Vitnesbyrdet

Taivi Õigus ble født i Estland i 1966 under Sovjet-tiden. Den gang var det ingen som snakket om religion eller tro.

Jeg vokste opp i en ateistisk familie. Min far var kirurg og min mor var sykepleier. I oppveksten hørte jeg aldri noen snakke om tro. Jeg gikk på skole i Sovjet-tiden. Heller ikke her var det lov å snakke om religion.

Jeg giftet meg og fikk to barn. Det var først da de ble voksne og fikk sine egne familier jeg begynte å tenke på andre ting enn det materialistiske.

Men for 15 år siden ble moren min syk. Hun hadde deltatt på et konfirmasjonskurs. Jeg så hvordan dette hjalp henne i sykdommen og hvordan troen hjalp henne på dødsleiet. Hun var så lite bekymret. Hun ba mye. Noen ganger ba hun også høyt, selv om ikke alle i familien likte det.

Det var på denne tiden jeg begynte å tenke på tro. Jeg forstod at det var viktig å være med i en lokal kirke og ble konfirmert og døpt her i mai 2022. Jeg deltar på gudstjenestene hver eneste søndag. Hvis jeg ikke kan, føler jeg at det virkelig er noe som mangler. Gudstjenesten er så viktig for meg. Når jeg kommer hit og ber eller deltar på gudstjeneste, blir ting lettere. Kirken har gitt meg så mye, og jeg vil så gjerne gi noe tilbake.

SNAKKET ALDRI OM TRO: Da Taivi Õigus vokste opp ble det aldri snakket om tro. I dag deltar hun på gudstjeneste hver søndag og engasjerer seg innen frivillig kirkearbeid. Foto: Privat.

Jeg hjelper til med vasking, kirkekaffe og hjelpearbeid for ukrainske flyktninger som drives av kirken.

Vi er svært takknemlige for alle i Norge som har bedt for oss, hjulpet oss og drevet innsamling for oss. Nå har vi en flott kirke som er en svært viktig del av lokalsamfunnet. Tusen takk for vennlighet og hjelp fra Norge.

Det er på grunn av naboene mine jeg kom til tro og begynte å komme hit til Saku menighet. De flyttet inn ved siden av meg og begynte å gå i kirken her. Da jeg oppdaget det, spurte jeg om å få bli med dem.

Takket være naboene mine begynte jeg å gå i kirken, men det som dro meg hit var noe mye dypere. Samtidig med at jeg ble gravid med tvillinger, fikk barnet til søsteren min leukemi. Og da tvillingene ble født fikk faren min kreft, og vi mistet ham.

Barnet til søsteren min ble friskt, men dette påvirket meg veldig, og ubevisst var det som om jeg begynte å lete etter noe. Jeg tror Gud sendte meg de naboene.

Jeg tror Gud sendte meg de naboene

Gerli Guutmann er 37 år og kommer fra en ateistisk familie. Som barn tenkte hun likevel mye på Gud og pleide å be for hunden og katten sin. Men da hun ble eldre skjøv hun slike tanker vekk.

Jeg kommer til kirken nesten hver søndag og er sjelden borte. Det er så fine mennesker her, med varme hjerter. Det er et annerledes miljø – beroligende på en måte.

I begynnelsen må jeg innrømme at jeg var litt redd. Jeg visste ikke hva som foregikk i kirken og hvordan jeg skulle oppføre meg. Men jeg begynte å komme oftere, og nå er det blitt helt naturlig for meg. Det er en glede å komme hit.

Jeg er veldig takknemlig for at denne kirken ble bygget i Saku. Det er et veldig fint sted. Det er fantastisk å være her og være nær Gud – det er som mitt andre hjem.