En nordisk kvalitativ studie73 kartla hvorvidt artikkel 19, retten til selvstendig liv, i FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne, etterleves. Funnene i studien tyder på at det er behov for betydelige reformer og et skifte mot en rettighetsbasert tilnærming til velferdstjenestene. Bak de nordiske lands omdømme som forløpere i selvstendig bo- og personlig assistanse skjuler det seg fortsatt utfordringer som ikke kan håndteres godt nok uten å gå veien om rettighetsbaserte tjenester. Noen av problemene som løftes fram, er lite fleksible tjenester, dårlig tilgang til informasjon om personlig assistanse og ubalanse i makt. Kontrollen av tjenestene ligger i stor grad hos systemet og fagfolkene.
Å leve et godt og uavhengig liv
Økt arbeidsdeltakelse har vært et viktig politisk mål i de nordiske landene, likevel deltar svært få i ordinært arbeid.
kommer fram i ungdomsdelegatenes utsagn. Når hindringene stabler seg opp, kan det hele bli uoverkommelig. Undervisningsinstitusjonene beskrives som lite fleksible og lite tilgjengelig. Både utformingen av det fysiske miljøet og behovet for individuell tilpasning av gjennomføring av studier er vanskelig.70 I en undersøkelse om arbeidslivsdeltakelse for personer med funksjonsnedsettelser ble det sett på hva som kjennetegner opplæringstilbudet i videregående skole.71 Forskerne finner at ungdommer med funksjonsnedsettelser i stor grad ikke deltar i ordinær undervisning. Det vanligste tilbudet til elever med utviklingshemming er en kombinasjon av arbeidslivstrening, ADL (hverdagslivstrening) og opplæring i basisferdigheter i fellesfag. Mye tyder på at skolens forventninger til elever med funksjonsnedsettelser påvirkes av hva skolen tror venter ungdommene etter endt skolegang. Dersom skolen forventer at ungdommene som voksne vil være i et kommunalt dagtilbud, kan faglig innhold og forventninger til eleven bli langt lavere enn om skolen forventer at eleven vil jobbe. Økt arbeidsdeltakelse har vært et viktig politisk mål i de nordiske landene. Likevel deltar svært få i ordinært arbeid. En større studie fra Norge viser at andelen mennesker med utviklingshemming som ikke har aktiviteter på dagtid øker, og at kun et fåtall av personer med utviklingshemming fanges opp av tiltak som skal integrere personer med nedsatt arbeidsevne i ordinært arbeidsliv.72
Fountainhúsið, Fontenehuset, er en møteplass og et frivillig arbeidsfellesskap for ungdommer og voksne (18–67 år) som har eller har hatt psykiske helseproblemer. På Fountainhúsið på Færøyene kan psykisk syke delta i meningsfulle aktiviteter eller oppgaver. Målet er at flere kan lære noen ferdigheter som kan bidra til at de kan bli helt eller delvis selvforsørgende. Fountainhúsið legger vekt på individets ressurser og muligheter, framfor sykdom eller funksjonshemming. Fontenehusmodellen er både et psykiatrisk rehabiliteringstilbud og et arbeidsrettet lavterskeltiltak. Fontenehusmodellen er i bruk i flere land i Norden og rundt om i verden. Fontenehus skal drives i tråd med felles internasjonale standarder. Fontenehus bygger på frivillighet og likeverd i arbeid. Husene eies og drives av medlemmene og i respekt for de muligheter hvert enkelt menneske har for å delta. Fontenehusene jobber etter 37 internasjonale retningslinjer som skal ivareta klubbhusenes hovedprinsipper. Et Fontenehus skal også sertifiseres hvert tredje år, etter en internasjonal standard, jamfør Clubhouse International.
” Vi må snu på hvordan vi ser på hindringer. Det er viktig at samfunnet begynner å betrakte barn og unge med funksjonsnedsettelser som en ressurs og gjør det mulig for oss å være nettopp det, med å gi oss utdannelse og jobb.” Nordiske ungdomsdelegater.
50
70 Tidemann et al., 2020 71 Wendelborg et al., 2017 72 Wendelborg & Tøssebro, 2014
73 Brennan et al., 2018
51
