EN SJUSJØEN-SETERGUTT som har vokst seg ut i verden

Lørdagens hovedkonsert under årets Sommerfestuke på Sjusjøen har et internasjonalt storformat med høy kompetanse og mye musikerglede. Organist Iver Kleive og gitar-virtuosen Knut Reiersrud er klare lørdag 22. juli klokken 19. Det er første gangen de deltar, og arrangøren grugleder seg til å skulle fylle et lokale som trolig ikke kan stappe inn alle som tyner seg inn på en bar der bluesfolk og jazz-entusiaster forventer et stort trøkk.

– Det går rykter om at du, Knut, har vært på Sjusjøen før?

– Da var jeg bare en smågutt som elsket å fly rundt på ei seter som jeg mener at familien leide her oppe. Kanskje kommer det noen hyttefolk her som husker denne uproffe setergutten? Nå med gitar.

BLUES MED LITT FÆRRE VANNSPRUTER Muddy Waters var en svart musiker som ofte ble et ikon for gutter som Kleive/ Reiersrud. Det går en historie om at Muddy Waters fikk sitt klengenavn fordi han som guttunge hadde det med å hoppe i alle slags vannpytter han fant. Der begynte en kreativ historie om en unik gitarist som mange liker.

– Er det slik for dere også, at det vil vanke mye blues og mye uryddig vannsprut når dere entrer scenen på Sommerfestuka?

– Trolig vil vel repertoaret mer ta utgangspunkt i de låtene vi har spilt inn fra vårt salmebokrepertoar. Men det vil nok bære preg av at både Iver og jeg rommer mye blues i kroppen. Improvisasjonen står sentralt i bluesen, og slik kan det også låte når vi spiller gamle salmer.

Knut innrømmer forresten at han «nesten» har vært på Sjusjøen ytterligere en gang – det var mens han skulle lage originalmusikken til en film om

Tyrili-kollektivet – «For harde livet». Oppdragene har vært mange, og rollene ulike. Rundt 300 innspillinger har foregått i samspill med artister som Ole Paus, Anne Grete Preuss, Sissel Kyrkjebø, Jonas Fjeld og flere. Men nå skal Kleive/Reiersrud glitre alene i et vakkert sommerkirkerom på Sjusjøen.

BLUES DEVILS MOT SONDRES RO

– Men hvem av de ulike artistene vil du trekke fram som en god person å samarbeide med? – Sondre Bratland. Det går an å hente mye livsvisdom fra denne kunstneren. Kanskje skjønte han at bluesmusikere også trenger å fange den tryggheten og roen som han vil skal følge sangene hans.

I leksikon står sjargonguttrykket «the blues» som viser til et anfall av «the blue devils». Men Knut lover at konserten i Sjusjøen fjellkirke ikke bare skal handle om tristhet eller melankoli. Og han er vel enig med resten av blues-folket i at bluesen også er et redskap til nettopp å takle melankolien. Knut tenker uansett at bluesen trengs, også i et kirkerom, også inntil de mer rolige sangene.

– Våre låter har gjerne sitt utspring i den svarte religiøse musikken. Etter hvert har også innholdet handlet mer og mer om moderne frigjøringsteologi, med tett link til borgerretts-kampen. Bluesen/sorgen skal være med og bekjempe denne tristheten. Når vi spiller i kirker, opplever vi at innholdet stikker litt dypere. Vi er nærmere de store spørsmålene. Det skal bli fint å spille i Sjusjøen Fjellkirke i sommer!

Kari Skår Sørheim

Styreleder i NMS Gjenbruk i Knarvik

Det er fint å koma på fjellet. Det er fritt og vidt der oppe. Vi får oversikt, og vi får kjenna på det store. Mange av oss brukar fjellet til kvile og rekreasjon, og vi opplever at skaparverket fører oss nær Gud, vår skapar. Jesus brukte fjellet, både for å vera åleine med sin himmelske Far og når han hadde viktige ting han ville dela med læresveinane.

Det var på eit høgt fjell, som Matteus omtalar det i Matt 17, at Gud let Peter, Jakob og Johannes oppleva Jesu herlegdom på ein heilt spesiell måte, og det var på fjellet Jesus gav læresveinane sine oppgåva om å gjera «alle folkeslag til læresveinar» (Matt 28).