Kork Tekst og foto Karethe Linaae
Den legendariske
korken
og hvorfor hver flaske med selvrespekt bør ønske seg en…
Folk kan si hva de vil om fordelene med plastkorker og skrutopper (for ikke å nevne pappvin…), men for min del fortjener en vellaget vin en ekte kork. Jeg er ingen vinsnobb, men heller litt av en tradisjonalist, iallfall når det gjelder druens himmelske nektar. Spesielt i disse dager når alt handler om hva som er praktisk, er det viktig å holde på noen av de gamle ritualene, slik som den enkle gleden å trekke en kork opp av en vinflaske. Det kan ikke engang sammenlignes med noe så vanhellig som å dra en plast-tampong ut av ens favorittårgang! Først er det den lille knirkelyden når man vrikker litt på korken og deretter det festlige lille poppet i det korken kommer ut av flaskemunningen. Så er det selvsagt lukten av jord og kjeller og høst-moden frukt når man bringer den nyåpnete korken opp mot nesen. For det må man jo gjøre. Korken er den perfekte skapningen for jobben - den har tjent oss i århundrer, hvis ikke årtusen og er ennå uten sidestykke eller kunstig konkurrent. Korkeiken som er et naturlig hjemmehørende treslag for Middelhavslandene, har vokst på disse breddegrader i iallfall 150 millioner år. Her i Sør-Spania har man funnet bevis på at folk har arbeidet med kork fra rundt 4000 F. Kr. Grekerne, fønikerne og senere romerne brukte alle kork som tetningsmiddel og for å forsegle viner
og andre væsker i leirkrukker. Det var imidlertid ikke før på 1600-tallet at en fransk benediktinermunk ved navnet Dom Pierre Pérignon erstattet trepluggen som hadde vœrt benyttet opp til da og prøvde en kork som flaskestopper. Og korken har blitt produsert mer eller mindre på samme vis siden den gangen. Jobben til denne pluggen er simpelthen å holde vinen inne i flasken og oksygenet utenfor. Ingenting mer. Hvilken flaskeplugg produsenten benytter, beror på vintype, lover og vedtekter, tradisjon, mote og sist men ikke minst kostnader. Historisk sett kom alternativ til vinkorker på markedet relativt nylig. Skrutopper har eksistert siden midten av 1960 årene, og er mest populær blant vinprodusenter i Australia og New Zealand. Plast og andre syntetiske stoffer er raskt i ferd med å erstatte naturekte kork som flaskepropp. Globalt sett har nå de fleste viner en syntetisk kork, selv om disse ikke er egnet for langvarig lagring. Så man kan spørre seg selv om tendensen bare er pengerelatert? Flaskeproppalternativer ble utviklet av vinprodusenter som ønsket å forhindre tap når flaskene blir ’korket’ på grunn av bakterier eller oksidert på grunn av luft som har trengt inn gjennom korken. ’Korket’ vin påvirker cirka 3% av vinflasker som benytter naturlig kork, hvilket gjør at noen produsenter ser det som
32 | Det Norske Magasinet - DESEMBER 2020
et upålitelig alternativ. (Men har du noen gang sett en champagne flaske med plastkork?) På grunn av den naturlig veksten og den tidskrevende innhøstningsmåten for kork, er den 2-3 ganger så kostbar som syntetiske alternativer. Siden det er et naturprodukt, varierer også kvaliteten, så produsenter kan velge
en lavere kvalitet kork for å spare kostnader. Noen av de såkalte ulempene som folk forbinder med kork, skyldes muligens de lavere-kvalitet agglomererte korkproduktene, hvilket er som å sammenligne sponplater med ekte tre. Og som med trevirke, så må man betale for kvalitet. Kork-entusiaster argumenterer at