NIH karrieremagasin #3

Sprint Et karrieremagasin

Norges idrettshøgskole #3 - 2017

03/ To gode naboer med åpen dør 07/ Blant de første i verden 09/ Generasjon prestasjon

Lederen > Nye NIH

UTGIVER: Norges idrettshøgskole Sognsveien 220, Oslo.

Pb 4014 Ullevål Stadion, 0806 Oslo.

Telefon: +47 23 26 20 00, postmottak@nih.no, www.nih.no OPPLAG: 600 REDAKTØR: NIH / Lena Øien FORFATTERE: Jarle Stokland Karen Christensen Lena Øien FOTO: Emil Sollie Photospin Visindi NIH Marit Reisjaa Karlsen Matthew Pugsley LAYOUT: Createurene TRYKK: 07 Media

Nye NIH Høsten 2017 blir NIH en av Europas flotteste campus for idrettsutdanninger! Vi gleder oss til å ta i bruk alle de fine lokalene!

Fra midten av oktober åpner en av Europas flotteste campus for idrettsutdanninger! Etter to år med rehabilitering kan vi endelig ta i bruk de nye, fine lokalene. Det gleder vi oss til!

Flott materialvalg, lyst treverk og store vinduer gjør nye NIH både lys og lekker! Samtidig blir det helt nye fasiliteter for forskning og undervisning hvor det legges til rette for godt læringsmiljø med blant annet flere nye grupperom og det nyeste innen læringsteknologi og undervisningsformer.

Den nye kantinen har allerede blitt et populært samlingssted for studentene. Både nåværende og tidligere studenter, samt de ansatte er stolte av å være en del av historien til NIH. Vi håper og tror at de nye fasilitetene vil legge til rette for faglige diskusjoner, sosial hygge og relasjonsbygging, både i studietiden, som arbeidstaker og som NIH alumn.

Velkommen til nye NIH!

Håkon Solberg Studiesjef

1

03/ To gode naboer med åpen dør

15/ Oppslagstavla

//INNHOLD 03/ To gode naboer med åpen dør

Sammen danner NIH og Olympiatoppen et kraftsentrum innen idrett på Sognsvann.

05/ En spennende jobb Christian Helland fikk drømmejobben etter masterstudiet på NIH. Nå jobber han med toppidrettsutøvere på Olympiatoppen.

07/ Blant de første i verden Stian hadde aldri sett for seg at han skulle bli blant de første i verden med sine masterstudier.

09/ Generasjon prestasjon Påvirker prestasjonspress og ros-kultur studentenes forventninger til studiene?

11/ Idrettsmedisin og hestesport

Bjørnar Sandland Henriksen har en masterfordypning i fysisk prestasjonsevne og jobber i dag som produktansvarlig for medisinsk teknisk utstyr rettet mot idrettsmedisin – og litt hestesport.

15/ Oppslagstavla - verdt å vite Tips, råd og fakta rundt studiehverdag og jobb.

17/ Min kompetanse - min arbeidsdag Fem tidligere studenter forteller om sin arbeidsdag.

13/ Min lidenskap For Eskil Gullord ble interessen i barndommen til jobb i voksen alder.

2

Sammen danner Norges idrettshøgskole (NIH) og Olympiatoppen et kraftsentrum innen idrett på Sognsvann. Omlag halvparten av alle som jobber på Olympiatoppen

samarbeid på mange områder.

- Sammen danner vi et kraftsentrum innenfor norsk idrett, og det er en stor styrke for oss å være i

studieprogrammene på NIH kan det derfor dukke opp forelesere fra OLT med unik kunnskap og erfaring innen idrettsfag. OLT og NIH samarbeider også om studiet

NIH og OLT må selvsagt være tro mot sine respektive kjerneaktiviteter. Men der våre aktiviteter har en fellesnevner er det viktig å utnytte hverandre maksimalt.

Halvor Lea, medierådgiver, Olympiatoppen

3

har NIH-bakgrunn.

Olympiatoppen (OLT) og NIH ligger bokstavelig talt bare et steinkast fra hverandre. Og selv om de er to forskjellige organisasjoner, så har de likevel et tett og nært

samme nabolag som NIH, sier medierådgiver Halvor Lea på OLT. Samarbeid OLT og NIH samarbeider tett både innen forskning og undervisning. I de ulike

Topptrener 1. Videre har OLT et stort behov for forskning. Denne jobben blir satt bort til aktuelle aktører. NIH er derfor en stor leverandør av forskning til OLT.

- Som et toppidrettssenter er vi helt avhengig av ny og relevant forskning. NIH har en viktig plass i dette arbeidet, og de leverer verdifulle resulter til oss.

Mange av våre ansatte er også knyttet opp mot ulike prosjekter som blir gjennomført av NIH, sier Lea. Verdifull NIH-bakgrunn En rask opptelling viser at omtrent halvparten av de som jobber på OLT har studert på NIH. Lea legger ikke skjul på at studenter fra NIH har en svært relevant bakgrunn som fremtidige jobbsøkere til OLT. Men han oppfordrer samtidig studentene til å skaffe seg både praksis og erfaring fra idrettsfeltet.

- På OLT jobber vi på elitenivå. Dette krever spisskompetanse. Det er derfor avgjørende at

To gode naboer med åpen dør de vi ansetter har en unik kompetanse på et høyt nivå.

Og det skaffer man seg best ved å kombinere erfaringer fra praksisfeltet med teori fra NIH, sier Lea. Gode NIH-minner Halvor Lea jobber til daglig som medierådgiver på OLT. Han er utdannet journalist, statsviter og faglærer i idrett.

Lea har gode minner fra studietiden på NIH i 1986/87 hvor han tok årstudium med fordypning i volleyball.

Grunnen til at han valgte NIH var et sterkt ønske og ambisjon om å jobbe som sportsjournalist.

- Jeg husker spesielt det gode og tette studiemiljøet på Sognsvann. Jeg hadde hybel på Kringsjå, så jeg “hang” mye på høgskolen både sent og tidlig. Her kunne vi jo både studere, spise og ikke minst spille volleyball på kveldene, hvilket var min store

lidenskap, minnes Lea. Ønsker mer samarbeid Lea mener NIH og OLT har et stort potensial for enda mer samarbeid i årene som kommer. Han nevner planene for “Campus Sognsvann”, det planlagte idrettsanlegget mellom OLT og NIH, som et eksempel på slikt samarbeid.

- NIH og OLT må selvsagt være tro mot sine respektive kjerneaktiviteter. Men der våre aktiviteter har en fellesnevner er det viktig å utnytte hverandre maksimalt.

Forskning, kunnskapsutvikling og idrettsanlegg er slike områder, hvor jeg håper vi kan gå hånd i hånd inn i fremtiden, avslutter Lea.

Kort om Olympiatoppen (OLT) OLT har det operative ansvar og myndighet til å utvikle norsk toppidrett, og et helhetlig ansvar for resultatene i norsk toppidrett.

OLT har gjennomføringsansvar for Norges deltakelse i de olympiske leker og Paralympics.

OLT er en avdeling i Norges idrettsforbund.

Kort om Halvor Lea Halvor Lea har ansvar for informasjons- og mediehåndtering i Olympiatoppen, og er rådgiver i mediespørsmål overfor Olympiatoppens fagfolk, diverse landslag og utøvere.

Lea er utdannet journalist, statsviter og faglærer i idrett. Han har mer enn ti års erfaring fra media og har også vært informasjonssjef i Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité i fem år.

4

-En spennende jobb stor variasjon Christian Helland fikk drømmejobben etter masterstudiet på NIH. Nå jobber han med toppidrettsutøvere på Olympiatoppen.

Christian Helland har vært, og er fortsatt en aktiv sandvolleyballspiller. Det var derfor et naturlig valg å jobbe med bevegelse og idrett.

det var mange som jobbet som lærere etter endt utdanning, og at enkelte jobbet med toppidrett, blant annet på Olympiatoppen (OLT). Han var derfor svært fornøyd da han fikk jobb

- På Olympiatoppen jobber jeg hver dag med toppidrettsutøvere som hele tiden ønsker å prestere på aller høyeste internasjonale nivå.

Christian Helland

5

Da han begynte på NIH, hadde han ingen klar ambisjon om hva han ville bli. Han visste derimot at

som fagkonsulent på OLT. - På OLT jobber jeg hver dag med toppidrettsutøvere

som hele tiden ønsker å prestere på aller høyeste internasjonale nivå. I mitt daglige virke treffer jeg eksperter innenfor alle typer idrett. Da er det veldig godt å vite at jeg har en god utdannelse fra NIH i bunn, sier Christian.

Ingen dager er like Jobben som fagkonsulent går ut på veldig mye forskjellig, alt fra å teste, trene og veilede utøvere, til å periodisere og se på treningsprogram over tid.

- Det jeg liker best med jobben min. er at den er såpass variert. Det er sjelden en dag som er lik. Å jobbe med så motiverte og flinke utøvere som ønsker å

bli bedre, gjør denne jobben svært interessant for meg.

Det er utrolig givende å se forbedring hos utøverne, sier Christian.

Kort om Christian Helland Mastergrad i Idrettsfysiologi ved Norges idrettshøyskole 2012.

Idrettsbakgrunn fra volleyball (trener/spiller), snowboard og fotball.

Lyst til å se mer fra Christians jobb på Olympiatoppen?

Sjekk ut nih.no/karriere

Hva gjorde deg kvalifisert til jobb på OLT? Lars Haugvad, manuellterapeut Bachelor i idrettsvitenskap fra NIH, studieretning fysisk aktivitet og helse. Fysioterapiutdannelse fra Saxion University i Nederand. Master i Manuellterapi ved Universitetet i Bergen.

med

Jeg tror min faglige kompetanse, i kombinasjon med høy arbeidskapasitet og fleksibilitet, var noe av grunnen til at jeg fikk jobb på OLT. Jeg bruker mye av kunnskapen fra treningsfysiologi og biomekanikk, samt ledelse og instruksjon i min OLT-hverdag.

Jeg søkte jobb på OLT fordi jeg ønsket å jobbe i et faglig sterkt miljø på tvers av profesjoner. På OLT er det høyt tempo og en “drive” mot utvikling av “beste praksis og forskningsbasert praksis”, og dette er noe jeg trives med.

Jeg liker å jobbe i team der alle drar lasset fremover, at det er takhøyde for å evaluere hverandre for bedring, kritisk tenking, og trygghet til å utfordre etablerte sannheter.

Elisabeth Solbakken, fagkonsulent testlaboratorium Bachelor og master i idrettsvitenskap fra NIH, studieretning fysisk aktivitet og helse/idrettsmedisin.

Arbeidserfaring fra Norges Skiforbund, langrenn og tilleggskurs ved Antidoping Norge.

I mitt daglige arbeid på OLT ligger idrettsfysiologien fra NIH som et bakteppe. Dette er helt avgjørende for den jobben jeg gjør. Videre har jeg stor nytte av min studiebakgrunn både i forhold til kontaktnett og samarbeidspartnere som kommer fra NIH-miljøet. Helt siden den dagen jeg begynte på Norges idrettshøgskole har jeg kikket opp på Olympiatoppen og tenkt at der må drømmejobben min finnes. Jeg har selv drevet aktivt med idrett. Det er derfor veldig motiverende og spennende å kunne jobbe med verdens beste idrettsutøvere. Olympiatoppen gir meg store muligheter for faglig utvikling og varierte arbeidsoppgaver.

Ben Clarsen, fysioterapeut Bachelor fra Sydney University. Master i idrettsfysioterapi fra NIH. Doktorgrad ved Senter for idrettsskadeforskning ved NIH om belastningsskader i idrett.

Jeg har jobbet som fysioterapeut i forskjellige profesjonelle sykkellag, samt på det norske og det australske landslaget. I tillegg har jeg selv vært aktiv utøver, blant annet i roing. Nesten alt jeg gjør på Olympiatoppen er basert på studiene fra NIH. Systematikk, rutiner og metoder som jeg brukte i forskningsarbeidet på NIH, bruker jeg nå i mitt daglige arbeid. OLT og Senter for idrettsskadeforskning har sammen et av verdens beste miljøer innen skadeforebygging. Det var derfor naturlig for meg å søke jobb her. Det sterke faglige miljøet i kombinasjon med gode kollegaer er den største motivasjonen for å jobbe på OLT.

6

Stian Pettersen Master i idrettsvitenskap, studieretning coaching og idrettspsykologi Skriver masteroppgave om fotballspilleres visuelle atferd på banen

Blant de første i verden!

Stian lever og ånder for fotballen. Det var en selvfølge at også masteren skulle omhandle dette temaet. Han hadde derimot aldri sett for seg at han skulle bli blant de første i verden med sine studier av eye-tracking og fotball.

- Formålet med masteroppgaven er å se på hvordan profesjonelle kontra amatørfotballspillere bruker blikket (persepsjon) når de spiller fotball.

Til det bruker jeg en spesiell eye-tracking brille som registrerer hva fotballspillere ser på i ulike situasjoner. Jeg ønsker å finne sammenhengen mellom persepsjon og prestasjon.

7

Min hypotese er at elitespillere bruker blikket på en annen måte enn amatørspillerne. Er det for eksempel slik at elitespillere fokuserer oftere på ballen enn amatørspillere? Det er jo en grunn til at de spiller på det nivået de

gjør. Fotball er en kompleks idrett, og persepsjon regnes som en av mange ferdigheter en fotballspiller besitter. Slik beskriver Stian sin masteroppgave.

Forskningsprosjekt Stian er medforfatter og datainnsamler til forskningsprosjektet “Visuell persepsjon i fotball”. Prosjektet er ledet av NIH professor Geir Jordet. I samarbeid med den svenske produsenten Tobii har NIH, som de første i verden, fått mulighet til å ta i bruk en helt spesiell eye-tracking brille med det formål å generere ytterligere kunnskap på fagfeltet.

- På grunn av teknologiske

begrensninger finnes det svært lite forskning på dette feltet. Det meste av tidligere forskning har foregått i ulike laboratorium.

Generaliserbarheten blir dermed en utfordring.

NIH er derfor blant de første i verden til å gjøre økologiske studier og forske på persepsjon hos fotballspillere i naturlige omgivelser, sier han stolt.

Han fortsetter; - Tidligere har forskningen vært gjort på makronivå, det vil si at man kun har studert kropp og hodebevegelser, uten å ta hensyn til spillernes øyebevegelser.

Ved hjelp av eye-tracking kan forskningen tas ned på mikronivå, hvor det er mulig

å studere øyebevegelser og undersøke nøyaktig hva blikket er fokusert på.

Det er veldig spennende!

Forhåpentligvis vil det gi forskningsfeltet en helt ny dimensjon.

Observasjon av eliteseriespillere Stian har vært interessert i fotball fra han var liten gutt. Til daglig spiller han fotball for KFUM og jobber som fotballtrener for en ungdomsgruppe. Utover det følger han med på det meste av fotball på TV - alt fra 4.divisjon til eliteserien i Norge, i tillegg til å følge med på de store utenlandske ligaene. Som en del av masteroppgaven får han nå mulighet til å

komme tett på de norske elitespillerne.

- I mine studier bruker jeg observasjon for å analysere

tracking briller. De ble festet stramt på baksiden av hodet med stropper slik at de ikke skulle falle av underveis. Brillene veier

- Selve observasjonsarbeidet tok relativt kort tid ettersom jeg hadde lagt ned en solid jobb med å bli kjent med utstyret først.

- NIH er blant de første i verden til å gjøre økologiske studier og forske på persepsjon hos fotballspillere i naturlige omgivelser.

Stian Pettersen

innsamlet data. Jeg har samarbeidet med et par eliteserieklubber og seks amatørklubber der spillerne fysisk har trent med eye-

heldigvis svært lite, men jeg vil anta at det var en uvant opplevelse for de fleste, fortsetter han.

På grunn av lite forskning på området fra før, har jeg måttet utarbeide egne og relevante variabler.

For å sikre en mest

mulig troverdig studie, og for å kunne trekke gyldige konklusjoner, har det blitt stilt store krav til mine målemetoder.

Analysearbeidet har derfor tatt lengre tid enn jeg først antok, avslutter han.

Fremtidsplaner Når Stian er ferdig med masteroppgaven ønsker han å jobbe som trener eller spillerutvikler for en fotballklubb på høyest mulig nivå. Drømmen er å bli hovedtrener for et A-lag i eliteserien eller i utlandet.

8

Generasjon prestasjon Påvirker prestasjonspress og ros-kultur studentenes forventninger til studiene?

Generasjon prestasjon I perioden fra etterkrigstiden til nittitallet har det rådet en oppfatning av ungdom som opprørske, hedonistiske og ofte aggressive (Øia & Vestel, 2014). Men denne stereotypen virker nå å være på vikende front. I stedet har det gjennom media og i fagtidsskrifter vokst frem et bilde av ungdom og unge voksne som pliktoppfyllende og flinke, og samtidig stressa, utbrente og deprimerte. Et gjennomgangstema er at disse opplever et voldsomt krav om å prestere på alle fronter, og ett av flere kallenavn de har fått er «Generasjon prestasjon».

(Odin Skaugen: Generasjon prestasjon: barn av senmodernismen hovedoppgave 2015).

9

Krav og forventninger Analysene og karakteristikkene av generasjonen som nå er i tenårene og tidlig voksenalder er mange.

Dagens ungdom gjør ikke opprør mot autoriteter slik tidligere ungdomskulturer

utslag i psykiske plager, spiseproblemer og frafall i videregående skole.

Generasjon prestasjon kjennetegnes av ønsket om å gjøre det bra på alle områder i livet. Kravene om vellykkethet oppleves som tøffe og mange sliter for

Testene starter allerede tidlig på barneskolen, og det er hard konkurranse om skoleplasser, studieplasser og etterhvert også stillinger i arbeidslivet.

I følge Hanne Skartveit i VG, måler dagens unge seg selv

Kravene om vellykkethet oppleves som tøffe og mange sliter for å utmerke seg på skole, i idrett og for å ta seg best mulig ut. har gjort i generasjoner. De søker trygghet og status og mangler engasjement og vilje til å endre samfunnet.

Flere hevder at dagens ungdomsopprør er redusert til individet, og gir seg

å utmerke seg på skole, i idrett og for å ta seg best mulig ut.

Ros-kultur Fra tidlig i livet måles og vurderes barn, både utenfor og innenfor hjemmet.

og hverandre snarere ut fra hva de får til enn hvem de er. Og det er kanskje ikke så rart. De har vokst opp med foreldre som roser dem for deres hverdagslige prestasjoner. - Så flink du er til å løpe! - Så pen du

er med fletter i håret! Jammen er du dyktig til å bygge lego.

Intensjonen er god – foreldre ønsker lykkelige barn med god selvtillit.

Det er bare så vanskelig å leve opp til når vi har en snever forståelse av at lykke henger sammen med å være vellykket, topputdannet, prestisjefylt jobb, populær, kul, vakker, sprek, smart, slank......

Hvilke utslag gir dette for dagens NIH-studenter?

Skiller de seg fra tidligere studenter, og i så fall på hvilken måte? Vi har spurt en professor, en student og en rekrutterer/hodejeger.

Sigmund Loland, professor ved seksjon for kultur og samfunn NIH.

studier, jobb og fritid. Det er vel heller slik at mange faktisk kunne ha jobbet mer med fag uten at det hadde gjort noe.

Opplever du at dagens studenter er mer selvopptatte enn tidligere?

- Nei, egentlig ikke. Jeg synes NIH-studentene er åpne, lærevillige og i all hovedsak positive.

Vi er privilegert som får jobbe med disse unge menneskene.

I hvor stor grad opplever du at studenter legger tid og innsats i studiene sammenlignet med jobb og fritid/trening?

- Jeg synes våre studenter virker å ha en sunn balanse, men vi bør kanskje forvente noe større innsats faglig.

Likevel slår slike utsagn fort tilbake på oss lærere.

Camilla Illidi, masterstudent ved NIH, triatlet og hovedtrener i Norges motorsportforbund.

Hva er de største forskjellene på NIHstudenter i dag og for 10 og 20 år tilbake?

- Det overveiende flertallet er både dyktige og fornuftige og bidrar både faglig og sosialt. Vi har fantastiske studenter.

Jeg kan ikke si å merke store endringer. Men våre strukturendringer med flere evalueringer og mer problembasert undervisning inviterer til flere tilbakemeldinger fra studentene. Kanskje en endring er en sterkere forventing om begrunnelser for karakterer på eksamen.

For første gang har jeg opplevd at studenter som får A, ber om begrunnelse.

Opplever du at dagens studenter stresser seg syke? - Jeg opplever faktisk ikke det. De fleste studentene synes å ha en sunn balanse mellom

Kjenner du deg igjen i karakteristikken av generasjon prestasjon?

- Både og. En drømmer alltid om å ha ”det perfekte liv”, men man må bare slutte å sammenligne seg selv med alle andre.

Hvordan opplever du presset for å lykkes både profesjonelt og privat?

- Ikke-eksisterende. For meg handler det ”å lykkes” om å tørre å være seg selv, følge lidenskapen sin og ha det godt med seg selv i den situasjonen man befinner seg i.

Hva er de største utfordringene ved å

være student i dag?

- Studentøkonomien. Vi skal være takknemlige for Lånekassens støtte, men dersom man skal leie bolig, leve et sosialt og sportslig liv OG spise seg mett med kvalitetsmat til hvert måltid, blir en avhengig av en eller flere deltidsjobber.

Opplever du deg som kravstor?

- Jeg setter høye krav til kvaliteten på undervisningen og lærere/ foreleseres kompetanse, samt til mine egne prestasjoner i studiene.

Er du en perfeksjonist?

- Ja, jeg er nok en perfeksjonist. Likevel vet jeg at gode karakterer ikke kommer gratis, og at min motivasjon er grunnet i min egen lidenskap og eget ønske om å utføre noe med høy kvalitet – ikke i samfunnets forventinger til at jeg skal være ”perfekt”.

Atle Ronglan, partner/leder, Visindi Oslo.

Hvilke erfaringer har du med å rekruttere nyutdannede sammenlignet med tidligere?

- Vi rekrutterer normalt ledere og kandidater med noen års erfaring (2-5).

Hva opplever du at dagens unge er mest opptatt av når det gjelder egen karriere?

- At jobbinnholdet oppleves som relevant, faglig stimulerende og motiverende. De er også opptatt av utviklingsmuligheter; at stillingen og organisasjonen/selskapet også innebærer muligheter

for en viss form for læring, progresjon, vekst og/eller “karriere”. For mange er også mestringsfølelsen viktig. De vil gjerne se og føle at dette er en jobb de faktisk kan klare - og bidra positivt inn i.

Hva anser arbeidsgivere som mest attraktivt hos nyutdannede?

- På generelt grunnlag er fersk, oppdatert og relevant faglig kunnskap viktig. Dette får arbeidsgivere tilgang til gjennom nyutdannede.

Stillinger (i privat sektor og organisasjonslivet) som kan passe for nyutdannede er gjerne enten analytiker-, prosjektleder- eller koordinator-stillinger. Disse stillingstypene har sterke innslag av enten faglig analyse/vurderinger eller administrativ koordinering innen et bestemt prosjekt eller fagområde. Videre er unge arbeidstakere i seg selv en verdi i disse tider med sterkt fokus på digitalisering.

Hvilke råd har du til dagens NIH-studenter med tanke på karriere etter studiene?

- Kombiner gjerne flere studieretninger for å stå sterkere og ha en større bredde når du skal ut å søke jobb, f.eks. økonomi, jus, HR/organisasjon, markedsføring eller ledelse.

Idrettsrelaterte studier alene gir gode muligheter, men kanskje i litt snevre retninger. Det er også et stort pluss å gjennomføre deler av utdanningen i utlandet.

Et siste råd er å bruke tid på søknaden. Selv om arbeidsverktøy og kommunikasjonskanaler endres og digitaliseres, er det fremdeles helt avgjørende å kunne formulere seg på en god måte skriftlig.

10

Månedens Alumn >Bjørnar Sandland Henriksen

Idrettsmedisin o

Bjørnar Sandland Henriksen har en masterfordypning i fysisk presta produktansvarlig for medisinsk teknisk utstyr rettet mot idrettsmed

- Min produktportefølje, som er medisinsk teknisk utstyr, har til hensikt å måle fysiologiske variabler under fysisk arbeid, slik som for eksempel oksygenopptak,

stillingen derimot, er oppfølging av kunder, support og opplæring.

Kundene er alt fra private personer, sykehus (lungeog hjerteavdelinger),

- En idrettsfaglig vinkling på problemstillinger er viktig å ta med seg videre uansett hva du ønsker å jobbe med etter endte studier.

Bjørnar Sandland Henriksen

11

laktatmåling, EKG, og aktivitetsregistrering.

Jeg har ansvar for salg av denne porteføljen.

Den viktigste delen av

testlaboratorier og forskningsinstitusjoner på universiteter og høgskoler, i tillegg til toppidretten.

Jeg har også kontakt

med forskere innenfor arbeidsmedisin - og til og med innen hestesport, forteller han entusiastisk.

Variert arbeidsdag Arbeidsdagen hans er variert og innebærer alt fra kontorarbeid til kundemøter og installasjon, montering og opplæring av teknisk utstyr. Kurs og foredrag for kunder og andre interessenter inngår også i en normal arbeidsuke.

- Det jeg liker best med jobben er at den er variert og at det er stort mangfold i arbeidsoppgavene. Det er i tillegg spennende å ta del i ulike fagfelt og få innblikk i forskjellige institusjoner og bransjer

i Norge. På den måten får jeg innsikt i hvordan de ulike kundegruppene jobber og tenker. Jeg lærer noe nytt hver gang jeg er på oppdrag, både faglig og personlig, fortsetter han.

Faglig og personlig kompetanse - Salg av teknisk utstyr innebærer formidling av fagstoff til blant annet leger. Gjennom utdannelsen har jeg blitt trygg på min evne til å formidle og kommunisere.

Det kan jeg takke flere av studieemnene for. Her ble vi nærmest tvunget ut av komfortsonen gjennom ulike aktiviteter. Når jeg reflekterer rundt min egen kompetanse og arbeidsdag,

og hestesport

asjonsevne og jobber i dag som disin – og litt hestesport.

oppdager jeg at store deler av mitt femårige studieløp daglig benyttes i jobben.

Bjørnar har tatt en mastergrad i idrettsbiologi ved Norges idrettshøgskole.

I dag jobber han som produktsjef for medisinsk teknisk utstyr ved Timik (tidligere AkuMed).

Interesse for idrettsfaget Erfaring med medisinsk teknisk utstyr fikk han først under mastergraden.

- Da jeg jobbet med oppgaven, fikk jeg mye erfaring med teknisk måleutstyr og målevariabler. Dette syntes jeg var veldig gøy og inspirerende, samtidig som utdannelsen ga meg

et godt grunnlag til å forstå hvordan utstyret skulle brukes og betydningen av dataene som ble målt.

Underveis i prosjektet hadde jeg kontakt med produktsjefer for utstyret.

Det gjorde meg bevisst på at arbeid med medisinsk teknisk utstyr kunne være aktuelt for meg.

- Da jeg startet på NIH i 2004, hadde jeg ingen formening om jobbmuligheter etter endt utdanning. Det var interessen for trening generelt og et ønske om å lære mer om temaet som var min motivasjonen for å starte på NIH.

produktsjef ser han et økende behov og potensial for den kompetansen du tilegner deg på blant annet studieretningene fysisk aktivitet og helse og idrettsbiologi.

- Poliklinikker på sykehus har ofte testledere på fysiologisk laboratorium som ikke har idrettsfaglig bakgrunn. Selv mener jeg at idrettsfaglig bakgrunn kommer godt med i denne typen arbeid. I Oslo er det blitt mer normalt å ansette testledere med idrettsfaglig bakgrunn, men i distriktene er det fortsatt mangel på gode testleder, forteller Bjørnar.

Potensial i utdanningen I løpet av sine år som

Ifølge Bjørnar er NIHutdannelsen ikke en ren

idrettsutdannelse, men snarere en utdannelse med idrettsfaglig innhold.

- En idrettsfaglig vinkling på problemstillinger er viktig å ta med seg videre uansett hva du ønsker å jobbe med etter endte studier. Du må forsøke å dra paralleller mellom hva du lærer på NIH og hvordan du kan benytte denne kompetansen også utenfor idretten, både i privat og offentlig sektor, avslutter han.

12

Min lidenskap

- interessen i barndommen ble jobb i voksen alder

13

Eskil har alltid vært lidenskapelig opptatt av fotball. I ungdomsårene ble lidenskapen for orientering sterkere. Gressmatta ble byttet ut med myr, skog og utforsking av nytt terreng, også innenfor Orienteringsforbundets vegger.

Treningslære som sengelektyre - På idrettslinja ved Lena videregående skole satset jeg aktivt som orienteringsløper. Drømmen var å bli toppløper, men på grunn av skade i leddbånd ble det mer drøm enn virkelighet. Jeg var imidlertid så heldig å ha en dyktig lærer i treningslære. Han hadde sin utdannelse fra Norges idrettshøgskole (NIH).

Treningslære ble et fag jeg kunne fordype meg i på fritiden, ironisk nok, ettersom jeg overhodet ikke er glad i å lese.

men min oppfatning var at dersom jeg skulle få noe ut av teorien jeg tilegnet meg, måtte jeg omsette teori til praksis underveis.

Dermed startet jobbjakten.

Det tok én dag før første kontrakt var i boks, og jobben som barneinstruktør i idrettslaget Koll kunne starte. Et par måneder senere startet jeg i tillegg som ungdomstrener i idrettslaget Heming. Å lære i praksis har vært viktig for meg hele veien. Det har medført at jeg gjennom studietiden har tatt på meg flere og ulike deltidsjobber som har vært mulig å kombinere med det å være ambisiøs student, sier han.

Personen som ringte skulle ut i pappapermisjon og trengte en erstatter.

Ettersom de tidligere hadde samarbeidet under junior EM, da de begge fungerte som lagledere, kjente han til Eskils faglige bakgrunn og personlige egnethet.

- Jobben var interessant, ettersom oppgavene handlet om utvikling av talenter, som også er tema for masteroppgaven min.

Jeg ønsker å finne en fellesnevner, eller et svar på hvorfor så mange av Norges beste orienteringsløpere blir langtidsskadet eller syke over lengre tid. Kunnskapen håper jeg kan brukes til å utvikle flere toppløpere i Norge.

De mange deltidsjobbene

- Vikariatet har gjort meg bedre rustet til å kunne jobbe videre mot drømmejobben Eskil Gullord

Etter videregående tok Eskil et friår hvor han jobbet som aktivitetskoordinator for Hedmark og Oppland orienteringsklubb. På et trenerkurs i regi av klubben, ble han introdusert for dyktige foredragsholdere med utdanning fra NIH. Det ble vendepunktet. Samme år sendte han søknad til Samordnet opptak, med NIH på førstevalg. Han fortsetter; - NIH er en utrolig bra høgskole med dyktige forelesere som er genuint opptatt av fagene de foreleser i. Det fører til høyt faglig nivå på undervisningen, og høy motivasjon blant studentene.

Teori og praksis I motsetning til mange av hans medstudenter, hadde Eskil tidlig en plan med sine studier.

- Studiene er svært viktige,

har gitt Eskil mulighet til å bygge et godt nettverk innen idretten, og orienteringsklubbene spesielt. Resultatet ble jobberfaring hos Orienteringsforbundet, der han jobbet tett på landslaget.

- Jeg har mye å takke min orienteringsmentor på NIH for. Han har skaffet meg kontakter i Orienteringsforbundet, hjulpet meg med egenutvikling, og samtidig alltid tatt seg tid til meg, forteller han ettertenksomt.

Orienteringsløperen som ble orienteringsmedarbeider I oppstarten av masteroppgaven innen fagområdet psykologi og coaching, ble Eskil oppring fra Orienteringsforbundet, med forespørsel om vikariat som talentutvikler.

Stillingen som talentutvikler gav Eskil muligheten til å komme tett på landslaget, med ansvar for blant annet ukentlige treninger for landslagsløpere bosatt i Oslo- området.

- Vikariatet har gjort meg bedre rustet til å kunne jobbe videre mot drømmejobben som landslagssjef for Norge, når jeg er moden for den oppgaven.

Mentor Eskil mener selv at mulighetene ikke har kommet “rekende på ei fjøl”.

Han har oppsøkt og takket ja til muligheter. Men vel så viktig har oppfølgingen fra Eskils faglærer i orientering vært. - Jeg vil takke min mentor, Egil Johansen, på NIH som har tatt seg tid til meg, avslutter han.

14

Oppslagstavla > Verdt å vite

-----------------------Oslo official city app -----------------------Dette er en gratis app hvor du kan; - se hva som skjer i Oslo og samtidig klikke deg rett inn til billettkjøp.

- finne informasjon, bilder og filmer fra 300 attraksjoner og aktiviteter, 400 serveringssteder, 100 butikker og kjøpesentre, nesten 100 overnattingssteder og 70 transportselskaper.

Kilde: VisitOslo

Skaff deg en flytemadrass!

Flytemadrassen er undervurdert som ekspedisjonsutstyr!

Denne transportable lille madrassen som lett får plass i dagstursekken kan gi deg opplevelser som du kanskje ikke visste at du har lett tilgang til. Ikke er den dyr heller. For 3-400 kroner får du en relativt robust madrass som vil gi deg glede i mange år.

Lappesaker kan være lurt å ha med seg.

Månedens bok; Jobbsøkerkoden Boka er en veiviser for deg som skal søke jobb. Den er basert på innspill fra over 100 norske rekrutterere og viser hvordan de som ansetter tenker og hva du bør gjøre for å øke sjansene for å komme på intervju og få jobben.

Den tar utgangspunkt i seks grunnleggende prinsipper som fungerer som en råd tråd gjennom hele søknadsprosessen: Hvordan skrive CV og søknadsbrev, forberede deg til intervju og håndtere selve intervjuet.

De seks prinsippene i boken er følgende; 1: Forstå arbeidsgiveren 2: Ha selvinnsikt 3: Forstå stillingen og hva som er kritisk for å lykkes i den.

4: Vær stillingsspesifikk 5: Vis motivasjon 6: Bruk eksempler

15

Uansett hvor i landet du befinner deg, vil et tjern en bekk eller et vann være i umiddelbar nærhet.

Svartkulp, Øyungen, og Store og Lille Åklungen, er alle flotte vann å teste ut. Finn deg gjerne et nytt sted å dra til for hver tur. Små vann er ofte like spennende som store.

Dersom du velger å flyte nedover på bekker, vil strømmen føre deg nedover i nytt landskap. Pass på at strømmen ikke blir for strid.

Sikkerhetstips: Dra på tur sammen med andre! Dette øker sikkerheten samtidig som det er mer gøy å dele opplevelsene med andre.

Hvis vannet er stort, og temperaturen er lav, kan det være lurt å holde seg nært land.

Redningsvest er heller ikke dumt å ha med seg.

God ekspedisjon!

Meld deg inn i en studentforening!

NIHs studentforeninger bidrar til et sosialt, aktivt og inkluderende studentmiljø med aktiviteter tilpasset alle nivå og behov.

GiGass: Fokus på den aktive og lekne livsstilen ute i det fri, @gigass.

NIHI: NIHs studentidrettslag som organiserer treninger og turneringer i ulike idretter, @nihidrettslaget.

Høydehuset: Studentenes pub. Arrangerer sosiale sammenkomster på tvers av klasser og studier, @hoydehuset.

SosialeNIH: Foreningen for festlige sammenkomster utenfor skolens område, @sosialenih.

-----------------------Snapchat -----------------------I februar 2017 tok NIH i bruk Snapchat med det formål å gi et innblikk i studenttilværelsen til våre studenter og våre studentforeninger.

Legg til @nihsognsvann hvis du vil få med deg hva som rører seg på Sognsvann.

Nytt rektorat ved NIH Lars Tore Ronglan er valgt til ny rektor og Elin Kolle til ny prorektor ved Norges idrettshøgskole. De vil sitte i en fireårsperiode fra august 2017 –august 2021.

- Jeg finner det inspirerende og meningsfullt å være leder for en flott institusjon med mange engasjerte studenter og ansatte, sier Lars Tore Ronglan.

---------------------------------------------------------GLAD MAT - GLAD STUDENT; TEST UT EPLE- OG MYNTESALSA ----------------------------------------------------------Bland sammen følgende; 2-3 epler, i staver 1 dl (lett)rømme 1/2 dl majones litt sitronsaft salt og pepper 1-2 ss finstrimlet mynte.

Serveres sammen med grillet laks og grillet hjertesalat. Salaten deles i fire, vendes i 1/2 dl olivenolje og saft fra en 1/2 sitron før den legges på grillen. Bon appètit!

-----------------------------------------MÅNEDENS KARRIERETIPS ------------------------------------------ Tenk over hva du ønsker å jobbe med. Få deg en deltidsjobb som er innenfor din idrett eller studieretning slik at du har et bein innenfor arbeidslivet samtidig som du studerer. Da lærer du mye mer og har et bedre grunnlag for studiene.

Sverre Waaler Kaas, Hovedtrener IL Heming Langrenn, trener Wang toppidrett

Kilde: Trines matblogg

16

Min kompetanse – min arbeidsdag

Ta en sniktitt inn i tidligere studenters yrkeskarriere. Les om deres arbeidsdag - og hvordan de bruker NIH utdannelsen i sitt arbeid

Julie Dønnestad Prosjektmedarbeider folkehelse i Bydel Grorud (Oslo Kommune) Master, studieretning fysisk aktivitet og helse, NIH + bachelor i Health Science, USA. ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Jeg jobber med forebyggende folkehelsearbeid blant annet inn mot kommunale barnehager, barneskoler, fritidsklubber og samlokaliserte boliger for utviklingshemmede i Grorud bydel.

Arbeidsdagen min er svært variert, og innholdet avhenger av hvilken målgruppe jeg arbeider med. Det går mye tid til kartlegging av rutiner for

kosthold og fysisk aktivitet.

Hver høst gjennomfører vi aktivitetsmålinger i både barnehager og skoler. Årlige evalueringer av arbeidet er i tillegg viktig for å kunne iverksette nødvendige tiltak. Ved oppstart av nye prosjekter bruker jeg mye tid på møtevirksomhet og planlegging av tiltak. I selve prosjektperioden har vi utstrakt kontakt med ansatte på de arenaene vi arbeider med. Vi arbeider

blant annet mye med både praktisk og teoretisk kompetanseheving av ansatte og foreldre.

Det jeg liker best med jobben er at jeg hver eneste dag jobber med det jeg brenner for, nemlig å bidra til bedre helse i befolkningen.

Utdannelsen ved NIH har vært helt avgjørende for at jeg har kommet dit jeg er i dag.

Andrea Hovstein Kruken Idrettsfagslærer ved Framnes kristne videregående skole Bachelor, studieretning idrettsbiologi og årsstudium i Idrett, kultur og utviklingssamarbeid fra NIH + master i treningsfysiologi fra NTNU

17

Min hverdag som idrettsfagslærer består egentlig stort sett av trening, både praktisk og teoretisk. Jeg underviser i hovedsak i fagene aktivitetslære, treningslære og friluftsliv. Jeg får mulighet til å være mye i aktivitet og mye ute. Når man har Hardanger som sin arbeidsplass, er det virkelig flott å kunne ha naturen som kontor!

En vanlig hverdag består av for eksempel en økt på rulleski og en undervisningsøkt i treningslære. Det jeg virkelig er takknemlig for i jobben, min er at jeg har stor frihet i hvordan jeg legger opp undervisningen.

Slik får jeg inn mye av NIH utdanningen. Jeg kjeder meg veldig sjelden på jobb!

Utdannelsen på NIH har bidratt til at jeg skjønte at idrett var det jeg ville ha som karriere.

Kompetansenivå, kunnskapsformidlingen og fellesskapet på NIH er unikt og gjorde at jeg ble mer og mer interessert i å studere trening og idrett videre.

Sverre Waaler Kaas Hovedtrener IL Heming Langrenn Master, studieretning trening, coaching og idrettspsykologi, NIH. ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Som hovedtrener er og samlinger og På NIH lærte jeg mye har derfor mange om trening, fysiologi mine oppgaver å lage reisedøgn i året. og coaching. Denne rammeopplegg for kunnskapen bruker alle treningsgruppene, Det jeg liker best med jeg aktivt i min jobb, samt å følge opp jobben, er at den er i kombinasjon med gjennomføringen og veldig spennende erfaringen jeg har innholdet i treningen og morsom. Jeg får bygget opp gjennom til alle gruppene i mulighet til å utvikle flere år som trener. langrenn. Jeg er i både klubben og utøverne. Det er stadig tillegg hovedtrener for nye utfordringer og seniorgruppa, samt nye utøvere som trener for juniorer. følges opp. Dermed blir det alltid nye ting Mye av jobben min å ta tak i. I tillegg er foregår på felt i det stor variasjon av treningstid. I tillegg trening ettersom jeg lager jeg planer og har har treningsgrupper i personlig oppfølging ulike aldre. av utøvere. Jeg er også med på skirenn Harald Sundgot Borgen Frivilligansvarlig og markedsstøtte, Holmenkollen Skifestival Bachelor, studieretning Sport Management, NIH ---------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------Jeg er ansvarlig for ca 2000 frivillige til alle Worldcuppene i Holmenkollen. I tillegg kommer Oslo Skishow som er et rulleskirenn hver sommer. Jeg er også ansvarlig for opptelling og bestilling av utstyr til de frivillige. Videre har jeg ansvar for implementering av all sponsoreksponering i og utenfor arena.

Min arbeidsdag består i

administrering av søknader av frivillige og koordinering med ledere for de ulike seksjonene, både i forhold til deres frivillige, men også oppgaver seksjonene skal håndtere og grensesnitt mot andre seksjoner med frivillige. I tillegg bruker jeg en del tid på koordinering og oppsett av reklamerigging.

Det beste med jobben er å jobbe med så mange

positive personer. Jeg får samtidig muligheten til å utvikle meg som leder gjennom at jeg må løse konflikter og vanskelige situasjoner som oppstår underveis.

Faglig tyngde fra NIH, kontaktnett gjennom praksisopphold og deltidsjobber, samt engasjement i ulike verv har vært viktige faktorer for min karriere.

Lin-Cecilie Andersen Idrettsfaglærer, Ulsrud videregående skole Bachelor - faglærer i kroppsøving og idrettsfag, NIH Min arbeidsdag kan se veldig ulik ut fra uke til uke ettersom jeg i tillegg til idrettsfagene også har ansvar for friluftsliv, og derfor er på mange turer gjennom året. En “normal” arbeidsdag, derimot, består av undervisning, fellesmøter for skolens ansatte, kontaktlærertid, elevsamtaler og ellers planlegging av timer, retting av prøver

og innleveringer, og vurderingsarbeid. Når jeg har såkalte «frilufslivsuke» er jeg på ulike turer med elevene. Det er alt fra kanotur, fjelltur, telttur, til snøhuletur og topptur.

Jeg har tidligere også fungert som avdelingsleder i kombinasjon med lærerjobben.

Det jeg liker best med jobben er muligheten

til å formidle mange ulike idrettsaktiviteter, se elevenes progresjon, utvikling og idrettsglede, og ikke minst gode kollegaer.

Jeg er veldig glad i mennesker. Det at jeg kan bidra til å gjøre en forskjell for de ulike elevene føles veldig meningsfullt.

NIH har vært med på å forme meg og min vei i livet.

18

Norges idrettshøgskole Sognsveien 220, Oslo Telefon: +47 23 26 20 00

www.nih.no