Basis og overbygning
uttalt eller tenkt, men oppstår i kraft av situasjonene i seg selv, hvor det er opp til publikum å konkludere. Likevel beholdes distansen og teatraliteten ved at publikum bl.a. plasseres på stillas høyt over scenen, utstyrt med høretelefoner, hvor man blir kikkere og lyttere. Men Goksøyr & Martens er langt fra nøytrale. De lager det Line Rosvoll ved Dramatikkens Hus kaller «hverdagssymfonier». «De går inn i et lite punkt som blir stort når det spilles. Deres teater trøster, lindrer og lyser opp veien», skriver hun. Denne ordbruken gir assosiasjoner til det religiøse og terapeutiske, noe som fordrer at et grunnleggende, gjerne uuttalt standpunkt gjennomsyrer og er til stede som grunnleggende premiss i og for forestillingen. Her blir det politiske oversatt til en hverdagslig, emosjonell logikk, slik det framkommer hos de fleste av oss før det blir bearbeidet og eventuelt plassert i en skuff. Gjennom den filmatiske, selektive bruken av lyd i for eksempel 11 år, formidlet til publikum gjennom høretelefoner, bidrar lyden i uvanlig stor grad til å lede vår oppmerksomhet mot bestemte deler av scenebildet: «Samtidig skaper de en slags utvidet virkelighet ved å legge fuglekvitter, motordur og barnelyder i bakgrunnen. Lyden får slik en scenografisk funksjon. I tillegg foregår mange av dialogene på et kontor vi kun hører. Lydlig kjennes det som om vi er til stede i møterommet, mens det vi ser er fortsatt barn som leker ute i skolegården. Personlig opplevdes dette som spesielt sterkt da de voksne på møterommet gradvis tematiserte selvmordet mer og mer åpent, mens barna fortsatt lekte som før ute i skolegården», skrev Rudolf Terland Bjørnerem på scenekunst.no. «De vil vise frem det vanlige. Så vi kan se det. Og gjenkjenne det som foregår mellom oss hele tiden. Og det er det jo stor dramatikk i, viser det seg», skrev skuespiller Andrine Sæther i forbindelse med oppsetningen av OMsorg på Nationaltheatret. Goksøyr & Martens løfter fram og synliggjør det alminnelige og hverdagslige på en måte som peker tilbake på oss som ser på.
mye mellom de ulike produksjonene ut ifra hvem de samarbeider med. Produksjonen Begynnelser fra 2016 var for eksempel en stor samarbeidsproduksjon med stor scenografi og fullt band på scenen, som ble spilt 38 ganger på Trøndelag Teater. Fosse-stykket Skuggar fra 2009 er et av stykkene som De Utvalgte har turnert mye med, både utenlands og i Norge, over flere år. De Utvalgte har tre kunstnerisk ansatte, som også jobber med tekniske og administrative oppgaver, samt en produsent i staben sin. Til sammen utgjorde disse i 2017 3,5 årsverk. De Utvalgte er opptatt av sikre arbeidsvilkår for sine ansatte. De prioriterer pensjon og forsikringer, men har blitt enige om at lønna skal begrenses til om lag 80 % av en industriarbeiderlønn. De Utvalgte har kontorlokaler i Helleviktangen kulturhus på Nesodden, men de mangler gode prøvelokaler. De siste årene har De Utvalgte jobbet for å etablere egne prøvelokaler på Nesodden. Etablert
1994
Perioder i ordningen
2014–2017
Tilskudd 2016
3 500 000
Omsetning 2016
3 717 000
Juridisk navn
De Utvalgte AS
Organisasjonsform
AS
Tilhold
Nesodden
Sjanger
Teater
Kunstnerisk praksis De Utvalgte ble for noen år siden, av daværende teatersjef Jon Refsdal Moe ved Black Box teater, innlemmet i et selskap han kalte «de tre store» i norsk scenekunst, sammen med Verk produksjoner og Verdensteatret. Felles for dem er at de alle må regnes som veteraner innen det frie feltet, og at de har en utpreget kollektiv arbeidsform. Bortsett fra det er de svært forskjellige, med hver sin tydelige signatur. De Utvalgte har, steg for steg, utviklet et uttrykk hvor estetikken, skuespillkunsten og innholdet framstår som like viktig uten at det framstår som resultatet av en teoretisk «under søkelse». Typisk for dem er et scenespråk som er assosiativt og kan peke i flere retninger. Det hviler en aura av noe impresjonistisk, ugripbart og drømmeaktig over mange av forestillingene deres, som appellerer til det underbevisste og instinktive. I forestillinger som Jimmy Young, Bang Bang Club, Drømmen og Kunsten å bli tam trer de inn i det sårbare feltet der mennesket møter naturen – i
3.14 De Utvalgte Organisering og drift De Utvalgte har i over 20 år operert som en fri scenekunstgruppe eller et kompani bestående av en fast kjerne kunstnere som jobber kollektivt med produksjoner i grenselandet mellom teater, billedkunst og performance. De Utvalgte har produsert om lag én forestilling hvert år samtidig som de turnerer med enkelte forestillinger på repertoar. Arbeidsmåtene varierer også relativt
38