KAPITTEL 4
Teoretisk bakteppe
4.1 Den papirbaserte og den digitale tekstsyklusen
I de to foregående kapitlene har jeg beskrevet noen sentrale begreper og tekniske termer med tilknytning til digitaliseringen av litteraturen, og jeg har beskrevet statusen for digitale publikasjoner i Norge og internasjonalt. I dette kapitlet foreslår jeg en mer teoretisk tilnærming til digitaliseringen av litteraturen. Hensikten er delvis å skissere noen perspektiver og begreper som vil være nyttige for de videre diskusjonene, og delvis å presentere noen av de forskningsfeltene som «Litteratur i digitale omgivelser» henter impulser fra og bygger videre på. Det viktigste er likevel behovet for å løfte diskusjonen opp på et mer prinsipielt plan: De teoretiske refleksjonene hjelper oss til å forstå de konkrete endringsprosessene på en ny måte. Jeg starter med Terje Hillesunds skille mellom den «papirbaserte» og den «digitale tekstsyklusen». Begrepsparet hjelper oss blant annet til å se de mer prinsipielle forskjellene mellom boken som medium og de nye digitale publikasjonsformene. Etter dette viser jeg hvordan den bokhistoriske forskningen kan være relevant for studiet av digitaliseringen, før jeg nærmer meg medievitenskapen (og det som mer spesifikt har blitt kalt medieteorien eller «medium theory»): Teoretikere som Marshall McLuhan og Friedrich A. Kittler hjelper oss til å forstå hvordan medieteknologiene setter spor etter seg i medienes innhold. Til slutt presenterer jeg et knippe klassiske perspektiver på de nye mediene, fremdeles med utgangspunkt i medievitenskapen: Lev Manovichs analyse av «de nye medienes språk», Jay David Bolter og Richard Grusins begrep om «remediering» og Henry Jenkins’ begrep om «mediekonvergens» og «deltagerkultur».
All tekst er uløselig knyttet til ulike medium. Den trenger både et lagringsmedium, det vil si et sted hvor teksten kan «oppbevares» når den ikke leses, og et representasjonsmedium, altså et medium som kan presentere eller fremvise teksten for leseren. Både den tradisjonelle boken og de nye lesebrettene kan på ulike måter beskrives som kombinerte lagrings- og representasjonsmedier. Senere i kapitlet skal vi se på forskningstradisjoner som undersøker hvordan mediene bidrar til å forme (eller i det minste setter spor etter seg) i de litterære uttrykksformene. Her skal vi se nærmere på de mer prinsipielle forskjellene mellom de analoge og de digitale tekstmediene. Kort sagt: Hva er de grunnleggende forskjellene mellom papirbaserte og digitale tekster? Hva er de grunnleggende forskjellene mellom en bok og en e-bok? Terje Hillesunds rapport Digital lesing (2002) og artikkelen «Digital Text Cycles: From Medieval Manuscripts to Modern Markup» (2006) gir oss et godt utgangspunkt for å besvare disse spørsmålene. Begge steder opererer Hillesund med et interessant analytisk skille mellom den «papirbaserte» og den «digitale tekstsyklusen». Med begrepet «tekstsyklus» mener Hillesund de ulike fasene eller etappene en tekst gjennomgår fra den blir skrevet, til den blir lest: Den produseres, den lagres, den distribueres, den fremvises, den leses. Med begrepet «tekst» mener Hillesund den konkrete tekstmassen – skrifttegnenes utforming og sammenstilling på boksiden eller skjermen –, men samtidig peker han på at teksten også har en mer abstrakt side, det vil si den «veven av ord» som ligger til grunn for tekstens konkrete
26