skrifter og radiolytting. Tv-titting er nokså jevnt fordelt på aldersgruppene. (Vaage 2006). Det er en tydelig tendens til at aldersgruppa 16-24 år har en mer omfattende bruk av elektroniske medier enn både de yngre og de eldre. De bruker også mest tid på medier totalt. En må her huske at tall for den enkelte medietype kan være noe misvisende, ettersom medieutviklingen innebærer at bruk av pc/internett og bruk av /tv/ radio/avis/musikk i økende grad overlapper hverandre. Vi ser i figur 3 at mediebruken øker med alderen, opp til 24 år, særlig hos guttene. Den sterke økningen gjelder særlig radiolytting og bruken av pc/ internett. Det blir her tydelig at de yngre foretrekker andre medier enn de trykte, mens trykte medier, særlig aviser, utgjør en viktig del av de voksnes mediehverdag. For boklesing er det små endringer over aldersgrensene. Hvilke konsekvenser for bibliotekene får det at yngre mennesker bruker forholdsvis mye mindre tid på trykte medier enn hva voksne gjør? Når det gjelder aviser, kan en spørre seg om unge, høgfrekvente brukere av internett vil nøye seg med rom for lek og læring
nettaviser, eller om de vil velge å gå over til papirutgavene. Tilbudet av aviser i bibliotekene vil i økende grad kunne bli et digitalt tilbud, i pakt med nye generasjoners aviskonsum. Gutter bruker mer tid enn jenter på bildemedier, noe som også bør drøftes i forhold til medievalget på biblioteket. Er det i dag slik at bibliotektilbudet for barn er utviklet av og for jenter? Er utfordringen å forandre tilbudet, slik at det harmonerer bedre med gutters preferanser? Eller er utfordringen å skape interesse og engasjement også for tekstmedier hos gutter? Punktmedis, en ungdomsavdeling i Stockholm Stadsbibliotek, har arbeidet særlig mye med å få opp engasjementet hos sine brukere. De har satset på å engasjere unge i litteratur og lesing gjennom flere spennende tiltak der stikkordene er deltakelse og kreativt arbeid. De har skapt et eget rom for fantasyspill og fantasylitteratur-entusiastene (flest unge gutter), der de får være i fred med bøker og spillerunder. De har gjennomført en rekke fortellerkurs, skrivekurs og tegneseriekurs, og skapt verksteder og miljøer der de unge
sjøl kan bidra. Resultatene er for eksempel produksjon av tegneserier og av tidsskriftet Ponton, der tekster og bilder er laget og redigert av ungdommer fra 15 år. Også andre utgivelser fra dette miljøet av kreative unge er publisert og formidlet fra PunktMedis. Avdelingen har en enkel, liten scene der ungdommer, inviterte forfattere eller andre kan presentere sine tekster, og der det vises film hver uke. Slik blir mediemangfold og medieproduksjon noe biblioteket tar opp i seg, og det blir et sted for å utvikle de unges kompetanse på ulike medier. 1.3 Barn og unges bruk av folkebiblioteket
Mange barn og unge bruker folkebiblioteket, men langt fra alle. I Undersøkelse om bibliotekbruk (Buskoven 2006) er det 69 % av barna under 12 år som har brukt folkebiblioteket siste år, en økning fra 1998 på 7 %. I alderen 10-11 år finner vi superbrukerne; her har nesten alle (97 %) brukt folkebiblioteket. Interessant nok er det litt flere gutter enn jenter som er brukere (s. 23). Undersøkelsen fra 2006 kartlegger ikke 13-15-åringer, men i disse årene skjer det en 29