Offisiell opning av
Müløyraidsenteret Del 2 av Fjordenes Tidende 21. august 2018
2 OFFISIELL OPNING AV MÅLØYRAIDSENTERET
«Dette skal vi få til, gutter!» Da Søl fen si disse ordene, visste de at Mål Men historien om hvordan Måløyraidsenteret ble en realitet startet lenge før det, i 2002, 2003 og 2004 – med tre TV-team fra BBC i Storbritannia som lette etter plassen der historien om Måløyraidet var samlet. – Det var faktisk BBC som satte oss på ideen da de tok kontakt med Vågsøy kommune for å lage film om andre verdenskrig, og spurte «hvor er senteret som forteller den unike historien om Måløyraidet»? Ordføreren tok kontakt med meg, og spurte om jeg visste om en per-
son som kunne fortelle historien, og jeg sa «Terje Sølvberg er mannen for dere», sier Helge Hjelle. Sølvberg bekrefter historien. – Filmfolkene syntes alle det var rart, og nesten uforståelig, at ikke Måløy hadde laget et museum om det historisk viktige Måløyraidet i kampen mot naziregimet. «Forstår ikke folk i Måløy og Norge hvor viktig raidet ble for de allierte styrkene i frihetskampen mot Hitler?», spurte de meg da de var her. Sølvberg forteller at han selv fikk et helt nytt perspektiv på Måløyrai-
det etter opplevelsen med filmteamene fra BBC. – Jeg hadde jo hatt samtaler med Roald Skram, Torleif Iversen, Leif Åge Larsen og Magne Hasund allerede. Vi snakket om krigshistorie hele tiden, men det gikk mer på detaljer om det som skjedde lokalt under raidet. Det som skjedde da filmteamene kom, med produsenter som hadde satt seg nøye inn i den internasjonale krigshistorien, var at de åpnet dørene til et helt annet raid og ikke minst betydningen det hadde hatt for resten av
krigen som et nøye planlagt strategisk angrep. Det var ikke en impulshandling og «skyting i Gate 1» slik vi tenkte på det. Produsenten fra BBC Glasgow kalte Måløyraidet «one of the six greatest raids of the second world war». Da bestemte Sølvberg seg. – Jeg inviterte ordfører Roger B. Silden (Ap), rådmann Erling Solheim og kommunalsjef Olav Horn opp i bunkersen under Telebygget. De tente umiddelbart på ideen om et opplevelsessenter, og det endte med at jeg fikk lov å forhandle med
FJORDENES TIDENDE TYSDAG 21. AUGUST 2018 3 – EN JULEGAVE TIL VÅGSØY: Rett før jul i 2012 fikk Terje Sølvberg og Helge Hjelle den gode nyheten om at Forsvarsdepartementet donerte 3,3 millioner til Måløyraidsenteret. – Vi skal sprette champagnen. Det tror jeg vi må, sa en fornøyd Helge Hjelle (t.h.) og Terje Sølvberg til Fjordenes Tidende da. Foto: Janne Weltzien Listhaug
OPPTUR: I denne Fjordenes Tidende-saken fra 2007 jubler Terje Sølvberg og Helge Hjelle over at en velvillig Vågsøy kommune har stilt hele Heradsheim til disposjon for Måløyraidsenteret. FAKSIMILE: FJORDENES TIDENDE 25. APRIL 2007
STORT GJENNOMBRUDD: Med Forsvarets uforbeholdne støtte og 3,3 millioner kroner i ryggen, fikk ildsjelene fornyet mot til å presse på for et Måløyraidsenter. FAKSIMILE: FJORDENES TIDENDE: 21. DESEMBER 2012
lvberg og Hjelle hørte forsvarssjeløyraidsenteret hadde livets rett. Telenor Eiendom om bruk av denne bunkersen til museum. Vågsøy kommune har vært en støttespiller for oss hele veien. I dag er den gamle medisinbunkersen kun én del av det som skal bli et fireetasjes opplevelsessenter når det står helt ferdig.
Begynte på toppen
Etter hvert koblet Sølvberg Helge Hjelle inn i prosessen. – Jeg skjønte jo at dette ble for stort til å holde på med alene. Leif Åge hadde blitt syk og Roald var
ikke her. Helge drev med Måløydagene på den tiden, og vi hadde hatt Sildaguten i Sentrumsparken som et felles prosjekt. De bestemte seg da for å gå rett til topps før de la noe mer arbeid ned i dette. De begynte med daværende forsvarssjef Sverre Diesen. – Vi fikk ordnet et møte med ham, og hensikten var å finne ut om dette var noe å jobbe videre med og hvordan forsvaret stilte seg til prosjektet. Møtet ble meget positivt. – Hvor mye trenger dere, gutter?
Om vi ikke har penger på budsjettet, så omdisponerer vi. Reis hjem og jobb videre med dette. Vi stiller opp, var beskjeden vi fikk fra forsvarssjefen, smiler Sølvberg. Og i desember 2012 fulgte Forsvarsdepartementet opp lovnaden og gav 3,3 millioner til realisering av Måløyraidsenteret.
Kom nær Linge-familien
Tilbake på tidlig 2000-tall fortsatte arbeidet med å danne rammene for et senter. Neste steg var å få Martin Linges familie med på laget,
og i 2005 møtte Hjelle og Sølvberg Martin Linges sønn Jan Herman og hans kone Tuva Linge. Ildsjelene hadde flere møter med familien og kom dem etter hvert svært nær. – De donerte hele samlingen sin etter Martin Linge til Vågsøy kommune til bruk i senteret. Med både Forsvaret og Lingefamilien helhjertet med på planene, kunne Måløyraidsenteret begynne sin ferd mot realisering.
⚫⚫Les mer om veien fra idé til ferdig senter på de neste sidene.
4 OFFISIELL OPNING AV MÅLØYRAIDSENTERET
STOR VELVILJE: Mange har villet bidra til realisering av et Måløyraidsenter i Vågsøy. I 2006 fikk Helge Hjelle (f.v.) og Terje Sølvberg i Stiftelsen Måløyraidsenteret overlevert en sjekk på 1 million kroner fra Sparebankstiftelsen DnB NOR. På bildet: banksjef Hilmar Midtgård og Nils Holvik, daværende varaordfører i Vågsøy kommune. FOTO: KARI M. RÅSBERG
– Vi har blitt møtt med s – Det har vært oppturer og nedturer, men de fleste vi har møtt har vært positive til senteret. Når vi har nærmet oss dem på en seriøs måte, sier Terje Sølvberg. Blant folkene en har møtt og konsultert har det vært mange eksperter og krigshistorikere. Professor i internasjonal historie Olav Riste var en av disse. – Vi ville få Måløyraidet vurdert, dokumentert og satt på plass i krigshistorien fra andre verdenskrig. Vi var litt nervøse for å treffe en slik kapasitet på krigshistorien, men det viste seg fort å være uten grunn. Det ble litt av en historietime om Måløyraidet og andre verdenskrigen! Riste lagde også en skriftlig avhandling om Måløyraidet. Denne er arkivert til bruk i senteret. Andre inspiratorer har vært venner, som Roald Skram. Den
pensjonerte oberstløytnanten fra Forsvaret opplevde selv raidet og har holdt foredrag om hvorfor Måløy ble valgt av de allierte. Skram var også den aller første som lanserte ideen om et senter. – Ja, Roald Skram hadde snakket om et slikt senter før vi kom på banen. Han hadde til og med fått laget tegninger av hvordan et slikt senter kunne bli seende ut på Moldøen, sier Sølvberg. – Roald har vært en inspirator til alt vi har holdt på med, og hatt innspill hele veien, supplerer Hjelle. Sølvberg trekker også fram historieinteresserte ildsjeler fra Måløy som Thorleif Iversen, Magne Hasund, Leif Åge Larsen og Kristoffer Nore. – Det må være helt klart at vi bygger videre på det andre har gjort før oss. Det var Thorleif Iversen, som formann i en minnesmerkenemnd satt ned av Måløy Ungdomslag, som fikk på plass bautaen av Martin Linge som i dag står i Lingeparken, samt minnesmerket over
falne allierte på Moldøen. Magne Hasund var tidlig ute og fikk gjort lydopptak med flere lokale personer som hadde vært med i krigen, blant annet kapteinløytnant Otto Hoddevik og Halvdan Wiik som drev illegalt arbeid i Måløy. Roald Skram gjorde også mye for å publisere i militære fora og svogeren hans, Leif Åge Larsen, hadde samlet og tatt vare på krigshistorien gjennom et helt liv. Bordet var så godt som dekket da jeg og Helge kom inn, sier Sølvberg, som understreker at det også er mange andre som har bidratt. – Hvorfor var dere så opptatt av krigshistorien? – Vi vokste opp med det i 50-åra. Det var det de voksne rundt oss var opptatt av. Vi ble fortalt historiene, lekte på krigsruinene og så gjenoppbyggingen. Engelsklæreren vår, Kristoffer Nore, hadde vært soldat i Kompani Linge. Timene gikk fort når han fortalte om livet i England under krigen, om Måløyraidet
og aksjoner han hadde vært med på. Han var den første som sa noe til oss om betydningen av Måløyraidet: «Husk at det var under Måløyraidet at de første trådene i Hitlers kappe raknet», sa han til oss mens han gikk mellom pultene og rev seg med hånda over skuldrene som om han flerret av seg en kappe. Vi levde rett og slett med konsekvensene av Måløyraidet.
Stor jobb med å sikre historien
Etter å ha besøkt Linge-familien, og sikret deres støtte i 2006, fortsatte arbeidet med å samle inn informasjon, film, bilder og gjenstander til museet. – Det har vært en tøff jobb å få dokumentert alt, og samle bilder, film, lydopptak og gjenstander. På den tiden drev jeg og styrte med dette alene, for Helge var fremdeles i jobb og drev også med Tall Ships’ Races. Jeg lurte på hvor vi skulle lagre alt. Så fikk vi lov å bruke Heimevernshuset i Sæterneset. I åtte år
FJORDENES TIDENDE TYSDAG 21. AUGUST 2018 5
MARKERTE 70: Prominente gjester fra Forsvaret, Heimevernet, England, fylkeskommune, kommune, politi, kirke og Nordfjord Havn og da en markerte 70-årsdagen for Måløyraidet.
2007: Styret i Stfitelsen Måløyraidsenteret i 2007. F.v. Helge Hjelle, Leif Åge Larsen, Terje Sølvberg, Leslie Hoddevik, Lars Terje Gotteberg, Jan E. Holvik, Nora Olsen og Astrid Vedvik.
SKOLEUNGDOM: Planen er at senteret også kan bli brukt i undervisning. Her viser Sølvberg 3 STA ved Måløy vidaregåande skule senteret i 2018. FOTO: MARIANNE S. ROTIHAUG
SER NYTTEN: Vågsøy kommune har vært positive helt fra starten. Her er formannskapet på besøk i 2016 når det begynner å nærme seg realisering. FOTO: SINDRE B. KVALHEIM
SPRENGT: Måløy Sildoljefabrikk ga i 2008 Måløyraidsenteret en plate fra en tank som ble sprengt under Måløyraidet. T.v. Arve Hjelle og Terje Sølvberg. FOTO: KARI MIDTGÅRD RÅSBERG
stor velvillighet hele veien hadde vi huset uten å betale ett øre. Her samlet vi alt av gjenstander, møtte folk med historier å fortelle og hadde styremøter. Det ble vår base. Vi er svært takknemlige overfor Heimevernet. I grunnen har det vært stor velvillighet rundt Måløyraidsenteret mener Sølvberg når han tenker tilbake. – Når vi nærmet oss folk på en seriøs måte var de aller fleste var positive.
Så behovet for mer plass
Tilbake i Måløy ble det også åpenbart for Sølvberg og Hjelle at de kom til å trenge mer plass enn de hadde i bunkersen bak Heradsheim. Det ble derfor nye runder med kommunen der en drøftet muligheten for mer plass til senteret. – Alle parter så det positive i at Vågsøy nå kunne bli vertskap for senter med både lokal, nasjonal og internasjonal interesse. Etter en del diskusjoner kom forslaget om å bruke hele Heradsheim.
•
Vi ble fortalt historiene, lekte på krigsruinene og så gjenoppbyggingen. Terje Sølvberg
Bygget ligger sentralt i Måløy og har sin egen krigshistorie knyttet til gatekampene under Måløyraidet. Postkassen som hang på huset ble for eksempel skutt i filler, og kan i dag ses som del av utstillingen i Måløyraidsenteret. Da planene for huset ble lagt fram for Sparebankstiftelsen DnB NOR, vakte de begeistring og banken bevilget 1 million kroner til prosjektet. – DnB NOR var først ute, sier Sølv-
berg, og forteller at de etter hvert også fikk 2,2 millioner og 600.000 i årlig driftstilskudd fra Kulturdepartementet, i tillegg til 3,3 millioner fra Forsvarsdepartementet. Vågsøy kommune har også vært en solid støttespiller i alle år, både politisk, økonomisk og praktisk. De har også fått donasjoner fra organisasjoner, foreninger og privatpersoner. Og til slutt fikk de også gjennombrudd hos Sogn og Fjordane fylkeskommune. – Det tok litt tid, men Hilmar Høl (Ap) bidro til at vi endelig fikk med oss Ap i et flertall. Høyre, Venstre og Frp hadde vi med oss hele tiden. Vi fikk til slutt 800.000 kroner av fylkeskommunen, men dessverre ikke årlige driftstilskudd som er vanlig for museum. Andre politikere som har vært sentrale i kampen for Måløyraidsenteret er Lars Arne Ryssdal (H) og Bjørn Lødemel (H), samt Tor Bremer (Ap) som jobbet inn mot Forsvarsdepartementet. – Hva tenker dere nå, når dere sitter
her 14 år senere og senteret faktisk skal åpnes av kronprinsparet om få dager? – Jeg er glad for at vi har fått samlet historien, og får den formidlet gjennom senteret. For oss har dette vært så viktig. Ingen lever evig, og skulle en bevare kunnskapen, måtte en ha et senter. Jeg er glad og takknemlig for at vi har funnet kildene, alt film-, lyd- og bildematerialet, og ikke minst alle gjenstandene vi har fått og fått låne fra folk og institusjoner. Det har vært ufattelig spennende å være med på dette, sier Sølvberg. – For oss markerer dette avslutningen på 14 år med oppturer og nedturer. Det har vært høye tinder og dype daler. Og noen av dalene har vært veldig dype. Men vi har kommet oss opp igjen, og nå står senteret her, sier Hjelle. – Vi er veldig stolte av det vi har fått til. Det må vi kunne være så frimodige å si, smiler Sølvberg. SVANHILD BREIDALEN svanhild@fjt.no
6 OFFISIELL OPNING AV MÅLØYRAIDSENTERET
ET PUSLESPILL: Roald Skram (90) omtaler jobben med å realisere et Måløyraidsenter som «et puslespill». Selv har den pensjonerte oberstløytnanten, som var øyenvitne til den dramatiske dagen 27. desember 1941, jobbet opp mot kontaktene sine i Forsvaret og sentrale politikere på Stortinget. FOTO: PRIVAT
FJORDENES TIDENDE TYSDAG 21. AUGUST 2018 7
«Den samordnede operasjonen i Måløyraidet ble et avgjørende eksempel» Oberstløytnant Roald Skram (90) mener det viktigste resultatet av Måløyraidet var hvordan den samordnede krigsstrategien tjente som eksempel for senere, avgjørende operasjoner i andre verdenskrig.
– Operasjon Archery i Måløy og Operasjon Anklet i Lofoten som pågikk samtidig, var de første militæroperasjoner der styrker på land til sjøs og i luften var samordnet med en felles strategi og en klar ledelse. Strategien lyktes og ble senere brukt under invasjonen i Frankrike og invasjonen i Afrika. Andre eksempler er Vietnam-krigen og Korea-krigen. General Eisenhower ble kjent for denne strategien, sier Skram. 90-åringen fra Måløy er nå bosatt på Skedsmokorset etter en lang karriere i Forsvaret. Han og kona Greta er to av de gjenlevende øyenvitnene fra 27. desember 1941 da allierte tropper angrep den tyske okkupasjonsmakten i Måløy. Roald selv var 13 år. Helt siden 1993 har han engasjert seg i arbeidet med å skape Måløyraidsenteret.
Våknet av intens skyting
– Vi våknet om morgenen av intens skyting og eksplosjoner. Jeg rullet opp blendingsgardinen og så til min forferdelse fly som bombet Moldøen og den søre del av Måløy. Luftvernilden fra land, inklusiv festningen på Tangane og båter på havnen var som et gigantisk fyrverkeri. Flyene så ut til å slippe lys-, spreng- og røykbomber over Moldøen og brannbomber sør i byen. Det oppsto en forferdelig røykutvikling og det begynte å brenne mange steder. Flyangrepet ble etterfulgt av et intenst bombardement av festningen på Moldøen. Bygningene der ble satt i brann og det eksploderte i ett sett. Skram bodde sammen med familien på Norane i huset til besteforeldrene. – Jeg hadde sengen min stående like ved det venstre kammersvinduet. Vi hadde godt utsyn over store deler av Måløy. I husets kjeller var vi beskyttet av en meget tykk grunnmur. Vinduspostene var dekket av sandsekker. Her var det godt å være under raidet. Skram husker blant annet at han under bombardementet på Moldøen så en granat slå inn i vakttårnet som sto på den vestre skrenten ved Måløystraumen. Tårnet fòr i tusen biter opp i luf-
ten. Marinegasten på vakt der ble slynget opp i luften og falt ned i Måløystraumen. – En annen ting som var meget iøynefallende var brannen i den største buda på Moldøen. Det brant, og ammunisjon eksploderte slik at materialer og inventar ble slengt ut over store områder i lang tid. Skram samlet informasjon om både krigsstrategien og det han selv husker fra Måløyraidet til et foredrag han holdt i Turnhallen i Måløy i 1994. Senere har han holdt foredraget flere steder i østlandsområdet, senest for Eidsvoll forsvarsforening i år. – Greta, senere min kone, datter av telegrafbestyrer Marius og telegraffullmektig Maja Larsen, bodde i Heradsheim i en leilighet over telegrafstasjonen. Hun våknet av det samme bråket som oss, bare at skytingen og bombingen foregikk mye nærmere. Etter pålegg fra telegrafbestyreren forsøkte familien og telebetjeningen fortvilet å ta seg sørover til banken og siden opp til kjelleren til baker Paulsen. Begge forsøk ble stoppet av kamphandlingene. Mens kulene suste rundt dem løp de nordover Gate 1. De havnet i Frøysakjelleren. – En tysk avdeling hadde forskanset seg i første og andre etasje i huset til tannlege Frøysa. På den andre siden av Skramselva hadde en avdeling kommandosoldater etablert seg i huset til Johan Kvalheim. Den intense skuddvekslingen mellom disse to husene måtte de som var i kjelleren høre på i timevis uten å vite hva som skjedde. Da det hele var over, og de skulle gå ut av kjelleren, lå det en død tysk soldat ved utgangen.
Fisk gjorde Måløy til krigsmål
Sildoljefabrikker som produserte glyserin til tyskernes sprengstoffindustri og solskinnsvitaminer til ubåtmannskaper. Samt hermetikkfabrikker og fiskeforedlingsindustri. Det var faktorene som gjorde Måløy til et mål for de allierte under krigen. Resul-
luftvern, festningsanlegg på Halsør med fire kanoner og 80 mann, samt tyske fly. Skram mener den overlegne luftstyrken var en sentral grunn til at tyskerne ble overmannet i operasjonen.
Langvarig arbeid har gitt resultat
27. DESEMBER 1941: Roald Skram og kona Greta er to av de gjenlevende øyenvitnene til Måløyraidet. FOTO: PRIVAT
tatet av Måløyraidet ble at fisk- og sildoljefabrikker, alle de største fiskemottakene og en hermetikkfabrikk ble ødelagt eller sprengt. Samtidig ble de tyske militære anleggene ødelagt, og ni skip i tysk fart senket, i alt cirka 16.000 tonn. De allierte styrkene i operasjon Archery bestod av Royal Navy med cirka 1.900 soldater, der «Kenya», fire jagere, troppetransportskip og ubåten «Tuna» inngikk. Royal Army bidro med 576 kommandosoldater inklusiv cirka 20 mann fra Kompani Linge. Royal Air Force hadde cirka 300-350 mann i flybesetningene, totalt trolig mer enn 100 fly, samt tilhørende bakkemannskaper i Skottland og på Shetland. Operasjonen ble ledet av Kommandør lord Louis Mountbatten. Tyskerne hadde følgende styrker til disposisjon i området: Garnisonen i Måløy med cirka 250 soldater, 50 marinesoldater, festning på Moldøen med fire 7,5 cm kanoner og luftvern, festning på Tangane med to 13 cm kanoner og luftvern, torpedobatteri i Vemmelsvik, et feltbatteri på Angelshaug med
Roald Skram forteller at han begynte å engasjere seg i arbeidet med et senter for Måløyraidet i 1993. – Det hele begynte med at brødrene til min kone, Per Gunnar og Leif Åge Larsen, engasjerte seg veldig i det som skjedde under krigen, og mente det måtte være noe mer enn et minnesmerke. Per Gunnar var redaktør i Fjordenes Tidende som skrev mye om saken. De to ville ha meg med på et møte med kultursjefen. Jeg involverte også mine venner Terje Sølvberg og Helge Hjelle i arbeidet, to personer som har gjort en stor jobb med å ta prosjektet videre. Et par år senere fikk jeg vite at amerikaneren Joseph H. Dervin skrev bok om Måløyraidet. Da skrev Skram et brev til sjefen for Vestlandets sjøforsvarsdistrikt med kopi til instanser som Forsvarsdepartementet, Fiskeridepartementet, Kulturdepartementet, Forsvarsmuseet, ordfører og kultursjef i Vågsøy der han tok til orde for et opplevelsessenter basert på krigshistorien. «Jeg mener at det ville være en spore til ekstra innsats i det pågående, forberedende arbeid om Forsvaret, de berørte departementer og institusjoner kunne gi et positivt tilsagn om støtte til ideen om etablering av et opplevelsessenter, som omfatter en krigs-, lokalog fiskerihistorisk avdeling på Moldøen i Måløy», skrev han i brevet. Han tror penger er grunnen til at det har tatt så lang tid. – Det har med økonomi å gjøre. Grunnen til at det lyktes til slutt er at det har blitt jobbet målrettet. Har sentrale personer vi har jobbet mot forsvunnet, har vi fortsatt med nye. JØRN-ARNE TOMASGARD fjt@fjt.no
8 OFFISIELL OPNING AV MÅLØYRAIDSENTERET
Sølvskåla kom heim 7 Sølvskåla vart funnen på eit loft i Sør-London. Inskripsjonane viste at ho kom frå Måløy. 77 år etter at skåla forsvann under Måløyraidet kom Annemarie Williams tilbake til Strand-huset med henne.
Det var inskripsjonen på sølvskåla «Fra Skrams kvindeforening» som gjorde at Annemarie Williams kom på sporet av dei rettmessige eigarane. Annemarie er dotter av Derek Page. 19 år gammal var han ein av dei britiske soldatane som deltok då allierte troppar 27. desember 1941 gjekk til åtak på den tyske okkupasjonsmakta i Måløy. I dag bur Annemarie i nærleiken av Dijon i Frankrike saman med ektemannen Tom Williams. – Svigersonen til nokre vener av oss i Frankrike er norsk. Det var han som skjønte at skåla var norsk og truleg kom her frå Måløy. Etter kvart kom vi i kontakt med familien her på e-post, fortel Annemarie.
På dagen 100 år etter inskripsjon
Fjordenes Tidende var med då skåla kom tilbake. Og det var nesten eit skremmande sett av tilfeldigheiter vi var vitne til då ekteparet Williams kom med skåla saman med turvenene Jenny og Piers Cockroft. I Strand-huset hadde nemleg Johanne Marie «Mia» Strand eit sølvfat og ei fløytemugge av same type. Den bortkomne skåla kompletterte settet, og for første gong på 77 år var heile settet samla. Det var også gravert inn ein dato på skåla – 19.5.1918. Og som ein skjebnens ironi viste det seg at datoen på skåla var nøyaktig på dagen 100 år før skåla kom heim. Mia Strand trur bestemora hennar kan ha fått settet med sølvskåler
som takk frå Skrams kvindeforening. – Ho var ei sterk kvinne. Eg er blitt fortalt at ho sette seg til motverje då tyskarane okkuperte huset litt seinare under krigen. Ho forlet ikkje huset før tyskerane truga med å skyte henne. Sjølv var eg berre tre år då vi måtte forlate huset for å kome oss unna kampane under raidet. Under raidet flykta også bestemora til Mia for ikkje å bli drepen i dei harde kampane som pågjekk sør i Måløy og på Sæterneset. Først flykta ho ned i kjellaren i huset, før ho kom seg nordover i Måløy. Medan dei som budde i Strandhuset søkte tilflukt i kjellaren og etter kvart kom seg ut av huset, låg
FJORDENES TIDENDE TYSDAG 21. AUGUST 2018 9 GJENFORENING: Settet med sølvskåler er igjen komplett 77 år etter at den eine skåla forsvann under Måløyraidet. Frå venstre Mia Strand, Piers Cockroft, Annemarie Williams, Jenny Cockroft og Tom Williams i hagen framfor Strand-huset. ALLE FOTO: JØRN-ARNE TOMASGARD
Foreldra flytta til Afrika Annemarie Williams fortel at foreldra flytta til Kenya og Uganda fordi det var vanskeleg for britiske soldatar å kome tilbake til England etter krigen. Sjølv vaks ho opp i Afrika, men kom etter kvart tilbake til England i samband med skulegang. – Vi fann kassa med ting der mellom anna sølvskåla låg på loftet då
vi skulle flytte mor for tre år sidan. Ho var då over 90. – Far døydde dessverre allereie i 1979 i ei bilulukke. Det var bestemor som budde i huset i London der sølvskåla låg i alle år. Ein slektning av oss budde i huset vidare og tok vare på kassa med ting. Huset er no selt ut av familien. Faren til Annemarie, Derek Page, var ein del eininga «Commandos» i Måløyraidet, og han var med i ei gruppe på 18 soldatar under leiing av kaptein Young.
Hugsar dagen glimtvis Mia Strand fortel at ho glimtvis kan hugse den skrekkelege dagen då dei måtte flykte frå huset sitt under Måløyraidet. Ho og mora vart redda om bord i ein båt, som viste seg å gå rett til England. Faren visste ikkje kvar dei var blitt av. – Eg kan hugse eg vart rasande då ein britisk soldat ville ta meg om bord i båten. Eg var berre tre år, så eg hugsar ikkje så mykje av det som skjedde, men mor fortalte mykje, seier Mia. – Vi vart fortalte at vi skulle bli tekne med i båten til ein trygg stad. Vi trudde det var ein annan stad i Norge, men vi enda i England. Far var att i Måløy og visste ikkje kvar vi var blitt av, fortel Mia, og legg til: – Vi vart fortalt at Martin Linge, som vart skoten i Måløyraidet, kom til Måløy med same båten, og at vi sov i lugaren hans.
Mia og mora måtte gjennom registrering i London. Her fekk dei også krisehjelp for dei hadde berre kleda dei hadde på seg då dei flykta. Tre år gamle Mia var kledd i pyjamas og tøfler. – I England fekk eg flott kåpe og hatt, så eg var skikkeleg fin. Vi reiste vidare til Buckie i Skottland der vi var til krigen var slutt. Det var korrespondanse, så far fekk etter kvart vite at vi var der, men det må ha vore frykteleg for han å gå i uvisse. Eg har framleis eit stort hjarte for Buckie og Skottland, fortel den pensjonerte læraren. Då familien etter krigen vart foreina i Måløy, fekk Mia etter kvart ei syster, Kari, gift Heggen. Ho er åtte år yngre. – Vi fekk tilbake huset etter krigen, men tyskarane sleit det heilt ned, så det var ein stor jobb å få det i stand att, fortel ho om den ærverdige villaen etter doktor Einar Strand rett ved Måløy-brua, der fjerde generasjon no har overteke.
77 år etter Måløyraidet britiske Commandos-soldatar i dekning under spisebordet i stova i første etasje.
Fann skåla i snøen
Ifølgje Annemarie Williams skal den no avdøde faren ha opplyst til kona at han fann skåla i snøen utanfor huset og tok henne med seg. – Far min snakka aldri om krigen, han hadde opplevd fryktelege ting. Eg og søstera mi visste ikkje at han hadde vore med som soldat i krigen, før ho tilfeldigvis kom over eit bilete i ei bok og spurte om det var han. Då stadfesta han det. Men han hadde fortalt ein del til mor, mellom anna om då dei var i Måløy. JØRN-ARNE TOMASGARD fjt@fjt.no
HINT: Inskripsjonen «Fra Skrams
kvindeforening» sette Annemarie Williams på sporet av eigarane.
I MÅLØYRAIDET: Annemarie Williams hadde med seg ein print frå ein film
som vart teken opp under Måløyraidet som ho hadde funne på youtube. Faren hennar, Derek Page, er i midten her.
10 OFFISIELL OPNING AV MÅLØYRAIDSENTERET
Torsdag 23. augusT åpner
MÅLØYRAIDSENT
sine dører for publiku
Vi har vært
HOVEDENTREPRENØR og utført bl.a. - Betongarbeid - Tømrerarbeid - Flisarbeid
Vi har prosjekter, levert og utført: • Lysdesign • Innbruddsalarmanlegg • Brannvarsling • Elektro
• Kameraovervåkning • Adgangskontroll • Datanettverk
– Vi har prosjekter og levert sprinkler og sanitæranlegg. – Vi takker for oppdraget!
Gate 1 29 – 6700 Måløy Tlf 57 85 10 44 – post@husevaag-ror.no
STOLT leverandør av scanning, bilder, dekor, print, foliering og annen utsmykning!
51 84 92 30 • post@bitmap.no • www.bitmap.no
Vi har ansvaret for det lufttekniske anlegget har i samarbeid med STT og Easyform levert:
Planleggingsmodellen, hodemodell til «MadJack» og 3D Visualisering av Måløyraidet.
Måløy: Bastavik – 6700 Måløy Tlf.: +47 57 84 91 91 – post@isovent.no Eid: Kaivegen 11 – 6770 Nordfjordeid Tlf.: +47 57 86 01 90 – eid@isovent.no
– unik krigshistorie presentert
FJORDENES TIDENDE TYSDAG 21. AUGUST 2018 11
TERET
um
VI ER LEVERANDØR AV INTERIØR www.feelfreeproduction.no
Vi takker for oppdraget og ønsker til lykke med senteret Gate 1 Nr. 234 6700 Måløy, Tlf. 57 85 03 83, Fax 57 85 07 10
Vi har levert de glade fargene MÅLØY
Vi takker Måløyraidsenteret for oppdraget med leveranse av glassmontere, glasshyller, glassvegger og refleksfritt sikkerhetsglass.
GLASSMESTER DAG A KVAMME
Lykke til videre!
MASKINENTREPRENØR
Tlf. 975 06 189 / 456 77 766
t på en god måte i flere etasjer
Vi takker for oppdarget og ønsker brukerne til lykke med senteret.
Vi prosjekterer og monterer AV - LY D - LY S - S C E N E e-post: installasjon@lyd.no
tlf 948 99 791
12 OFFISIELL OPNING AV MÅLØYRAIDSENTERET
– Vi steg inn i historien i Asker Det var historisk sus over besøkene Terje Sølvberg og Helge Hjelle hadde med familien Linge.
– De hadde jo heist flagget første gang vi kom, og da vi kom inn i stua, var det som å stige inn i historien, forteller Terje
Sølvberg. For i stua var hvert sitt hjørne viet til to markante personer, Jan Hermans far, Martin Linge, i det ene, og Tuvas bestefar, Jørgen Løvland, i det andre. – Tuva Linges bestefar var nemlig Norges første utenriksminister, etter unionsoppløs-
ningen fra Sverige i 1905. Sølvberg er svært takknemlig for at familien overlot samlingen til Vågsøy kommune. – Martin Linge er uløselig knyttet til Måløy ved at han falt her under Måløyraidet 27. desember 1941, sier han.
UNDERTEGNET AVTALEN I 2006: På bildet er daværende ordfører i Vågsøy Roger B. Silden og Martin Linges svigerdatter Tuva Linge. FOTO: PRIVAT
Viser fram unike eiend I 2006 signerte Jan Herman og Tuva Linge avtalen som donerte samlingen av dokumenter og gjenstander etter Martin Linge til Vågsøy kommune. Men pistolen som kapteinen brukte under selve Måløyraidet fikk Måløyraidsenteret hånd om på en annen og helt spesiell måte. – Vi steg inn i historien da vi kom til Asker for å møte dem. I et hjørne i stua hadde de stilt ut samlingen etter Martin Linge, Jan Herman sin far. Og i det andre hadde de eiendeler etter Norges første utenriksminister Jørgen Løvland, som var Tuva sin bestefar, forteller Terje Sølvberg om den helt spesielle dagen da avtalen ble signert. – Det var et historisk øyeblikk på alle måter, sier han. Sølvberg kom familien svært nær over årene, og fikk tillit til å ordne alle bildearkiv og papirer og gjenstander i skuffer og skap. Han holdt også tale i begravelsen til Jan Herman Linge noen år senere. Samlingen består av forskjellige eiendeler etter Martin Linge, for eksempel en dolk, en revolver, Linges pass, flere brev – blant annet fra Kong Haakon VII og fra Winston Churchill, mange bilder, en byste av Linge, og mye mer. Sølvberg har også jobbet med å modernisere samlingen, blant annet ved å digitalisere materialet. Alt i denne store samlingen får ikke plass i Måløyraidsenteret. – Men vi vil vise fram litt av alt, og vi jobber også med å sikre all dokumentasjonen vi har og gjøre den tilgjengelig for ettertida, sier Sølvberg.
Gjemte pistolen
Revolveren som finnes i Linge-samlingen er imidlertid ikke den som Martin Linge brukte under krigshandlingene i Måløy-gatene 3. juledag 1941. Men Måløyraidsenteret har den også. Og historien om hvordan de fikk 45 mm Colt-pistolen i hende er helt spesiell. – Denne pistolen, av typen Colt, hadde Martin Linge i hånda da han ble skutt på trappene til Ulvesund hotell, sier Sølvberg, og forteller: – En ung vågsøygutt, Ingolf Holvik,
han var bare 13-14 år, fant en utbrent pistol dagen etter Måløyraidet i ruinene av Ulvesund hotell. Det var først på sine eldre år at Holvik fortalte hemmeligheten han hadde holdt på i alle år, at han hadde Martin Linge sin pistol. – Han var jo bare en ungdom og trodde han hadde gjort noe galt da han tok med seg pistolen. Så han gjemte den i huset sitt i Halnes, og først flere tiår senere fortalte han familien at han hadde pistolen. Datteren kontaktet meg, og nå har vi fått låne pistolen til utstillingen i senteret.
•
Han var jo bare en ungdom og trodde han hadde gjort noe galt da han tok med seg pistolen. Terje Sølvberg
Fortalte det til familien
Ingolf Holviks datter, Lillian Holvik, bekrefter at pistolen er lånt ut til Måløyraidsenterets Linge-utstilling. – Det er bra at den blir bevart for ettertiden, sier hun. – Når fortalte faren din at han hadde denne pistolen i sitt eie? – Han fortalte til familien etter en del år, men ikke før vi barna var tenåringer. Men fra da av visste at han hadde den. Og da han ble syk og gammel ba han meg og Asbjørn (Våge, journ. anm.) om å passe på den. – Hva tenkte dere om å ha denne berømte pistolen i huset? – Jeg husker at mamma ikke var så begeistret for å ha den i huset. Hadde den i det minste vært brukende, sa hun – det var det hun brydde seg om – så hadde det vært greit. Men at vi skulle ha en ødelagt pistol i huset syntes hun var for galt, smiler Lillian. Familien har også fått pistolen undersøkt og fått bekreftelser på at den mest sannsynlig er ekte. – Ja, blant annet gjennom forbindelser i England fikk vi vite mer om denne typen pistoler, sier Lillian. SVANHILD BREIDALEN svanhild@fjt.no
FJORDENES TIDENDE TYSDAG 21. AUGUST 2018 13
Har fått pistolens autentisitet bekreftet På spørsmål om hvordan en sikkert kan vite at dette er Martin Linges colt, sier Terje Sølvberg at de har gjort undersøkelser. – Blant annet er det et nummer på slike pistoler. Vi snakket
også med andre som var med i kamphandlingene denne dagen for å få bekreftet at det var riktig type pistol. Sverre Silden tok pistolen i hånda, svirret den rundt og sa «dette er rett». I tillegg vet vi at offiserene ikke gikk i kamp med geværer, de brukte colt-ene. Linge var også den eneste al-
lierte som falt akkurat der pistolen ble funnet, i inngangspartiet til hotellet. Og også Ingolf Holvik selv var sikker på at det var Linges pistol. – Pistolen bærer preg av at den er blitt brent, skaftet er borte og den er litt defekt. Men det er en sterk dokumentarisk gjenstand, sier Sølvberg.
For ham er det historien som er det viktige, og autentiske gjenstander som colt-pistolen, samlingen til Linge og mange andre lokale gjenstander, betyr alt for å skape et opplevelsessenter med troverdighet. – Det er historien som er Måløyraidsenteret. Uten historien er det ingenting, sier han.
UNIK GJENSTAND: Måløyraidsenteret har Martin Linges utbrente colt på utstilling.
deler etter Martin Linge 45 MM COLT: Dette er pistolen som Martin Linge bar da han ble drept av tyske soldater 27.12.41. Linges døde kropp ble funnet av politibetjent Trygve Tomasgard om kvelden 28.12.
HISTORISK DAG: I mai 2006 undertegnet Tuva og Jan Herman Linge avtalen som overdrar Martin Linge-samlingen til Vågsøy kommune. Her skriver Tuva Linge sammen med daværende ordfører i Vågsøy, Roger B. Silden. Bak står Terje Sølvberg. ARKIVFOTO: PRIVAT
FØRST: Ingolf Holviks datter Lillian Holvik (t.v.) og barnebarn Lisbeth Våge var blant de første besøkende da Måløyraidsenteret åpnet dørene til deler av utstillingen i juni. FOTO: SVANHILD BREIDALEN
14 OFFISIELL OPNING AV MÅLØYRAIDSENTERET
Børge (22) stiller ut f Børge Vemmålsvik (22) har lenge samla på gjenstandar frå andre verdskrigen. No skal noko av det stillast ut på Måløyraidsenteret. – Det byrja med at broren min var veldig interessert i krigen, i tillegg til at bestefaren vår opplevde det,
seier Børge Vemmålsvik. Gjenstandane han har samla over tid er alt frå våpen til uniformer, og kjem frå heile verda. I tillegg har han nokre skattar frå lokalområdet. – Eg finn det aller meste av gjenstandane på nettet, seier Vemmålsvik, som seier at han kan bruke timevis på å leite etter det neste kuppet.
Mange samlarar
Børge fortel at det er store nettverk av folk som er samlarar av krigsgjenstandar og -dokumentasjon. – Det er veldig stort. Det er i alle fall over tusen personar i Norge som driv med dette. Det er eit stort fellesskap for samlarar, der ein deler informasjon og sel ting til kvarandre, fortel Vemmålsvik. Noko av det 22-åringen har i sam-
linga si frå lokalområdet er ein hjelm funne i ei brakke som tyskarane brukte på Trollebø under andre verdskrig, og ei ammunisjonstaske frå Nordfjord funne på Austlandet. – Eg brukar mykje tid på å sjå på originalfilmar og lese om historia, for å sjå korleis ting såg ut, for eksempel av uniformene dei ulike soldatane brukte, og så kjøper eg ulike delar heilt til eg har ei full-
FJORDENES TIDENDE TYSDAG 21. AUGUST 2018 15 SAMLAR: Børge Vemmålsvik har saman med broren samla på autentiske objekt frå krigen i åtte år. Dei har ei stor samling med nesten 2.000 gjenstandar, frå våpen til uniformer, og anna utstyr brukt av soldatar og motstandsrørsla. Her viser han ein liten smakebit av det han har i samlinga. ALLE FOTO: OLINE BIRGITTE NAVE
FUNNE PÅ AUSTLANDET: Denne ammunisjonstaska fann Vemmålsvik på internett frå ein samlar på Austlandet. Gjennom å sjå på eit nummer på taska, fann han ut at lommen tilhøyrde eit infanteriregiment frå Nordfjordeid.
«VAKTFARTØY»: Dette skiltet har den 22-årige samlaren fått frå Nordfjordeid. Den viste kvar vaktfartøyet til Heimefronten i Nordfjord låg etter at krigen var slutt.
frå eiga krigssamling stendig uniform, seier han.
Måløyraidsenteret
Interessa for krigen byrja alt då Vemmålsvik var i tiårsalderen. Sidan då har han klart å bygge seg opp ei solid samling. Når Måløyraidsenteret offisielt opnar 23. august, kan ein sjå ein full, autentisk kommandosoldatutrustning frå Vemmålsvik si eiga
samling. – Eg har vore med på å skaffe litt utstyr, sette opp ting, og har ei av uniformene i samlinga mi i ein monter på senteret. Den har eg brukt mange år på å gjere komplett, og den ser no ut slik ein kommandosoldatutrustning til ein soldat såg ut, fortel han. Vemmålsvik sit også i styret i Stiftelsen Måløyraidsenteret, og gler
seg til opninga.
Givande hobby
22-åringen er glad for at han kan bidra med det som lenge har vore ein hobby når det skulle kome eit senter om den lokale krigshistoria. Han har sjølv tenkt på at det hadde vore kjekt å stille ut noko av dei historiske gjenstandane han har i samlinga, og har no endeleg fått
moglegheita. Vemmålsvik meiner det er ein hobby med betydning. – Det er ein givande hobby, der ein tar vare på ein del av historia, og eg kan vise til kva utstyr som faktisk vart brukt, seier han. – Det er ein del av heile forteljinga det også, avsluttar han. OLINE BIRGITTE NAVE oline@fjt.no
16 OFFISIELL OPNING AV MÅLØYRAIDSENTERET
HENTET UNDERSTELLET: Børge Vemmålsvik (t.v.) var med da deler av Vågsøys brann- og redningskorps reiste til Hagevik for å hente ned flydelen fra Måløyraidet. – Vi visste ikke helt hvor tungt det var, men det gikk fint å transportere ned til veien ved hjelp av mannskap fra brannvesenet, sier han. FOTO: SINDRE BLÅLID KVALHEIM
Sikret krigshistorie – Det var spennende og artig å være med på hente ned understellet til dette bombeflyet som ble skutt ned under Måløyraidet, sier Børge Vemmålsvik (22).
Flyvrakdelen har i 77 år ligget i skogen ved Hagevik i Vågsøy, og ble først funnet av en turgåer for noen år siden. – Han tok en annen rute en han hadde tenkt den dagen, for dette ligger i et område som er litt utenfor allfarvei. Han kom over dette, og sendte bilde til Fjordenes Tidende for å finne ut hva det var, forteller Børge. Mange kom med ideer og innspill. En trodde først at det var et tysk fly, men det viste seg til slutt å være et britisk fly av typen Handley Page Hampden, et bombefly, utviklet og brukt kun under andre verdenskrig. Ombord var fire mann, piloten i tillegg til navigatør, skytter og mekaniker. Deres oppgave under raidet var å slippe røykbomber rundt Måløy for å skjule land-
gangsfartøyene som kom inn langs fjorden. – De skulle tåkelegge området for å gjøre det vanskeligere for tyskerne å se fartøyene og skyte på dem, forklarer Vemmålsvik. – Lyktes de i oppdraget sitt? – Ja, jeg vil tro de klarte å gjennomføre, for flyet var på vei bort da det ble skutt ned av luftvern. Understellet ble skutt av og falt ned over Hagevik, mens resten av flyet styrtet i Ulvesundet. Flere deler av flyet er ikke funnet. Det er heller ikke kjent hvor i sundet restene av flykroppen ligger. Piloten er den eneste av besetningen på fire som ble funnet. – Det var tyskerne som fant ham og fikk ham opp av sjøen. Det var mange tyske båter i området der flyet styrtet. Piloten var død, og ligger i dag gravlagt i Trondheim, sier Vemmålsvik. – Finnes det noe dokumentasjon på kommunikasjan fra cockpit som kan si noe om hvordan mannskapet opplevde hendelsen? – Nei, de hadde kommunikasjon til flåten, men systemet var dårlig og noe de slet med. Så vi vet ikke noe om dette.
SKUTT NED: Det var sersjantene Leonard Frank Redfern, Denis Herbert Roberts, Leonard Reginald Brockett og Alexander Valentine William Sherwin fra RAF 50-skvadronen som var besetning på flyet. FOTO: PRIVAT Vemmålsvik syntes det var spennende å være med brannmannskapene i Vågsøy for å hente ned understellet fra flyet tidligere i sommer. – Ja, det var det. Det er fint at dette blir bevart og nå blir en permanent del av Måløyraidsenteret. Det blir sjeldnere og sjeldnere at en gjør slike funn fra krigen. Det ruster og forsvinner, dekkes med jord og vegetasjon
eller folk tar det med seg hjem. Og selv om det er blandende meninger om hva skal man skal gjøre med slike funn, synes jeg det er fint at akkurat dette blir bevart i senteret. Dette er en autentisk flydel fra et fly som var med i kamper under Måløyraidet, og dermed en helt spesiell historisk gjenstand. SVANHILD BREIDALEN svanhild@fjt.no
FJORDENES TIDENDE TYSDAG 21. AUGUST 2018 17
KLAR: Ordførar Kristin Maurstad meiner at Måløyraidsenteret vil bli eit viktig bidrag til turismen i Vågsøy kommune. Ordføraren er tilhengjar av måten historia blir formidla på i senteret. – Det er veldig interaktivt. Heile bygget har blomstra og blitt veldig fint, og eg er glad for at det har blitt teke i bruk. Det er også ei heilt unik historie, og ikkje berre eit generelt senter om krigen, fortel ho. FOTO: OLINE NAVE
– Vil bli trekkplaster Ordførar Kristin Maurstad meiner at Måløyraidsenteret vil bli eitt av dei største trekkplastera for turistnæringa i Vågsøy kommune.
– Vi ønskjer å satse på turisme, men har kanskje sakna ein aktør i front, seier Kristin Maurstad, som trur senteret vil bli ein positiv bidragsytar til turistnæringa i området.
– Vil ha stor glede av det
Maurstad meiner at Måløyraidsenteret, som har si offisielle opning 23. august, vil bety mykje, både for turistar og for dei som bur i regionen. – Eg trur det kan gjere at endå fleire turistar kjem hit, og at dei som likevel er her vil ha stor glede av det. Det gjeld også innbyggjarane i Nordfjord og langs kysten, seier ho. Ordføraren er glad for at prosjektet endeleg er i mål. – Det har blitt jobba med lenge, og det er gledeleg at det endeleg er på plass, seier ho.
– Blitt meir og meir interessert
For ordføraren er interessa for krigshistoria noko som har kome i større grad med tida. – Eg har blitt meir og meir interessert. Min generasjon kjenner ikkje til krig, og det fører til at ein kanskje ikkje får det heilt store engasjementet, då vi ikkje har opplevd noko anna enn fred, seier ho. Maurstad legg til at ho er tilhengjar av måten historia blir formidla på i senteret. – Det er veldig interaktivt. Heile bygget har blomstra og blitt veldig fint, og eg er glad for at det har blitt teke i bruk. Det er også ei heilt unik historie, og ikkje berre eit generelt senter om krigen, fortel ho.
Takkar for godt samarbeid
Maurstad vil særleg trekkje fram ein person når ho omtalar samarbeidet med Måløyraidsenteret. – Eg vil gjerne trekkje fram Terje Sølvberg, som har ein unik lokalhistorisk kunnskap. Eg har hatt glede av å samarbeide med alle ved Måløyraidsenteret, men hans pågangsmot og kunnskap
MÅLØYRAIDSENTERET: Den offisielle opninga av Måløyraidsenteret skjer 23. august, med kronprinsparet til stades. Her frå 7. juli, då delar av senteret opna for publikum. FOTO: PRIVAT er noko eg har sett særleg pris på i denne prosessen, fortel ho.
Klare for opning
Kristin Maurstad seier at det aller meste er på plass til opninga, då kronprinsparet kjem for å gjennomføre den offisielle opninga. – Vi er veldig stolte over at dei kjem hit for å opne senteret. Det meste er på plass, og vi har ein dialog med Fylkesmannen, poli-
ti, Slottet og Måløyraidsenteret. Det blir ein folkefest, der vi verkeleg får vist oss frå vår beste side, seier ho. OLINE BIRGITTE NAVE oline@fjt.no
18 OFFISIELL OPNING AV MÅLØYRAIDSENTERET
fjordenes tidende før i tida
Har du gamle foto? Send oss gjerne gamle bilde, med info om personar, tid og stad. Kvar månad premierer vi eitt av dei. Bilda kan bli brukte i andre samanhengar, og vi sel også kopier. Send til kavringen@fjt.no eller til Fjordenes Tidende, Postboks 55, 6701 Måløy Pensjonert journalist Kari Midtgård Råsberg er ansvarleg for Kavringen.
gamle foto
Kavringen var det gamle kallenamnet på avisa. Det fikk den fordi mange meinte den var så tørr at den måtte lesast med kaffi til. På 1960-talet hadde avisa ei kommentarspalte kalla Kavringen til kaffen.
► Vågsøy: Lørdag er
det offisiell åpning av Måløyraidsenteret i Måløy. Vi gratulerer ildsjelene Terje Sølvberg og Helge Hjelle, som har jobba utrettelig i årevis med ideen. Det har nok vært mange «bratte bakker» underveis, men de har heldigvis ikke gitt opp, og nå er drømmen blitt en realitet. I den forbindelse bruker vi i dag klipp fra de to første avisene som kom ut etter Måløyraidet 27. desember 1941, og det var 31. desember 1941 og 8. januar 1942. Det er viktig å ha i minnet når en leser det som står skrevet, at det var de tyske okkupantene og styret i norske Nasjonal Samling som styrte innholdet i de norske avisene under krigen. Bildet er tatt i Gate 1 i Måløy etter Måløyraidet. Det viser to tyske soldater som står utenfor ruinene av det som hadde vært Ulvesund Hotell. Under raidet blei den tyske kommandosentralen på hotellet storma av allierte styrker, og det var her Kaptein Martin Linge (1894-1941), blei skutt og drept av tyskerne. Ulvesund Hotell var en murbygning i fire etasjer, bygd i 1920. Vi kan så vidt skimte at det står «Kafé» på veggen bak soldatene. Hotellet stod der som Lingeparken er i dag. I bakgrunnen ser vi Skaar-huset, som ikke blei ødelagt under krigshandlingene 27.12.1941., og som fremdeles står der. Bildet er utlånt av Kjell-Ragnar Berge, og fotografen er ukjent.
FJORDENES TIDENDE TYSDAG 21. AUGUST 2018 19
DETTE MENTE LESERNE
Utbredt korrupsjon Leserinnlegg i Fjordenes Tidende 31.12.1941: Sensasjonelle avsløringer om korrupsjon og svindel i Norge:
Korrupsjonen var adskillig mere utbredt enn de fleste aner, i staten, pressen, overalt. Skulde man få en sak igjennem måtte man bruke bestikkelser, ikke minst overfor en rekke av stortingsmennene. Jeg kan enda godt huske en av dem som overfor mig ga sitt raseri til kjenne, fordi en arkitekt hadde tillatt sig å sende ham regning på et hyttebygg. Han fant det nemlig helt
naturlig, at arkitekten hadde utført dette arbeide gratis, da stortingsmannen hadde skaffet arkitekten noget offentlig arbeide. Det er ikke rart at de tidligere ledere raser over at det er forbi med all lyssky virksomhet. Helt naturlig er det, men den store masse av det norske folk burde jo være sjeleglad over, at det endelig trenger ren luft inn i det
offentlige liv. Folk kan føle sig trygge for, at slik som jeg har gitt eksempler på var det overalt. Blir det tid og anledning engang, kan jeg gjerne gi hundrer av nye eksempler. De jeg har gitt er bare tilfeldig valgt ut. Tilslutt har jeg i opdrag fra mine norske kamerater ved fronten å bringe en hilsen hjem. De som kommer tilbake håper å
møte et folk som har gjennemskuet den tidligere humbug og i begeistring er med i opbygningen av det lykkelige, nasjonalsocialistiske Norge. Med glede gjør vi vår innsats på den plass vi frivillige har valgt. Gjør også dere en innsats derhjemme! Heil og Sæl. Osvald Olsen (sign.)
fjordenes tidende før i tida
20 OFFISIELL OPNING AV MÅLØYRAIDSENTERET ANNONSE
ANNONSE
DD. KK. HH. Kronprins Haakon og Kronprinsesse Mette-Marit foretar den offisielle åpningen av Måløyraid Senteret 23. august 2018 11.45 Ankomst Måløy havn - DD. KK. HH. Kronprins Haakon og Kronprinsesse Mette-Marit ankommer Måløy havn - Blomster-overrekking ved: - Isabella Reinen (10 år) - Thomas Sølvberg (9 år) - Kronprinsparet blir tatt i mot av: - Havnedirektør Kjell Fagna - Ordfører Kristin Maurstad - Fungerende fylkesmann Gunnar O. Hæreid - Visepolitimester Ida Melbo Øystese - Ordføreren følger kronprinsparet til Måløyraid Senteret
11.55 Åpning av Måløyraid Senteret - Kronprinsparet blir tatt imot utenfor Måløyraid Senteret av: - Statssekretær Tone Skogen - Helge Hjelle, styreleder i Stiftelsen Måløyraid Senteret - Terje Sølvberg, krigshistorisk leder - Program utenfor Måløyraid Senteret: - Programleder Jan Otto Hoddevik - «Highland Cathedral» ved Måløy musikklag og sekkepipesolist Nikolai Hagen Huse - Tale ved styreleder Helge Hjelle - Tale ved ordfører Kristin Maurstad - Tale ved statssekretær Tone Skogen - Tale ved H. K. H. Kronprins Haakon - Kronprinsen markerer åpningen ved å kutte båndet med historisk bajonett - Fedrelandssangen ved Måløy musikklag
Omvisning inne i Måløyraid Senteret/Underholdning i gata - Kronprinsparet hilser på senterleder Berit Ramsevik Kvalheim - Kronprinsparet og statssekretær Tone Skogen blir vist rundt i Måløyraid Senteret av Helge Hjelle og Terje Sølvberg - Etter omvisningen signerer kronprinsparet gjesteboka i senteret - Kronprinsparet hilser på personer som reiste til England sammen med de allierte styrkene fra Måløyraidet Musikkinnslag i Gate 1 ved Måløy musikklag under omvisningen i senteret
13.00 Folkefest på torget og lunsj - Ordfører Maurstad følger kronprinsparet til torget, og ønsker velkommen til alle frammøtte - Servering av lunsj til kronprinsparet og inviterte gjester - Smaksprøver til publikum - Kulturinnslag. Konferansier Jan Otto Hoddevik - Skram skole fremfører sang- og danseinnslaget «Til Dovre faller» - Duoen Ferdafolk (Knut Ivar Bø og Ingunn Linge Valdal) fremfører «Frå Linge til Lerwick» - Arne Sandnes, ordfører i Norddal kommune takker for maten - «We’ll meet again» ved Andrea Santiago (sang), Hildegunn Vederhus (piano), Lisbeth Våge (kornett), Ivan Smilovsky (cello) og Raimund Hoclas (bass)
Foto: Sølve Sundsbø / Det kongelige hoff.
14.00 Moldøen: Markering ved krigsminnesmerke over falne soldater - Tale ved krigshistorisk leder Terje Sølvberg - «Amazing Grace» ved Måløy musikklag og sekkepipesolist Nikolai Hagen Huse - Kransenedleggelser ved militært personell/kronprinsparet - «Gud signe vårt dyre fedreland» ved Måløy musikklag
14.35 Markering ved monumentet over Martin Linge i Lingeparken - Kronprinsparet hilser på representanter fra familien til Martin Linge og krigsveteraner - «Kompani Linges marsj» ved Måløy musikklag - Tale ved NATO-ambassadør Øystein Bø - Kransenedleggelse ved: - Ragnar Ulstein (Lingekompaniet) - Jakob Strandheim (Shetlandsfarten) - «Ja, vi elsker» ved Måløy musikklag - Kronprinsparet avslutter sitt besøk hos Stiftelsen Måløyraid Senteret
Når kronprinsparet har reist fra Lingeparken fortsetter paraden videre til Måløy torg 15.00 Kransenedleggelse på Måløy torg - Parade til Måløy torg og monumentet over falne fra Sør-Vågsøy - «Fagert er landet» ved Måløy musikklag - Kransenedleggelse ved Arild Inge Skram - «Gud signe vårt dyre fedreland» ved Måløy musikklag
15.20 Måløyraid Senteret åpner for inviterte gjester og presse 16.30 - 23.00 Måløyraid Senteret åpner for publikum
Det tas forbehold om endringer i programmet. www.maloyraidsenteret.no
facebook.com/maloyraidsenteret