Kari Amundsen
Det er servert! Dagsavisenes matspalter – trendbarometer eller krisehjelp?
Alt fra avansert gourmetmat til en raskt innkjøpt og tilberedt hverdagsmiddag kan vi lese om i dagsavisenes spalter. Avisene tar opp konkurransen med kokebøker og matprogrammer på TV. Denne artikkelen vil drøfte hvorfor dette skjer i dag, og hva slags budskap vi kan lese ut fra oppskriftsmaterialet.
Mat i alle kanaler Mediene presenterer stoff om mat på mange ulike måter. Det handler om mat i et helseperspektiv, i et velværeperspektiv, eller slankemat om man vil, økologisk mat, festmat, etnisk mat, hverdagsmat og politisk korrekt mat. Mennesker trenger mat for å overleve, men det er store variasjoner i hva som oppfattes som mat, og hvordan mat tilberedes og spises. Eksempelvis gjelder andre regler for hva som er akseptabel atferd på fjelltur, enn ved julemiddagen hjemme i stuen. Variasjonene finnes både i tid og rom og i ulike sosiale miljøer. I dag er matlaging ingrediens i underholdning, konkurranser og opplevelsestilbud. Internasjonale konseptprogrammer med mat i hovedrollen har inntatt TV-skjermen i alle kanaler. Kjendiskokker viser oss sine kunster og gir tips om hvordan vi kan lage mat slik de gjør det. Om dette er å anse som underholdning eller undervisning, kan være et defi-
nisjonsspørsmål. Aviser og ukeblader er også fulle av stoff om mat, og vinklingene der er minst like varierte som i etermediene. Avisenes helgeutgaver inneholder mye stoff om mat og drikke, presentert av «matkjendiser». Og Internett er den nyeste kanalen for opplysninger og tips om mat. Vi kan «google» oss frem til hva det skal være av oppskrifter. Både avisene og etermediene har egne matsider på nettet. Denne undersøkelsen beveger seg på et diskursivt nivå.115 Oppgaven er ikke å fortelle noe om hva folk faktisk lager og spiser av mat, men hva avisene skriver om mat, og hva det kan fortelle om dagens Norge. Hva handler matartiklene og oppskriftene om ut over den konkrete maten? Jeg vil fokusere på de oppslagene som inneholder oppskrifter i dagsavisene, og undersøke hva de kan si om nåtiden, sett i lys av kategoriene hverdag/helg og tradisjonsmat/ moderne mat.
Til hygge og nytte Oppskrifter finner vi tradisjonelt i kokebøker. Det finnes utallige varianter av dem, fra generelle lærebøker som inneholder «alt» en kokk trenger å vite, til spesielle oppskriftsamlinger for de smaleste nisjer i kjøkkenarbeidet.116 Kokebøkene har gjennomgått en forandring over tid fra instruksjonsbø-
115 Bugge og Døving definerer diskurs slik: «Diskurs er et analytisk begrep som viser til en tradisjon for meningsutveksling. Det betegner en samling utsagn, begreper, teser og teorier som utgjør en artikulert forestilling om noe. Deltakerne i en samtale må være innforstått med visse premisser for hvordan samtalen skal foregå, hvilke referanser og begreper som er gyldige og ugyldige, forståelige og uforståelige, hvilke metaforer som forstås, og hvilke som ikke forstås» (Bugge og Døving 2000:29). 116 Per A. Borglund har samlet kokebøker fra de siste 100 år (1900-tallet) og viser i boken 100 år med kokebøker. Mat, historier og mennesker mangfoldet og hvordan genren utviklet seg. Henry Notaker peker på det samme i sin bok Fra kalvedans til bankebiff. Norske kokebøker til 1951. Historie og bibliografi.
DET ER SERVERT!
153