K U LT U RT I D S S K R I F T E N E
Tidsskriftet har «et høyt nivå av innsikt og utsikt, og hever derfor nivået på den nasjonale samtalen rundt scenekunst», oppsummerer skuespiller og regis sør Ole Johan Skjelbred. Flere trekker fram hvordan NST samler et spredt fagmiljø og forener teori og praksisfelt: Kritikere, regissører, skuespillere, sce nografer og akademikere får et felles møtested. Teatersjef Agnete Haaland ved Den Nationale Scene kaller NST «det eneste fagtidsskriftet vi har […] med en imponerende høy kvalitet», og konkluderer: «Derfor er det også helt nødven dig.» Oppsummert beskrives de to publikasjonene som sentrale arenaer for kunnskapsutveksling, kritikk og debatt innenfor sine fagfelt, også av de infor mantene som ikke deler tidsskriftenes kunstsyn eller redaksjonelle linje. Det siste er verdt å merke seg. Både Kunstkritikk og NST beskrives som publikasjoner med en konsekvent redaksjonell profil, som fremmer et tydelig perspektiv på sine respektive kunstarter, i noen tilfeller på en nesten aktivis tisk måte. Selvfølgelig vil ikke alle artikler eller bidragsytere i de to tidsskrif tene kunne samles under samme estetiskpolitiske fane. Men til sammen gir rekruttering av skribenter, utvalg av stoff og dekningsområder og prioritering av artikler og/eller kunstnere en tydelig retning eller profil til både Kunstkritikk og NST. Det faglige formålet vi i innledningen skildret som en del av tids skriftenes karakter, er med andre ord tydelig avlesbart for våre informanter, og oppleves med få unntak som et positivt trekk. «Jeg oppfatter Kunstkritikk som representant for et aktivistisk, ikkekommersielt kunstsyn, med tydelig slagside mot den politiske venstresiden. Og det er helt fair», sier en kilde som selv ikke føler tilhørighet til samme kunstfaglige og politiske posisjon. «Ved å vektlegge teatrets politiske og samfunnsmessige dimensjon utvider NST perspektivet til å handle om noen annet enn bare kunst for kunstens skyld», uttaler en annen. I tillegg trekker så godt som samtlige kilder fram hvordan de to publika sjonene gir oppmerksomhet til fenomener og aktører som ellers får liten eller ingen omtale; de fyller med andre ord et tomrom eller korrigerer en skjevhet i det øvrige mediebildet. På den måten gir de synlighet og kritisk respons til aktører som ellers ikke ville fått det, og bidrar til å sikre variasjon, eksperi mentvilje og ettervekst innenfor sine fagfelt. Her er det imidlertid noen nyanseforskjeller. NST fyller ifølge våre infor manter mer av en allmennfunksjon, der en noe større del av stoffet er viet scenekunst fra de offentlige institusjonene, selv om NST også er opptatt av (og står ganske alene om) å dekke mindre etablerte aktører, uten institusjons tilknytning, i det såkalte frie feltet. Kunstkritikk oppleves av våre kilder som enda mer av en nisjepublikasjon, som i utstrakt grad konsentrerer seg om den ikkekommersielle delen av kunstkretsløpet, med særlig vekt på de såkalte kunstnerdrevne visningsstedene. En kilde formulerer det slik:
88
100222 GRMAT NK Kulturtidsskriftene 180101.indd 88
05.02.18 11.37