011

1498

1537

I alt 1049

1087

Temporære utstillingar

1000 500 0

Basisutstillingar

193

226

226

239

284

276

273

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

406 221

238

2012

2013

Eigenproduserte vandreutstillingar

2014

FIGUR 11: OPNE MØTE, KONSERTAR, TEATEROPPSETTINGAR OG FRAMSYNINGAR 2005-2014

2005

7000

2006

6000

2007

5000

2008 2009

4000

2010

3000

2011

2000

2012

1000

2013

0

2014 Opne møte

Konsertar

Oppsettingar

Framsyningar

TABELL 1: UNIVERSELL UTFORMING

2010

2011

2012

2013

2014

Er museumslokala tilrettelagt for menneske med nedsett funksjonsevne?

74 %

72 %

73 %

73 %

75 %

Er museet si formidling tilrettelagt for menneske med nedsett funksjons­ evne?

55 %

52 %

64 %

64 %

67 %

Følgjer museet sine heimesider WAI-standarden?

36 %

43 %

43 %

47 %

39 %

10

FORSKING OG FAGLEG SAMARBEID FIGUR 12: FORMELL KOMPETANSE 2011-2014

250

200

150 Tal tilsette med doktorgrad 100

Tal tilsette med autorisasjon som konservator frå Noregs museumsforbund

50

Tal tilsette med autorisasjon som førstekonservator

0 2011

2012

2013

Forsking og kunnskapsutvikling er eit nødvendig fagleg grunnlag for innsamling, dokumentasjon og formidling.

Samla har den formelle fagkompetansen og forskingsformidlinga auka. Talet på tilsette med doktorgrad gjekk opp frå 194 i 2013 til 227 i 2014. Det same gjeld talet på fagfellevurderte publikasjonar som auka frå 355 til 442. 68 % av dei tilsette med doktorgrad arbeidde ved universi­tetsmusea, som stod for 79 % av dei fagfellevurderte artiklane.

2014

TABELL 2: AKTIVE FAGLEGE MUSEUMSNETTVERK 2014

NETTVERK

HOVEDANSVARLEG MUSEUM

Arbeiderkultur og arbeidslivshistorie

Norsk Industriarbeidermuseum

Bergkunst

Verdensarvsenter for bergkunst Alta Museum

Bergverk

Norsk Bergverksmuseum

Botaniske hager

Naturhistorisk museum

Bygg

Ryfylkemuseet

Drakt og tekstil

Valdresmusea

Fiskerihistorie og kystkultur

Museum Vest

Handverk

Lillehammer Museum

Herregardar

Østfoldmuseene

Kulturlandskap

Musea i Sogn og Fjordane

Dei faglege og tematiske museumsnettverka har vore viktige plattformer for den fagleg utviklinga i musea dei ti siste åra. Av dei 119 musea i statistikken deltok 94 i eitt eller fleire av dei totalt 23 nettverka. 35 av musea var med i fleire enn tre av desse. I alt deltok 60 museum i eitt eller fleire samarbeidsprosjekt i regi av desse nettverka. Det er nokre færre enn året før. Fleire av desse prosjekta kan være samanfallande med dei allereie omtala FoU-prosjekta.

Kunst

Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design

Kvinnehistorie

Anno museum

Litteratur

Nynorsk kultursentrum

Luftfart

Norsk Luftfartsmuseum

Magasin og bevaring*

Museene i Sør-Trøndelag

Medisinhistorie

Norsk Teknisk Museum

Minoriteter og mangfold

Oslo museum

Musikk og musikkinstrument

Museene i Sør-Trøndelag

Samisk

RiddoDuottarMuseet

Utlån

Samtid

Lillehammer Museum

Sjøfart

Norsk Maritimt Museum

Skog

Anno museum

Teknologi- og industrihistorie

Norsk Teknisk Museum

ABM-nettverk for fotografi

Preus museum

Fagleg samarbeid 47 museum har delteke i eitt eller fleire forskings- og utviklingsprosjekt i 2014. Musea rapporterte om til saman 218 prosjektdeltakingar. Dette er noko mindre enn året før.

Tala for utlån frå samlingane fortel at 62 av musea lånte ut i alt 7 239 gjenstandar til andre museum i 2014. Elles låner musea også ut fotografi, både til andre museum og til institusjonar utanfor museumssektoren. Samanlikna med tidlegare år er tala stabile, bortsett frå talet på utlån av gjenstandar musea i mellom, som har gått ned.

* Det faglege samarbeidet på dette området forstetter på andre måter enn som eget nettverk i 2015.

11

MUSEUMSSTATISTIKK 2014

FIGUR 13: UTLÅN AV GJENSTANDAR OG FOTOGRAFI 2011-2014

20000 18000 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000

2011 2012 2013 2014

2000 0

Tal gjenstandar lånt ut til andre museum

Tal gjenstandar lånt ut til andre

Tal fotografi lånt ut til andre museum

Tal fotografi lånt ut til andre

FORVALTING AV SAMLINGAR Statistikken for 2014 omfattar ei rekkje nye spørsmål retta mot samlingane. Musea har store samlingar av gjenstandar, fotografi, bygningar og arkiv. I tillegg forvaltar musea mellom anna teknisk-industrielle anlegg, kulturlandskap og hageanlegg. Det kjem no betre til syne i statistikken.

Samtidig har det vore eit ønskje om å få overblikk over tilhøva for oppbevaring av samlingane. Utfordringane med å bevare, forske på og formidle samlingane har ført til auka medvit om prioriteringar, som i nokre tilfelle endar med at musea avhendar objekt frå samlingane.

FIGUR 14: TAL GJENSTANDAR OG FOTOGRAFI (PER 31.12.2014)

760 428 3 773 381

6 347 391

Samlingane Totalt rapporterte musea for 2014 om meir enn 21,3 millionar gjenstandar og nærare 32 millionar fotografi. 89 museum forvaltar i alt 4 928 kulturhistoriske bygningar.

33 museum rapporterte om totalt 71 teknisk-industrielle anlegg. 34 av musea forvaltar ulike kulturlandskap, med eit samla brutto areal på meir enn 64 000 dekar, og 44 av musea har ansvar for i alt 2 500 dekar med hageanlegg.

31 907 354 10 440 453

I tillegg til desse samlingane har musea store samlingar av private arkiv. Dette går fram av statistikk som for arkivområdet no blir publisert av Riksarkivet.

Fotografi

Vedlikehald av bygningar og anlegg er ressurskrevjande.

Mange museum rapporterer at utfordringane med bygningsforvalting aukar og at dei ikkje greier å halde tritt med vedlikehaldsbehovet.

Kunsthistoriske gjenstandar

12

Naturhistoriske gjenstandar Arkeologiske gjenstandar Kulturhistoriske gjenstandar

Tilvekst og avhending

TABELL 3: MUSEA MED FLEST KULTURHISTORISKE BYGNINGAR

Musea arbeider med betre rutiner for inntak av nye objekt til samlingane, prioritering av ressursane og avhending av materiale som ikkje har nokon verdi i forsking, formidling eller andre samanhengar. I 2014 avhenda 25 museum til saman 24 406 gjenstandar, 602 fotografi, 2 farkostar og 21 kulturhistoriske bygningar.

Likevel blir samlingane stadig større.

Anno museum AS

483

Stiftelsen Buskerudmuseet

240

Stiftelsen Akershusmuseet

212

Museene i Sør-Trøndelag A/S

206

Stiftelsen Lilllehammer museum

205

FIGUR 15: BYGNINGAR I 2014

HEILE 1000

5000 4 928

4000 343

363

380

368

363

362

332

717

668

665

3000 2 825

2000 554

614

1000

Andre bygningar Opne for publikum Kulturhistoriske bygningar

772

0

FIGUR 16: ÅRLEG TILVEKST AV GJENSTANDAR 2005-2014 (ARKEOLOGI FRÅ 2007)

350000 300000 250000 200000 Arkeologiske gjenstandar

150000

Naturhistoriske gjenstandar Kulturhistoriske gjenstandar

100000

Kunsthistoriske gjenstandar 50000 0

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

13

2012

2013

2014

MUSEUMSSTATISTIKK 2014

FIGUR 17: ÅRLEG TILVEKST FOTOGRAFI 2005-2014

6000000 5000000 4000000 3000000 2000000 1000000 0

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

2013

2014

FIGUR 18: FOTOGRAFI REGISTRERT, DIGITALISERT OG PUBLISERT

%

100

80 60 40 Tilfredsstillande registrert Digitalisert

20

Publisert

0 2010

2011

2012

Tilvekst rapportert dei siste ti åra utgjer 5 prosent av dei kunsthistoriske gjenstandane i musea. Same tal for naturhistoriske samlingar er 14 prosent, medan 21 prosent av dei kulturhistoriske gjenstandane er samla i perioden. Heile 50 prosent av fotosamlingane i musea er tekne inn frå 2005 til i dag. Dei arkeologiske samlingane blei innlemma i statistikken i 2007. Tilveksten sidan då utgjorde i 2014 om lag 14 prosent av den totale bestanden.

2013

2014

Dokumentasjon og digitalisering Musea legg ned eit stort arbeid i å registrere og digitalisere samlingane. Digitalisering er eit viktig ledd i å forvalte og gjere samlingane tilgjengelege. I 2014 har spørsmål om registering og digitalisering blitt endra noko for å stemme betre med praksisen i musea. Særskilt har nokre av universitetsmusea satsa på å digitalisere og gjere arkeologisk og naturhistorisk materiale tilgjengeleg, men også tala for dei kulturhistoriske og kunsthistoriske gjenstandskategoriane blir stadig betre. Etterslepet i registrering og digitalisering er størst for dei store fotosamlingane.

14

FIGUR 19: KUNSTHISTORISKE GJENSTANDAR REGISTRERT, DIGITALISERT OG PUBLISERT

%

100

80 60 40 Tilfredsstillande registrert Digitalisert

20

Publisert

0 2010

2011

2012

2013

2014

FIGUR 20: KULTURHISTORISKE GJENSTANDAR REGISTRERT, DIGITALISERT OG PUBLISERT

%

100

80 60 40 Tilfredsstillande registrert Digitalisert

20

Publisert

0 2010

2011

2012

2013

2014

FIGUR 21: ARKEOLOGISKE GJENSTANDAR REGISTRERT, DIGITALISERT OG PUBLISERT

%

100

80 60 40 Tilfredsstillande registrert Digitalisert

20

Publisert

0 2010

2011

2012

2013

15

2014

MUSEUMSSTATISTIKK 2014

FIGUR 22: NATURHISTORISKE GJENSTANDAR REGISTRERT, DIGITALISERT OG PUBLISERT

%

100

80 60 40 Tilfredsstillande registrert Digitalisert

20

Publisert

0 2010

2011

2012

2013

2014

Stadig fleire museum legg ut samlingane på nett. Besøket på www.digitaltmuseum.no, ein felles publiseringskanal for musea, tyder på at publikum set pris på å få digital tilgang til samlingane.

FIGUR 23: TAL BESØK PÅ DIGITALTMUSEUM.NO

2000000 1 562 942

1500000

1 257 894

1000000

741 247

376 339

500000 202 621 81 109

0

2009

2010

2011

2012

16

2013

2014

Sikring og bevaring

historiske, kulturhistoriske, arkeologiske og naturhistoriske gjenstandane har svært gode eller tilfredsstillande tilhøve for oppbevaring. Same tal for fotografi var 67 prosent.

Fleire av musea held på med å flytte samlingane inn i felles magasin. Det er derfor grunn til å vente betre tal i åra framover.

I 2014 blei spørsmåla om planar i musea endra til at museet berre skal rapportere dersom planane omfattar heile museet. (Gjeld spesielt for dei mange konsoliderte musea.) 66 prosent har plan for bevaring og sikring som gjeld heile museet.

Musea rapporterte om i alt 6 tilfelle av brann eller branntilløp og 11 tilfelle av tjuveri eller tjuveriforsøk i 2014. Tala har vore stabile dei siste fem åra.

I rapporten Vel bevart? Tilstandsvurdering av museumssamlingar (2009) blir det anslått at om lag 50 prosent av gjenstandane og 65 prosent av fotografia ligg i svært gode eller tilfredsstillande magasin. Sjølv om tala i statistikken for 2014 ikkje kan samanliknast direkte med Vel bevart? tyder dei på ei viss betring av tilhøva for oppbevaring.

KUD-musea rapporterte at 56 prosent av dei kunst­

FIGUR 24: KUNSTHISTORISKE GJENSTANDAR

1%

Rapporteringa tyder på at utfordringane er størst med dei naturhistoriske samlingane. Det er verdt å merkje seg at universitetsmusea, som har store samlingar, har andre rutiner for rapportering enn musea under Kulturdepartementet. Nokre av dei har derfor ikkje funne det mogleg å svare på spørsmål om tilhøve for oppbevaring av samlingane slik dei er formulerte i museumsstatistikken.

FIGURAR 24-28: FORHOLD FOR OPPBEVARING AV SAMLINGANE PER 31.12.2014

FIGUR 25: KULTURHISTORISKE GJENSTANDAR

3% 3%

8%

27 %

11 % 25 %

24 %

68 %

29 %

Svært gode Tilfredsstillande Ikkje tilfredsstillande Dårlege Ikkje rapportert

Svært gode Tilfredsstillande Ikkje tilfredsstillande Dårlege Ikkje rapportert

17

MUSEUMSSTATISTIKK 2014

FIGUR 27: NATURHISTORISKE GJENSTANDAR

FIGUR 26: ARKEOLOGISKE GJENSTANDAR

0% 14 %

23 % 26 %

17 %

2%

9%

14 % 38 %

59 %

Svært gode Tilfredsstillande Ikkje tilfredsstillande Dårlege Ikkje rapportert

Svært gode Tilfredsstillande Ikkje tilfredsstillande Dårlege Ikkje rapportert

FIGUR 28: FOTOGRAFI

2% 6% 21 %

OM STATISTIKKEN Museumsstatistikken har som føremål å gi eit mest mogleg dekkande bilete av norske museum og samlingar.

Vi må rekne med at svara på nye spørsmål som blei tekne inn for 2014 førebels er noko usikre, då det tek tid å innarbeide nye rapporteringsspørsmål.

25 %

46 %

Svært gode Tilfredsstillande Ikkje tilfredsstillande Dårlege Ikkje rapportert

Statistikken blei henta inn ved hjelp av web-skjema i regi av Kulturrådet. Svarprosenten har dei siste åra vore nær 100 prosent; slik er det også i år. Kulturrådet har samarbeidd med Statistisk sentralbyrå (SSB) om statistikken.

Både SSB og Kulturrådet har gått gjennom tala for å luke ut feil, og mange museum har blitt kontakta for å avklare spørsmål. Statistisk sentralbyrå har publisert delar av materialet på sine heimesider: http://www.ssb.no/museer/.

Kulturrådet samarbeider også med EGMUS – The European Group on Museum Statistics. http://www.egmus.eu/

18

Kulturrüdet Mølleparken 2 Postboks 8052 Dep N-0031 Oslo Tlf: +47 21 04 58 00 post@kulturradet.no www.kulturradet.no