Bæum bibliotek. Foto: Bjørn Djupvik.
til nasjonalbibliotekene innen EU viser at ingen av disse omtaler minoriteter (Vaagan 2003b). Kanadisk lovgivning på nasjonalt, provins- og føderalt nivå reflekterer landets sammensatte etniske og språklige karakter, og prioriteringen av digitale tjenester for minoriteter. For Norges vedkommende kan det konkluderes at biblioteklovgivningen bør forbedres, med egen paragraf om betjening av minoriteter (inkl. urbefolkning og nasjonale minoriteter som denne utredningen ikke bibliotekene og det flerkulturelle norge
tar opp), herunder innvandrere, flyktninger og asylsøkere. For å styrke koordinering og heve kompetanseoppbygging bør Norge også vurdere å prøve ut den danske ordningen med regionale konsulenter med ansvar for etniske bibliotekbrukere, som reflekterer en mer utadrettet og aktiv rolle og oppgave for biblioteket og bibliotekaren på det flerkulturelle området (Thorhauge 2003). Som ledd i utviklingen av et sømløst bibliotektilbud i Norge og utviklingen av Norsk Digitalt
Bibliotek, bør en integrere og videreutvikle bl.a. DFBs Bazaar. En nærmere sammenlikning av de aktuelle bibliotekene og tjenestene krever mer inngående kommentarer og forskning. En kan f.eks. ikke uten videre sammenlikne innvandrerandelen i befolkningen i de tre nordiske land med de tre spesialistbibliotekenes samlinger og tjenester, bl.a. fordi fremmedspråklig materiale også brukes av lånere uten innvandrerbakgrunn.
59