NR. 3 –SEPTEMBER 2015
NR. 3 – SEP 2018 NLA HØGSKOLENS MAGASIN –MAGASIN ÅRG. 52– ÅRG. 49
servus NLA HØGSKOLEN
1968 2018 Utdanning med
globalt perspektiv
Side 3-13
Redaksjonen Redaktør Solfrid Øvrebø Ebbesen
Rolf Kjøde Leder for strategisk utvikling
solfrid.ebbesen@nla.no
Overalt
2
3–2018
Monica.Furstenberg@nla.no
NLA Høgskolener det viktig å utfordre eit sekulært verdsbilde som vil skilje denne gudstrua som noko privat som er annleis enn sann offentleg kunnskap. Det er trua på den eine Gud, skapar av himmel og jord, som er sjølve drivkrafta vår og nøkkelen til å forstå tilværet. Som den einaste som evnar å vere slik, høyrer han til overalt. Dette er kjernen også i det evangeliet som vi vil formidle gjennom høgskolen vår. Bodskapen om Jesu frelse er universell. Den er eksklusiv, ikkje ved at den har til formål å halde nokon ute, men ved å invitere alle inn. Saman med eigarane våre vil vi vere med og sjå at den gode bodskapen har retning overalt. Derfor er også teologistudia våre så viktige. Dei femti første åra gav oss ei eventyrleg utvikling. Åra framover kan føre til enda større endringar. Midt i det som endrar seg, vil NLA Høgskolen ha si forankring og orienteringspunkt i det som har lagt der frå starten, fordi vi trur at dei grunnleggande realitetane ikkje har endra seg. Vi tener framleis den levande og skapande Gud og gleder oss over å få vitne om evangeliet.
Alice Tegle alice.tegle@nla.no
Jo Haveland Stevenson jo.stevenson@nla.no
Grafisk produksjon: NLA Høgskolen Trykk: Bodoni Opplag: 15.000 Forsidefoto: Jo Haveland Stevenson Skattefradrag for gaver til forskning Visste du at du kan få skattefradrag på gaver du gir til NLA Høgskolen? Dette kommer i tillegg til skattefradrag du får for gaver du gir til andre frivillige og religiøse organisasjoner. Mens man må gi et minimumsbeløp for å få skattefradrag på gaver til frivillige organisasjoner, får du fradrag fra første krone du gir i gave til forskning. Har du ikke registrert fødselsnummer hos oss, ta kontakt, så fikser vi dette. Kontakt oss via post@nla.no eller tlf: 55 54 07 00
Rolf Kjøde, ansvarlig for jubileumshelgen og leder for strategisk utvikling på NLA Høgskolen
Postboks 74 Sandviken 5812 Bergen Tlf: 55 54 07 00 E-post: post@nla.no
9 Tr ykksak 6
IL J M
24
1
Bankgiro: 8220 02 88625 Vipps: 20913
ØM ERK E T
www.nla.no www.facebook.com/nlahogskolen 9
Dei som tenkte dei lange tankane for den kristne skolestrategien tidleg på 1900talet, og dei som femti år seinare planla NLA Høgskolen, var overtydde om at kristen skole- og høgskoledrift ville verke dannande både på elevar og studentar og på samfunnet. Visjonen for den kristne høgskolen spenner opp eit stort lerret. Vi trur at ingenting av det skapte er framandt for Gud. Derfor er heile kulturoppdraget relevant for eit kristent engasjement. Frå først av var vi primært sikta inn mot skolen, offentleg skole som friskole. Skoleretta utdanning er framleis den tyngste porteføljen vår. Særpreget vårt er likevel at vi femner så vidt som vi gjer. Samtidig som vi vil sende lærarar ut i barnehage og skole for å gjere ei teneste der med masse gode verdiar i bagasjen, vil vi også utdanne journalistar til medieverda, musikarar til kulturlivet og økonomar og leiarar til næringslivet. Ingen student ved NLA Høgskolen skal unngå å få med seg perspektivet for vidare teneste: «fordi nokon treng deg!» Våre studentar spenner vidt når det gjeld tru og livssyn, men alle tar del i ei danningsreise der kristne verdiar blir formidla i dei ulike fagområda som vi dekker inn. Det vil Norge tene på, liksom samfunnet både nasjonalt og globalt vil kjenne verdien av godt skodde studentar frå interkulturelle studium. Den grunnleggande overtydinga vår er at det er i Gud «vi lever og rører oss og er til» (Apostelgjerningane 17, 28). Det er ikkje eit uttrykk for panteisme, men eit uttrykk for at den jødisk-kristne tru på den eine Gud gjer at alt er underlagt Guds skaparkraft og herredøme. Det finns ikkje eitt område på jorda og ikkje eitt område av kultur og samfunn som er Gud uvedkomande. På
Monica Linn Fürstenberg
Innhold 5 Visjoner fra rektor Hvorfor går vi på jobb hver dag? Hva er det som motiverer oss?
6 Ein høgskule ser seg i spegelen NLA Høgskulen har 50-års jubileum i år.
8 Bildekavalkade fra 50-års feiringen 10 NLA Høgskolens imponerande reise Knut Arild Hareide sin tale til høgskolen fra jubileumshelga.
11 – Nydelig. Awesome. Rå! Dét er bare noen av betegnelsene på foreleserne som inspirerer NLA.studentene ekstra mye.
13 Foreleser med engasjement for faget og kjerlighet til studentene Studentene hennes mener hun er den beste foreleseren på NLA Høgskolen. Lise Einarsen Haukås svarer at hun er enormt glad i dem.
14 Økonomiutdanning for fellesskap Cathrine Borgen brenner for å hjelpe økonomistudenter til å se sitt ansvar som forvaltere.
16 Hvor er forbildene som ligner meg? Hun er vokst opp blant sterke kvinner i Kongo. Men som ung kvinne i Norge savnet Irene Kinunda Afriyie forbilder som så ut som henne. Masteroppgaven ble en mulighet til å lete etter dem.
18 Har funnet musikken som lar mennesker berøres av Gud Gospel-nestoren vil bruke pensjonisttilværelsen på å bringe oldkrigelig spontanitet tilbake til skandinaviske menigheter.
19 – Forskningsmetoder er som nøkler til huset ditt – Uten de riktige verktøyene, må du holde deg utenfor de viktige sakene. Slik ser Jari Metsämuuronen på forskningsmetoder - som en nøkkel til nødvendig kunnskap i livet.
20 I medienes eller i Guds bilde? ”La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss” sier Gud i følge Bibelens første kapittel. Men er det ikke heller slik i vår kultur at det er nyhetsmediene, underholdningsmediene og de sosiale mediene som former våre verdier, vår identitet og vårt menneskesyn?
22 Andakt: Det er draumen Det er draumen eg ber på, at noko vedunderlig skal skje.
23 Ord på skeiva Oss latinere imellom.
3–2018
3
4
3–2018
Visjoner fra rektor Hvorfor går vi på jobb hver dag? Hva er det som motiverer oss? Dette er noen utfordrende spørsmål. Vi har en fornemmelse av at vi er med på noe stort. Noe som gjør en forskjell. Noe som gjør at vi noe ekstra for felleskapet og for oppdraget. Nær. Vi er en liten høyskole, og vi får stadig positive tilbakemeldinger på nærhet mellom ansatte og studenter. Derfor er fokus på det nære og gode møtet, om det er i klasserom, kapell eller på et kontor, viktig for oss. Levende. En levende høyskole gir gode konnotasjoner. En kan se for seg et yrende studentliv, med mange forskjellige aktiviteter. Levd liv og erfaring er imidlertid like viktig. Aktuell. Aktuell har mye til felles med relevans. Det som ikke er relevant, mangler ofte gjennomslagskraft fordi det svarer ikke på spørsmål og utfordringer som folk har. Ja, det er positivt, men hva så? Jeg sitter igjen med to hovedspørsmål: – Er det relevant for vår kristne egenart? – Har det relevans for dagliglivet og arbeidsdagen på NLA Høgskolen?
«Herren er nær» (Fil 4:5, jfr. 4:4-7) – om Guds nærvær Når vi sier at NLA Høgskolen skal være «nær, levende og aktuell», så betyr det at vi ønsker at ‘den nærhet som vår Herre viste mennesker mens han vandret på jord’ skal bli et eksempel til etterfølgelse. At vi skal formidle praktiske verdier som nestekjærlighet, tilgivelse, nåde og menneskeverd. Det er vårt kall å møte både hverandre og studentene med ekte og god nærhet, uten å se til stand og bakgrunn. Jesus er vårt forbilde
på gode samtaler. Han møter hvert menneske der de er og løfter dem opp. Han tar alle praktiske, filosofiske og åndelige spørsmål, all undring, på like stort alvor. Det er vårt kall å være «nære og gode medvandrere» både for hverandre og for studentene.
Levende tro på Gud som livets kilde, - håp om frelse og gjenløsning «Ånden gjør levende» (2. Kor 3:6, jfr. Joh 6:63). Gud er livets kilde. Han gir og tar liv, han frelser og dømmer til fortapelse. Alt som puster er levende fordi Gud uttalte skaperordene og fordi han holder universet oppe. Det er viktig for oss å møte studentene på en verdig måte som gjør at de blir nysgjerrige på hva kristendom er. Å ha et levende andaktsliv som engasjerer oss som ansatte, og som favner vidt i studentflokken. Vi ønsker å ha en levende organisasjon, med dynamiske danningsprosesser. Vi ønsker å eksponere studentene for et sett av verdier som vi mener er viktige for danning. Her må vi våge å utfordre og bli utfordret. NLA Høgskolen skal ha et levende student- og læringsmiljø. Vi skal også forvente og kreve noe av studentene. Jo bedre og mer levende våre læringsmiljø blir, jo større blir utbytte for studentene. Både ut fra våre verdier som er tuftet på danning og vår økonomi som er tuftet på studiepoeng, er det imperativt at studentene er vårt fokus, hver dag hele året.
relevans og aktualitet, ellers er den ikke en god nyhet. Det er ingen tvil om at Jesus og disiplene ble opplevd som relevante og aktuelle. Er vi relevante og aktuelle? Det er ikke gitt at vi er hverken aktuelle eller relevante i vår forskning og vår undervisning. Det er likevel slik at den som ikke makter å være relevant og aktuell; han eller hun når ikke langt med sitt budskap. Det er åpenbart for meg at alle de nære menneskelige møtene og de grensesprengende møtene mellom Gud og mennesker i Det nye testamentet har stor relevans for mennesker også i vår tid. Og vi ønsker at NLA Høgskolen utfordres av dagens spørsmål og fremtidens dilemma. Vi skal ha oppdatert- og forskningsbasert kunnskap av høy kvalitet og en engasjerende og forståelig formidling
Verdibevisst møte med endring Samfunnsendringene utfordrer verdiene våre. Da er det nødvendig at vi utfordrer samfunnsendringene. Kristne verdier er grunnleggende for vår tilstedeværelse. Når samfunnet endres, må vi møte nye utfordringer med verdibasert undring og refleksjon. Erik Waaler – rektor NLA Høgskolen
Guds budskap til oss er aktuelt «Aktuell» er ikke et ord vi finner i Bibelen, heller ikke synonymet «relevant». Men saken er der: «Her begynner ‘Den gode nyheten’ [evangeliet] om Jesus Kristus, Guds sønn» (Mark 1:1). Slik begynner Markus sitt evangelium. En god nyhet utmerker seg med sin 3–2018
5
Ein høgskule ser seg i spegelen
N
LA Høgskolen (NLA) har blitt gamal. Norsk Lærerakademi, som namnet lenge var, blei etablert oppunder jul i 1966, og to år seinare kom studentane. Dermed blei 1968 det andre store året i NLA-historia, og det som no ligg til grunn for markeringa. Starten var etter alle målestokkar smålåten. Og i mange år var NLA ein liten vestlandsinstitusjon. Men det skulle endra seg. I dag har NLA studiestader både i Oslo, Kristiansand og her i Bergen. Studenttalet ligg på vel 2500 og personalet tel rundt 250. At det skulle gå slik, var på ingen måte opplagt. Det reiser spørsmål om bakgrunn og «filosofi», kven NLA-byggarene var og kva dei ville, og korleis det seinare har gått. Noko av svaret på opphavet til NLA ligg langt tilbake i tid. Frå å ha vore eit kristent samfunn tok utviklinga på 1800-talet etter kvart ei litt anna retning. Samfunnet blei meir samansett og pluralistisk. Det toppa seg med det moderne gjennombrotet i 1870-åra, omtala av Luthersk Ugeskrift som «Realismens, Positivismens, til dels Materialismens Tid». Denne nyorienteringa opna «en vid dør for Vantroen», og skremde mange. Dei åndelege etterkomarane til Hans Nielsen Hauge hadde funne saman i organisasjonar for ytre og indre misjon. I desse samanhengane rådde ei djup uro over dei nye og ukristelege tankane som breidde seg. Å arbeida for at kristendomen heldt stillinga i skulen blei maktpåliggande. Like viktig blei reising av eigne skular med tydeleg kristen profil. I ramma av ein liberal friskulepolitikk blei det satsa på ungdomsskular, fagskular, lærarskular og jamvel ein presteskule (MF), på eit vis forløparane til NLA.
«I splittelsens tegn» For å hevda seg i konkurransen med staten sine lærarskular måtte det faglege 6
3–2018
grunnlaget vera i orden. Med det for auga strid og splid i skulen. Bergens Tidende såg kom tanken om ein kristen lærarhøgskule opp. for seg ein skule «i splittelsens tegn». Den Ole Hallesby, indremisjonsleiar og professor lange og harde debatten i Stortinget hausten ved MF, tala sterkt for saka tidleg på 1900- 1968 slo på liknande strenger. talet. Men lite skjedde før andre verdskrig. I okkupasjonsåra blei planar lagt for eit Oslo Høgskulen startar opp lærerakademi for kristendomsstudium og Trass mykje uvilje og motstand starta pedagogikk. Slik det hadde blitt etablert eit undervisinga opp same året i Johanneskirkens tilbod på universitetsnivå for prestestanden, Menighetshjem, like ved Universitetet i skulle lærarstanden no få sitt, vegg i vegg Bergen. At over 50 studentar stilte, var langt over forventningane. Opplegget var at NLA med MF i Oslo. Men det kom ikkje. Det skulle ha to fag, kristendom og pedagogikk. skuldast fleire tilhøve: Oslo kommune ville ikkje godkjenna MF sine utbyggingsplanar Men det var først i 1976, i samband med flyttinga til eige bygg i Amalie Skramsvei og minst like viktig: utdannings-politikken til Arbeidarpartiet. Den la til grunn at lærar- i Sandviken, at pedagogikk blei ein del av utdanning var ei offentleg sak, og dermed var porteføljen. Med dette var grunnstrukturen døra i prinsippet stengd for private initiativ. i NLA på plass. Dei neste åra opplevde Utviklinga generelt og svekkinga av kris- høgskulen ein stille vekst. Den skjedde dels tendomsfaget spesielt innafor etablerte og gjekk sin gong og dels i regi av nye fag, NLA forstår seg bekymra kristenfolket som Interkulturell forståelse. Med stadig meir utover på framleis som ein etableringa av 1950- og 1960-talet. lærarhøgskule på Så kom omslaget. verdiorientert høgskule Breistein i Åsane Den borgarlege med tydeleg forankring i i 1996 tok NLA sigeren ved stortingsdet kristne livssynet eit nytt sprang. valet i 1965 skapte ein ny situasjon. Satsinga inkluderte Då fekk Kristeleg også førskulelærarFolkeparti kyrkje- og undervisingsminis- utdanning. Etter dette bestod NLA av to teren. Kjell Bondevik var friskulemann og høgskular på kvar sin kant av byen. handlingsideolog, og han skjøna kristenfolket og leiarane deira. Dei gamle NLA-planane NLA sin eigenart blei henta fram og tilpassa 1960-talet. At Då utviklinga i universitets- og høgsframstøyten denne gongen førte fram, skul- kulesektoren på 2000-talet gjekk mot større dast først og fremst ein ny friskulepolitikk. I einingar, blei det vanskeleg å halda på denne tillegg må den iherdige innsatsen til Hans todelte strukturen. At det tradisjonelle skiljet Bovim, rektor ved Kristelig Gymnas i Oslo, mellom universitet/vitskaplege høgskular og nemnast, mannen som på ein særleg måte meir profesjonsretta høgskular blei bygd ned, bar fram NLA-prosjektet. Det fekk likevel ei drog i same retning. Det gjekk mot fusjon, blanda mottaking. Mange frykta at kristen- og i 2010 var NLA Høgskolen eit faktum. domslærarar med NLA-bakgrunn ville skapa Tre år seinare blei to andre private høgskular,
Frå venstre: Forfattarane professor Lars Gaute Jøssang og seniorrådgjevar Kristian helland
Høgskolen i Staffeldtsgate i Oslo og Mediehøgskolen Gimlekollen i Kristiansand, ein del av NLA. Grunnskulelærarutdanning i Oslo med oppstart i 2018 er det siste skotet på NLA-treet. I løpet av dei 50 åra som har gått, er kanskje veksten det mest iaugnefallande trekket. NLA har blitt stor, i alle fall om ein samanliknar med dei andre private høgskulane. Fagekspansjonen er eit anna drag. NLA tok til berre med eitt fag, og var i fleire år eit reint kristendomsakademi. I dag er så godt som heile det humanistiske fagfeltet representert. I tillegg er økonomi blitt ein del av fagtilbodet. Utan statstilskot måtte NLA basera drifta på private gåver dei første
åra. Første statstilskot kom i 1977. I dag står staten for brorparten av finansieringa. Det betyr også at kontakten med og avhengigheten av kristenfolket er mindre enn før. Undervisingsopplegg og undervisingsformer har skifta i takt med endringar i utdanningspolitikken. Samstundes har NLA kjempa for å ta vare å ta vare på og vidareutvikla eigenarten sin.
Den raude tråden Kor godt institusjonen har lukkast er eit vanskeleg spørsmål å svara på. Held me oss til undervisingstilbodet, tør det vera grunnlag for å seia at NLA har lukkast. Kristendomsfaget, som lenge var hovudfaget ved NLA, var på
mange vis tradisjonelt. Dei fleste lærarane hadde bakgrunn frå MF. Det nye var innslag av religionspedagogiske perspektiv. I pedagogikkfaget fekk det kristne menneskesynet og grunnlagsspørsmåla ein framskoten plass. På ein del område staka også lærarutdanningane ut ein ny kurs. Nærleik til studentane og tett på praksisfeltet (barnehage- og skulekvardagen) var sentrale element i utforminga. I nyare tid, med endå fleire fag, er biletet meir samansett. Men NLA forstår seg framleis som ein verdiorientert høgskule med tydeleg forankring i det kristne livssynet. Og det har i grunnen vore den raude tråden i alle år.
3–2018
7
8
3–2018
3–2018
9
NLA Høgskolens imponerande reise Utdrag av Knut Arild Hareide sin tale til NLA Høgskolen sitt 50-årsjubileum i Grieghallen 15. september.
F
rå leigde lokale i Bergen, til eigne og store lokalar i Oslo, Bergen og Kristiansand. Frå dei 56 studentane i 1968 til dei 2500 studentane i dag. Frå ein stab på 10 til dagens 250. Den reisa NLA har hatt, er ikkje noko anna enn imponerande! På vegne av Det norske Storting vil eg få gratulere så mykje med 50-årsjubileet! Det bles også ein politisk storm og medi-
Sidan den gongen har partiet mitt følgd utviklinga på NLA med stor interesse. Alle mine forgjengarar, Kjell Magne Bondevik, Jon Lilletun og Dagfinn Høybråten, har engasjert seg kraftig når Lærarakademiet kjende seg pressa eller oversett i budsjettsamanheng. Det går ei munnleg utsegn frå Dagfinn Høybråten si tid som partileiar. SV i Kunnskapsdepartementet hadde skore ned på løyvingane til nokre av dei private, kristne høgskulane. Saka enda til slutt på statsmi-
Knut Arild Hareide heldt tale under NLA Høgskolen sin jubileumsmarkering i Grieghallen. Foto: Tarjei Gilje/Dagen
estorm - då den staute og rakrygga vestlendingen Kjell Bondevik godkjende NLA i åra rundt 1968. Han let seg ikkje blese overende i stormen - og sjølv han kunne bli «djupt såra og vonbroten», var forholdet til Lærarakademiet prega av det motsette. 10
3–2018
nister Jens Stoltenbergs bord, der følgjande samtale skal ha funne stad: Høybråten forlanga at løyvingane til Lærarakademiet kom på plass igjen, og Stoltenberg spurte han: «Ja, men er det Lærarakademiet så viktig?» Høybråten svara:
«JA, Lærarakademiet ER viktig!» Lærarakademiet har på mange måtar vore eit flaggskip i Friskule-Noreg. Mange dyktige lærarar har fronta friskuleidealet med stor tyngde. Det er nok å nemne namn som Ole Øystese, Toralf Tveiten og Bjarne Kvam. Det er viktig at det statlege skulesystemet har nokon å bryne seg på; nokon som kan utfordre på ein positiv måte. På den måten veit vi at også dei statlege institusjonane blir betre. Og like viktig: Det er ein viktig del av foreldreretten at det finst frie skular som kan vere alternativ i forhold til dei statlege skulane på ulike nivå. Ikkje berre det, men NLA Høgskolen har også vore nyskapande og leia an i utviklinga på mange måtar dei siste femti åra. Eg har sjølv arbeida i Utdanningsdepartementet med høgre utdanning. NLA er anerkjent for sitt arbeid. Ryktet NLA hadde i departementet var å vera ein særs kompetent og dyktig utdanningsog forskingsinstituasjon. Det er viktig for ein privat, kristen høgskole som NLA å våge å tenka nytt. Det har vore eit kjennemerke ved NLA. Men samstundes har høgskolen stått stødig fast på det idégrunnlaget institusjonen blei stifta på. Høgskolen har vist verdiane sine med å vere aktuell og utfordre si samtid. Det har prega NLA gjennom 50 år - det må fortsatt vere NLAs framtid. Så gler eg meg over at NLA denne hausten har starta opp lærarutdanning i Oslo. Den siste kristne lærarskolen lå jo nettopp i Oslo. Den blei overtatt av staten i 1946/47. No er ringen på sett og vis slutta. Og oppsummert vil eg seie NLA er ein særs kompetent institusjon - som står fast på sine gode verdiar inn i ei ny tid! Det er derfor ei glede for meg å vere her i kveld, og feire NLA Høgskolen som bygger på eit kristent fundament. Knut Arild Hareide, leiar i Kristeleg Folkeparti.
F.v.: Lise Einarsen Haukås, Kjell Oppedal, Bjørg Marit Nyjordet, Asle Jøssang og Olav Lilleberg.
– Nydelig. Awesome. Rå! Dét er bare noen av betegnelsene på foreleserne som inspirerer NLA-studentene ekstra mye. Årets foreleser er en pris som deles ut av studentdemokratiet ved NLA Høgskolen. Studentene har selv nominert og stemt frem foreleserne som de mener utmerker seg. Det er blitt stemt frem én foreleser fra hvert studiested – men på NLA Mediehøgskolen Gimlekollen i Kristiansand var det to forelesere som hadde fått akkurat like mange stemmer, og dermed ble prisen delt.
– Løfter elevene Den første utmerkelsen ble delt ut da det var studiestart ved NLAs studiested i Sandviken i Bergen, og den gikk til Kjell Oppedal, høgskolelektor i pedagogikk. Ifølge studentene som har stemt frem Oppedal er han både pedagogisk, inspirerende og dyktig. – Han viser utrolig god evne til å lære bort kunnskap, og får oss ofte til å le. Man ser at han liker jobben sin og liker å hjelpe studentene, sier en student, mens en annen oppsummerer det på denne måten: – Kjell Oppedal er entusiastisk og har
kjærlighet til faget. Nydelig!
– She is awesome!
godt humør, er alltid glad, oppmuntrende og morsom, sier studentene om henne. Mens Asle Jøssang, han er rett og slett bare «RÅ», mener studentene. – Han er fantastisk faglig dyktig og inspirerende! En foreleser av ypperste kvalitet som ser hver enkelt elev. Gleder meg til hver forelesning med Asle, er studentenes tilbakemeldinger om Asle Jøssang som foreleser.
Ved studiestart på studiested Breistein i Bergen, var det en rørt foreleser som mottok utmerkelsen til høylytt applaus blant studentene i festsalen; nemlig Lise Einarsen Haukås. Også hun er høgskolelektor i pedagogikk, hun underviser ved barnehagelærerutdanningen – og er svært populær blant studentene. – Fantastisk inspirerende foreleser og god – Morsom og dyktig formidler, brenner for faget, utrolig engasjert, På NLAs studiested i Oslo var det førstepositiv, hyggelig, blid, snill, kunnskapsrik og lektor Olav Lilleberg, som underviser ved Hauge School of Management, som fikk raus med å dele av egne erfaringer, er noen av lovordene som studentene kommer med, den gjeve utmerkelsen. At han har fått flere eller som én oppsummerer: studenter til å trekke på smilebåndet er tydelig, – She is awsome! da flere påpeker hans gode humor. Samtidig går det ikke ut over den faglige kvaliteten: Én dronning og én rå – Han forklarer vanskelige ting på en enkel De neste foreleserne som fikk heder og og pedagogisk måte, og han er flink med prakære fra studentene, var Bjørg Marit Nyjordet tiske eksempler, sier en student. og Asle Jøssang ved NLA Mediehøgskolen – Olav er en svært dyktig og hyggelig Gimlekollen. De er henholdsvis høgsko- foreleser, og klarer å få med seg hele klaslelektor i journalistikk og media, og serommet på hvert enkelt tema, understreker førsteamanuensis i interkulturelle studier. en av studentene som har stemt frem Olav Bjørg Marit Nyjordet har fått det klin- Lilleberg. gende kallenavnet Queen B – «fordi alle liker henne så veldig godt», ifølge en av studentene. Tekst: Monica Linn B. Fürstenberg Fotomontasje: Jo Stevenson – Fantastisk dyktig foreleser, som bidrar stort til både trivsel og motivasjon. Hun sprer 3–2018
11
Studentene som følger undervisningen til Lise Einarsen Haukås, blir fort vant til å synge. Hun starter nemlig hver forelesning med en sang.
12
3–2018
Foreleser med engasjement for faget og kjærlighet til studentene Studentene hennes mener hun er den beste foreleseren på NLA Høgskolen. Lise Einarsen Haukås svarer at hun er enormt glad i dem. – Jeg møter studentene det første året deres i studiet, og får hjelpe dem inn i studenttilværelsen. Jeg blir enormt glad i studentene mine, smiler Lise Einarsen Haukås. Hun er høgskolelektor i pedagogikk, og underviser på barnehagelærerutdanningen ved NLA Høgskolen i Bergen. Selv har hun jobbet 20 år i barnehage. – Man kan hente mye fra det å jobbe i barnehage når man skal jobbe med studenter, for mennesker er ikke så forskjellige. Alle trenger å bli sett og elsket, sier Haukås. I dette tar hun også troen med inn i arbeidet. – Vi vet jo at alle fortjener å bli møtt med kjærlighet. Det mener jeg at skal være mulig å se på oss som jobber her, legger hun til.
Ringvirkninger Kjærligheten ser det også ut som om studentene merker. I hvert fall har de stemt henne frem som den beste foreleseren ved NLAs studiested på Breistein. Selv om Haukås føler seg veldig heldig som får jobbe med studenter, var det ikke
bare lett å slutte å jobbe i barnehage. – Den første tiden savnet jeg det å jobbe i barnehage veldig. Barn er så fantastisk hengivne, og man må bare bli glad i dem. Heldigvis har jeg en klok mann, som minnet meg på at da jeg jobbet i barnehage, kunne jeg utgjøre en forskjell for akkurat de barna som jeg hadde da. Her har jeg fire ganger så mange studenter, og hver av dem kommer til å få minst like stor betydning for de barna de kommer til å møte, understreker hun.
være den jeg er. Studentene har i sine tilbakemeldinger understreket at de setter pris på Haukås´ evne til å koble teori og praksis. – Teorien kan være tørr og kjedelig også, men knytter man den til realiteten i barnehagen, blir det lettere å se hvorfor vi skal kunne det. Derfor deler jeg både tabbehistorier og suksesshistorier med studentene mine, forteller hun.
Viktig arbeid
En ting er Lise Einarsen Haukås helt sikker på; at enten må hun jobbe i barnehage, eller så må hun jobbe med studentene som skal jobbe i barnehage. Begge deler gir henne mye glede, og mange å være glade i. – Jeg tror ikke jeg taper noe på å bli glad i mange mennesker. Det å bry seg om andre gjør livet rikere.
Nettopp på grunn av den betydningen studentene kommer til å få i barns liv, syns Haukås det er så viktig å få dem engasjert i undervisningen. – Jeg gleder meg til undervisningen, men jeg kan også være ganske nervøs. Det er så viktig at de blir engasjerte barnehagelærere, og det starter hos oss – i undervisningen. – Jeg ønsker så sterkt at alle mennesker skal få utvikle et godt selvbilde og en god selvfølelse. Det har store konsekvenser i livet, hos både små og store, legger hun til.
Hører hjemme her
Tekst og foto: Monica Linn B. Fürstenberg
Teori og praksis De som så utdelingen av utmerkelsen Årets foreleser, så at det betydde mye for høgskolelektoren. – Det er helt vilt at studentene stemmer meg frem som årets foreleser. Jeg håper de gjør det fordi jeg er meg, og at jeg våger å 3–2018
13
Økonomiutdanning for fellesskap Cathrine Borgen brenner for å hjelpe økonomistudenter til å se sitt ansvar som forvaltere. – Økonomisektoren er blitt kritisert for individualiteten sin. Ved NLA Høgskolen utdanner vi mennesker til fellesskap. Her kommer vårt verdigrunnlag tydelig frem. Vi ønsker at studentene, når de forlater oss, skal være ansvarlige mennesker som bruker den kompetansen de får med fra oss til det beste for seg selv, for andre – og for den verden vi er en del av, understreker Cathrine Borgen. Cathrine Borgen er opprinnelig pedagog, og har blant annet undervist på masterutdanningen i pedagogikk, før hun ble utfordret til å være med å starte NLAs utdanning innen økonomi og administrasjon; Hauge School of management.
Mer enn kunnskapsoverføring Pedagogen i seg har hun med når hun 14
3–2018
nå arbeider med sin doktorgrad om etikk i økonomiutdanning, noe hun betegner som et «spagatprosjekt». Med en grunnholdning om at høyere utdanning er mer enn bare kunnskapsoverføring – nemlig danning, er hun opptatt av om det ligger noen form for holdningsdanning eller ansvarliggjøring i etikkundervisningen i norske økonomi-utdanninger. – Så langt har jeg funnet ut at det er ekstremt varierende hvilken status etikkemnene har innenfor de ulike institusjonene, forteller Borgen.
valg som blir tatt når man skal undervise i etikk – og med det hvordan man i universitets- og høgskolesektoren tenker om etikk. – Mange spør om hvorfor vi skal ha
Nylig obligatorisk
økonomiutdanning ved NLA Høgskolen. Underforstått at det er andre utdanninger som er viktigere for verdigrunnlaget vårt, som for eksempel lærerutdanning. Men med økonomistudiene får jo vi på NLA påvirke de som skal forvalte alle pengene våre! Lærere
Så seint som i 2011, i kjølvannet av finanskrisen, ble etikk et obligatorisk emne i økonomiutdanninger i Norge. Nå undersøker Borgen alle offentlige emneplaner i etikk og samfunnsansvar for økonomer, for å se hvilke
FORSKNING
– Tradisjonelt har økonomistudenter blitt lært opp til at så lenge tallene ikke er røde, er alt bra. Men stort sett så representerer jo de tallene mennesker, og har betydning for menneskers liv. Vi ønsker å skape en forståelse for at de også har ansvar for mennesker de ikke møter ansikt til ansikt, sier Cathrine Borgen.
møter de de har ansvar for ansikt til ansikt. Tradisjonelt har økonomistudenter blitt lært opp til at så lenge tallene ikke er røde, er alt bra. Men stort sett så representerer jo de tallene mennesker, og har betydning for menneskers liv. Vi ønsker å skape en forståelse for at de også har ansvar for mennesker de ikke møter ansikt til ansikt, understreker Borgen.
De politiske føringene tilsier at man ønsker å skape mer ansvarlighet i økonomisektoren – Jeg brenner for at studentene skal ha evne til refleksjon over egen adferd. Hvis vi ikke har bevissthet om egne verdier, og kan reflektere over dem, så hjelper det ikke hvor mange etiske modeller vi kan, legger hun til.
Forvaltere
Ansvarlighet
– Den kristne forvalter-tanken er tydelig hos oss på NLA. Vi tror på at mennesket er skapt med ressurser og gaver som vi skal forvalte, og vi vil hjelpe studentene til å se forvalter-ansvaret sitt. Studentene må selv velge hvordan de siden vil bruke dette, sier Borgen. Etter å ha undervist fem år ved Hauge School of management, og de siste årene også sett nærmere på studentenes tilbakemeldinger, opplever Borgen at det er helt nytt for mange studenter å bli utfordret til å sette ord på egne verdier og holdninger. – Det er ikke sånn at de frasier seg ansvaret, men de er aldri blitt ansvarliggjort, og de har heller ikke reflektert over om de lever i samsvar med sine egne verdier, mener Borgen.
Hennes mål er at doktorgradsarbeidet skal bidra til å finne ut hvordan etikkundervisning kan føre til mer ansvarlighet. – De politiske føringene tilsier at man ønsker å skape mer ansvarlighet i økonomisektoren, blant annet gjennom etikkundervisning i utdanningene. Jeg mener at man må ha bevissthet rundt egne verdier og holdning for å kunne bruke kunnskap om etikk i praksis, derfor må dialog og møte med andre mennesker være en viktig del av etikkundervisning i høyere utdanning, mener Borgen. Hun håper at arbeidet hun gjør vil ha overføringsverdi til andre felt, for eksempel journalistikk. – Allerede er en del av mine resultater brukt som argumentasjon for å øke antall studiepoeng i etikk i ny rammeplan, foreller hun fornøyd. Tekst: Monica Linn Portrettfoto: Jo Stevenson
3–2018
15
Hvor er forbildene som ligner meg? Hun er vokst opp blant sterke kvinner i Kongo. Men som ung kvinne i Norge savnet Irene Kinunda Afriyie forbilder som så ut som henne. Masteroppgaven ble en mulighet til å lete etter dem. – Mennene er de som forsvinner først når det er krig. Kvinnene blir igjen, og må overleve tøffe ting. Irene Kinunda Afriyie, nå 28 år gammel og selv mor til en to år gammel gutt, forteller om sin barndom. Om å være på flukt i eget land i åtte år. Om å bo to år i flyktningeleir. Og om å komme til Norge og Bergen som 16-åring. – Fordi jeg hadde vært omgitt av så mange sterke kvinner, så visste jeg at når de kunne overleve det de ble tvunget til å overleve, så kunne jeg takle de utfordringene jeg møtte, forteller Kinunda Afriyie.
Eksamen på Kvinneklinikken I vår leverte hun inn sin masteroppgave i interkulturelle studier ved NLA Høgskolen i Bergen. Hun brukte masteroppgaven til å lete etter de forbildene som hun syntes at hun manglet – og for å finne ut hvilke suksessfaktorer som gjelder for flerkulturelle kvinner i det norske arbeidsmarkedet. – Hvor har disse sterke kvinnene blitt av her i Norge? Jeg fant noen av dem igjen som sykepleiere og spesialsykepleiere. Det er flott, men samtidig forventer jeg mer av kvinner med innvandrerbakgrunn. Jeg forventer å se 16
3–2018
dem i mange ulike posisjoner, sier Kinunda Afriyie. Selv har hun ikke latt noe stoppe arbeidet med masteroppgaven. Som da hun i juni 2016 skulle ha en eksamen der hun forsvarte hvordan hun ville jobbe med oppgaven sin. Da satt hun nemlig høygravid på Kvinneklinikken (KK) i Bergen, klar til å føde. Men en forestående fødsel skulle ikke få sette noen stopper for eksamen. Så hun ringte NLA Høgskolen, og ba om å få sensorene opp på KK. De kom – og eksamen ble gjennomført. Feltarbeidet gjorde hun mens hun var hjemme med sin lille sønn etter dette.
språket perfekt, men de har også mye kulturell kapital. Selv om de kanskje tilhører en annen religion enn kristendommen, så kan de alt om kristendom – fordi det er viktig i Norge. Og snakker man om ski på jobben, så kan de veldig mye om det også. Disse kvinnene kan mye – og gjerne mer enn andre.
Nettverk avgjørende
Akkurat dette «mer enn andre» mener Kinunda Afriyie at er betegnende for hva som må til for at kvinner skal komme i ledende posisjoner, uansett om de har innvandrerbakgrunn eller ikke. – Både norske kvinner og kvinner med Kunnskapsrike kvinner innvandrerbakgrunn må kjempe den samme I masteroppgaven har hun snakket med kampen; de må være bedre enn mannen. syv kvinner som har ledende stillinger i Ikke bare like god, men bedre, for å komme Norge. Opprinnelig ville hun finne infor- til lederstillingene, er Kinunda Afriyies manter fra Kongo, oppfatning etter å ha men fant ingen. Som gjort sitt feltarbeid. Jo lengre opp hun skriver i oppgaven: I tillegg har hun i systemet, jo færre «Utfordringen med å funnet ut hvilke faktorer finne informanter er kvinner, og enda færre som ser ut til å være de også knyttet til at det viktigste for flerkultuflerkulturelle.» er få kvinner generelt relle kvinners suksess i arbeidslivet i Norge. i toppjobber. Jo lengre opp i systemet, jo færre kvinner, og enda færre Ikke bare er det viktig med språk og kulturell kapital, som allerede er nevnt, men nettverk flerkulturelle.» Gjennom sine nettverk fant Kinunda ser ut til å være avgjørende. Utdanning er Afriyie sterke kvinner med ikke-vestlig viktig, men nettverk er altså avgjørende. – Jeg har få informanter i oppgaven min, opprinnelse som kunne være hennes informanter. Og hun har en klar forståelse av og kanskje vil noen si at det er for få til å si noe hvorfor akkurat disse kvinnene nå har om hvordan flerkulturelle kvinner overvinner ledende stillinger. barrierene de møter i Norge. Men jeg kunne – Selv om de har innvandrerbakgrunn, så ikke la være å studere flerkulturelle kvinner er disse kvinnene norske – så norske som de i ledende posisjoner, et område vi mangler kan være. Bare hudfargen tyder på at de ikke kunnskap på, fordi de ikke er mange nok, er norske opprinnelig. Ikke bare snakker de påpeker Kinunda Afriyie.
«Uansett hva, ikke vær problemfokusert, se etter mulighetene! Glem at du er en kvinne, at du er svart osv. Du må aldri skylde på andre.» Dette rådet, som hun fikk av en av informantene sine, har Irene Kinunda Afriyie avsluttet masteroppgaven sin med.
Fikk toppkarakter Sensorene ser ut til å ha vært enig med Irene Kinunda Afriyie at hun ikke kunne la være å skrive oppgaven selv om informantene var få. Oppgaven fikk toppkarakter. – Irene har skrevet en varm, levende og erfaringsnær, men samtidig nyanserik, beretning om flerkulturelle kvinner i Norge, sier veilederen hennes, Hilde Wallem Nielssen, førsteamanuensis i interkulturelle studier ved NLA Høgskolen. Hun påpeker hvor viktig oppgaven er, nettopp fordi den fokuserer på flerkulturelle kvinner i ledende posisjoner i det norske samfunnet. – Den representerer et viktig korrektiv både til den stakkarsliggjøringen av minoritetskvinner som har en tendens til å dominere
offentlig ordskifte, og til forskningslitteraturen der ressurssvake minoritetskvinner kommer i forgrunnen, sier Wallem Nielssen.
Fant flere forbilder. Hva så med forbildene Irene Kinunda Afriyie ønsket å finne? Har oppgaven hjulpet henne å finne ut hva som kan hjelpe kvinner med innvandrerbakgrunn til å lykkes i det norske arbeidslivet? – Jeg trodde, før jeg begynte på denne masteroppgaven, at norske kvinner kjemper en annen kamp enn kvinner med innvandrerbakgrunn. Jeg ville gjerne finne forbilder som ser ut som meg, og som har kjempet samme kamp som meg. Og jeg fant ut at når innvandrerkvinner behersker språket, og besitter sosial og kulturell kapital, så
kjemper kvinner med innvandrerbakgrunn den samme kampen som etnisk norsk kvinner, sier Irene Kinunda Afriyie. Ikke bare har hun funnet suksessfaktorene – hun har også funnet flere kvinnelige forbilder.
Tekst og foto: Monica Linn B. Fürstenberg
3–2018
17
Har funnet musikken som lar mennesker berøres av Gud Gospel-nestoren vil bruke pensjonisttilværelsen på å bringe oldkirkelig spontanitet tilbake til skandinaviske menigheter.
Inspirasjon
– I afroamerikanske menigheter i USA er gospelen en levende organisme. Koristene er i en symbiose med menigheten, og alle kan bryte ut med det de har på hjertet. Her har vi mye å lære, sier gospellegenden Sandwall. – Mange av vår tids menigheter har utvi– Hillsong er et eksempel; de har en fantasklet en smal og toppstyrt musikkform. Det tisk kollektiv sang i sine menigheter, men de har gjort at vi har mistet noe veldig viktig, sier har samtidig utviklet en meget ensformig dosent Peter Sandwall ved NLA Høgskolen stilart og desimert repertoar, mener Sandwall. Staffeldtsgate. Han synes at det i for stor grad kun er I hele sitt 40 år lange virke som musiker, korister og solister som bidrar musikalsk i foreleser og forsker har han lett etter musikk menighetene. hvor mennesker møter og berøres av Gud. – Risikoen i dag er at vi dyrker frem en Nå har gospellegenden funnet svaret, men kultur der noen få gjør alt det musikalske, selv om han denne sommeren formelt gikk mens resten av menigheten blir passive lyttere, av med pensjon, kommer han til å dele det sier dosenten. han vet med mange flere i tiden fremover.
Mer enn lovsang – Hele bredden av musikk som virkelig berører og gir oss møter med Gud finnes i oldkirken, fastslår Peter Sandwall og utdyper: – I oldkirken hadde de ikke faste sanger i dur og moll. Det var det du hadde på hjertet og stemningen du fanget opp i menigheten som avgjorde musikken. Man spurte seg hvem er her og hvorfor synger vi? I dagens gudstjenester ser vi mer på hvilke sanger vi liker og hvilke sanger vi har til rådighet. – Hva er problemet med det? – Musikk er mye mer enn det vi møter i dagens menigheter, det gjelder så vel høgsom lavkirkelige miljøer. Det jeg savner er en musikk for alle sinnsstemninger, slik man hadde i oldkirken, sier Sandwall som har levd i de afroamerikanske menighetene i USA. Der finner han igjen denne typen musikk.
18
3–2018
Tilbake til røttene
– Musikalitet for meg er både å kunne uttrykke seg musikalsk og å få inntrykk av musikken, poengterer han. Sandwall vet hva han snakker om. Selv har han utdannet noen av Norges fremste menighetsmusikere og sunget med verdensstjerner som André Crouch, Cliff Richard og Johnny Cash. Og flere tips til menighetene kan det bli nå som han formelt går av med pensjon. – Jeg har masse igjen jeg må jobbe videre med og formidle til flere, forsikrer Peter Sandwall. For når du finner en gammel sannhet kan du ikke tie stille – selv om du blir pensjonist. Tekst og foto: Alice Tegle
– Forskningsmetoder er som nøkler til huset ditt. Det jeg savner er en musikk for alle sinnsstemninger, slik man hadde i oldkirken.
– Uten de riktige verktøyene, må du holde deg utenfor de viktige sakene. Slik ser Jari Metsämuuronen på forskningsmetoder – som en nøkkel til nødvendig kunnskap i livet. – Forskningsmetoder er en form for allmennkunnskap om hvordan verden fungerer, og hvordan man kan få pålitelig informasjon. Derfor er forskningsmetoder som nøkler til hjemmet ditt – uten de riktige verktøyene står du på utsiden av de viktige spørsmålene, sier Jari Metsämuuronen. Han kunne jobbet som kokk, teolog, lærer, sykepleier eller profesjonell musiker. Alle yrkene har han enten utdanning eller erfaring fra, eller begge deler. Men nå er det professor i pedagogikk han er blitt. Det vil si – den fulle tittelen til finske Jari Metsämuuronen er professor i pedagogikk med vekt på empirisk forskningsmetode og studentvurdering etter at han før sommeren fikk godkjent sin søknad om opprykk til professor. Han fikk dette opprykket mens han var ansatt ved NLA Høgskolen i 100 prosent stilling, nå har han gått over i en 20 prosent stilling ved NLA.
Det var en helt spesiell hendelse som gjorde Metsämuuronen interessert i forskningsmetoder. Da han selv skulle skrive masteroppgaven sin, trengte han å beregne påliteligheten til testen som skulle brukes som måleinstrument. Veilederens hans kunne ikke gi ham svaret, men han ba Metsämuuronen om å finne originalkilden og studere den. – Jeg fant kilden, leste den og følte at jeg forsto den. Det motiverte meg til å lete mer. Nå brukes Metsämuuronens bøker om forskningsmetoder ved «praktisk talt alle unversiteter i Finland», som han selv forklarer – i tillegg til at de er oversatt til engelsk og er internasjonalt tilgjengelig. – Jeg er så heldig at jeg har sett at mitt arbeid har ført til betydningsfulle endringer både i utdanningssektoren og innen akademia. Mine metodebøker har lært opp den nye generasjonen med forskere i Finland, kanskje tusenvis av studenter bruker mine bøker for å lære hvordan de skal forske. En dag kommer noen av de studentene kanskje til å forandre verden med innovasjoner og forskningsfunn. Da kan jeg si at jeg har vært et ledd i den prosessen som fører til endring. Tekst: Monica Linn B. Fürstenberg
3–2018
19
I medienes eller i Guds bilde? «La oss lage mennesker i vårt bilde, så de ligner oss» sier Gud ifølge Bibelens første kapittel. Men er det ikke heller slik i vår kultur at det er nyhetsmediene, underholdningsmediene og de sosiale mediene som former våre verdier, vår identitet og vårt menneskesyn?
V
år samtid og vår kultur omtales som medialisert og medievridd. Disse begrepene beskriver det faktum at mediene preger stadig mer av vår hverdag, både som samfunnsfellesskap og som enkeltpersoner. Stadig mer av vår våkne tid bruker vi på ulike medier.
20
3–2018
Mitt syn på meg
rolle, oppsummert med forkortelsen KVISA. Dette betegner forbokstavene i fem sentrale nyhetskriterier: konflikt, vesentlighet, identifikasjon, sensasjon og aktualitet. Disse nyhetskriteriene hjelper oss til å
Derfor er det naturlig at vårt syn på oss selv farges og formes av mediene. Det gjelder både vår daglige bruk av de ulike medieteknologiene og vårt daglige møte med de mange mediebudskapene. Selfie som fenomen illustrerer dette. Her bruker vi våre smartVi lever i en sekulær telefoner til å utforske vår egen identitet kultur der troen på og vår relasjon til verden rundt. Samtidig søker vi etter en forankring for vår verdi Gud ofte framstilles som tåi medienes mange budskap. Ikke minst pelig og uvitenskapelig tilbys utseende, eiendeler, prestasjoner, opplevelser og relasjoner som mulige forankringspunkt for vår verdi. forstå nyhetsmediene bedre. Derfor er det alltid fruktbart å stille følgende spørsmål i Mitt syn på verden møte med aktuelle nyhetssaker: Hvilke saker Nyhetsmediene farger og former i stor er valgt ut? Hvilke kilder er valgt ut? Hvilke grad vårt syn på verden, enten dette gjelder spørsmål er stilt? Hvilke vinklinger er valgt? vår egne nære verden eller vår felles store Hvilke presentasjonsmåter er valgt? verden. Her spiller nyhetskriteriene en sentral
Hilde Kristin Dahlstrøm og Lars Dahle holdt foredrag om hvordan media former våre verdier under NLA Høgskolens jubileumshelg. Teksten er basert på foredraget.
Verdens syn på meg
Mitt syn på Gud
Gjennom både nyhetsmedier og underholdningsmedier kan vi oppdage hvordan den sekulære kulturen rundt oss ser på oss som kristne. Når det gjelder populærkulturen, illustreres dette ikke minst av aktuelle filmer og TV-serier. Her er kristne rolleskikkelser ofte fraværende eller karikerte. Et aktuelt unntak er bibelbølgen fra Hollywood, der bibelske temaer og personer samt kristne familier står sentralt i et økende antall filmer med varierende kvalitet. I forholdet til den kulturelle hovedstrømmen i mediene, kan vi som kristne ofte oppleve oss marginalisert. Ikke minst fordi kristen tro og etikk, tradisjonelt forstått, ofte står i motsetning til det som oppfattes som rimelig og politisk korrekt.
Det er jo ikke bare kristne rolleskikkelser som er fraværende eller karikerte i mye av aktuell populærkultur, det gjelder i like stor grad kristen tro. Vi lever i en sekulær kultur der troen på Gud ofte framstilles som tåpelig og uvitenskapelig. Den populære situasjonskomedien The Big Bang Theory er her et aktuelt eksempel på slik naturalisme. Andre ganger beskrives Gud som fraværende, slik som i den kinoaktuelle kvalitetsfilmen En dommers dilemma.
Guds syn på meg Vi må se det i øynene. Mediemangfoldet påvirker mitt syn på meg selv, mitt syn på verden, verdens syn på oss kristne og mitt syn på Gud. Men midt i alt dette er det noe som ikke i hele tatt preges eller endres av mediekulturen, nemlig Guds syn på meg.
Gud er det faste punktet i tilværelsen. Hvem Gud er, hva han har gjort og hva han tenker om oss er vårt dype forankringspunkt. Bibelen omtaler mennesket som skapt uendelig verdifulle i Den treenige Guds bilde og som uendelig elsket av Gud Fader i hans egen Sønn. Å leve i Jesu etterfølgelse, er å la Guds syn på oss prege også mitt daglige møte med medieteknologiene og mediebudskapene. Å være en kristen er derfor å la Guds perspektiv prege oss daglig. Følgende ord fra Paulus får dermed særlig aktualitet for livet som kristen midt i en mediekultur: «For dere har kledd av dere det gamle mennesket og dets gjerninger og iført dere det nye, det som blir fornyet etter sin skapers bilde og lærer ham å kjenne.» (Kol. 3,9-10)
Tekst: Førstelektor Hilde Kristin Dahlstrøm og førsteamanuensis Lars Dahle.
3–2018
21
Andakt
Det er den draumen
Det er den draumen me ber på, at noko vedunderleg skal skje. Slik starter mitt yndlingsdikt. I likhet med lyriker Olav H. Hauge drømmer også jeg om at «vidunderlege ting skal skje»: Jeg drømmer om at store, fantastiske og mektige ting skal skje! Både i min samtid og for kommende
tider. Jeg drømmer om at barn og unge i barnehage og skole møter pedagoger som bryr seg. At media konsentrerer seg om sannheter. At næringslivet har etiske retningslinjer. At mennesker kan respektere hverandre på tross ulikheter. At kirkesamfunn når frem med budskapet om Guds fred. Vi er mange ansatte ved NLA som drømmer om store ting. I 50 år har vi brukt våre arbeidsliv, våre evner og våre krefter for
at prosjektet NLA Høgskolen skal lykkes. Jeg håper at vi også for de neste 50 år frimodig våger å drømme stort for arbeidsplassen vår: Vi drømmer om å få gjøre en forskjell for studentene som kommer til høgskolen vår. Vårt håp er at studentene ved NLA Høgskolen skal få med seg viktige verdier på sin livsvandring. På denne måten vil også de, i neste runde, kunne utgjøre en forskjell for sine medmennesker. På NLA ønsker vi at
Jubileumsgave! I femti år har NLA Høgskolen vært avhengig av private gaver til driften av høgskolen. Selv om den statlige støtten nå er langt bedre og mer forutsigbar enn den var tidligere, vil vi i årene framover fortsatt være
22
3–2018
avhengig av giverne våre. Det er en styrke for institusjonen at vi bæres både i bønn, offer og forventing av våre gode venner og vi er veldig takknemlig for din støtte som en ekstra oppmuntring i jubileumsåret.
20913 Kontonr. 8220 02 88625
Ord på skeiva Odd Kjetil Rangnes Bibliotekar
Oss latinere imellom hver enkelt student skal føle seg sett og hørt, verdifull og unik. Ved NLA Høgskolen får man både utdanning og danning. I Matt. 5,13 sier Jesus at vi skal være som jordens salt. Mitt ønske er at NLA skal være som en saltbøsse. Denne bøssen strør salt utover samfunnet vårt: Våre studenter skal inn i samfunnets mange oppgaver innen skole og barnehage, kirke og organisasjoner, media og næringsliv, i offentlig og privat sektor. Mitt ønske er at både ansatte og studenter skal være med å gjøre en forskjell i den verden vi lever i. At vi skal gjøre vår verden til et bedre sted, både for oss som lever nå og ved å forme nye generasjoner. Dét er den draumen ég ber på. Marit Offerdal Studiesjef
I gamle dager var latin selve «det akademiske språket». I våre dager skriver akademikere helst på morsmålet, eller på engelsk, men vi omgir oss fortsatt med mer latin – og ikke minst en god dose gresk – enn vi kanskje tenker over til daglig. Allerede der har vi nevnt både «akademisk» og «akademiker». Akademeia var navnet på en hage i Aten, der Platon pleide å undervise. I våre dager foregår undervisningen gjerne i et auditorium, av latin audire, å høre – et sted der man lytter, altså. De som lytter er gjerne studenter. Ordet studium betyr «iver, flid» – så en student er altså en som er flittig, som streber etter noe. Et mål for alt strevet er eksamen, som betyr «granskning». Når eksaminatorene har gransket seg ferdig, setter de en karakter, av gresk kharassein, «å risse inn». Den som underviser, kan være en professor (av latin profiteri, «undervise offentlig»), en amanuensis (også latin, ordet
betyr faktisk «skriveslave»), eller en lektor, «en som leser». En del av undervisningen foregår i form av seminarer, av latin semen, «frø». Ja, ordet betyr faktisk «planteskole» – tanken er nok at her sås det «kunnskapsfrø». Fra tid til annen arrangeres det en type faglige samlinger kalt symposium. Ordet er satt sammen av gresk syn-, sammen og pinein, å drikke, og betyr altså «drikkelag». Opphavet var nok samlinger med diskusjon og (vin)servering. Jaja – på NLAs symposier vanker det da gjerne kaffe i pausene, så helt fjernt fra ordets opphav er vi ikke. En høgskole er avhengig av en velfungerende administrasjon, av latin ad, til og ministrare, hjelpe, tjene – «de som hjelper til», altså. Her finner vi blant annet resepsjonen – av latin recipere, å ta imot, og ekspedisjonen – av latin expedire, gjøre ferdig, frigjøre (egentlig betyr det vel «frigjøre foten», altså «hjelpe noen til å komme videre»). Og da havner vi kanskje hos en konsulent, av latin consultare, «spørre om råd». Tilbake til forskerne. De skriver vitenskapelige artikler, av latin articulus, som, kanskje litt overraskende, betyr «lite ledd». En artikkel kan jo være et stort og krevende arbeid – men den publiseres jo gjerne som en del av et større hele, gjerne i en antologi – som kommer av gresk anthos, blomst og legein, å samle. Egentlig en «blomstersamling», altså. Forresten, burde ikke artikkelskriving regnes som manuelt (av latin manus, hånd) arbeid? En bruker da vitterlig hendene når en betjener et tastatur?
3–2018
23
«Det er viktig å påpeike det store avtrykket NLA har sett og framleis set på samfunnet. NLA Høgskolen står i dag fram som eit kraftsenter. Til lukke med nye og viktige 50 år!» Leder, Vårt Land 17. september 2018
«Hvis en skole som NLA Høgskolen makter å være trygg og forankret og samtidig ydmyk og lyttende, kan møtet mellom forskning og virkelighet bli til glede for mange også i tiden frem til neste jubileum». Redaktør i Dagen, Tarjei Gilje 15. september 2018
«Når vi sier at NLA Høgskolen skal være «nær, levende og aktuell», så betyr det at vi ønsker at ‘den nærhet som vår Herre viste mennesker mens han vandret på jord’ skal bli et eksempel til etterfølgelse. At vi skal formidle praktiske verdier som nestekjærlighet, tilgivelse, nåde og menneskeverd». Rektor Erik Waaler, jubileumshelgen september 2018, til alle ansatte
«NLA er ein særs kompetent institusjon - som står fast på sine gode verdiar inn i ei ny tid!» Knut Arild Hareide leiar i Kristeleg Folkeparti. Knut Arild sin tale til NLAHøgskolens 50-års jublieum i Grieghallen 15. september
24
3–2018