M-link by NLA Høgskolen

LINK

Nr. 1 – mars 2013

I front på

interkulturelle studier Side 3

Verdigrunnlaget og myten om nøytralitet

Doktoravhandling om journalistikk i Etiopia

Forsvarte troen i forsvaret

Gimlekollens relevans

Redaksjonen

Redaktør: Egil Sæbø egil.sabo@nla.no

En lørdag i februar satte Fædrelandsvennens lederskribent fokus på NLA Mediehøgskolen Gimlekollens verdimessige krav til ansatte. I forbindelse med kritikken av våre krav, kom avisen med følgende utfordring: «Det skolen bør stille seg selv spørsmål om, er hvor relevant den vil være for samfunnet for øvrig.» Uavhengig av sammenhengen det her ble stilt i, er spørsmålet om relevans viktig å holde levende for enhver utdanningsinstitusjon. Fellesnevneren for mediestudiene ved Gimlekollen helt siden første kull i 1981, har vært vekten på praktisk håndverk, etisk bevissthet og et kristent verdigrunnlag. Vårt første høgskolestudium ble godkjent under Jagland-regjeringen i 1996. Begrunnelsen var at vi bidro til større mangfold innen medieutdanningene og mediebedriftene. Gimlekollen har siden 1996 utviklet seg til en spesialisert høgskole innenfor journalistikk, medier og kommunikasjon. Våre verdibaserte utdanninger er utvilsomt relevante for «samfunnet for øvrig».15-20 prosent av alle journaliststudenter i Norge går på Gimlekollen. Journalistutdanningen ble høsten 2012 utvidet til et treårig program for å ruste studentene bedre for fremtidens utfordringer. Våre andre medie- og kommunikasjonsstudier yter også viktige samfunnsbidrag med fokus på sentrale roller som kommunikatører, interkulturelle formidlere og kristne trosopplærere. Gjennom fusjonen med NLA har vi kommet inn i et større fagfellesskap. Dette muliggjør bl.a. en tverrfaglig utforsking av sentrale faglige og pedagogiske spørsmål ut fra et kristent livssynsperspektiv. Nettopp her berører vi et underlig punkt i den omtalte lederartikkelen. Avisen hevder nemlig at Gimlekollens «konservative linje» når det gjelder verdier, kan hindre høgskolen i å utdanne «objektive, åpne, kritiske og godt utdannede rekrutter».

Øystein Dypedal

oystein.dypedal@nla.no

Sissel Mæland

sissel.maeland@nla.no

Steinar M. Heggen

steinarm.heggen@nla.no

Alice Tegle

alice.tegle@nla.no

Grafisk produksjon: NLA Høgskolen Trykk: John Grieg AS Opplag: 1.400 Forsiden: Foto: Marthe Tønnessen

Skattefradrag for gaver Gaver til NLA Høgskolen gir rett til skattefradrag for gaver til virksomhet som driver vitenskaplig forskning. Du får skattefradrag for inntil 10.000 kroner, eller maksimalt 10 prosent av din inntekt per år. Dette er i tillegg til fradrag for gaver til de frivillige organisasjonene. Ta kontakt for mer informasjon om givertjeneste. M

Vi vil derimot hevde det motsatte, nemlig at vårt verdigrunnlag gir det beste utgangspunkt for utdanning av slike «rekrutter». Uavhengig av personlig livssyn hos studentene, er vår målsetting at utdannelsen skal gi dem best mulig grunnlag for nettopp å være en objektiv, åpen og kritisk yrkesutøver.

Som kristne fagfolk er vi selvsagt forpliktet på åpenhet, saklighet og faglig kvalitet, i likhet med enhver annen fagperson. Samtidig er vi opptatt av gjensidig åpenhet og respekt for grunnleggende verdier og overbevisninger.

M-LINK 1–2013

Vi setter stor pris på vårt gode samarbeid med de regionale mediehusene, men her er vi altså dypt uenige med lederskribenten. Ingen fagpersoner eller yrkesutøvere er nøytrale. Derfor er åpenhet om eget ståsted avgjørende, sammen med en felles forpliktelse på faglige krav og idealer på tvers av ulike personlige livssyn. Med andre ord: En gjensidig respekt for det livssynsåpne samfunn, og en felles avvisning av nøytralitetsmyten.

Ø M E R KE T ILJ

0 Trykksak 6

Lars Dahle Viserektor

Postboks 410 Lundsiden, 4604 Kristiansand Tlf. 55 54 07 00 E-post: post.gimlekollen@nla.no www.nla.no | www.facebook.com/nlahogskolen Bankgiro: 8220 02 90174

Unikt fagmiljø styrket gjennom fusjonen NLA Høgskolen har Norges største miljø innen interkulturell forståelse. – Med fusjonen har vi styrket oss ytterligere.

i representerer et fagmiljø NLA Høgskolen virkelig kan løfte fram som helt unikt i utdannings-Norge, sier programansvarlig for Interkulturell forståelse, Karina Hestad Skeie. – Vi arbeider nå så mye som mulig som ett fagmiljø, og har begynt samtalene om den langsiktige utviklingen av studietilbudet innen Interkulturell forståelse, forteller hun. Interkulturell forståelse (IKF) i Bergen og Interkulturell kommunikasjon (IK) i Kristiansand har felles seksjons- og programmøter via videoforbindelse.

Fra Bergen til Kristiansand Allerede i vår tilbys mellomnivåemnet Verdensbilder på tvers av studiestedene til NLA Høgskolen. Dette har lenge vært en del av menyen i Bergen, men tilbys nå også i Kristiansand. Førsteamanuensis Svein Strand reiser til NLA Mediehøgskolen Gimlekollen og holder intensiv undervisning for mellomnivåstudentene i Interkulturell kommunikasjon. – Det er spennende å bli kjent med nye kollegaer, nye studenter og et nytt studiested. Det er intenst både for meg og studentene å samle undervisningen i tette bolker, men studentene meldte likevel tilbake at det er bedre enn å følge undervisning via tv-overføring. Likevel synes jeg det vil være spennende å prøve ut nye tekniske løsninger som videooverføring av forelesningene i framtiden, sier Svein Strand. Fra før har Asle Jøssang og Solveig Omland, som til daglig underviser i Kristiansand,

De vitenskapelig ansatte innen kulturelle studier ved NLA Høgskolens studiesteder arbeider nå så mye som mulig som ett fagmiljø, og allerede i vår tilbys mellomnivåemnet Verdensbilder på tvers av studiestedene til NLA Høgskolen. Foto: NLA Høgskolen

bidratt med undervisning i bachelorstudiene i Bergen. – Vi vurderer nå hvordan vi skal legge til rette for at studenter kan velge flere fag på tvers av studiested, sier Hestad Skeie.

Ett program – to studiesteder Ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen er studiet rettet mot kommunikasjon, mens studiet i Bergen har en bredere tilnærming. I framtiden vil de to studietilbudene bli samlet til ett bachelorprogram. Hva det innebærer skal fagmiljøet jobbe med ut over våren. – Vi ser dette som en mulighet til å tenke nytt. Vi er i innspurten på en søknad til NOKUT om å opprette en Master i Intercultural studies i Bergen, noe som også er en god grunn for å tenke gjennom oppbyggingen og valgmulighetene i bachelorgradene begge steder, forteller Hestad Skeie. For studieåret 2013/14 er studietilbudet det samme som det har vært tidligere.

Tverrfaglig En av grunnene til at samarbeidet har kommet så godt i gang er kanskje det tverrfaglige miljøet i seksjonen. Så godt som ingen av lær-

erne i seksjonen har samme faglige bakgrunn – Dette er et tverrfaglig miljø i utgangspunktet, men vi har erfart at måten vi tenker om interkulturell forståelse er ganske lik. Det er fagets natur å se problemstillinger fra ulike perspektiv, noe som bidrar til at samarbeidsklimaet blir godt. I tillegg er det jo mange hyggelige mennesker da, ler Hestad Skeie. Hun håper seksjonen på sikt kan bidra aktivt inn i de andre studietilbudene ved NLA Høgskolen. – Vi vil gjerne bidra med det interkulturelle perspektivet inn i både lederutdanninger, barnehagelærer- og grunnskolelærerutdanningene. – I verdibaserte utdanninger er det viktig at vi ikke bare har et monokulturelt perspektiv. Vi tror at samfunnet blir bedre for alle, dersom man er bevisst på at vi er forskjellige og aksepterer hverandre som dem man er, utyper hun og håper det interkulturelle perspektivet kan bli et varemerke ved NLAs studier, sier Hestad Skeie Sissel Mæland

M-LINK 1–2013

Den nye NLA Høgskolen doktorgrad kom i journ Førsteamanuensis Terje Skjerdal ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen har gjennom de siste årene forsket seg fram til en sentral posisjon innenfor utviklingen av journalistikk i Etiopia. Nylig fikk han æren av å være den første ved den nye NLA Høgskolen som disputerer fram til doktorgrad.

en fusjonerte NLA Høgskolen var bare elleve dager gammel da førsteamanuensis Terje Skjerdal entret podiet i Ragnar Frischs auditorium ved Universitetet i Oslo og fikk det første spørsmålet fra opponentene: Vurderer du det å være journalist som et kall? – Allerede da skjønte jeg at det gikk den rette vegen. Disputasen hadde fått en åpning som gav et godt utgangspunkt for mitt videre forsvar av det jeg har kommet fram til under forskningen, sier Skjerdal som har gransket lojalitetskonflikten journalister i Etiopia opplever mellom sine profesjonelle idealer og sitt arbeid for de regjeringskontrollerte mediene. – Den 11. januar var en stor dag for meg, og ikke minst det å få være den første som disputerer for den nye NLA Høgskolen gjorde dagen spesiell, forteller Skjerdal som setter pris på at alle høgskolens tre studiesteder var representert i auditoriet ved både ledelse og andre kolleger.

Åpenhet for publisering Det er ikke bare NLA Høgskolen som får nyte godt av Skjerdals arbeid. I slutten av februar var han tilbake i Etiopia med sikte på å få publisert avhandlingen sin, blant annet for å kunne tilby den som lærebok ved landets 21 studiesteder for journalistikk. – Det er ingen mangel på lærebøker i journalistikk generelt sett, men det finnes ikke

M-LINK 1–2013

Førsteamanuensis Terje Skjerdal

er klar for sin disputas i Rangar Frischs auditorium sammen med disputasleder og leder ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo, professor Tanja Storsul. Foto: Pamela Melhus

mye med lokal forankring og som forholder seg til studentenes egne sammenhenger, sier Skjerdal. Hans kompetanse er også interessant for en rekke vestlige land som yter mediestøtte til Etiopia og dermed ønsker å få nærmere innblikk i forholdene.

Ikke sensuret av regjeringen – Det er større åpenhet for kritikk av regjeringen i Etiopia enn mange tror. Jeg har vært intervjuet på etiopisk statsfjernsyn uten å bli sensurert, og på universitetene kan man forske og forelese fritt. Samtidig er det viktig i Etiopia å opparbeide seg tillit før man kan kritisere, og kritikken må fremføres med en viss grad av balanse. 27. februar presenterte Skjerdal funnene fra doktogradsarbeidet på et arrangement i regi av Den norske ambassaden i Addis Abeba, der blant annet den etiopiske informasjonsminis-

teren og sentrale personer fra private medier var til stede.

Forskningen Skjerdal forteller at forskningen hadde sitt utspring i at han på vegne av Mediehøgskolen var akademisk koordinator for utviklingen av et masterstudium i journalistikk ved universitetet i Addis Abeba som begynte i 2004. Han hadde lagt merke til en forskjell mellom studenter som kom fra private medier og studenter som kom fra statseide medier, og begynte å samle inn forskningsmateriale i 2007. – Noen av de mest reflekterte og bevisste studentene kom fra de statseide mediene. Det syntes jeg var overraskende. Jeg hadde forventet det motsatte, og begynte å spørre meg selv om hvordan de kunne klare å overleve i konflikten mellom profesjonelle idealer på den ene siden og den faktiske produksjonen

Det første spørsmålet på disputasen min var nokså uventa. Men det var eit godt spørsmål. Førsteopponenten opna eksamineringa med: «Do you consider journalism a calling?» (Reknar du journalistikken som eit kall?).

KOMMENTAR

ns første nalistikk

Journalistikken – eit kall?

Terje Skjerdal Førsteamanuensis

de stod for i de statskontrollerte mediene på den andre, forteller Skjerdal. Avhandlingen med tittelen «Competing loyalties: Journalism culture in the Ethiopian state media» ble til etter dybdeintervju med 67 journalister fra tre ulike statseide medier, observasjon i redaksjonene, og analyse av journalistiske arbeider innenfor ulike sjangre. – Jeg tilbrakte mye tid på kaféer. Det typiske intervjuet kunne vare en times tid, noen ganger tre timer eller mer, forteller Skjerdal som fulgte journalistene i en periode på fire år. – Jeg kom fram til at deres lojalitet mot regjeringen er brutt, mens lojaliteten mot profesjonen, nasjonen og folket er sterk. De ønsker å drive nasjonal utvikling og være uavhengige av myndighetene, men til tross for dette fungerer journalistikken i stor grad i regjeringens tjeneste, sier Skjerdal. Egil Sæbø

«I think of myself as a born journalist. I don’t know where else to go»

Spørsmålet var ikkje tenkt personleg, men som ei generell betraktning over den grunnleggjande drivkrafta i journalistikken. Eg nølte litt. Svaret er ikkje opplagt. Ein misjonær har eit kall. Kanskje ein sjukepleiar. Men ein journalist? Dei fleste har nok problem med å tenkja på journalistikk som eit kallsyrke. Kanskje er det noko med den rufsete haldninga, kaffien, røyken, iveren etter å avsløra; slike folk kan vel ikkje ha eit kall? Men det hender at nokon tenkjer akkurat slik om journalistikken. At den er driven av eit kall. Då mangeårig redaktør i Dagens Næringsliv Kåre Valebrokk gjekk bort i februar, vart det sagt av tidlegare kollegaer at han «gjorde journalistikken til eit kall». Det var meint som ein honnør. Kåre Valebrokk gjorde journalistikken til eit kall. Han sette yrket større enn seg sjølv. Det var ideal han heldt fast ved. Om han til tider var upopulær, stod han fast ved desse ideala. Og når han først var komen dit, kunne han ikkje bli nokon annan. Han var journalist tvers gjennom. Det er langt frå Dagens Næringsliv til statsmedia i Etiopia, der eg har gjort feltarbeidet til doktorgraden. Men det er likevel ein relasjon. Eg finn at journalistar i Etiopia, på trass av alle restriksjonar og handikapp, har ein klar tanke om kva god journalistikk er. Den minner svært om ideala for god journalistikk slik eg kjenner dei heimanfrå. For somme, ikkje alle, men somme, kan det ta form av eit kall. Eg minnest ein røynd journalist eg intervjua som hadde litt av kvart å beklaga når det galdt etiopisk journalistikk, ho hadde vorte banka opp på reportasjeoppdrag, det var mykje herk. Eg måtte spørja om det ikkje ville vore eit alternativ å skifta til eit anna yrke. Men ho responderte utvetydig: «I think of myself as a born journalist. I don’t know where else to go» («Eg ser på meg sjølv som fødd journalist, eg veit ikkje kvar elles eg skulle gå»). Dersom journalistikken er eit kall, får det visse implikasjonar. Yrket vert brått uforeineleg med eit egosentrisk verdsbilete. Det følgjer automatisk av kallsomgrepet at oppdraget kjem annanstads frå enn ut av eigne tankar og behov. Med mindre ein er schizofren, er det meiningslaust å kalla på seg sjølv. Dinest krev kallet ei form for lojalitet. Sjølv om det tidvis skulle medføra ubehag, er kallet endå større og fordrar uthald. For det tredje forutset kallet eit heilt menneske. Den som er tru mot kallet kan ikkje skifta mellom motstridande identitetar. Ein som er kritisk journalist den eine dagen og kommunikasjonsrådgjevar med hemmeleg kundeliste den neste har neppe noko sinne hatt eit journalistisk kall av betydning. Svaret er altså ikkje opplagt. Somme kan oppleva journalistikken som eit kall, dei fleste gjer det antakeleg ikkje – men dei kan like fullt utføra eit godt journalistisk handverk. Likevel skal ein ikkje sjå bort frå at dei beste reportasjane, dei flottaste bileta, dei klokaste kommentarane og dei viktigaste avsløringane har kome frå dei som har utøvd journalistikken som eit kall. M-LINK 1–2013

Personalnytt Rektor Bjarne Kvam ved NLA Høgskolen er etter fusjonen med Mediehøgskolen Gimlekollen 1. januar 2013 også rektor for NLA Mediehøgskolen Gimlekollen. Tidligere rektor Lars Dahle er fra samme dato viserektor ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen. Førsteamanuensis Chris Wales er seksjonsleder for den nye seksjonen i kommunikasjon ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen. Han var tidligere studiesjef og kvalitetsleder ved Mediehøgskolen Gimlekollen. Hilde Margrethe Sæbø Fjeldstad som har vært høgskolelektor (30 prosent) i Kommunikasjon og livssyn sluttet ved Mediehøgskolen Gimlekollen ved årsskiftet. Hun er nå pastor i Lillesand frikirke. Ingvild Thu Kro har fra 1. januar gått over fra 20 prosent til 50 prosent stilling som høgskolelektor ved studieprogrammet Kommunikasjon og livssyn. Hilde R. Grim er knyttet til samme studieprogram. Hun er ansatt i 50 prosent vikariat som høgskolelektor for vårsemesteret 2013 og skal også arbeide for randsonevirksomheten Damaris. Høgskolelektor Stefan Gustavsson fikk godkjent opprykk til førstelektor i desember 2012 på bakgrunn av sitt omfattende arbeid gjennom mange år innen apologetikk. Førstelektor Terje Skjerdal har fått opprykk til førsteamanuensis etter vel gjennomført Ph.D.-disputas ved Universitetet i Oslo i januar i år. Doktoravhandlingen har tittelen «Competing loyalties: Journalism culture in the Ethiopian state media». Aud Jorunn Aas er ansatt som renholder i 50 prosent ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen fra 1. desember 2012.

M-LINK 1–2013

Rett fra skoleben – Da jeg begynte på Mediehøgskolen Gimlekollen i 1997 hadde jeg et helt klart mål om å bli journalist, og drømmejobben var å arbeide med både radio og fjernsyn i NRK, sier Linn Mevold Skogheim. Etter ti år med nettopp drømmejobben i NRK, sitter hun i dag som kommunikasjonssjef i Sjømannskirken. – Jeg kom rett fra gymnaset og var utålmodig med å komme i gang med arbeidslivet. Mediehøgskolen Gimlekollen viste seg å være helt perfekt og hadde stor betydning for min journalistkarriere. Det inspirerende studentmiljøet og det gode studiet med mye praksis gjorde at jeg raskt fikk bekreftet at jeg var på rett vei, forteller Linn, som faktisk fikk jobb i NRK Sørlandet allerede før hun begynte på det andre året på journalistikkstudiet. – Var det noe spesielt i tiden ved Mediehøgskolen Gimlekollen (MhG) som bidro til å sette denne kursen for deg? – Vi hadde veldig inspirerende lærere. Roy Emanuelsen og Kenneth Andresen, som var mine hovedlærere i radioklassen, har fortsatt en høy stjerne hos meg, og jeg tenker på flere av lærerne fra Gimlekollen med glede. Det samme gjelder studiemiljøet som var positivt og inkluderende.

Avgjørende praksis Etter de to studieårene på MhG fikk Linn et vikariat som reporter i Norgesglasset i NRK P1, mye takket være gode referanser fra NRK Møre og Romsdal hvor jenta fra Aukra hadde praksis det første året på studiet. – Det at jeg hadde fått så mye praksis på kort tid var avgjørende både for min egen trygghet og for at jeg fikk jobb så raskt, slår hun fast. – Vil 2-3 års utdanning ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen være tilstrekkelig for den som ønsker å arbeide som journalist i dag?

– For meg var det i alle fall det. Jeg ville raskt ut i jobb, og så har jeg lært mye underveis i arbeidet. Det er klart det er en fordel å kunne en fagretning godt, for eksempel at en nyhetsjournalist har studert politikk. Men dersom man virkelig vil ut og være reporter så er min erfaring at det bare er å sette i gang.

Forlot drømmejobben Linn kan fortelle at MhG har en stor plass i hennes bevissthet også i dag. – Jeg er jo gift med Jan Inge som jeg studerte sammen med, og vi ser stadig tidligere studiekamerater på skjermen eller følger dem via sosiale medier. Jeg treffer også mange av dem profesjonelt i ulike sammenhenger. Jeg er veldig glad for og stolt over årene på Gimlekollen og skryter gjerne av studiet hvis anledningen byr seg, sier hun. I NRK arbeidet Linn som reporter, programleder og vaktsjef for ulike programmer med base hos NRK Hordaland i Bergen. Hun var å se i to TV-kanaler; i programmene

nken til drømmejobben – Det inspirerende studentmiljøet og det gode studiet med mye praksis gjorde at jeg raskt kom ut i arbeid, forteller Linn Mevold Skogheim som tok utdanning i journalistikk ved Mediehøgskolen Gimlekollen årene 1997-1999. Foto: Sjømannskirken

Dagsrevyen, Vestlandsrevyen, Norge i dag, Sveip og Pokerfjes, og kunne høres i tre radiokanaler; i programmene Norgesglasset, Kulturnytt og Kaliber. I 2009 takket hun farvel til NRK og begynte som webredaktør i Sjømannskirken. – Hvorfor forlot du NRK, din egen og mange andre mediestudenters store drøm? – Mange spør om det. Jeg hadde drømmejobben i ti år, og var så heldig å få gjøre alt jeg hadde drømt om, og litt til. Men da jeg fylte tretti og jobbet med kveldssending annenhver uke, og knapt så mann og barn samtidig, så tenkte jeg at det kanskje var på tide å prøve noe annet. Og jeg kan jo alltids komme tilbake! Hun forklarer hvordan valget falt på Sjømannskirken i jakten etter nye utfordringer. – Jeg oppdaget at webredaktørstillingen etter Kari Ulveseth, som jeg studerte sammen med på Gimlekollen, var ledig. Hun anbefalte meg å søke, og i prosessen skjønte jeg at det ville være veldig spennende å jobbe

Etter ti år i NRK er Linn i dag kommunikasjonssjef i Sjømannskirken, her sammen med de andre i avdelingen, fv. redaktør Inge Mørland (også tidligere MhG-student), webjournalist Eli Fossdal Vaage, journalist Dag Folkestad, og kommunikasjonskonsulent/fotograf Øyvind Sæthre. Foto: Sjømannskirken

i en internasjonal organisasjon med ansvar for webutviklingen, forteller Linn. Allerede etter ett år som webredaktør kunne hun være med og motta gull i åpen klasse i Farmandprisen Beste Nettsted 2010. I august 2011 tok hun over jobben som kommunikasjonssjef. – Det er givende å jobbe i en organisasjon som betyr så mye for nordmenn i utlandet, og de som skulle tro at jeg nå har et rolig liv uten

nyhetspuls, tar feil. Det er aldri en kjedelig dag i Sjømannskirken. Vi er involvert i svært mange av sakene som berører nordmenn utenlands, og det er berikende å oppleve at våre medarbeidere gjør en forskjell, sier Linn Mevold Skogheim. Egil Sæbø

M-LINK 1–2013

Spennende studietilbud i t

Barnehagelærer •• Profesjonsutdanning Praksis kan tas i utlandet

180 stp

Grunnskolelærer

•• Profesjonsutdanning med tre linjer 1.-7. trinn | 5.-10. trinn | 5.-10. trinn med RLE og kroppsøving 180 stp + 60 stp

Musikk, menighet og ledelse

Pedagogikk

Teologi og ledelse

Interkulturell forståelse

•• 4-årig utøvende musikkutd. •• Bachelor i MML

•• Bachelor i Teologi og ledelse •• Årsstudium i Kristendom

240 stp 180 stp

180 stp 60 stp

•• Bachelor i Pedagogikk •• Årsstudium i Pedagogikk •• Master og enkeltemner

•• Bachelor i IKF •• Årsstudium i IKF •• Master under planlegging

180 stp 60 stp

Kunst og håndverk

•• Årsstudium 60 stp Kan tas som del av 4-årig grunnskolelærerutd.

Praktisk teologi og ledelse •• Bachelor i PTL •• Årsstudium i PTL

180 stp 60 stp

Interkulturell kommunikasjon •• Bachelor i IK •• Bachelor i IK og medier •• Årsstudium i IK

180 stp 180 stp 60 stp

For mer informasjon se våre nettsider på www.nla.no – følg o

tre byer

Bergen

Gimlekollen Staffeldtsgate

Musikk årsstudium

Journalistikk

Kristendom og teologi

Kristendom og idrett

Religion og kultur

Økonomi og administrasjon

•• Årsstudium 60 stp Kan tas som del av 4-årig grunnskolelærerutd.

•• Bachelor i Teologi 180 stp •• Bachelor i Kristendom 180 stp •• Master, årsstudium og enkeltemner

•• Bachelor i Religon og kultur

180 stp

•• Bachelor i Journalistikk 180 stp •• Årsstudium i Mediekommunikasjon 60 stp

•• Bachelor i Kristendom og idrett

180 stp

•• Bachelor i ØA med profilering i etikk og entreprenørskap 180 stp

oss gjerne på facebook på www.facebook.com/nlahogskolen

Kommunikasjon og medier •• Bachelor i KM 180 stp •• Årsstudium i kommunikasjonsarb. 60 stp

Kommunikasjon og livssyn •• Bachelor i KL med apologetikk •• Bachelor i KL med medier •• Årsstudium og enkeltemner

Ex.Phil og Ex.Fac

180 stp 180 stp

•• Innføringsstudier 20 stp Obligatorisk i de fleste bachelorgrader Integrert i noen årsstudier

TIL ETTERTANKE

Smøring for livet 16. mars – En viktig dag for mange spreke og mindre spreke sørlendinger. Det er Hovden Tour 2013. Kroppen skal være i form og skiene perfekt smurt. Mange har satt seg som mål å gjennomføre den lengste skituren på 42 km. Trening og kosthold er i vinden. Også kristne hiver seg på sunnhetsbølgen. Og hvorfor ikke? Vi skal ta vare på den fantastiske kroppen vi har fått – skapt av Gud på underfullt vis!

«Vi trenger å sette fokuset på mer enn oss selv»

I Kristiansand Frikirke har de mobilisert ekstra til Hovden Tour i år. Over 100 mennesker har møtt opp på inspirasjonskvelder og veldig mange har meldt seg på skiløpet. Utgangspunktet har vært svært forskjellig, fra de ganske utrente til de mest ihuga treningsentusiaster. Det som er ekstra flott med måten Frikirka har lagt dette opp, er at fokuset ikke bare har vært på skismøring og riktig kosthold. Temaene har vært «Mål for trening

og mål for livet», «Mat for kropp og sjel», «Preppekurs for ski og liv» og «Taktikk og motbakke i skiløypa og livet». Med dette markerer kirka at trening er fint og positivt, men at det er ikke det som legger grunnlaget for et godt liv.

M-LINK 1–2013

Vi trenger å sette fokuset på mer enn oss selv. Nyttårsforsettene (som jeg ikke har klart å følge opp) handlet jo egentlig bare om min misnøye med meg selv. Hvorfor setter vi fokus på oss selv ved inngangen til hvert nytt år? Hva med å sette mål som heller er med på å løfte menneskene vi har rundt oss? Det er ikke for sent å sette seg nye mål for 2013. Bestem deg for å strekke deg ut til noen som trenger deg. Kanskje du kan sende en oppmuntrende sms eller e-post? Kan du gi litt mer av alt du har til noen som trenger mer? Slike mål for året og for livet vil glede andre, men det vil også komme tilbake til deg selv

som mat for sjelen! Ingenting er så godt for selvbildet enn følelsen av å være en god venn. Det slår alle slankekurer og treningsturer. Gud utfordrer oss mange ganger gjennom Bibelen til å oppmuntre hverandre. I Hebreerne 3:13 viser Gud oss at oppmuntring også kan være med på å holde oss nær til Gud: «Dere skal oppmuntre hverandre mens det enda er tid, slik at ingen av dere blir lurt av synden og vender bort fra Gud». Lykke til med å sette rett fokus og mål for livet! Bruk Guds ord som smøring og Jesu liv som taktikk! Hilde Grimm Høgskolelektor

Styrker samarbeid med Uganda

I løpet av året har UCU tre graduasjoner, og på denne var det «bare» 400 studenter som ble uteksaminert. Foto: Terje Skjerdal

I ti år har NLA Høgskolen samarbeidet med et stort kristent universitet i Uganda. N å utvides samarbeidet til å omhandle også journalistikk.

iden samarbeidet mellom NLA Høgskolen og Uganda Chrstian University (UCU) startet i 2002, har det kommet mange studenter fra Uganda til Bergen. Samarbeidet har nå nådd en ny fase hvor journalistikkmiljøet ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen har inngått faglig samarbeid med Department of Mass Communaication ved UCU.

Søknad om støtte NLA og UCU har fått tildelt såkalte såkornsmilder (forprosjekt innenfor Norhedprogrammet) i fra Norad til å bli bedre kjent og utrede samarbeidsmulighetene. I januar, i mye snø og mange minus-

grader, besøkte en delegasjon fra UCU NLA i Kristiansand. Her ble de kjent med hvordan journalistikkutdanningen drives og ulike typer samarbeid ble diskutert. Dialogen fortsatte da en delegasjon fra NLA besøkte UCU i februar. Teamene og aktivitene som ble diskutert i løpet av disse to workshopene utgjør grunnlaget for en søknad om videre økonomisk støtte fra Norad. Konkurransen om midler kommer til å bli hard, det antas å være flere hundre prosjekter som kommer til å søke om støtte, mens bare 40-50 prosjekter faktisk blir finansiert. Om UCU-NLA-prosjektet ikke skulle motta støtte, kommer de to institusjonene allikevel til å fortsette med forskningssamarbeid. De to fagmiljøene har mange felles

interesser og kan dra nytte av hverandres kunnskap. I løpet av oppholdet på UCU ble også samarbeidsavtalen mellom de to institusjonene fornyet.

Stort univeristet I løpet av oppholdet ved UCU fikk NLA-delegasjonen blant annet overvære graduasjonsseremoni. Det var svært mange stolte graduanter og foreldre. I løpet av året har UCU tre graduasjoner, dette var den minste med «bare» litt over 400 uteksaminerte studenter. Totalt har universitetet 11.000 studenter, som er fordelt på ulike campuser i landet. Den største campusen ligger i Mukono, som er en liten by ca. 25 km utenfor hovedstaden Kampala. Campusen i Mukono er et vakkert parkområde med høye palmer, vakre blomster, uvante (for nordmenn) fugleslag og en kan rett som det er se noen apekatter som klatrer i trærne. Siri Elisabeth Haug

M-LINK 1–2013

– Visjonær, verdibasert, verdifull Disse tre ordene valgte viserektor Lars Dahle da han under fusjonsfesten 3. januar ble utfordret til å beskrive den fusjonerte NLA Høgskolen.

gså selve fusjonsmarkeringen var både visjonær, verdifull og preget av verdigrunnlaget. – Vi vil være kjent for å tilby dannende utdanninger, og spesielt er det viktig å danne gode ledere – i barnehager, skoler, organisasjoner og bedrifter, uttalte rektor Bjarne Kvam i sin visjonstale.

– Et naturlig skritt på veien Alle ansatte var sammen med representanter for eierne og studentene samlet til feiring av den fusjonerte høgskolen 3. januar. – Dette er en stor dag. En historisk epoke er over for tre høgskoler. Nå begynner vår felles historie. Hadde vi slått oss til ro der vi startet, ville vi alle vært døde. Utvikling er en del av det å overleve og fusjonen er en del av et utviklingsløp vi alltid har vært i, sa rektor. Astrid Øien Halsnes var med å utvikle førskolelærerutdanningen på NLA i 1999. Etter fusjonsfesten tror hun flere ansatte ser fram til sammen å fronte NLA Høgskolen, både offentlig og internt. – Endringsvilje ligger i vår kultur. Vi må

M-LINK 1–2013

våge å satse på noe nytt. I dag betyr ikke den geografiske avstanden noe, smiler NLAveteranen.

Lover støtte Smil ble det også mye av da KrF-leder, også kjent som bitte Lilletun, Knut Arild Hareide gikk på talerstolen. Med løfter mer pengestøtte med ny regjering til høsten, sa han: – Det er politisk, faglig, strategisk og økonomisk god grunn til sammenslåing nå, sa Hareide i sin gratulasjonstale. Han viste til at NLA står i en sterk tradisjon. Det var kirken som startet med utdanning og opplæring i lese- og skrivekunsten og at dette har vært grunnleggende for velferdsutviklingen i Norge. – Det moderne mennesket må lære å lese samfunnet. Kjernen i NLA er kompetanse og verdier, og dette trenger samfunnet vårt

Mer oppmerksomhet Den nye NLA Høgskolen oppfordrer sine ansatte til å være på offensiven for å vise

hvilken kompetanse vi besitter og være med å prege samfunnsdebatten. – Vi ønsker å løfte fram både de gode utdanningstilbudene og den gode forskningen som gjøres ved NLA Høgskolen, sa informasjonsleder Sissel Mæland, og oppfordret alle forskerne til å heve sin stemme med kommentarer til aktuelle saker i samfunnet. Selve fusjonen har også gitt høgskolen verdifull oppmerksomhet. Fusjonen har vært omtalt i mediene gjennom det siste året, og det ble rapportert fyldig fra fusjonsfesten både i dagspressen og eierorganisasjonenes medlemsblader. – NLA har en viktig rolle i å jobbe med troens plass, eller manglende plass i samfunnet. Fusjonen gir oss en unik mulighet til å gå i front på dette innen alle våre fagområder, sa rektor Bjarne Kvam. Alice Tegle og Sissel Mæland

– Dette er en stor dag. En historisk epoke er over for tre høgskoler. Nå begynner vår felles historie. Hadde vi slått oss til ro der vi startet, ville vi alle vært døde, uttalte rektor Bjarne Kvam under sin festtale. Her sammen med viserektor Jan Gossner og viserektor Lars Dahle. Foto: Øystein Dypedal

– Det er politisk, faglig, strategisk og økonomisk god grunn til sammenslåing nå, sa KrF-leder Knut-Arild Hareide i sin gratulasjonstale. Foto: Øystein Dypdal

M-LINK 1–2013

Forsvarte troen

i forsvaret – Det ble mye lettere å snakke om tro etter at jeg hadde fått kategorisert og analysert så mange livssyn på KL, sier Daniel Overskott, student på Kommunikasjon og livssyn.

aniel Overskott er tilbake som fulltidsstudent på Kommunikasjon og livssyn (KL), etter å ha avsluttet militæret til jul. Rett før rekruttskolen var han student på KL innføring, og i høst tok han emnet Kristent ungdomsarbeid i apologetisk perspektiv (KL104) som fjernstudent mens han var i kongens klær. – Jeg savnet å studere og ønsket påfyll mot slutten av militæret. Det fikk jeg virkelig. Studiet ga ny giv, og jeg kunne stadig relatere det jeg lærte på KL104 til hverdagen og til oppgaven som presteassistent, forteller Daniel. – Spesielt var apologetikken til stor hjelp. Folk visste at de kunne utfordre meg på troen min, og det gjorde de. Ikke minst var spørsmål om evolusjon og åndelighet vanlig.

– Forstår andre Daniel sier at både KL104 og innføringsemnet har gitt ham nyttige verktøy slik at han våger å møte spørsmål fra mennesker som er negative til kristen tro, istedenfor å tie stille eller prøve å skifte tema. – Jeg visste for eksempel ikke at det finnes så mange ikke-religiøse livssyn. Takket være KL, forstår jeg nå lettere hva andre mennesker tenker og tror, og hva som er grunnlaget for verdiene deres. – Dette har vært helt avgjørende for at jeg nå kan stille mye mer aktuelle spørsmål til de jeg snakker med. Før fikk påstander som «Alt som er naturlig, er riktig» stå uten oppfølgingsspørsmål, fordi jeg ikke hadde ord for hva jeg mente.

M-LINK 1–2013

– Takket være KL, forstår jeg nå lettere hva andre mennesker tenker og tror, og hva som er grunnlaget for verdiene deres, forteller Daniel Overskott. Foto: Privat

– Nå ser jeg hvor en slik påstand kommer fra, og jeg kan møte den på en helt ny måte.

Engasjerte ikke-kristne I militæret var Daniel presteassistent, og han hadde ansvaret for et kapell i leiren. Der tok han blant annet initiativ til temakvelder som «Å leve i løgn» og «Gud vs. evolusjon». Han startet også nattkafe med programposten «Soldat til soldat», der en soldat fortalte om sitt livssyn, og en bibelgruppe der soldatene kunne komme med sine spørsmål om Bibelen. – Besøkstallet i kapellet viser tydelig at aktivitetene var populære. På det meste var det mellom 200 og 250 besøk i uka, og rundt 40 var med som frivillige. At flesteparten var uten kristen bakgrunn, sier mye. Alle disse aktivitetene kunne selvfølgelig ha blitt startet uten bakgrunn i KL-studiet, men med kunnskapene fra KL fikk aktivitetene en helt annen dybde og kvalitet, understreker Daniel.

– Interessert i troen min Han legger til at både sjelesorgen fra KL og den hjelpen studiet gir til å forstå mer av den

andres livssyn, var til stor hjelp da soldater tok kontakt for lengre samtaler. – Den største gleden for meg var at noen ønsket å finne ut mer om troen min. Det var ingen som tok et tydelig valg om å bli kristen, men svært mange fikk et mye mer positivt syn på kristen tro. Flere av soldatene var nysgjerrige og ville lære om Jesus, og mange ønsket forbønn.

Viktig kunnskap Når Daniel nå går videre med KL-studier, er det fordi han allerede i det første halvåret ble slått av hvor relevant studiet er. – Erfaringene i militæret har bare forsterket dette. KLs fokus på å forstå, forklare og forsvare kristen tro, er unikt. Samtidig tenker jeg at det vi lærer her om livssyn og medier generelt og om filmanalyse spesielt, burde vært obligatorisk for alle. Jeg har virkelig fått øynene opp for hvor viktig slik kunnskap er både for meg selv personlig, men også i samtale med andre. Studiet er for viktig til å være en nisje, avslutter Daniel. Margunn Serigstad Dahle

våre Gi verdier videre

Ved å utdanne ungdom til viktige samfunnsfunksjoner, som lærere, ungdomsarbeidere, journalister, ledere og prester, ønsker vi å bidra til å styrke de kristne verdiene i samfunnet. Vær med og støtt vårt viktige oppdrag.

automatisk oppfølging av din givertjeneste

Ja takk! Jeg ønsker å bli fast giver til NLA Mediehøgskolen Gimlekollen

Mottaker NLA Mediehøgskolen Gimlekollen

Mottakers konto 8220.02.90174

Beløp per måned Kr. ................................... Jeg ønsker ikke å motta varsel i forkant av avtalegirotrekket.

Belast min konto, nr: KID-nr:

KID-nummeret fylles ut av NLA Høgskolen

Navn: .......................................................................................................................................................................................................................... Adresse: ................................................................................................................................................................................................................... Postnr. og sted: ................................................................................................................................................................................................

Dato/sted: ...................................................................................

Signatur: ...........................................................................................................................

Klipp ut blanketten, fyll den ut og send den i en konvolutt til NLA Mediehøgskolen Gimlekollen, postboks 410 Lundsiden, 4604 Kristiansand.

Ny organisering i seksjoner og program Fusjonen har ført til en ny faglig organisering ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen. NLA Høgskolen er nemlig inndelt i forskjellige faglige seksjoner og program.

ens seksjonene består av fagpersoner innenfor et fagfelt, består programmene av de ulike studietilbudene. Hvilke seksjoner og program finner vi så på NLA Mediehøgskolen Gimlekollen?

Journalistikk Journalistikk er nå etablert som en egen seksjon. Dette er delvis begrunnet i det faktum at journalistikk er den største faglige virksomheten på Gimlekollen, både i forhold til antall ansatte og studenter. Journalistikkens plassering i en egen fagseksjon kan også begrunnes i journalistens uavhengige samfunnsrolle. Seksjonen har ansvar for det treårige bachelorprogrammet i journalistikk og vil få ansvar for det planlagte matergradsprogrammet i global journalistikk. Det er Liv Iren Hognestad som er seksjonsleder og programansvarlig.

Kommunikasjon Samtidig er en ny seksjon i kommunikasjon etablert. Denne tverrfaglige fagseksjonen består av de to bachelorprogrammene kommunikasjon og medier (KM) og kommunikasjon og livssyn (KL). Mens KM representerer kommunikasjon på vegne av en virksomhet (arbeidsgiver), så representerer KL kommunikasjon på vegne av et budskap (kristen tro). Det er lagt til rette for vekst, både i forhold til egne program og med tanke på fagkom-

M-LINK 1–2013

Studiene ved NLA Mediehøgskolen Gimlekollen blir nå organisert innenfor de tre seksjonene Journalistikk, Kommunikasjon og Interkulturelle studier. Foto: Øystein Dypedal

petanse til andre program. Samtidig ivaretar denne seksjonen relasjonen til Damaris Norge som høgskolens randsonevirksomhet. Det er Chris Wales som er seksjonsleder, med Egil Sæbø og Margunn Serigstad Dahle som programansvarlige for henholdsvis KM og KL.

Interkulturelle studier Den tredje seksjonen som er etablert er interkulturelle studier. Dette er en felles seksjon mellom interkulturell kommunikasjon (IK) på Gimlekollen og interkulturell forståelse

(IKF) i Bergen. I realiteten er de to fagmiljøene i ferd med å smelte sammen, samtidig som det er ønskelig å opprettholde en forskjell i emnetilbud. Denne nye seksjonen utgjør et faglig tyngdepunkt i det norske fagmiljøet innenfor interkulturelle studier. Det er Karina Hæstad Skeie (Bergen) som er seksjonsleder, mens Solveig Omland er programansvarlig i Kristiansand. Lars Dahle