fotografiet. I så fall vil både fotografen og bestilleren nyte godt av at fotografiet fikk status som åndsverk. I alle fall vil bestilleren beholde sin rett til fotografiet i hele perioden fotografiet er vernet som fotografisk bilde. Dersom bildet ikke var falt i det fri før 30. juni 1995, får bestilleren altså uansett fordelen av det forlengede vernet for fotografiske bilder. Dette betyr at for bestilt fotografisk verk tatt før 30. juni 1995, og som ikke er falt i det fri etter fotografiloven eller åndsverkloven § 43a, må man spørre både fotografen og bestilleren om tillatelse til bruk. 2.2.6.4 Ukjent fotograf
Beregning av vernetid som beskrevet ovenfor forutsetter at man vet hvem som er fotograf og hvilket år han døde. I abm-institusjoners samlinger finnes en stor mengde fotografier som er tatt av ukjente fotografer eller navngitte fotografer som man ikke klarer å identifisere eller komme i kontakt med. I disse tilfellene er det umulig å beregne vernetiden etter hovedregelen om vernetid. Betegnelsen «Ukjent fotograf» innebærer at man ikke vet navnet på fotografen. Det omfatter både tilfellene der fotografen er tilsiktet anonym og bruker pseudonym, og der fotografen ikke har ment å holde sin identitet skjult, men navnet likevel er ukjent. Dersom fotografiet er påført et «allment kjent dekknavn eller merke», for eksempel en kjent signatur, er det ikke ukjent fotograf, og vernetiden beregnes etter hovedreglene. Åndsverkloven § 41 løser situasjonen med beregning av vernetid for fotografiske verk tatt av ukjent fotograf. I følge denne bestemmelsen varer opphavsretten i 70 år etter utløpet av det år da – for arkiv, bibliotek og museum
fotografiet først ble offentliggjort. Dersom bildet ikke er offentliggjort, varer opphavsretten i 70 år etter utløpet av det år da verket ble skapt. Hvis bildet blir offentliggjort i løpet av denne perioden, skal vernetiden regnes fra tidspunktet for offentliggjørelse. Det kan tenkes at fotografens navn og eventuelt dødsår blir kjent i løpet av vernetiden. I så fall skal vernetiden beregnes etter hovedregelen om 70 år etter utløpet av fotografens dødsår. Åndsverkloven har ikke en tilsvarende løsning for fotografiske bilder tatt av ukjent fotograf, som § 41 gir for fotografiske verk.46 Man kan hevde at åndsverkloven § 43a selv gir en mulig løsning ved at vernetiden etter denne bestemmelsen kan beregnes etter utløpet av det år fotografiet ble laget. Hvis man legger dette til grunn, vil fotografiske bilder tatt av ukjent fotograf være vernet 50 år etter at de ble laget. Ofte vil man vite navnet eller signaturen til fotografen, uten at man klarer å finne informasjon om fotografen er død og eventuelt når han døde. Denne situasjonen skiller seg fra situasjonen med ukjent fotograf, fordi man kjenner navnet til fotografen, og regelen om beregning av vernetid ved ukjent fotograf kan derfor ikke brukes. Opphavsrettslovgivningen har ingen regler for beregning av vernetid i disse tilfellene. Hvis man etter grundige undersøkelser ikke finner opplysninger om fotografens dødsår, og følgelig ikke kan beregne vernetiden, er det vanskelig eller umulig å fastslå om et fotografi er falt i det fri eller ikke. Dersom det er sannsynlig at fotografiet fremdeles er vernet, kan det også være vanskelig å finne eventuelle 46 Åndsverkloven § 43a viser ikke til at § 41 skal gjelde tilsvarende for fotografiske bilder
29