K apittel 6
kulturråd først e gang, og så fikk vi hjelp95 til å forbedre den. Men så fikk vi nylig avslag igjen.» Opplevelsen av å kunne «leve av kunsten» er dermed ikke noen langvarig opplevelse, og muligheten for å måtte nedlegge virksomheten dukker dermed stadig opp, noe teaterkritikeren IdaLou Larsen tydelig påpe ker i sin artikkel «Trues av nedleggelse» (Larsen 2011) i forkant av premieren på Tone ! Art under PIT.96 Her skriver hun at det er en katastrofe at tildeling til frie grupper fra Norsk kulturråd ikke kommer Sagliocco til gode. Prosjektstøtte er viktig, men like sentralt er mulighetene for visning og senere «oppkjøp» på bakgrunn av dette. Både Håkan og Anne-Sophie peker her på de ulike markedene for visning, særlig Sandefjordsmarkedet og Show Box, som sentrale, samt nødvendigheten av å bli «anerkjent» av Scenekunst bruket97 – for at fylkene i det hele tatt vil vurdere å bestille produksjonen til seg. Med Voff ! Art gikk prosessen nærmest «på skinner»: «Vi hadde premiere januar 2008 og fikk mulighet til å spille i Skolesekken fra høsten samme år.» Dette er likevel et unntak. Som regel tar ting mye lengre tid – både med finansiering og oppkjøp. Her viser Håkan til et møysommelig puslespillar beid, hvor en forsinkelse gjerne forplanter seg raskt. Hvis de er litt sent ute, har for eksempel flere fylker allerede lagt sine programmeringsplaner ferdig – og «da kan mulighetene være forspilt for hele neste skoleår».
Gruppen, familien, nettverket Sagliocco Ensemble hevder altså at de lever med kniven på strupen, i likhet med mange andre frigrupper, selv om de ofte opplever suksess, som med Voff ! Art. For å forstå hvorfor de likevel kan fortsette å produsere scenekunst med kvalitet for barn- og unge, skal vi se litt nærmere på gruppens historie, engasjement og utvidede nettverk. For det første har de et brennende enga sjement for scenekunst, og vilje og kompetanse til å produsere, noe særlig
95
Hjelpen får de blant annet fra Friteater miljøet. De og andre kunstnere vi har inter vjuet, påpeker også at kunsten å skrive søknader er vanskelig, og påpeker alle innforståtthetene man forventes å kjenne til, som nye kunstfaglige diskurser og begreper, som man må kunne tur nere på overbevisende måter. Flere er også kritiske til tidsbruken dette medfører. 96 PIT som visningsarena er viktig: «Tidlig på 90-tallet begynte teatret også å arrangere tea terfestivalen ‘en Sommernattsdrøm’ (nå PIT = Porsgrunn Inter nasjonale Teaterfestival). Grenland Friteater har i alle år turnert mye internasjonalt, og nå inviterte de det beste av det de så ute hjem til Porsgrunn. Resultatet var en teaterfestival med nysirkus, komedier og fysisk friteater i ypperste verdensklasse. Festivalen har sterk støtte i lokalbefolkningen og har etterhvert blitt en del av byens identitet.» Fra http://no.wikipedia.org/wiki/Grenland_fritea ter (lest 1.11.2012). 97 Scenekunstbruket er nasjonal aktør i DKS, og har en viktig funksjon i kvalitetssikring av scenekunstproduksjoner i det frie feltet. I dette prosjektets inter vjumateriale finner vi kritikk av det noen mener er brukets tendenser til «sentralisering og lukkethet». Se neste kapittel, Waagan (2011) og Kleppe (2009a og b).
145