«Jeg er fylt av glede over oppgaven»

Et

Det er fire år siden jeg sist intervjuet Kenneth Tsang. Da hadde han nettopp tatt doktorgrad i diakoni og blitt leder for diakoniprogrammet: Master of Arts in Diakonia, etter Po Chu Grønvold. Nå har han vært et halvt år i stillingen som leder for hele seminaret, den største lutherske utdanningsinstitusjonen i teologi i Sørøst-Asia.

Den 16. oktober 2022 ble han innsatt som ny president etter dr. Simon Chow som hadde hatt stillingen siden 2009. Vi blir sittende og bla i jubileumsheftet for 100-årsjubileet i 2013, og der finnes bilder og kort biografi av alle presidenter siden seminaret ble grunnlagt i Shekow, Kina den 29. mars 1913. I 1948 flyttet seminaret til Shatin i Hongkong. Kenneth er president nummer 12 i rekka, og han er den fjerde presidenten på det nye, vakre seminaret på Tao Fung Shan.

LEDER SEMINARET: Kenneth Tsang uttrykker stor glede over flere studenter ved Det lutherske seminaret i Hongkong. Dette bildet er tatt askeonsdag, og askekorset er godt synlig i pannen.

Han kommer meg i møte med et askekors i panna. Det er askeonsdag, og seminaret har nettopp innledet fasten med gudstjeneste i kapellet, det er med andre ord tid for ransakelse og forberedelse til kirkens største høytid. Jeg minner han på det han sa i innsettelsesprekenen sin: «Jeg vet ikke om folk bør gratulere eller kondolere meg med å bli president ved Lutheran Theological Seminary (LTS), for denne oppgaven er så overveldende stor. Jeg går til den med stor ydmykhet».

– Hvordan ser du på det nå, etter et halvt år i stillingen?

– Jeg er fylt av glede. Til tross for utfordringer og lange dager med hardt press, kjenner jeg på trygghet for at jeg gjør det Gud vil jeg skal gjøre. Han lar meg gå gjennom prøvelser, men rydder veien for meg. Jeg har også et dyktig team av medarbeidere rundt meg, og studenttallet her er på vei oppover etter noen harde år med pandemi. Det verste året var faktisk 2021. Da hadde vi verken studenter fra Kina eller fra andre sørøst-asiatiske land.

Den sosiale uroen i Hongkong og den politiske situasjonen i Myanmar gjorde også at mange vegret seg for å satse på teologi. Flere pastorer og evangelister pensjonerte seg eller emigrerte, sier han.

– Men nå er grensene åpnet, og studenttallet er på vei oppover. Og snart skal vi feire 110-årsjubileum for dette seminaret, som ble grunnlagt av to amerikanske lutherske misjonærer, NMS og Det finske misjonsselskap den 29. mars 1913. Det omfattende navnet den gang var «Central China Union Lutheran Theological Seminary». I 1918 ble navnet endret til Luthersk teologisk seminar. 22. april skal vi samles i Rhenish-kirken i Kowloon Tong til en stor festgudstjeneste. Det gleder vi oss til, sier han under intervjuet som fant sted i februar i år.

– Hva er ditt hovedfokus som ny president på LTS? Og hva vil du satse på i tida som kommer? – Jeg vil fortsette i samme spor. Mine forgjengere har lagt ned et stort arbeid i å bygge opp lærerike kurs og grader. Men vi har både for få lærere og for få i støttestaben rundt lærere og studenter. Tre ulike grupper studenter undervises på LTS. Det er de lokale fra kirken her, studenter fra fastlandet, og studentene fra Mekong-deltaet. Jeg prøver å forbedre det eksisterende, for man kan alltid bli bedre. Tidene forandrer seg, og vi trenger å tilpasse oss til en ny tid. For eksempel trenger vi å bli bedre på nettundervisning.

– Nå ser vi at kirkene i Hongkong ikke har nok prester. Her må vi prøve å hjelpe til. Det er for mye med to pastorer i en liten menighet. Hver pastor må derfor få mer innsikt i å motivere og oppmuntre kirkemedlemmene – og å styrke dem. Dette er en viktig oppgave for meg å hjelpe til med. Er det ikke nok prester, må lekfolk slippe til. Vi trenger å tilføre kvalitet for å få et team som kan fylle kirkens behov i årene som kommer.

– Du fortalte tidligere at du vokste opp i en ikkekristen familie som nektet deg å gå i kirken, til du ble gammel nok til å bestemme selv. Hvilke råd gir du til unge som er i samme situasjon?

– Jeg kan dele min erfaring med dem. Hongkong har mange kirker og skoler som fortsatt får forkynne evangeliet fritt. Å vokse opp i en ikke-kristen familie er like fullt situasjonen for mange unge i Hongkong. Når noen begynner å tro på Jesus, vil de forandre seg til det bedre, og det vil familien se. Gud vil åpne en vei for dem, akkurat som han gjorde for meg. Åndetro og tilbedelse av forfedre er ikke så viktig i Hongkong lenger, samfunnet her er svært sekularisert. Viktigere for foreldre er det at barna gjør det godt på skolen, får en utdannelse og et arbeid med god inntekt for slik å få det de ser på som et vellykka liv. Det er det mange strever mot.

– Når du ser på hvor kloke tidligere tiders presidenter og ledere var ved å flytte seminaret fra Kina til Hongkong i rett tid – tror du seminaret kan fortsette å være her?

– Da våre forgjengere kom til Hongkong på grunn av ustabilitet, hadde de et håp om å komme tilbake etter noen få år, men historien ble ikke sånn. Det var like vanskelig å forutse hva som ville hende videre når de var midt oppi det den gang, som nå. De trodde jo bare de skulle være her noen få år, og så vende tilbake til Kina. Sånn må vi også gå med Gud, steg for steg. Hvis myndighetene i Hongkong tillater at vi kan være her i fred og undervise i det vi ønsker, vil vi fortsette her.

– Hvordan kan en kristen kirke handle rett i den nåværende situasjonen i Hongkong?

– Jeg kan ikke forutse hvordan Hongkong vil utvikle seg framover. De siste årene viser hvor usikker verden er, med uro, krig, naturkatastrofer, pandemi, krig i Ukraina, jordskjelv i Tyrkia og Syria. Vi har kjempet med store forandringer også her i Hongkong, men sammenlignet med andre steder, er det rolig her nå. Vi kan leve fritt og forkynne Guds ord i fred. Hvordan det vil gå videre, er ikke lett å si. Men verden forandrer seg fort, og midt i denne verden må vi forberede oss på å gjøre det Gud har kalt oss til: Å vinne mennesker for ham og å ta oss av dem som trenger støtte og hjelp. Det bor over sju millioner mennesker her. De fleste av dem er ikke kristne. Gud må gi oss visdom. Som kristen kirke er vi forpliktet til misjon. Vi må være våkne som kristne, både når vi har det fredelig og i tider med vansker, for fristelsene kommer lett i gode tider. I vanskelige tider må vi holde fram Guds lys og bringe folk til dette lyset. Dette er en pastors og kirkeleders oppgave.

– Du tok doktorgrad i diakoni, hvordan er situasjonen for diakoni ved LTS nå?

– Jeg er den eneste her som er utdannet på dette feltet, og jeg er glad i å undervise i diakoni. Det er et viktig fag i dagens situasjon i Hongkong. Heldigvis har også andre kristne seminar i Hongkong startet diakonistudier det siste tiåret. Alliance bibelseminar på Cheung Chau har for eksempel kortere kurs i diakoni. Etter at det har vært mye angst og sosial uro i Hongkong de seinere årene, har de ulike kirkene blitt mer observante på hva som foregår i samfunnet, ikke bare gjennom evangelisering, men også gjennom å støtte mennesker som har det vanskelig. Da har seminarene ønsket å gi kirkelederne hjelp til å gjøre det bedre. Man kan fortsatt ta master i diakoni, men mange vil ikke fokusere bare på dette, så vi har for få diakonistudenter. På grunn av alt det administrative jeg nå må ta hånd om, har jeg heller ikke tid til å utvikle dette feltet videre, noe jeg er lei meg for. Jeg ønsker veldig sterkt å få en ressursperson til som kan undervise i diakoni.

– Hvilken hilsen vil du sende til NMS i Norge? – NMS er blant våre beste støttespillere og har vært med oss hele veien, i 110 år! Jeg håper våre studenter kan lære av historien om våre partnere, om misjonærene som har hatt vilje og hjerte til å bruke tid og krefter og penger til å reise til andre land og forkynne evangeliet, fordi hjertene deres brant for det. Gud kaller ulike mennesker til å være med i dette oppdraget, og her på LTS i Hongkong må vi bare fortsette å gjøre oppgavene våre enda bedre og følge ham, steg for steg.

Når noen begynner å tro på Jesus, vil de forandre seg til det bedre, og det vil familien se. Gud vil åpne en vei for dem, akkurat som han gjorde for meg.

Kenneth Tsang