eller vedlikeholder informasjon i arbeidshukommelsen. Innøvingsstrategier kan ta forskjellig form i de ulike sansene. Repetisjon i auditiv modalitet innebærer å gjenta lyder eller ord som skal huskes på en systematisk måte. Et eksempel er å repetere en liste med ord, for eksempel ”hund, tre, gaffel, hund, tre, gaffel” om og om igjen i samme rekkefølge, for å sørge for at de er mulig å huske til senere. Repetisjon i visuell modalitet innebærer kontinuerlig gjentakelse av det som skal huskes av det man ser, i en rekke av forskjellige bilder (spatial eller romlig repetisjon). På samme måte brukes spatial repetisjon for å holde på taktil informasjon av rom og retning gjennom taktilsansen med berøring og bevegelse. Gjentakelse av taktil informasjon er meget viktig for repetisjonsmekanismen for taktil arbeidshukommelse14. Den effektive og spontane bruken av repetisjonsstrategier har gitt bedre språkferdigheter hos unge hørende barn og døve barn15.
Hvordan brukes en effektiv taktil-spatial innøvingsstrategi? Et eksempel på muligheter for en person med medfødt døvblindhet i et sosialt samspill:
Jonas er en person om lever med døvblindhet. Han har alvorlig syns- og hørselstap. Jonas og kommunikasjonspartneren hans dro på piknik på stranden. De ble kjørt til stranden i bil. Jonas og samtalepartneren satt skulder-ved-skulder i baksetet på bilen.
14 15
Jonas virket veldig fornøyd med å reise til stranden, og han uttrykte følelsene sine på en kroppslig-taktil måte. Partneren etterliknet Jonas sine kroppslige uttrykk og introdusert gradvis det kroppslig-taktile tegnet for ”lykkelig” ved å plassere begge hendene på Jonas sitt bryst og med en oppadgående bevegelse. De kom på stranden, gikk en tur og fant seg til slutt et sted der de satte seg ned. De satt på et teppe med ansiktene vendt mot hverandre. Partneren tok initiativ til en samtale og viste med tegn: “Det er fint her”. Deretter spurte partneren Jonas om hva han tenkte på, og han svarte med å bruke tegnet “lykkelig”. Partneren ga deretter Jonas mulighet til å bruke en effektiv taktil-spatial repetisjonsstrategi under samspillet, ved å øve flere ganger på tegnet ”glad” sammen. Først på Jonas sin kropp og deretter på sin egen kropp med en svingende bevegelse. Dette eksemplet illustrerer hvordan samtalepartneren støttet Jonas sitt arbeidsminne og språklig kommunikasjon ved å gi ham en effektiv og spontan bruk av en taktil-spatial innøvingsstrategi. b) Selvbiografisk hukommelsesstrategi Det finnes tre forskjellige, men overlappende, prosesser som er involvert i dannelsen av selvbiografisk hukommelse, der selvbiografiske minner settes sammen til en sammenhengende livshistorie. Denne historien settes i sammenheng med tidligere livserfaringer og blir en del av selvet. Disse tre prosessene er konstruksjon, samkonstruksjon og rekonstruksjon av den
Katus, Andersen & Muller, 2014 Bebko & Metcalfe-Haggert, 1997
105