6 sagbruk. De siste må dog betraktes som provisoriske og betinget av gjenreisningen. Etter dennes opphør vil de neppe ha noen framtidsmuligheter. Tyskernes rasering av skogen vil nemlig føre til sterke nedskjæringer, ja, kanskje fullstendig opphør av all utblinking for så vidt furu angår.23 Nordreisa kommune satte i gang en skogsreisingsplan etter krigen. Befolkningen i Reisadalen så ut til fortsatt å være avhengig av skogsdrift, fordi de små gårdene deres ikke gav nok inntekter i tillegg til småbruk. I 1953 henvender ordføreren i Nordreisa seg til fylkesmannen, på grunn av at vedhogsten er blitt stanset i Reisadalen, noe som får store konsekvenser for befolkningen i området.24 Det ser imidlertid ut til at krisen med favneved løste seg i løpet av vinteren 1953. I mars 1953 sender nemlig ordføreren et brev til Troms fylkesforsyningsnemnd om at arbeidet i Nordreisa er blitt ferdig i denne omgang, men om de har noen utsikter til å få leveranse på favneved for fram tiden, vil han få beskjed om det, slik at hogsten kan settes i gang. Han fortsetter at Sappen samvirkelag kunne tjene som et mellomledd mellom kjøper og selger av ved fra Nordreisa.25 Rapporter knyttet til gjenreisning på 1940- og 50-tallet I formannskapets arkiv finnes det tre rapporter 23 Lnr. 224, formannskapet. Kommunens historie og litteratur 1946-1962. Nordreisa kommunearkiv. Nordreisa kommune. 24 Lnr. 276, formannskapet. Skogbrukssaker, skogsved 1949-1956. Nordreisa kommunearkiv. Nordreisa kommune. 25 Lnr. 276, formannskapet. Skogbrukssaker, skogsved 1949-1956. Nordreisa kommunearkiv. Nordreisa kommune. 56
som er interessante i presentasjonen av samer og kvener etter krigen i Nordreisa. Samene og kvenene blir nevnt i dokumentene, men de blir presentert som grupper som er på vei til å forsvinne eller allerede er blandet sammen med nordmenn. Dette trekket kommer først og fremst fram i begrepsbruken og ordvalget i tekstene. Man må legge merke til at i offentlige dokumenter på 1940- og 50-tallet er man blitt mer forsiktig med å beskrive etniske grupper åpenbart negativt. Likevel finner man fortsatt negative holdninger mot etniske grupper. I en rapport, som antagelig er skrevet på 1940eller 50-tallet, blir kommunes utviklingsmuligheter beskrevet både i næringsliv, kommunikasjon, elektrisitetsforsyning, og turisttrafikk. Rapporten har ingen annen tittel enn «Nordreisa». På grunn av at kommunens situasjon etter at okkupasjonsmakten har herjet i kommunen blir beskrevet på begynnelsen av rapporten, skader de har forårsaket og den nye situasjonen etter forholdene, vil jeg knytte denne rapporten sammen med gjenreisningen. Rapporten ser ut til å være en av flere statlige redegjørelser der man kartlegger hvordan krigen har påvirket Nordreisa og hvordan man kan gjenreise kommunen. Selv om områdets språklige og kulturelle mangfold ikke er direkte knyttet til krigen, spiller de en stor rolle i kommunen. Som generelt i Norge, ble kulturelle og språklige forhold ikke sett som viktige på denne tiden. Den samiske og kvenske kulturen kommer likevel fram i forbindelse med utviklingen av næringslivet, der kommunens jordbrukshistorie er beskrevet. Rapporten nevner imidlertid ikke at i området har både kvenene og samene bodd før nordmenn. Kvenene og samene kommer Arkivdokumentene forteller