Issuu on Google+

Næring – i nord

Nr. 2 - 2010 – av og for Nord-Norge –

Nord-Norges største Næringsmagasin Totaldistribueres til 19.000 firma i Nordland, Troms og Finnmark.


NORD

KAPP

71° N Ekstra natt på Kirkenes Snøhotell

200 mennesker ser film i auditoriet

V

E

S

T

E

R

Å

L

E

N

Hundekjøring i Tromsø

Etter en deilig lunsj nytes utsikten på dekk

L

O OF

TE

N

RIB safari til Saltstraumen

Løsningen på årelang internkonflikt

”Han som aldri åpner munnen” får stående applaus Festmid d agen er en s uk s es s

K STRE T T E S UAN

Gjennomslag for ny kaffemaskin

KR FRA

0 5 3 . 1

ing ernatt g, rer ov a e d d id lu j og m m ink on so okost, luns om. s r e p fr er møter ugar, pris p Døgn isert singell per dag og NSE FERA r if e s /KON i uspe 2 kaffepaus N.NO

Ny tillitsvalg t

N O R G E

TIGR

UTE

Nyt lokale råvarer

Møteromskapasitet fra 2-200 personer

Photo: Pål Rødahl

.HUR WWW

Photo: Pål Rødahl

En hyggelig dag i Bergen

NING

Hold ditt møte om bord fra 1 til 11 dager

Mot nye horisonter

Ny utsikt gir ny innsikt. Hurtigruten er alltid i bevegelse og utsikten aldri den samme. En unik arena for å søke inspirasjon og motivasjon, som igjen skal skape verdier og suksess for din bedrift. Enten det er kurs, møte eller konferanse du arrangerer. Med alle på ett sted kan det arbeides konsentrert og målrettet. Samtidig kan samhold og fellesskap styrkes. Hvis du vil, tilrettelegger vi et program som kan brytes opp med spennende aktiviteter i det området du befinner deg. Ingen andre kan tilby en lignende ramme rundt det du skal gjøre. Og få kan gi deg samme fleksibilitet. Enten det er timer eller dager konferansen varer. På kjøpet får du ramsalt hav, frisk sjøluft og en utsikt som tar pusten fra de fleste.

Mer info finner du på hurtigruten.no/konferanse, e-post: kk@hurtigruten.com, tlf. 810 30 000 eller ditt reisebyrå.

Næring i nord_240x330.indd 1

03.06.10 13.31


Fremtiden er ikke svart Av Frederic Hauge, leder i Bellona

Det er de miljøvennlige næringene som har skapt Nord-Norge slik vi kjenner det. Landsdelen kan blomstre når økonomien må grønnvaskes, men da må oljeindustrien holdes unna. 

D

e neste årene vil vi innse at vi ikke kan leve av klima- og miljøødeleggende næringer. Skal vi nå målet om å begrense temperaturstigningen til 2 grader, er det nødvendig å kutte klimagassutslippene med opp mot 85 prosent innen 2050. Allerede i 2015 skal utslippstoppen være nådd. Innen 2075 vil det være over ni milliarder mennesker på jorda. Da må matproduksjonen økes, og det på en miljøvennlig måte.  I dette perspektivet ser Nord-Norges fremtid lys ut. Det er der store deler av potensialet for ren og fornybar energiproduksjon ligger. Det er der noe av den mest miljøvennlige matproduksjonen – fiskeriene – foregår.  Får oljeindustrien det som den vil, går det ikke slik. Olje- og gassproduksjon er risikosport. Bellona anmeldte nylig både Statoil og Esso Norge for store lekkasjer av giftig avfall i Nordsjøen gjennom mange år. Oljekatastrofen i Mexicogulfen vil etter all sannsynlighet rasere livsgrunnlaget for østers- og rekefiskere i området for mange år framover.  I april kom flere rapporter som danner grunnlaget for regjeringens avgjørelse om hvorvidt oljeboring skal tillates utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. De avdekket at oljevernberedskapen ikke er tilfredsstillende, selv for dagens aktivitetsnivå.   Vi kan ikke ta oljeindustriens lovnader om fordelene ved oljevirksomhet på alvor. De viste seg å ikke holde når det gjaldt oljefeltet Goliat i Barentshavet. Da det ble klart at en gigantkontrakt på feltet gikk til et sørkoreansk verft, skrev Fylkesrådet i Troms at ”ENIs handtering av Goliat-utbyggingen så langt kan være dråpen som får skeptikerne og tvilerne til å si nei. Det kan føre til et politisk press som gjør det umulig med en videre utvikling av petroleumsnæringa i nord”. I fjor gikk tidligere Hasvik-ordfører Geir Iversen (Sp) ut og sa at han føler seg lurt av oljeindustrien, etter at bygda ikke fått noen nye arbeidsplasser på grunn av Goliat-utbyggingen, og advarte samtidig Lofoten og Vesterålen mot å slippe oljeindustrien til.  Det er ingen grunn til å  tro at dette vil endre seg. Det er konkurransekraft – og ikke beliggenhet – som bestemmer hvem som får oppdragene. Faren er overhengende for at Lofoten, Vesterålen og Senja vil sitte igjen med få arbeidsplasser, men stor belastning i form av fare for oljeulykker og redusert fiske. Lofotfisket har eksistert i over 1000 år, og kan vare i 1000 til. Det gjør ikke oljen.  Turistnæringen, som har vært i vekst i området det siste tiåret, kan også lide dersom oljeindustrien slipper til. Det viste rapportene i forbindelse med Forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten, som kom i april. Ifølge delrapporten som tok for seg konsekvensene for reiselivsnæringen, vil et gassfelt med ilandføringsanlegg medføre et tap for reiselivsnæringen på hele 75 millioner kroner – hvert eneste år.  Da vi i Bellona i fjor sammen med Lofoten Næringshage arrangerte en konferanse om næringsutvikling i nord, ble det lagt fram en rapport som viste at Norge har store muligheter til å dyrke såkalte makroalger kommersielt. Det er ganske enkelt vanlig tang og tare, og kan brukes både som tilsetning i matvareindustrien og som miljøvennlig biodrivstoff og fiskefôr. På verdensbasis er produksjonen allerede oppe i 14 millioner tonn.

Frederic Hauge Norges potensial ligger ikke minst i Nord-Norge. I motsetning til oljeproduksjon er algeproduksjon arbeidsintensivt. Det betyr flere arbeidsplasser.  Planene for en av de mer tradisjonelle formene for fornybar energi, vindkraft, er kommet lengre. Mulighetene er enorme, og aller størst er de i NordNorge. Potensialet tilsvarer mer enn 1,5 ganger landets samlede produksjon av vannkraft i et vanlig år. Finnmark har hele 70 prosent av dette. Selv om langt fra alt dette kan bli tatt ut, for eksempel på grunn av at viktige naturtyper må vernes, har NordNorge her en ressurs som vil gi inntekter, arbeid og miljøgevinst.  Fra selskapet Hydra Tidal i Harstad kommer et annet spennende og fremtidsrettet prosjekt. De bygger kraftverk som lager ren kraft av tidevannsstrømmene. Lykkes de, kan regionen ikke bare bli eksportør av miljøvennlig energi, men også av teknologi og kraftverk. Hammerfest Energi er også langt framme i utviklingen av tidevannskraft, og de samarbeider blant annet med med energigiganten ScottishPower om store prosjekter.  I områder med mye hardt vær kan bølger brukes til å  produsere kraft, og Nord-Norge har massevis å ta av. Spesielt i området opp til Lofoten er potensialet stort, men også langs kysten av Troms og Finnmark er mulighetene gode. Mulighetene finnes. Nord-Norges framtid er ikke et valg som kan overlates til oljeindustrien. Det er all grunn til å håpe at Folkeaksjonen oljefritt Lofoten og Vesterålen vinner kampen om å verne torskens fødestue, og at andre som driver innovative og rene næringer lykkes, slik at landsdelen får ta del i miljørevolusjonen som må og vil komme.  Frederic Hauge, leder i Bellona


DET SOM ER VIKTIG FOR DEG DET SOMFOR ER VIKTIG ER VIKTIG OSS FOR DEG ER VIKTIG FOR OSS

BDO er en revisjons- og rĂĽdgivningsvirksomhet med nĂŚrmere 600 ansatte fordelt pĂĽ kontorer over hele landet.

BDO er en revisjons- og rüdgivningsvirksomhet med nÌrmere Vi tilbyr tjenester innenpü hovedomrüdene revisjon, rüdgivning, 600 ansatte fordelt kontorer over hele landet. skatt og avgift samt regnskap og lønn. Kundene vüre spenner fra store børsnoterte konsern til mindre familieeide bedrifter. Vüre Vi tilbyr tjenester innen hovedomrüdene revisjon, rüdgivning, medarbeidere er økonomer, revisorer og advokater med sterk faglig skatt og avgift samt regnskap og lønn. Kundene vüre spenner fra tyngde og stor breddekunnskap. store børsnoterte konsern til mindre familieeide bedrifter. Vüre medarbeidere er økonomer, revisorer og advokater med sterk faglig For mer informasjon om oss og hva vi kan hjelpe deg med, se: tyngde og stor breddekunnskap. www.bdo.no For mer informasjon om oss og hva vi kan hjelpe deg med, se: www.bdo.no

%'2B[BSURILODQQRQVHB+DUVWDGLQGG

%'2B[BSURILODQQRQVHB+DUVWDGLQGG






Innhold

Leder

Fornybart i nord Erkjennelsen av at det må satses på fornybar energi er synlig både nasjonalt og internasjonalt. I regjeringens nordområdestrategi har fornybar energi en sentral plass; strategien tar sikte på «å legge til rette for bærekraftig forvaltning av fornybare og ikke-fornybare ressurser» i nordområdene. Nord-Norge har naturgitte ressurser som kan gjøre Norge til en av verdens ledende eksportører av fornybar energi. Vindkraftpotensialet i Nord-Norge er enormt. En utvinning av vindressursene kan føre med seg en stor næringsutvikling og arbeidsplasser. Det teoretiske potensialet for vindkraft i Nord-Norge er på ca 193 TWh. Til sammenligning utvinnes det i hele Norge ca 120 TWh vannkraft i året. Til denne utgaven av Næring – i nord, har vi besøkt en del aktører som utnytter vindforhold, fosser og ikke minst tidevann i Nord-Norge, og vi sitter igjen med et inntrykk av at mye spennende skjer og kommer til å skje innen fornybar energi i Nord-Norge i tiden fremover. Dere kan også lese om hele Norges Riking, Lars Ole Johansen. Lofotværingen som gjennom VG-TV er blitt rikskjendis over natta. Bak glamouren skjuler det seg en hard arbeidende gründer som allerede tidlig i barneårene startet arbeidslivet med skjæring av torsketunger for hjembygdas mange fiskere. Vi tar dere også med på noen deilige sommeruker på Nordkyn, gjennom Randulf Valles naturskildringer og bilder.

Da gjenstår dere bare å ønske alle kunder og lesere en riktig god sommer.

Portrett Lars Ole Johansen

Det fornybare Nord-Norge

Sola skinner for ITS

Vil legge sentrumssøpla under bakken

Sprer miljøvennlig varme

Størst på småkraft

Tre sommeruker på Nordkynn

Rasområdets førstelinje

8-11

13-22

28-29

32-33

36-37

48-49

56-61

70-71

Redaktør Utvikles for kundene

80

Michael Ulriksen

• Næring -i nord nr. 2-2010 • Opplag: 20.200 • Trykkeri: Nr-1Trykk Lillestrøm AS • Forsidefoto: Ioannis Lelakis • Layout: www.tghansen.com • • Distribueres til alle registrerte foretak i Nordland, Troms og Finnmark • Distribusjon: Posten Norge AS • • Bilagsansvarlig: Michael Ulriksen og Tor Erling Njålla • 977 89 477 • 911 18 493 • www.naeringinord.no

Næring – i nord - nr. 2-2010

5


Til ettertanke

– tæring og næring O

ECD mener Norge kan være den første økonomien som kommer seg helskinnet gjennom finanskrisen. Men bare dersom vi spiller kortene våre riktig. OECDs eksperter i Paris advarer mot det overforbruket av oljepenger som regjeringen nå legger opp til. Konsekvensene av et slikt overforbruk kan bli såkalt hollandsk syke, som vi omtaler fyldig i denne utgaven av Finalisten.

S

om et usannsynlig, men like fullt lærerikt, skrekkscenario, viser jeg til den ulykkelige skjebnen til det lille øysamfun­net Nauru i Stillehavet, som fikk sin selvstendighet i 1968. Som Norge fikk også de tilgang til enorme rikdommer fra en uforny­bar naturressurs. I Naurus tilfelle dreide dette seg om gjødsel fra guano, eller fugleskitt, som vi sier på godt norsk.

A

v en eller annen grunn finnes det sjøfuglearter på de kan­tene av Stillehavet som nødig gjør fra seg i havet. I stedet holder de seg helt til de kommer over en sjelden øy, som Nuaru. Gjennom årtusenene har det samlet seg meterhøye lag av dette fosfatrike avfallet. Guano er perfekt som gjødsel, og jordbruket i land som Australia betalte gode penger til Nuarus etter hvert velfylte statskasse.

N

auru hadde som Norge vært et fattig fiskeog jordbruks­samfunn, men ble nesten over natten regnet som verdens nest rikeste land i forhold til innbyggertallet. Inntektene ble for en stor del fordelt blant innbyggerne, som i løpet av kort tid eide to til tre biler hver på en øy med bare 29 kilometer asfaltert vei. Privatøkonomien i befolkningen ble ytterligere anstrengt av et stadig jag etter nye og moderne forbruksprodukter.

S

kjønnhetsidealet på øya var å være fetest mulig. Med en diett av fersk fisk, frukt og grønt var fedme uvanlig blant nauru­ene, som i tillegg måtte jobbe for føden. Den nyvunne rikdom­men førte til at de fleste ikke trengte å jobbe. Gjennom dette, kombinert med importert hurtigmat, var fedme oppnåelig for de fleste. Resultatet var at over halvparten av befolkningen fikk diabetes. Staten måtte inn med stadig mer penger til helsevesenet.

N

år myndighetene på Nauru innså at guanolagrene begynte å tømmes, opprettet

de et fond for fremtidige generasjo­ner. Et fond med handlingsregler som tilsa at man bare skulle bruke avkastningen av fondet. Men en stadig fetere og sykere befolkning trengte stadig mer midler for å holde seg på bena, så myndighetene bestemte seg for å bruke av selve fondet (Høres dette kjent ut?).

I

tillegg hadde ikke myndighetene ansatt fondsforvaltere fra øverste hylle. De satset deler av formuen på en musikal i London som ble tatt av plakaten kort tid etter premieren. Resten gikk til tvilsomme innvesteringer i eiendomsmarkedet i utlan­det, blant annet Nauru House i Melbourne, som bare blir kalt «fugleskitthuset» på folkemunne. Nauru sett fra luften. Foto: Wikipedia

N

å er Nauru blant de fattigste landene i verden. Hovedinn­tekten kommer fra asylsøkerleire, som Australia betaler dem for å drive. Dette var bare et lite varsko i økonomiske tider som ellers er på bedringens vei. Eivind Simonsen Administrerende direktør i Finale Systemer


VI TAR MILJØ PÅ ALVOR Alles perspektiver er med i betraktningen når vi utvikler våre løsninger. Både kunden, sluttbrukeren og samfunnet som helhet skal oppleve at vi tar miljø på alvor i våre prosjekter. Rambøll er Nordens ledende leverandør av kunnskapsbaserte tjenester innen plan, design og teknikk. I Norge har vi en sterk lokal forankring mange steder i landet, med 1100 medarbeidere fordelt på 27 kontorer. I Nord-Norge er vi representert i Narvik, Setermoen, Tromsø, Alta, Vadsø og Kirkenes. Virksomheten har totalt 9000 medarbeidere lokalisert i mer enn 20 land. www.ramboll.no


Tekst: Anne-Lene Frølandshagen og Michael Ulriksen Foto: Geir A. Carlsson • Illustrasjon: Jørgen Ulriksen

8

Næring – i nord - nr. 2-2010


Den rike Gründeren Det var VG som sa at serien måtte kalles «Rikingen». Jeg svarte at det var feil, og det sa jeg til dem mange ganger. For man kan være rik i dag og fattig i morgen. Jeg mente at serien heller skulle hete Gründere, forklarer hele Norges Riking, Lars Ole Johansen.

Lars Ole Johansen og samboer Camilla Fors bryr seg ikke om aldersforskjellen på 26 år.

I

to luksuriøse etasjer på toppen av en blokk nær bryggepromenaden i Fredrikstad, lever Rikingen (44) sammen med sin 18 år gamle kjæreste, glamourmodellen Camilla Fors. De to norgesberømte turtelduene traff hverandre i august i fjor. Da var de ikke klar over den store aldersforskjellen. Han sa at han var 33. Hun sa at hun var 24. Det var først senere at de fant ut hvordan det virkelig lå an. Og det var greit, selv om Camilla ble født lenge etter at kjæresten hennes var ungdom og gikk rundt med hockeysveis. Men begge er nordlendinger, begge er sta, og de bryr seg ikke om 26 års aldersforskjell. – Vi prater om alt, sier Lars Ole. – Noen ganger blir jeg egentlig litt oppgitt. Da er kanskje jeg den mest voksne, sier Camilla. – Lars har valgt å se positivt på livet. Det er sånn «Drit! Vi gjør det!». Han er impulsiv og kreativ, og det ser i alle fall jeg som positive egenskaper, legger hun til. Den travle innehaveren av firmaet Oslo Liftutleie er god for flere titalls millioner kroner og lever et liv mange bare kan drømme om. Dyre biler, et luksuriøst hjem, kjendisvenner og ekstravagante reiser preger dagliglivet til nordlendingen som er bosatt i Fredrikstad. - Det vil alltid være folk som kanskje vil se på meg med misunnelse eller som en blære. Jeg tenkte litt på det før jeg sa ja til denne VG-serien, men jeg må jo bare være den jeg er, og ikke prøve på noe annet. - En ramsalt nordlending? - Jeg er jo født i Lofoten og må vel kanskje veie ordene mine litt ekstra. For jeg er nok ganske frittalende, sier han.

- Men jeg har ingen problemer med å gi av meg selv. Jeg tar meg godt av de rundt meg og har hjulpet mange ut av knipen. Men det er mange som har hjulpet meg ut av knipen også, sier VGTVs nye gründerkjendis.

FEIL FREMSTILT

Selv om Lars Ole føler at han blir feil fremstilt, har serien på VG-TV vært en morsom opplevelse, og jeg opplever det som en fin markedsføring for firmaet. Men jeg tror ikke jeg har noe finere vaner enn andre folk. Tittelen på serien er det VG-TV som har funnet på. Jeg har føttene plantet på jorden, går på jobb hver morgen og spiser vanlig brød fra butikken, påpeker Johansen. Denne telefonen har jeg hatt den i nøyaktig én måned og har snakket i 78 timer bare i denne perioden, sier han som eksempel på hvor mye han ennå jobber. Også flere komikere har fått øynene opp for Lars Ole og Camilla. I ulike sammenhenger har de begge blitt parodiert i beste sendetid, og vinklingene har ikke akkurat fremstilt dem som rakettforskere. Hva synes du om disse parodiene? - Det tar jeg kun for det det er. Humor. Blir man parodiert har man i alle fall blitt lagt merke til, sier han. Selv om både Lars Ole og Camilla takler sin nye kjendisstatus godt, innrømmer Lars Ole at det har kostet å bli allemannseie over natta. - Man skal være rimelig hardhudet for å bli kastet ut i et slikt mediesirkus uten å kjenne til det fra før. Man blir gjenkjent over alt, og alle har

en mening om deg. En mening basert på noen treminutters klipp fra VG-TV.

40 MILLIONER

I Fredrikstad går Lars Ole Johansen under tilnavnet «40 millioner» etter at han kjøpte nummeret 40 00 00 00 for 33 500 kroner. Han flirer godt når vi spør hvordan det er å ha Norges råeste mobilnummer. - Det er et nummer det er lett å huske, og det kan både ha positive og negative sider, sier Lars Ole. Han forteller at det var på en auksjon i 2001 at han kjøpte det eksklusive nummeret. - Jeg betalte 33.500 kroner for nummeret. En av hovedgrunnene til at jeg betalte så mye for nummeret var at alle pengene gikk til Redningsselskapet. Jeg bruker sjøen veldig mye, og ville derfor gi min skjerv til det viktige arbeidet de driver, sier Lars Ole. - Men jeg legger ikke skjul på at det er greit å ha et nummer som folk legger merke til og kan huske, legger han til. Vi har besøkt paret i deres toppleilighet på Værste – for å se hvordan de har det i virkeligheten. Lars Ole har virket åpen og glad i telefonen, en kar som vil by på seg selv. Men når vi stiger ut av heisen, rett ut i hans private gang i boligblokken, med notatblokk i vesken og kameraer over skulderen, er Rikingen på vakt og gjør det klart hva vi ikke får skrive om, som kjendisvennene hans. – Det var VG som sa at serien måtte kalles «Rikingen». Jeg svarte at det var feil, og det sa Næring – i nord - nr. 2-2010

9


jeg til dem mange ganger. For man kan være rik i dag og fattig i morgen. Jeg mente at serien heller skulle hete «Gründeren», sier han. – Jeg har aldri sett på meg selv som rik, og jeg ser heller opp til folk, enn ned på dem. Camilla, som sitter tett inntil kjæresten i sofaen, blogger om livet deres i den store leiligheten på Værste, og om reiser til sydlige breddegrader. Karrieren som glamourmodell er hun i ferd med trappe ned: - Jeg føler nesten at jeg har fått min dose, sier hun.

VANT MED JOBB

Livet til rikingen og gründeren Lars Ole Johansen begynte i Lofoten. Faren var ingeniør og takstmann, og hadde på det meste 160 ansatte. Nå er entreprenørfirmaet avviklet, men Johansen senior (82) er fortsatt yrkesaktiv i full stilling, forteller sønnen stolt.

10

Næring – i nord - nr. 2-2010

– Mor er pensjonist, men hun hadde to jobber. Om dagen i et apotek, og om kvelden i svømmehallen. Og som andre unger i Nord-Norge lærte Lars Ole tidlig hva det vil si å jobbe. 11 år gammel skar han 97 kilo fisketunger på én kveld. Lønn: 550 kroner. – Var det pengene som fikk deg til å jobbe? – Neeei, jeg vet ikke. Den voksne mannen drar på svaret. – Det var naturlig for meg å jobbe. Vi unge hjelper til i Nord-Norge. Etter grunnkurs for agronomer og utdanning som tømrer, satte han som 20-åring kursen for Oslo. Etter en periode som snekker, slo Lars Ole og en kompanjong seg inn på markedet for reklamemontasje. – Vi fikk en flying start, sier 44-åringen. Deres nyetablerte firma, Oslo Reklamemontasje, fikk en stor jobb for Rimi-Hagen. Flere butik-

ker skulle profileres om til Rimi og Ica. Samtidig, om kveldene, hadde Johansen og kompanjongen i oppdrag å dekorere biler for Coca-Cola og Ringnes. – Og i helgene var vi hos Borg Bryggerier og dekorerte deres biler!

DEN FØRSTE LIFTEN

Etter å ha jobbet døgnet rundt med montasje for NorgesGruppen, i Tokyo på Uglands båter, for Oslo Taxi, Coop og Prix og Fredrikstad Plast, var veien stukket opp til etableringen av Oslo Liftutleie. – Den første liften vi kjøpte var festet på en brukt brannbil fra Ystad i Sverige. Vi kjøpte brannbilen i 1996, og jeg tror ikke liften hadde vært i bruk på mange år, for da vi hadde kjørt den opp kom vi ikke ned igjen. Og der sto vi i sludd, 25 meter over bakken. Lars Ole humrer. Når han snakker om jobben er han komfortabel.


Lars Ole Johansen har bokstavelig talt jobbet seg opp i livet. Toppleiligheten på Værste i Fredrikstad har vært favoritten blant boligene han eier eller leier i Norge og utlandet.

– Det er ikke noe liv å bare hygge seg. Det å ha en jobb å gå til er det som driver meg, sier han. – Du tar aldri ferie, men jeg visste hva jeg gikk til. Jeg føler meg ikke tilsidesatt, forsikrer kjæresten Camilla. Lars Ole Johansen er hovedeier i Oslo Liftutleie, med kontroll over 85 prosent av aksjene, mens kameraten, Raymond Andersen, har de øvrige 15. Sammen har de gått veien fra kun å ha årlige regnskap til månedsavslutninger. Stallen av lifter har blitt stadig større. Den største de har i dag er på 62 meter. – Det er Norges største, skryter Johansen, og forteller at han holdt på å kjøpe en lift på 77 meter i fjor. – Men den kostet ni millioner kroner, og det var ikke lønnsomt. – Oslo Liftutleie hadde ifølge offentlig tilgjengelig regnskap en omsetning på 74 millioner i 2008.

Hvordan gikk det i fjor? - Vi hadde en nedgang åtte prosent på grunn av finanskrisen. I år følger vi samme trend. - Bekymrer det deg? - Nei, jeg har sluttet med å bekymre meg etter å ha vært dau og våknet opp igjen.

FALT I KOMA

All jobbingen, alt slitet for å komme opp og frem, har gitt penger i kassa, men kan også ha medført at det har blitt en helsemessig pris å betale. – Det er derfor jeg er så ofte sørover, sier Lars Ole, og tar seg over høyre hånden. Han er plaget med leddsmerter, og var nede for telling en gang på 90-tallet, og igjen for om lag fire år siden. Det var dramatisk, sist. – Jeg hadde kommet hjem fra Gran Canaria hvor jeg hadde vært på ferie, da jeg fikk vondt i ryggen. Jeg skjønte ikke hvorfor. Jeg ringte til

broren min som sa: «Se å komme deg til lege! NU!». Dagen etter hjemkomsten gikk turen rake veien til legevakten i Fredrikstad. Der rakk han så vidt å oppgi sine ulike koder til bank og andre steder hvor han hadde verdier - Skriv ned! Jeg dør, var det siste han sa før han segnet om. Lars Ole ble liggende tre uker i koma, trolig på grunn av en lungebetennelse. Han husker at han hallusinerte om at sykehuset lå under Glomma, og at båter seilte over. Han kunne se båtene gjennom et glasstak. – Jeg husker også at jeg hadde et «møte» med broren min om hvilken farge det skulle være på elven, smiler den nå så solbrune karen. Mens han var hinsides, begynte hans nærmeste å avhende verdier. Aksjer ble solgt, og bilparken sto for tur da Johansen våknet opp. – Og da var jeg ti millioner kroner rikere! Etter ukene i koma bar det av gårde på rehabilitering. Nervene i kroppen var døde, og han var praktisk talt lam fra livet og ned. Men da Lars Ole hadde våknet, våknet nervene også, og de begynte å vokse. - Jeg hadde kraftige nervesmerter, men fikk beskjed om at jeg ikke skulle klage. Jeg var tross alt i live. Tiden som rekonvalesent var tøff for Lars Ole Johansen. – Jeg besøkte ham hver dag på Sunnaas, og fikk oppleve en sårbar side ved ham, forteller kompanjongen Raymond Andersen. – Har den dramatiske hendelsen forandret ham? – Den første tiden, ja, men etter hvert så var det ikke så stor forandring. – Jeg har med meg hendelsen som en indre bagasje, men vi mennesker glemmer veldig fort, sier Lars Ole. Han karakteriserer seg selv som snill og bestemt, med en ekstra tanke for dem som er syke eller i en vanskelig situasjon. – Jeg har nok blitt snillere med årene, og kanskje roligere, sier han. Næring – i nord - nr. 2-2010

11


Tegner ut fra personlighet

Når tegner og designer Jørgen Ulriksen setter seg ned med et nytt portrettoppdrag for Næring – i nord, har han ofte lest seg opp på personlighetstrekk og egenskaper hos det aktuelle portrettobjektet.

M

an kan gjerne portrettere et menneske man ikke vet noe om eller kjenner til, og få et resultat som ligner, men for å få det rette livet i øynene på vedkommende er det viktig å vite noe om personen, forteller Ulriksen. Derfor er det spesielt utfordrende å tegne barn, da de ennå ikke har noe ”levd liv” i ansiktstrekkene, og dessuten uferdige personlighetstrekk. Generelt er det å tegne mennesker på mange måter vanskeligere enn annen tegning/illustrasjon, fordi man har helt spesifikke rammer å forholde seg til for at resultatet skal bli vellykket. Karikatur gir større kunstnerisk frihet enn portrett, da man kan fremheve spesifikke trekk og særegenheter hos vedkommende, som på en humoristisk måte skal fortelle hvem personen er. - For å få til gode karikaturer må du derfor ha den egenskapen å kunne se hvilke trekk som er spesielle og skal fremheves, forklarer Ulriksen. Får jeg for eksempel vite at en person er meget stille og sjenert, har jeg det i bakhodet under hele prosessen, og det blir på en måte en ekstra dimensjon i tillegg til selve streken.

Solid bakgrunn

Med eksamen fra mange ulike kunst- og

formgivningsfag, samt solid designererfaring fra blant annet Porsgrunns Porselensfabrikk, har Jørgen stort sett jobbet med forming og design i ulike sjangre. - De siste årene har mye av jobben vært relatert til bedrifter i regionen, hvor jeg har utført mange ulike bedriftsprofileringer. Dette innebærer design av logoer, bildekor, vindusdekor m.m.

Interessant oppdrag

Gjennom sin tidligere arbeidsgiver sto Jørgen for utforming og design av ”Bygda” i Målselv Fjellandsby. Dette var et omfattende prosjekt, som gikk ut på å designe planløsninger og eksteriør til 80 bygg. Bygda skulle blant annet inneholde kirke, rådhus og butikker, i tillegg til leilighetsbygg. Felles for dem alle var at de skulle utføres i gammel Røros-stil. - Dette var en av de mest interessante og største utfordringene jeg har hatt som designer, sier Ulriksen. Beklageligvis fikk jeg ikke fullføre prosjektet, da min tidligere arbeidsgiver gikk konkurs midt i prosessen. Næring – i nord kommer til å fortsette å benytte seg av hans kompetanse på flere områder. Andre bedrifter kan også kontakte Næring - i nord rundt forespørsler om hans tjenester.


DET FORNYBARE NORD-NORGE HAMMERFEST KIRKENES

TROMSØ

SORTLAND

HARSTAD

ALTA

KAUTOKEINO

NARVIK

BODØ

MO I RANA

Hele dette bilaget er annonse for Energi Norge MOSJØEN

Næring – i nord - nr. 2-2010

13


DET FORNYBARE NORD-NORGE

Vi kan løse utfordringene Energi er uunnværlig. Men heretter må den være klimavennlig. Norge sitter på enorme fornybare energiressurser – og de må utnyttes.

Fra EBL til Energi Norge Energibedriftenes Landsforening skiftet i november 2009 navn til Energi Norge. Det nye navnet bærer bud om en interesseorganisasjon som favner bredt. Medlemsbedriftene i Energi Norge dekker hele verdikjeden fra produksjon og transport til forbruk av energi. Kraft og varme går igjen, men også nye infrastrukturløsninger som telekom og bredbånd, samt entreprenørbedrifter er en del av det nye energi-Norge.

Hvorfor skifte navn?

En av de viktigste grunnene til at vi nå har skiftet navn til Energi Norge er for å markere tidsskiftet som klimautfordringene bærer med seg. Vi må slippe ut mindre CO2, samtidig som det globale energibehovet vokser. Dette har betydning for produksjon, transport og forbruk av energi – også i Norge. Med våre fornybare energiressurser er vi en del av klimaløsningen. Samtidig markerer navneskiftet at vi alt i dag ser en rivende utvikling på flere av områdene som Energi Norges medlemsbedrifter jobber innenfor. Utviklingen av digital teknologi og bredbånd, teknologiutvikling både på produksjons- og nettsiden, omfattende forretningsmuligheter og en ny debatt om hva vi skal satse på i dette landet. Energi Norge har fremtidsfokus, samtidig som bedriftene i energi-Norge hver eneste dag gjør det de alltid har gjort – forsyner Norge med sikker og miljøvennlig energi.

Energi Norge organiserer bedriftene som lager, frakter og selger kraft og varme. Vi fokuserer på forsyningssikkerhet, verdiskapning og miljøhensyn. Norge har store fornybare ressurser, og norske energibedrifter er viktige leverandører av klimavennlige energiløsninger. Energi Norges medlemsbedrifter står for 99% av all kraftproduskjon og har over 90% av nettkundene. Energi Norge samler energi-Norge Antall medlemsbedrifter: Ca. 270 Medlemmenes totale omsetning: 55 milliarder i 2008 Eierskap: I all hovedsak offentlig Arbeidsplasser: Ca. 15.000, fordelt rundt i hele landet

Administrerende direktør i Energi Norge: Steinar Bysveen. Foto: Johnny Syvertsen.

Energi Norges medlemsbedrifter favner alle typer teknologi innenfor varme- og kraftproduksjon, varme- og krafttransport og omsetning og salg. Vi arbeider også innenfor nye forretningsområder, som sikkerhet og bredbånds- og internettjenester. I fremtiden vil våre medlemmer også være viktige bidragsytere innenfor klimarettede tjenester, løsninger og teknologi. På samme måte som vår bransje har tatt et krafttak for å legge til rette for fremveksten av det moderne Norge, med utvikling av den fornybare vannkraftproduksjonen og fremføringsveiene for strøm, tar vi i dag mål av oss å være den sentrale bidragsyteren for å realisere det fornybare Norge. Vår bransje vil alene kunne bidra med brorparten av løsningene og tiltakene som må til for at Norge skal nå sine klimamål. Vi har løsninger på tegnebrettet som kan redusere utslippene av CO2 fra dagens 11 tonn per innbygger ned mot 2 tonn per innbygger. Vi er både stolte og ydmyke i forhold til dette faktum. Norge har en plass i verden, og alle må bidra til å løse den globale klimasituasjonen. I Europa er det ingen andre land som har like store fornybare kraftressurser som oss. Vi kan løse klimautfordringene, bidra til nye spennende arbeidsplasser og legge til rette for grønn vekst for landet vårt. Oppgaven vår vil være å få ny CO2-fri energi frem til forbrukerne, for på den måten å få ned klimautslippene. En fornybar fremtid for Norge og Europa nås ikke uten en formidabel omstillingsprosess. Våre medlemmer har tidligere vist at de kan ta på seg store oppgaver og levere nasjonsbygging. Vi er rede til å brette opp ermene igjen dersom vi får anledningen. I denne prosessen må vi aldri glemme at en sikker energiforsyning er blodomløpet i det moderne samfunnet. Energien skal være der når vi slår på lyset for å lese siste nytt om fremtidens klimavennlige energiløsninger. Norske energibedrifter lever og ånder i dette balansepunktet. Vi leverer her og nå – og vi tenker på tiden som kommer. Vi gir energi for en bedre fremtid.

Administrerende direktør i Energi Norge: Steinar Bysveen.


Fremtidsrettet tidevannskraft Med ca seks timers mellomrom veksler vannmålet mellom flo og fjære. Dette danner tidevannsstrømmer som kommer og går hver dag, hver uke, hele året igjennom. Hydra Tidal i Harstad har forsket frem en teknologi som utnytter disse endringene til å produsere miljøvennlig og fornybar energi.

H

arstadselskapet Hydra Tidal Energy Technology AS har utviklet prototypen på et tidevannskraftverk som kan vise seg å bli fremtidens tidevannsteknologi på steder med stor flo-/fjæreforskjell og i havstrømmer. - Høydeforskjellene mellom flo og fjære skaper tidevannsstrømmer i kystområder. Disse strømmene kan være sterke nok til å drive turbiner, forteller Svein Dag Henriksen, gründer av Hydra Tidal Energy Technology AS. Vannets store tetthet (1000 ganger mer enn luft) gjør at det er mye energi å hente ut av tidevannsstrømmer, faktisk ned til hastigheter på 0,5 m/s. Henriksen fikk sin idé til å utnytte energien i tidevannet etter å ha studert vindmølleindustrien gjennom flere år. - Tidevannskraftverket fungerer faktisk som en vindmølle under vann, beskriver Henriksen.

Fleksibel teknologi

Kraftverket Morild er en forankret flytende konstruksjon som er basert på samme prinsipp som horisontalakslede vindturbiner. Kraftverket har fire toblads turbiner som er nedsenket i vannet og utnytter energien i tidevannsstrømmer og havstrømmer. For vedlikehold pumpes vannballast, ut og kraftverket heves til overflaten. Teknologien er fleksibel med hensyn til lokalisering, da anlegget er enkelt å flytte. Teknologien er dessuten patentert gjennom flere internasjonale patenter. Langt nord i Norge kan man måle en forskjell i tidevannet på hele 4 meter. Dette er likevel lite i forhold til andre steder. Vi skal for eksempel ikke lenger enn til den engelske kanal for å finne forskjeller

på opp til 8-9 meter. Den største forskjell på høy- og lavvann har de i Kanada, i Bay of Fundy innenfor Nova Scotia. Der er tidevannsforskjellen ca. 14 meter. Når disse enorme endringene skjer med kun få timers mellomrom, dannes det sterke strømmer til og fra land.

Enormt potensiale

Men det er ikke bare i tidevannet det finnes kraftpotensial. I havstrømmer er det et mye større kraftpotensial. Eksempelvis inneholder Golfstrømmen og Den norske kyststrøm store nok vannhastigheter til at Morild kan produsere elektrisitet fra disse i større skala. Det finnes betydelige forekomster av kraftpotensial i tidevann og havstrøm både i Norge og i utlandet. Foreløpige målinger viser et utnyttbart potensial fra tidevann på mellom 1-2 TWh. Forsiktige anslag viser et utnyttbart potensial på minst 10 TWh i havstrøm i Norge. – Vi er helt alene med denne spesielle løsningen, der vi henter energien fra overflaten eller dybden. Det betyr at både tidevann, havstrøm og kyststrøm kan utnyttes. Jeg påstår at slik teknikk kan dekke halvparten av Norges strømbehov, sier Henriksen i Hydra Tidal til NRK Nordland. Den 9. februar 2010 var Olje- og Energiminister Terje-Riis Johansen med følge på besøk i Harstad og tok turen innom hallen der tidevannskraftanlegget Morild nå bygges som en fullskala prototype. - Dette har potensial til å bli veldig stort, og prosjektet er 5 ganger større enn jeg hadde trodd, sa en tydelig imponert minister.

DET FORNYBARE NORD-NORGE

Illustrasjon: Morild.


DET FORNYBARE NORD-NORGE

– Vi tar utfordringen Høsten 2011 kommer regjeringens nye klimamelding med konkrete planer for hvordan Norge skal gjennomføre sine annonserte klimakutt. Administrerende direktør Steinar Bysveen i Energi Norge sier hans medlemsbedrifter både vil og kan bidra til å levere disse klimakuttene. Administrerende direktør i Energi Norge: Steinar Bysveen. Foto: Johnny Syvertsen.

D

et er et svært ambisiøst klimamål som skal nås: dersom Norge skal bli et bærekraftig samfunn, må CO2-utslippene på sikt ned fra dagens 11 tonn per innbygger til 2 tonn per innbygger. – De kommende årene blir de viktigste vi noen gang har hatt. Rammeverket vil bli lagt, og deretter må vi begynne å levere konkrete kutt i klimagassutslippene. Det vil være utallige utfordringer, og det eneste som er sikkert, er at bidragene vil komme fra mange hold og gjennom mange ulike initiativer. Summen av alle tiltakene kan gjøre oss til et bærekraftig samfunn. Jeg er overbevist om at vi vil skape både arbeidsplasser, grønn vekst og verdier for samfunnet samtidig, sier Bysveen.

Gradvis utfasing

Norge står ikke alene i arbeidet med å bekjempe global oppvarming gjennom solide kutt i klimagassutslippene. Over hele verden jobbes det med å finne løsninger for å redusere disse utslippene. Særlig må det gjøres noe med bruken av fossile energibærere som kull og olje. De fleste analytikere og forskere spår at verden vil bevege seg gradvis bort fra disse energikildene i tiårene som kommer. Det er flere grunner til det; både fordi prisene på olje og gass stiger jevnt og trutt samtidig som reservene minker, og fordi fornybar energi er på fremmarsj, mye takket være sterke myndighetssubsidier, lovreguleringer og et taktskifte i etterspørselen. For Norges del bør klimamålsettingen løses ved hjelp av tre strategier i følge Energi Norge som må henge nøye sammen: Økt produksjon av fornybar energi, endring og effektivisering av energibruken og reduksjon i klimagassutslippene. – Vi står foran den største omstillingen i energiproduksjon og forbruk som vi noensinne har sett. Vi kjenner ikke detaljene i alle løsningene, men vi ser at det er mulig å få til en omstilling dersom det er vilje til det, sier Bysveen.

ORDLISTE FOR FORNYBAR ENERGI Biobrensel Brensel som har sitt utgangspunkt i biomasse. Kan foreligge i fast, flytende eller gassaktig form. Eks. ved, pellets, briketter, flis, bark og biodiesel. Effekt Arbeid eller energi per tidsenhet. Målenheten er Joule/sekund = Watt.

Energiproduksjon Energi kan ikke produseres (i flg. termodynamikkens første setning), men i dagligtale menes foredling av energi til en form som kan nyttiggjøres. Et eksempel er produksjon av elektrisitet fra vannets potensielle energi i vannkraftverk.

Elektrisk spenning Et mål for den “kraft” som driver elektrisiteten gjennom en ledning. Spenning måles i volt (V).

Fornybar energiressurs Energiressurs som inngår i jordas naturlige kretsløp og dermed kontinuerlig “fornyes”. Dette er kretsløp med svært kort omløpstid i forhold til tiden det tar å danne olje, kull og gass. I Norge er vannkraft den viktigste fornybare energiressursen.

Energi Evne til å utføre arbeid. Enhet: I SI-systemet måles energien i den avledede enhet joule (J). En vanlig enhet for energi er kilowattime (kWh) En eldre enhet er kalori. Energi er produkt av effekt og tid.

Fossile brensler Fossile brensler er biologisk materiale som gjennom millioner av år er blitt til kull, olje og gass. Ofte raffinerer vi fossile brensler (for eksempel til bensin) før vi benytter dem.


Et av de største bidragene til å redusere klimagassutslippene her i landet vil komme fra å fase ut fossile energikilder og la strøm og fjernvarme være primære energikilder for bygg. Potensialet for økt elektrifisering og økt bruk av varme til oppvarming er langt større enn vi har tatt ut til nå. Energibruken må bli slik at det kun er CO2-fri energi som leveres til kunden. Andre tiltak inkluderer elektrifisering av olje- og gassvirksomheten, samt overgang til biodrivstoff og elbiler i transportsektoren. Det må også investeres betydelige summer i forskning for å finne teknologiske løsninger på de gjenværende utfordringene.

Flere veier til målet

– Vi må jobbe langs flere akser samtidig og velge ulike tiltak avhengig av hvilken sektor eller hvilken type utslipp det er snakk om. For å kutte utslippene i transportsektoren foreslår vi en rask innfasing av eleller hybridbiler når det gjelder personbiler. Samtidig vil vi forsterke strømnettene fordi vi vil bruke mer strøm i fremtiden. Dette er strøm som skal komme fra produksjon av ny fornybar kraft, både vann, vind og annen teknologi, sier Bysveen. Statnett har planer om å forsterke og utvide dagens sentralnett, både for å sikre vår egen strømforsyning og for å koble det norske nettet tettere til Europa. Europas sentralnett ble bygd med nasjonale perspektiver, den gang hvert land sørget for sin egen strømforsyning. Nå kan det hentes ut store klimagevinster ved å koble disse nettene tettere sammen. Dersom det for eksempel bygges ut store mengder vindkraft på den norske kontinentalsokkelen, vil Norge ha masse vindkraft tilgjengelig når det blåser. Dersom Norges strømnett ikke var knyttet til utlandet, ville denne strømmen konkurrert med den fornybare vannkraften. Klimagevinsten ville ha uteblitt. Men dersom Norge er tett knyttet til Europa via sjøkabler, kan overskuddet av strøm erstatte kullkraft på kontinentet de dagene det blåser mye. Da får vi klimaeffekt i bøtter og spann.

Strømmen må frem

– Planlegging og dimensjonering av produksjon av ny fornybar energi og fremføring av elektrisitet må balanseres nøye. Vi må huske at den fornybare energien må helt frem til forbrukerne før vi oppnår en klimagevinst. Dersom ikke Europas strømnett er koblet godt sammen, vil enkelte land brenne inne med fornybar elektrisitet, mens andre må kjøre forurensende kraftverk for å dekke etterspørselen. Også de lokale nettene som frakter strømmen frem de siste kilometerne til hus og hytter i det langstrakte Norge, må rustes opp for å kunne føre frem mer strøm. – Er det ikke en fare for at vi glemmer tradisjonelle naturvernshensyn, når alt som betyr noe er å få ned klimagassutslippene? – Det er ingen reell fare for det. Tradisjonelt vern er like viktig som før, og i Norge har myndighetene og bransjen gode ordninger for å ivareta disse hensynene. Vi skal ikke bygge ned Norge bit for bit. Men det må sies at vi har fått en ny og svært viktig utfordring som må løses. Da må vi spørre oss hva vi kan bidra med. – Er du optimistisk med tanke på fremtiden? – Ja. Jeg tror bestemt at klimautfordringen er løsbar. Vi har knapt med tid, men det vil være mange veier som fører til målet. Vi kommer i mål dersom vi vil. Jeg håper bare at regjeringen og myndighetene ikke senker ambisjonsnivået, Vår bransje skal greie å bygge løsningene.

Axel Revheim

Høyspenning Høyspenning er definert som elektrisk energi med spenning høyere enn 1 000 V (1 kV) for vekselstrøm og 1 500 V (1,5 kV) likestrøm (i Norge).

Leveringssikkerhet Et uttrykk for et produksjonsog overføringssystems evne til å dekke en kraftetterspørsel.

Klimagass Gass som bidrar til å forsterke drivhuseffekten, og som dermed kan skape endringer i det globale klima.

Volt (V) Enhet for elektrisk spenning.

Konsesjon Konsesjon er en tillatelse fra offentlige myndigheter til å bygge og/eller drifte eksempelvis vannkraft-, vindkraft- eller fjernvarmeanlegg.

Watt (W) Enhet for effekt. 1 W = 1 Joule/sekund Økonomisk levetid Bestemmes av bruk, vedlikehold og teknisk utvikling. Ofte må man forutsette utskifting til mer effektive, driftssikre eller moderne komponenter etter betydelig kortere tid enn den tekniske levetiden for produktene. Begrepet avskrivnigstid brukes også.

Kraft En fysisk størrelse som endrer hastigheten til legemer. Måles i Newton (N). Innen energisektoren brukes ofte ordet kraft som er felles betegnelse for elektrisk effekt og energi. Kilde: www.fornybar.no

DET FORNYBARE NORD-NORGE

Norge kan bli fornybart. Det handler kun om vilje.


DET FORNYBARE NORD-NORGE


For 40 år siden startet den norske oljealderen. Om 40 år må Norge gå på fornybar energi. Fossile energikilder må fases ut. Ikke bare er det mulig – det vil også gi meningsfulle arbeidsplasser og grunnlag for nye vekstnæringer.

D

et er en formidabel omstilling som skal skje i løpet av de neste tiårene. Verden må legge om energiproduksjonen, og Norge må kutte betraktelig i klimagassutslippene. Norge må, i likhet med andre industrialiserte land, redusere utslippene fra dagens 11 tonn CO2 per innbygger til 2 tonn CO2 per innbygger. Hvis ikke, fryktes det at den globale oppvarmingen kommer ut av kontroll. – Energien som skal forbrukes, må være produsert CO2-fritt. Norge har store muligheter til å øke produksjonen av CO2-fri energi, faktisk nok til å dekke våre behov i 2050. Vi må satse på elektrisitet, varme og bioenergi, og om mulig hydrogen. Dette er energiformer som ikke slipper ut CO2 ved bruk. Vi konkluderer med at energibransjen langt på vei kan bidra til å realisere vår fornybare fremtid, forteller Steinar Bysveen i Energi Norge.

kan vanskelig reduseres til null med dagens teknologi. I praksis betyr 2-tonnsmålet at utslippene fra energisektoren må kuttes med 100 prosent.

Fra 11 til 2 tonn – steg for steg

Så hva er de konkrete tiltakene vi må igangsette for å komme ned fra 11 tonn til 2 tonn per innbygger? Energi Norge peker på følgende løsninger: All energibruk – utenom til transport –

Vårt største problem akkurat nå er mangelen på det. Vi kjenner ikke problemet tilstrekkelig på kroppen.

Omstilling av energibruken

Sant nok produserer Norge allerede mye fornybar energi i form av vannkraft. Men likevel stammer hele 70 prosent av klimagassutslippene våre fra bruk av fossil energi. Denne prosentandelen stammer fra transportsektoren, oljesektoren og fra oljebasert oppvarming. En omstilling av energibruken i transportsektoren er derfor viktig, i tillegg er det nødvendig med en storstilt elektrifisering av oljevirksomheten. Det vil også være viktig å legge om energibruken til oppvarmingsbehov. De gamle oljefyrene må ut for godt. Hva så med kvotekjøp? Kan det løse problemet? Nei, ikke ifølge Energi Norge. Kvoter er ingen holdbar strategi på lang sikt, fordi utviklingsland som i dag sitter på et overskudd av kvoter, om noen år ikke vil ha kvoter å selge. De vil ha behov for å øke sine egne utslipp som en naturlig konsekvens av økonomisk vekst. Det er derfor ingen vei utenom fysiske utslippskutt i Norge eller i den industrialiserte verden forøvrig. Noen utslipp er det svært vanskelig å gjøre noe med. I landbruket og i avfallssektoren er det tøft å kutte vesentlig. Prosessutslipp fra industrien er det mulig å redusere, men det

kan dekkes med elektrisitet og varme. Utfasing av oljefyrer ved satsing på fjernvarme, varmepumper (1 kWh elektrisitet gir 4 kWh varme) og andre smarte CO2-frie oppvarmingsløsninger vil bidra vesentlig. Nye anlegg innen olje- og gassnæringen må ta i bruk elektrisitet fra land eller produksjon av fornybar kraft offshore. Også eksisterende anlegg må bruke elektrisitet fra land ved gjennomføring av større ombygginger. • Ved å elektrifisere personbiltransporten og kollektivtransport kommer vi et stykke på vei. Det er en rivende utvikling innen elbilutviklingen, og om få år vil alle de store bilprodusentene ha hybridbiler eller rene elbiler for salg. • Drivstoffbehovet til tungtransporten, skip og fly må møtes med fornybare løsninger. Biodrivstoff, produsert fra trevirke og landbruksavfall, vil være det viktigste drivstoffet. Naturgass vil muli-

gens være nødvendig i noen tilfeller. Hydrogen er en joker i dette bildet, men det krever store teknologiske fremskritt. I tillegg må langt mer av godstransporten over på tog, som går på elektrisitet. • Forskning og innovasjon må til for at vi skal komme helt i mål.

Håpet er lysegrønt

Det må også gjøres noe med punktutslippene fra petroleumssektoren. – Vi er optimistiske med tanke på den teknologiske utviklingen som skjer innenfor karbonfangst og -lagring. Petroleumssektorens bidrag her, sammen med våre løsninger for en omstilling til fornybar energibruk, vil bringe oss svært, svært nær 2-tonnsmålet. Vi må også oppfordre til mer energieffektive løsninger i industrien og avfallssektoren. Vi mener uansett at det er fullt mulig å oppnå en bærekraftig situasjon, sier Bysveen. Fremtids-Norge vil kanskje ikke se så helt annerledes ut, og nordmenn vil fortsatt kunne leve godt og nyte de aller fleste av de samme godene som vi gjør i dag. Men endringer vil det bli, tradisjonelle bensinstasjoner forsvinner, elektrisitet vil være det viktigste drivstoffet i bilene våre, og oljefyrene i husene våre vil være byttet ut med CO2-frie oppvarmingsløsninger. Samtidig vil det være skapt mange nye arbeidsplasser knyttet til fornybar energi, og det er ingen ting i veien for at vi ikke også skal kunne bli en eksportør av klimateknologi og -kompetanse. –  På mange måter er vi heldige. Vi har penger til �� investere i denne omstillingen, og vår livskvalitet vil ikke bli forringet, sier Bysveen. Utfordringen nå er å komme i gang og ta i bruk alt vi allerede vet. Vi kan løse de aller fleste av utfordringene med kjent teknologi, men vi må komme i gang nå. Rapporten «Den grønne ledertrøya» kan lastes ned fra Energi Norge sine hjemmesider der alle tiltakene er beskrevet i detaljer. Axel Revheim

DET FORNYBARE NORD-NORGE

Det fornybare Norge er innen rekkevidde


DET FORNYBARE NORD-NORGE

TrønderEnergi har bygget et moderne vannkraftverk i Uganda.

Satser på utbygging i u-land Energi Norge lanserte for ett år siden prosjektet Energi og utvikling. Prosjektet har som hovedformål å bidra til at norske myndigheters økte satsing på bruk av norsk kompetanse på fornybar energi i utviklingsland blir langsiktig og robust mot politiske skiftninger.

S

trategi for å oppnå dette er å vise utviklingslandenes energibehov og klimautfordringen knyttet til dette, samt å synliggjøre hvilke kommersielle muligheter som ligger i disse markedene. Samtidig vil prosjektet bidra til å skape en aktiv åpenhet og dialog om utfordringer norsk kraftindustri som satser i utviklingsland har hatt og har, både når det gjelder miljø, HMS, korrupsjon og menneskerettigheter, forklarer prosjektleder Kristin Aase. Den store økningen i energietterspørselen i nye vekstmarkeder gjør mange av u-landene til svært kommersielt interessante markeder. Selv med økonomiske nedgangstider er etterspørselen etter energi i land som India og Kina forventet å øke, og det samme gjelder andre vekstmarkeder. SN Power har, gjennom sine seks år som investor i kraftprosjekter i Asia og Latin-Amerika, vist at det ligger interessante muligheter i markedene, og at investeringene kan gi god avkastning. Norge er, gjennom tilgang på både kompetanse og kapital, godt posisjonert til å utvikle og hente ut det kommersielle potensialet i disse markedene. God avkastning på investeringene gir muligheter for ekspansjon og videre utbygging av fornybar energi. Norske myndigheter har tydelig signalisert at de ønsker betydelig større satsing på norsk kompetanse innen fornybar energi som en del av norsk bistandspolitikk Det er positive signaler om økt satsing på fornybar energi fra et bredt politisk miljø.

Energi Norges satsing gjennom prosjektet Energi og utvikling er godt i tråd med Energi Norges rolle, både når det gjelder å bedre rammevilkår for medlemsbedriftene, når det gjelder å følge med på viktige utviklingstrekk innen energiområdet og som møteplass for nettverksbygging. Energi Norge ønsker å være en viktig samfunnsaktør på klimaområdet nasjonalt og internasjonalt, og prosjektet er et ledd også i dette. - Gjennom prosjektet vil en søke å skape en bred dialog med det politiske miljøet for å oppnå en form for konsensus for en langsiktig satsing på norsk fornybar energikompetanse i utviklingsland, avslutter Aase.

I fjor høst åpnet TrønderEnergi og Norfund sitt første kraftverk i Uganda. Det skjedde gjennom deres felleseide selskap TronderPower Ltd. Kraftverket i Bogoye er det første nye moderne kraftverket i Afrika på over 10 år, og det skal stå for 6% av all fornybar energi i landet. Dette er et godt eksempel på at norske selskap har lyktes med å etablere denne type kraftverk i utviklingsland.

Prosjektet blir realisert i et samarbeid mellom Energi Norge, Norfund, SN Power, Norad, Statkraft, Eidsiva Energi, TrønderEnergi, NTE, BKK og Agder Energi. 300 lokale ingeniører og håndtverkere bidro i byggingen av kraftverket i Uganda.


og høst mens forbruket er lavt. Dermed risikerer vi å få for høg spenning ute hos kundene, noe som kan skade maskiner og annet elutstyr. – En løsning kan være å bygge ei ny og kraftigere høyspentlinje. Men det koster vanligvis så mye at det river beina unna økonomien for småkraftverkene. Derfor er vi veldig opptatt av alternative løsninger. Konkret tenker vi på trinnløs transformator (spenningsboostere) som både kan heve og senke spenningen automatisk. Dette er forskning som ikke minst alle grunneierne med fallrettigheter er svært interessert i. Her ligger nemlig nøkkelen til realismen i en rekke småkraftverk på Helgeland, sier Parelius. I en tid med mye utbygging forsøker vi også å samordne nye anlegg innenfor et bestemt geografisk område. Konkret ser vi da på muligheten for at de ulike utbyggerne går sammen og bygger én felles linje ut til større regionale høyspentlinjer som ikke lar seg påvirke av produksjonsvariasjoner på lik linje med de mindre, forklarer Parelius.

Er fremtiden elektrisk? Regjeringens målsetting er at det skal rulle 200 000 elbiler på norske veier i 2020. Dette er en ambisiøs målsetting sett i lys av at populasjonen av elbiler er under 3 000 i dag. Interessen for elbiler er økt betydelig, men kunnskapen om bilenes fordeler og ulemper er fortsatt mangelfull. For å bøte på dette har Handelshøgskolen i Bodø (HHB) startet forskningsprosjektet ”Klar for elbil?”. Dette er et forsknings- og utviklingsprosjekt hvor både økonomiske analyser og adferdsforskning knyttet til bruk av elbiler skal gjennomføres. En viktig målsetting med prosjektet er å avdekke hvordan en bedre kan tilrettelegge for økt bruk av elbiler. Prosjektet gjennomføres i nært samarbeid med Moving City AS (MC) som kjøper inn elbiler og leaser disse ut til offentlige etater og private bedrifter. HHB skal over en periode på to år følge opp bedriftene for å dokumentere erfaringene disse har med bilene. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd (RENERGI) og Nordland fylkeskommune (DA-Bodø). MC har allerede flere elbiler i Bodø, Tromsø, Trondheim og Oslo. - Gjennom å følge opp de bedriftene som leaser biler, vil vi skaffe oss økt kunnskap og kompetanse innenfor praktisk bruk av elbil. Dette er kunnskap som er sterkt etterspurt, og som er mangelvare i dag, sier forskningsleder Gisle Solvoll ved HHB. En av de største barrierene ved leasing av elbil i dag, er momsen. Elbiler er i dag fritatt for moms ved kjøp, men får fortsatt moms ved leasing. - Dette misforholdet gjør det billigere å eie en elbil enn å lease den

samme bilen, noe som slår meget uheldig ut for offentlige flåteeiere som i stor grad leaser bilene sine, forklarer prosjektleder hos Energi Norge, Ole Henrik Hannisdahl. Et representantforslag fra stortingsrepresentantene Borghild Tenden og Trine Skei Grande, som omhandler tiltak for å øke bruken av elbiler, foreslår blant annet og gi et regnskapsmessig fradrag for moms på elbiler. Dette kan for eksempel gjennomføres ved å klassifisere elbiler som driftsmiddel. - Det er også vanskelig for leasingselskapene å vite hva bilen er verdt etter endt leaseperiode, da teknologien er ny og utviklingen går raskt, legger Gisle Solvoll Hannisdahl til.

DET FORNYBARE NORD-NORGE

Når våren kommer og smeltevannet med den, produserer vannkraftverkene i vårt langstrakte land energi som aldri før. Mange småkraftverk er i dag tilkoblet mindre lokale forsyningsnett, som i smelteperiodene ikke klarer å ta imot den økte energien, uten at det skaper problemer. Når produksjonen blir vesentlig større enn bruken på et nett, øker spenningen. Også ute hos sluttbruker. Helgelandskraft har sett nærmere på problemet. Helgeland har et gedigent uutnyttet potensial i småkraftverk, på hele 1,7 TWh, som er halvparten av strømforbruket ved Alcoa Mosjøen. Allerede er 25 småkraftverk i drift, og det kommer stadig nye til. Man regner med at antallet på Helgeland kan ligge på 70–80 om noen år. - Men det er en stor utfordring å ta imot den nye energien på små nett som ikke er dimensjonert for oppgaven, sier energiingeniør Eivind Parelius. Når småkraftverk kobles til en vanlig forsyningslinje kan variasjonen i kraftproduksjonen føre til økt spenning på nettet. Det vil si at hver sluttbruker på nettet får høyere spenning i sine uttak. For å se nærmere på denne problemstillingen i en tid med masseutbygging av småkraftverk, har Helgelandskraft startet et eget forskningsprosjekt. – Til forskningsprosjektet bruker vi Røvassdalen i Rana som case. Dalen forsynes i utgangspunktet fra Langvatn kraftstasjon. Når forbruket er på topp på kalde vinterdager, vil spenningen falle hos kundene i dalen. Men nå er det bygd småkraftverk i området, og de produserer mest vår

Energiingeniør, Eivind Parelius.

Stor småkraftproduksjon skaper nettproblemer


DET FORNYBARE NORD-NORGE

Ole Haugen, Energi Norge.

Hva bestemmer strømprisen? Hvilke faktorer er med å påvirke strømprisene, og hvorfor kan vi oppleve store variasjoner i forhold til geografisk beliggenhet? Og: Vil strømregningen din påvirkes av den storstilte satsingen på fornybar energi?

S

om en del av det nordiske strømmarkedet er det mange ulike faktorer som påvirker strømprisen vår. Likevel kan man si at det i utgangspunktet er forholdet mellom den til enhver tid gjeldende etterspørsel (forbruk) og det gjeldende tilbudet (produksjon) som avgjør prisen. - Økende befolkning, kombinert med redusert oljebruk og økende elektrifisering av samfunnet, gjør at vi kommer til å forbruke mye mer ren energi i fremtiden enn det vi gjør i dag, selv med økt innsats på energieffektivisering i årene som kommer. For å imøtekomme denne problemstillingen ønskes det økt produksjon av fornybar kraft fra blant annet vann og vind, slik at vi på best mulig måte skal unngå utrivelig høye strømpriser i årene som kommer, forklarer Ole Haugen i Energi Norge.

Vann er billigst

Som i mange andre bransjer, er det også slik i kraftbransjen at det billige selges først. Rent driftsmessig er kraft produsert av vann og vind billigst, og den selges derfor før dyrere kraft som er avhengig av oljeog kullpriser og kostnader knyttet til CO2 Vannkraften kan lagres opp i magasiner til perioder med stort kraftbehov, mens vindkraften må brukes når det blåser. Dette gjør at disse to lett kan kombineres.

- Det vanlige er at prisene i markedet er lavere om sommeren enn om vinteren. Dette er en naturlig konsekvens av at vi ikke trenger så mye lys og varme på denne tiden, og dermed forbruker mye mindre strøm om sommeren, informerer Haugen På de heteste sommerdagene er kraftbehovet i Norden ofte dekket av vannkraftverkene. Når det blir høst og kaldere dager, øker også forbruket. Den billige vannkraften må da suppleres med kull- og atomkraftproduksjon, og prisene stiger. - Hvorfor var strømprisene så høye i vinter? - Kuldebølgen i Norge og Norden ga høyt strømforbruk, og 35 – 40 % av svensk kjernekraftproduksjon var ute av drift på grunn av tekniske problemer og planlagt vedlikehold. Dette ga mindre kraft i hele Norden. Kraftsystemet var på grensen av sin yteevne med å håndtere disse utfordringene samtidig, og manglende overføringskapasitet mellom ulike deler av Norden/landsdeler ga ulike priser mellom regionene. Hvorfor varierer strømprisen mellom landsdelene? - Forskjellene på strømprisen mellom landsdelene skyldes at kraftforbruket har økt, samtidig som produksjonen ikke har økt og man mangler nettkapasitet til å få inn kraften fra andre deler av landet. Manglende overføringskapasitet i nettet gir ulike priser mellom regionene.

- Dette viser at vi er for sårbare for vær og tekniske problemer. Kraftsystemet er ikke robust nok. - Hva må gjøres for at vi skal unngå å få så høye priser som vi hadde i vinter? - Vi trenger investeringer både i mer energiproduksjon og mer nett. - I 2002 og 2006 hadde vi også høye kraftpriser. Siden den gang er det skjedd mye på produksjonssiden, men ikke på nett siden. Det politikerne kan bidra med er fortgang i nettutbygging og kabler, spesielt linjene Ørskog-Fardal og Sima-Samnanger. Det haster å få disse linjene på plass. Det er avgjørende å tenke langsiktig. I dag er man kanskje for opptatt av å løse denne ukens krise, men vi må også ha i mente at vi må ta beslutninger idag for å løse de problemene vi møter om 8-10 år. Det tar i snitt 7 år fra man planlegger en kraftlinje eller et produksjonsanlegg til det er i drift. - Kraftbransjen skal investere 100-150 milliarder kroner, både i økt nettkapasitet og produksjon frem mot 2020 - det er den eneste medisinen som hjelper. Men bransjen har også tatt det ansvaret i flere år å gjøre myndighetene oppmerksomme på at det vi ser i dag er et resultat av manglende satsing, avlutter Haugen.


Annonsér hos oss og bli sett av 19.000 andre bedrifter Ta kontakt med vår redaksjon! Tor Erling Njålla - 977 89 477 - Marked Michael Ulriksen - 911 18 493 - Redaktør

naeringinord@gmail.com www.naeringinord.no

Næring – i nord - nr. 2-2010

23


GRÃ&#x2DC;NNE MÃ&#x2DC;TER PÃ&#x2026; SCANDIC <w _bMZQYQ^WQ`Q ?OMZPUO Q^ N©^QW^MR` Q` ZªWWQX[^P R[^ MXXQ Yª`Q^ 0a _Q^ PQ`

U MX` » R^M ZªeQ a`bMXS`Q ªW[X[SU_WQ \^[PaW`Q^ bQP R^[W[_` XaZ_V [S YUPPMS

`UX bw^` YUXVª_YM^`Q ?OMZPUO CM`Q^ _[Y bU Ã&#x2030; X`^Q^Q^ [S `M\\Q^ \w _`QPQ`

5 bw^Q Xe_Q UZ_\U^Q^QZPQ Yª`Q^[Y _`w^ MX` WXM^` R[^ PQ^Q _XUW M` PQ^Q

W[YYQ^ ^M_W` U SMZS 1``Q^ Yª`Q` WMZ Pa W[NXQ Mb U bw^Q

 Y YQP `^QZUZS_^[Y [S NMP_`aQ .Q_`UXX Yª`Q^ R[^

QZ PMS QXXQ^ YQP [bQ^ZM``UZS 9QP  W[_`ZMP_R^UQ

\M^WQ^UZS_\XM__Q^ Ã&#x2030; ZZQ^ Pa MXX`UP \XM__ `UX NUXQZ @QXQR[ZZaYYQ^ R[^ N[[WUZS Mb Yª`Q^  # ## #! ! $ 

 # ## #! ! 

9MUX& `^[Y_[,_OMZPUOT[`QX_O[Y

SCHN 266 - Annons Tromso 248x365.indd 1

09-08-12 13.55.44


Stort fokus på småkraft Utviklingen av småkraft representerer et betydelig potensial av fremtidens produksjon av fornybar energi. Lokalisert i et område med bratte fjell og mange elver, har Hålogaland Energiteknikk (Hetek) i Harstad valgt å fokusere på vannkraft og da spesielt småkraft.

D

et har den siste tiden vært mye fokus på småkraft som et av de beste alternativene til utbygging av ny fornybar energi. - Mange grunneiere som sitter med fallrettigheter ønsker å få klarhet i om det vil være lønnsomt å bygge ut vassdraget. Til disse

- Etter at konsesjon er gitt kan vi stå for detaljprosjektering

kan vi tilby skisseprosjekter for å se på inntektspotensialet for en utbygging. Ser det lovende ut kan vi ta prosessen ett steg videre og gjennomføre et forprosjekt, hvor vi også kan inkludere en konsesjonssøknad. Etter at konsesjon er gitt kan vi stå for detaljprosjektering og oppfølging under utbygging av småkraftverk om det er

ønskelig, forklarer daglig leder Geir Pettersen. - Noen elver som har brukbar vannføring under nedbørsrike høstperioder og i smelteperiodene om våren, kan være helt tørre om sommeren. Dette er viktig å kartlegge i en tidlig fase, slik at kostnadene for de ulike privatpersonene blir minst mulig om det viser seg at de sitter på et lite lønnsomt prosjekt. En annen viktig del av jobben hos Hetek er kontrollering og rehabilitering av dammer og damsikring. Hålogaland Energiteknikk har lang erfaring med revurderinger av betongdammer og fyllingsdammer. - Hvert 15. - 21. år skal alle klassifiserte dammer revurderes. På slike oppdrag sammenlignes standarden på de ulike dammene med dagens gjeldende forskrifter. Det utarbeides en rapport med anbefaling av tiltak for utbedring, forklarer Pettersen. Rehabilitering er noe de også utfører på eldre kraftverk. - Vi er nå i gang med et slikt prosjekt på Rolløya utenfor Harstad. Her skal hele kraftstasjonen rehabiliteres, og en god del rør skal byttes ut, sier Pettersen. Men hverdagen handler ikke bare om vann.

ir Pettersen

Daglig leder Ge

Grundig erfaring fra flere tidligere anleggsprosjekter har ført til et større engasjement på Ofotbanen. - Selv om dette ikke har noe med vann å gjøre, er selve oppgavene nært beslektet med mye vi har gjort tidligere. Dette oppdraget handler om prosjektadministrasjon, og engasjementet vil vare et godt stykke ut i 2011, avslutter Pettersen.

Rådgivende ingeniører innen småkraftverk, prosjektadministrasjon, bygg- og anleggsteknikk.

Hålogaland Energiteknikk AS er et rådgivende ingeniørfirma innen forretningsområdet energi med fokus på vannkraft og da spesielt småkraft. Firmaet ble stiftet som aksjeselskap i 2005 og eies av Hålogaland Kraft AS med 37,25% og private aksjonærer med 62,75%.

Næring – i nord - nr. 2-2010

25


God energirådgivning – et lønnsomt miljøtiltak På COWIs avdelingskontor i Tromsø, Narvik og Bodø jobber det konsulenter med hovedfokus på energi. Gjennom omfattende samarbeid med blant annet Forsvaret, fiskerinæringen og store eiendomsselskap i nord, besitter konsulentselskapet inngående kompetanse om energirådgivning i mange ulike bransjer.

R

iktig energibruk har positive konsekvenser for både det lokale og det globale miljø. Utfordringene med å redusere klimagassutslippene er nær knyttet til hvor mye energi vi bruker, hva slags energi som brukes og hvordan. Gjennom god energirådgivning kan både miljø og lommebok spares. COWIs flerfaglighet er et fortrinn når det gjelder å få full oversikt over energibehov og forbruk i et bygg. Kartleggingen, og mulighetene for besparelser, kan dermed utredes fra ulike vinklinger.

Nye krav til energirådgivning

COWI har lang erfaring med å fokusere på enøk, parallelt med å forbedre kvaliteten på de tjenestene bygget yter overfor brukerne, ikke minst er arbeidsmiljøet viktig. - Våre energirådgivere kjenner de støtteordningene Enova tilbyr, og vi har bistått en rekke byggeiere med søknader som har delfinansiert sparetiltak ved deres bygg, forklarer avdelingsleder hos Cowi i Tromsø, Øystein Dale. I flere år har selskapet hatt en rammeavtale med forsvarsbygg, der energieffektivisering og energirådgivning er blitt utført. - Det har de seneste årene kommet inn en del nye energikrav som det må tas hensyn til allerede i forprosjekteringen av nye bygg hos stat og kommune. I dag er det blant annet opprettet egne ansvarlige for energirådgivning i alle nye prosjekt. Slik var det ikke tidligere, forklarer Dale.

Fiskeribransjen med fokus på energi

COWI i nord har etter hvert opparbeidet seg stor kompetanse knyttet til ulike sider av fiskerinæringen.

26

Næring – i nord - nr. 2-2010

Da Norges Fiskarlag i 2005 planla et FoUprosjekt for å effektivisere energiforbruket i fiskeflåten, ble COWI, sammen med andre forskningsmiljøer i Norge, bedt om å komme med løsningsforslag. - Vi leverte den beste løsningen, hvor metodikk og modell for prosjektgjennomføring bygget på våre erfaringer fra andre nettverksprosjekt for fiskeindustrien, forklarer Øystein Dale. Effektiviseringsprosjektet ble ledet fra COWIs kontor i Tromsø.

Våre energirådgivere kjenner de støtteordningene ENOVA tilbyr.

For Dale og hans medarbeidere har samarbeidet med fiskerinæringen vært spennende på mer enn en måte. - For det første får vi mer inngående kjennskap til ett av de mest tradisjonsrike næringene i vår landsdel. Dernest får vi jobbe med en bransje som aldri har tenkt på energibesparelse tidligere, forteller Dale. Økte priser og et ustabilt olje- og energimarked, samt nye avgifter (NOx), er en stor utfordring for fiskeflåtens lønnsomhet. I løpet av 2010 vil medarbeidere fra COWI ha vært om bord i over 70 fiskefartøy fra hele Norge. Effekt, drift og utnyttelse av utstyr og

prosesser blir kartlagt i samtlige fartøy, for deretter å danne grunnlag for vurdering og utarbeiding av nøkkeltall og verktøy for forbedringstiltak. Effekten av iverksatte tiltak blir fulgt opp med nye målinger. Slik avdekkes eventuelle behov for nye/endrede tiltak.

Store besparelser

En kartlegging av 16 ringnotfartøy viste at oljeforbruket i gjennomsnitt var kuttet med 22,7% etter tiltak initiert av COWI. NOx-utslippene var redusert med 13,5 tonn. Også rederne og fiskerne ønsker disse prosjektene velkommen. En av rederne som har vært med i nettverket, Sigvald Berntsen på «Segla», sa det slik:  «Deltakelse gjorde oss mer bevisste på energiforbruket til båten og avdekket hvilke områder det lønner seg å jobbe videre med for å få lavere energiforbruk» - Etter arbeidet ble det foreslått en rekke tiltak som bidro til å spare drivstoff, både under fiske og under gange til og fra felt/lossing. For fiskeflåten er oljeprisene doblet på få år, så prosjektet vil derfor være av stor betydning for næringen, avslutter Dale.

www.cowi.no


n, John Ingar Jensen og e. Fra venstre: Øystein Dale, Frank Nilse Energirådgivere hos COWI i nordnorg toret. Nederste bilde: -kon Bodø et oppe til høyre: Edgar Sletten ved Eskil Elvåg ved Tromsø-kontoret. Bild ved Narvik-kontoret. Tore Lorentzen og Line Cecilie Larsen

Første energimerking i Tromsø - For oss var det spesielt å kunne få være med å energimerke Fiolveien 10 som det første i Tromsø, da vi også var med i prosjekteringsfasen av bygget, og bidro med energirådgivning, forteller daglig leder ved Cowi Tromsø, Øystein Dale. Konsulentfirmaet i Tromsø var blant annet med på å bestemme hvilke type oppvarmingskilder bygget skulle inneha, og de fikk også gjennomslag for flere energibesparende fasadedetaljer. - Særdeles hyggelig var det å få konstatert at bygget rent energimessig fungerer optimalt, og endte opp i kategori B. De fleste nybygg som settes opp i dag, med dagens lovpålagte standard, havner i kategori C, legger han til. Selv om den lovpålagte energimerkingen ikke trer i kraft før 1. juli, har oppdragene allerede begynt å melde seg for energirådgiverne i Cowi. - Vi har blant annet signert en avtale med Rica, hvor vi skal energimerke seks av kjedens hoteller i Nord-Norge, informerer Dale.

Næring – i nord - nr. 2-2010

27


Prosessoperatør Gunnar Satjasit i produksjon. Fabrikkdirektør Rune Nystad (innfelt).

Sola skinner for ITS

- som nettopp har signert gigantkontrakt

En nylig signert kontrakt med verdens største solcelleprodusent, Q-Cells, gir Innotech Solar i Narvik god vind i seilene. På to år har selskapet eksplodert fra å være en god forretningside til å bli et verdensomspennende konsern med rundt 60 årsverk. 28

Næring – i nord - nr. 2-2010


En del solceller som produseres har ikke god nok effekt til å settes inn i solcellepaneler. Vi kjøper fra mange ulike produsenter, noe som gjør at vi får stort nok volum, og vi bruker vår oppgraderingsteknologi slik at solcellene kan brukes i sertifiserte solcellepaneler, forklarer Nystad. Innotech Solar (ITS) har den siste tiden jobbet tett opp mot de største solcelleprodusentene i verden, og har inngått avtaler som sikrer dem tilgang på råstoff i årene fremover.

Milliardkontrakt

Nylig undertegnet Innotech Solar en flerårig særavtale med verdens største solcelleprodusent, Q-Cells i Tyskland. - Avtalen gir oss enerett til å kjøpe råvarene vi trenger fra Q-Cells. Resultatet er at vi i Narvik får en fabrikk med over 50 ansatte, og den vil komme til å ekspandere ytterligere i årene som kommer, sier han videre. - Nå har vi en jevn og stabil tilgang på råvarer, og vi opplever i tillegg et sug i markedet. Situasjonen i bransjen har på kort tid endret seg fra overfylte lager til lange leveringstider, legger han til.

Mindre sårbar

Men selv da bransjen fikk juling som mest, opplevde det ferske solcelleselskapet i Narvik vekst. Vi er ennå så små i forhold til mange av produsentene at vi ikke blir eksponert for slike konjunkturer på samme måte som de største. Vi klarer oss med langt færre prosjekter og leveranser, forklarer Nystad.

Har hånd om hele verdikjeden

V

åren 2008 fikk Håvard Lillebo ideen om at ødelagte solceller kunne få nytt liv, brøt opp fra jobben i Rec Scancell og startet Innotech Solar. I fjor høst startet de opp med 24-timers produksjon i Narvik, og nå står Tyskland for tur. Ifølge fabrikkdirektør i Narvik, Rune Nystad, er den enorme ekspansjonen et resultat av flere ting. - For det første har vi en unik forretningside, som vi foreløpig er alene om i verden. I tillegg har vi i dag et av Europas mest erfarne solcelleteam, og vi har også en gründer med en solid kompetanse innen kapitalfremskaffelse. Sammen har disse faktorene vært med på å gi skuta vind i seilene gjennom disse to første fantastiske årene, forteller Nystad.

Selve driften er delt inn i tre ulike kategorier og selskap. - Først har vi selve produksjonsselskapet som i dag ligger i Narvik. Dette er selskapet som foreløpig sørger for verdiskapningen i konsernet, gjennom produksjon av celler og ferdige moduler. Videre har vi en avdeling som har som hovedmål å etablere egne solcelleparker rundt omkring i verden, og som også i neste rekke vil sørge for at produksjonsselskapet får større leveranser av moduler. Til sist har vi en avdeling som skal selge den kraften som produseres i solcelleparkene. Dette gjør at vi, i tillegg til å være en teknologibedrift innen fornybar energi, også vil komme til å selge kraft produsert av fornybare energikilder. På den måten er vi et konsern som tar hånd om hele verdikjeden selv, forklarer Nystad.

Moderne lokaler. ITS holder til i nye moderne produksjonslokaler, og samlokalisert med andre store aktører innen fornybar energi.

til å jobbe på de nye produksjonslinjene, men vi ønsker også folk til utviklingsavdelingen, legger han til.

Nye laboratorier

Utviklingsavdelingen skal blant annet få boltre seg i fire splitter nye laboratorier på til sammen 200 m2. Her skal fremtidens solceller utvikles. Dette skjer i samarbeid med Norut. - Lokalisert i samme bygg som Innotechs øvrige drift, vil man nå få forskning og produksjon under samme tak, noe som er en kjempefordel, sier Nystad. - Med den modellen blir avstanden mellom produksjon, forskning og teknologiutvikling, ekstremt effektiv. Med de nye laboratoriene på plass vil vi få et mangfold og bredde som gjør selskapet godt forankret i Narvik. I tillegg til at gründer Håvard Lillebo er knyttet til Narvik, har også en del av de ansatte eierandeler i selskapet. Dette er også med på å knytte ITS som selskap opp mot Narvik som lokalitet, også i fremtiden, avslutter Nystad.

En del av arbeidet med kvalitetssikring av non-prime-celler foregår manuelt.

Tredobler volumet

I løpet av fjerde kvartal i år vil Innotech satse videre i Narvik med to nye produksjonslinjer. Som en naturlig konsekvens av oppgraderingen i produksjonen må selskapet ansette flere ingeniører og doktoringeniører. - Vi ser for oss mellom 15 og 20 nyansettelser i løpet av neste halvår. De fleste av disse kommer

www.innotechsolar.no Næring – i nord - nr. 2-2010

29


? B n e u d r e r Kla

m selges eller so g yg sb ke yr g o r e lle bolig r Fra 1. juli 2010 skal a og leietakere få sva re e p ø kj l vi a D . st e tt ia leies ut ha en energ ktivt er bygget? ffe ie rg ne e r vo H l. å spørsm på et hittil vanskelig

M

seg godt, ulticonsult har forberedt geiere med og står klar til bistå byg pålagte enå gjennomføre den lov ergimerkingen. energimerking av - Vi har allerede utført erer Thomas Haorm næringsbygg i Narvik, inf Narvik. reide hos Multiconsult i et energimerke som Energiattesten består av d, og et oppvarmtan viser bygningens energitils varmingssytemets opp ingsmerke som indikerer bli klassifisert fra vil r klimabelastning. Bygninge rgieffektivt, mens ene es A til G, hvor A er særdel else. G viser dårlig energiutnytt heten om energibruk - Målet er å øke bevisst re boligen eller bygninog løsninger som kan gjø han videre. gen mer energieffektiv, sier Jespersen er han nå as Sammen med Andre en med å energimerke klar til å gå løs på oppgav næringsbygg i regionen.

Utføres av kyndige

av eneboliger er lagt opp Mens energimerkingen fører dette, via en oftil at huseier selv gjennom l energimerkingen av fentlig nett-tjeneste, ska dige. yrkesbygg utføres av fagkyn mot 40 prosent av opp - Bygninger står for Vi håper at denne enNorges totale energibruk. med på å sette fokus på ergimerkingen kan være ra til at samlet energienergiforbruk. Det kan bid ninger går ned og beforbruk i boliger og byg rgi reduseres, utdyper hovet for å bygge ut ny ene han.

Grundig prosess

merking av et stort - Prosessen for energi d en grundig befaring næringsbygg starter me get består av, hvordan hvor vi kartlegger hva byg

30

Næring – i nord - nr. 2-2010

e varmeanlegg som bedet er isolert og hvilke typ nyttes, sier han videre. alle tegninger, og leg- Videre går vi gjennom let data om bygget inn ger all relavant og oppsam sprogram. i et dynamisk beregning tatt hensyn til, kommer er er etr am Når alle par ingsgrad for bygget. man frem til en klassifiser

Flerfaglig

d energirådgivning på - Vi har lang erfaring me flerfaglige kompetanseNarvik-kontoret, og vår me kundene til nytte. sammensetning vil kom skal klassifiseres vil Når et stort næringsbygg omgang av alt fra byggdet kreve grundig gjenn anlegg og ventilasjonstekniske detaljer til varme inn kompetansefolk fra systemer. Ved å trekke man lettere kunne gi en flere ulike avdelinger vil get, forklarer Hareide rett totalvurdering av byg videre. energimerkingen er - Like viktig som selve kommer frem etter forbedringstiltakene som gitt konkrete forslag til endt analyse. Det vil bli vil føre til at bygget tekniske forbedringer som eksempel etterisolerbehøver mindre energi. For tekniske anlegget eller ing, forbedring av det e. Tiltakene kan både gi utskiftning av energikild ikke minst et omgående et bedre energimerke og ormerer Hareide. lavere energiforbruk, inf esbygg kreves det at For energimerking av yrk eknisk og energifaglig eksperten har bygningst ivå og minimum tre års kompetanse på ingeniørn ing av bygninger med praksis med energivurder tekniske anlegg. 

Eier har ansvaret

torisk for alle som skal Energimerking blir obliga . Alle yrkesbygg over selge eller leie ut yrkesbygg

dsføres, Hvis bygningen marke hvilken skal det komme frem tt karakter bygget har få

dig energiattest. Det er 1000 m2 skal alltid ha gyl ansvaret for å gjennomeier av bygget som har is bygningen markedsføre energimerkingen. Hv frem hvilken karakter føres, skal det komme bygget har fått. er bør du kreve å få se - Som kjøper eller leietak en indikasjon på hvilken energiattesten. Attesten gir er i. Energimerket viser byggteknisk tilstand bygget og beregnes uavhengig bygningens energitilstand er bygget bruker bygninav hvordan de som eier/lei gen, avslutter Hareide. skriftene som regulForslag til endring i for for tiden ute på høring, erer energimerkingen er revidert utgave vil være men det er ventet at en obligatorisk 1. juli. på plass før ordningen blir men med Avenir AS MULTICONSULT har sam e nettjenesten for utviklet den offentlig ninger. byg av energimerking å direkte rådgiver for MULTICONSULT er ogs ig bygg- og energifagl NVE, både innen d bibliotek me else ind forb i og kompetanse, kes gsdata som skal bru for energi og bygnin . i beregningene www.multiconsult.no


A = Svært Energieffektivt G = Lite energieffektiv

Energirådgivere hos Multiconsult: Thomas Hareide (øverst) og Andreas Jespersen.

Næring – i nord - nr. 2-2010

31


Vil legge sentrumssøpla under bakken Etter snart 10 år med avfallssug i private boligområder, vil Remiks i Tromsø nå overføre teknologien og de gode erfaringene til næringslivet i Tromsø sentrum. - Vi ser for oss et sentrum uten søppelbokser, uten søppellukt og uten store søppelbiler, forklarer administrerende direktør i Remiks Tromsø, Bård Jørgensen.

Markedssjef Gørhild Olsen og Salgs- og kundekonsulent Bengt Åge Lind viser her et av nedkastene til avfallssuget på Fagereng. Avfallssug og optisk sortering fungerer godt sammen. Nå står næringslivet for tur. Foto: Rune Stoltz Bertinussen

32

Næring – i nord - nr. 2-2010


E

n betydelig andel av Tromsøs befolkning har allerede fått eller vil få installert eget anlegg for avfallssug. Et avfallssuganlegg består av innebygde eller nedgravde tanker, forbundet med rør, der avfallet transporteres i et lukket system ved hjelp av luft. Avfallet blir enten fraktet til en felles oppsamlingscontainer (stasjonært avfallssug) eller tømtes av en spesialkonstruert sugebil (mobilt avfallssug). Dette er et oppsamlingssystem der nedkastpunkt erstatter søppeldunker, og hvor kastested for publikum og hentested for Remiks (operatør) er på forskjellige steder. Dette gir maksimal service og bomiljø siden ingen renovasjonsbiler lenger trenger å kjøre inn i boligfeltet. Det fjerner også tidligere problemer med forsøpling rundt tradisjonelle containere, forklarer Jørgensen.

15% av abonnentene har avfallssug

Remiks har lagt opp til at avfallssug som innsamlingssystem skal etableres i alle nye boligområder av en viss størrelse. Hittil har i overkant av 4000 husstander i Tromsø (15 % av abonnentene) allerede fått erfare fordelene med underjordisk avfallshåndtering og avfallssug. Rundt 2000 av disse er tilknyttet et mobilt avfallssug, mens de andre er koblet til det stasjonære avfallssuget på Stakkevollan, som frakter avfallet i rør direkte ned til det optiske sorteringsanlegget på Remiks Miljøpark, uten Administrerende direktør i Remiks Miljøpark AS, Bård Jørgensen. Foto: Rune Stoltz Bertinussen.

noen form for mellomstasjon - nærmest direkte fra kjøkkenbenken til endelig behandling (uberørt av menneskehånd). Tromsø kommune er langt fremme både når det gjelder kildesortering og bruk av moderne teknologi i avfallshåndteringen. Alle husstander i kommunen har nå optisk sortering som avfallssystem, noe som er spesielt effektivt i sambruk med avfallssug. Dette er en kombinasjon Tromsø kommune er alene om.

Avfallssug - også for næringslivet

- Selv om vi ikke rent lovmessig har samme ansvar for byens næringsliv som vi har for byens husstander, ønsker vi å overføre de gode resultatene fra denne type avfallshåndtering til næringslivet. Utbygging av sentrum sør og ikke minst etablering av ny terminal for Tromsø Havn, gir unike muligheter for en helt ny og renslig avfallshåndtering i sentrum, noe både næringsliv, beboere og publikum for øvrig vil nyte godt av, informerer Jørgensen entusiastisk.

Stor interesse for den teknologi Remiks bruker

Remiks var tidlig ute med å ta i bruk teknologien, og fremstår i dag som en av landets fremste kunnskapsbedrifter på området. - Vi får stadig henvendelser fra andre aktører både nasjonalt og internasjonalt. Nylig var Danmarks største avfallsselskap på besøk i ishavsbyen for å lære mer om avfallsug og optisk sortering. Tidligere i år ble flere fra Remiks invitert til Oslo for å bidra med kompetanse og erfaringer i forbindelse med innføring av optisk sotering i hovedstaden, og i juni i år tar Remiks imot delegasjoner både fra Sverige og fra USA, sistnevnte i regi av Rotary International.

- For oss er det både givende og motiverende å få bekreftelse på at vi gjennom disse årene har evnet å tilegne oss kompetanse og erfaringer som i dag etterspørres, sier Jørgensen videre. Stadig flere entreprenører har også fått øynene opp for denne moderne avfallshåndteringen. - Vi opplever oftere og oftere at entreprenører kommer til oss i en tidlig fase av byggeprosjektet og ønsker å legge inn avfallssug som en del av den totale infrastruktur. Det er helt klart mange fordeler med å implementere dette i en tidlig fase. Da kan man samordne nedgraving av tanker og rør med det øvrige gravearbeidet, forklarer Jørgensen videre.

Avfallssug i større byområder

Når vi nå har startet arbeidet med å legge ”sentrumssøpla” i Tromsø under bakken, håper vi at alle vil få øynene opp for fordelene med dette systemet. Det er plassbesparende og gir også en større arkitektonisk frihet i utforming av arealer, i tillegg til at det fremstår rent og ryddig Bergen har vedtatt, og påbegynt etablering av, ”bossug” i hele sentrum, en storsatsing og nytenkning innen avfallshåndtering i urbane strøk, som også Tromsø vil gjennomføre, avslutter administrerende direktør i Remiks Miljøpark AS – Bård Jørgensen.

www.remiks.no

Næring – i nord - nr. 2-2010

33


www.nordnorskhavkraft.no

Samarbeid om utvikling av

ARKTISK HAV- OG VINDKRAFT Gjennom Nordnorsk Havkraft satser de fire nordnorske energiselskapene Salten Kraftsamband, Tromskraft, Nordkraft og Lofotkraft på utvikling av prosjekter innen offshore fornybar energi. • Klimatrusselen krever mye mer fornybar energi. • Europa satser på havvind. Frem til 2030 vil Europa satse 1200 mrd kroner på fornybar energi (iflg EWEA). Havenergi forventes å bli Europas største industri som man tror vil skape 3360 arbeidsplasser. • EU fremhever Norge som landet med sterkest potensial for havenergi i Europa. I den nordlige landsdel – fra Sognefjorden og nordover – finner vi landets beste ressurser innen vindkraft, tidevannskraft og bølgekraft. • Nord-Norge har et sterkt FoU-miljø innen kaldt klima og arktisk teknologi med fokus på fornybar energi, samt sterke fagmiljøer innen klimaforskning og miljøovervåkning.

• Gjennom å utnyttelse av egne naturressurser, samarbeid og videreutvikling av landsdelens FoU-miljøer har vi en unik mulighet for å skape spennende arbeidsplasser, økt innovasjon, næringsutvikling og verdiskapning. VIL DU VÆRE MED PÅ DETTE? • Eierne av Nordnorsk Havkraft ser spennende muligheter tilknyttet landsdelens olje og gassforekomster og ønsker å samarbeide med oljeselskaper om elektrifisering av sokkelen utenfor Nord-Norge. • Nordnorsk Havkraft – landsdelens instrument for satsing på havenergi.

NOR-TRYKK

NORDNORSK HAVKRAFT EIES AV:

34

Næring – i nord - nr. 2-2010


Fra venstre: Geir Lande, Arvid Kristian Jenssen, Bjørn Tore Hanssen, Roger Randulf, Ola Holsmo, Alf Eriksen og Åge Jørgensen.

Tar Kontroll

Alle nettselskap er lovpålagt å gjennomføre kontroll av elektriske anlegg i sine respektive forsyningsområder. Dette ligger som en betingelse når konsesjonssøknad blir innvilget. Nordland El-sikkerhet AS (Nesas) har etter hvert utviklet seg til et kontrollselskap som betjener nettselskaper fra Nordkapp i nord til Helgeland i sør.

D

a selskapet ble opprettet i 2003 var det to kunder på lista. Bodø Energi AS og Fauske Lysverk AS. I dag, syv år senere, er lista blitt lengre. Idag utfører de også kontroller for Vesterålskraft, Sørfold Kraftlag, Røde Lurøy Kraftverk og Reppvåg Kraftlag. Nordland Elsikkerhet AS har også utført tilsyn for Yara ved Glomfjord Industripark. - Arbeidsstaben består av syv teknikere og ingeniører, og vi har et overordnet mål om at både kundeliste og antall ansatte skal vokse i tiden fremover, forklarer daglig leder Åge Jørgensen. - Vi er en sammensatt gjeng med bred erfaring fra anleggsbransjen, gruvedrift, skipsautomasjon og ordinær installatør-virksomhet, legger han til. Nordland Elsikkerhet utfører i år tilsyn med ca. 2700 elektriske anlegg. Dette er bare mulig ved hjelp av dyktige medarbeidere med en stor porsjon stå-på-vilje.

Sikkerhet i alle ledd

Mennesker og elektrisitet er en del av vår hverdag. Hele døgnet møter mennesker teknologien i en eller annen form.  Norske hjem har elektriske anlegg slik at de får lys til arbeid og behagelig varme døgnet rundt. Næringslivet krever energi hver dag hele året. Elektrofagfolk arbeider med drift og vedlikehold, og forvalter på den måten disse verdiene for private og næringsliv. I Nesas jobber vi for en helhetlig tankegang, og for å bidra til best mulig sikkerhet i alle ledd. Derfor er forståelse av samspill på alle nivåer meget viktig. I hvert enkelt hjem, blant elektrofagfolk, i næringslivet og i et samfunnsmessig lys.

Vi som arbeider i Nesas skal bidra til økt el-sikkerhet gjennom veiledning, opplæring og ulike former for tilsyn.

Bidrar i brannetterforskning Selv om et eldre el-anlegg er uten feil og mangler, er det alltids rom for forbedringer. Dette  er med hensyn til endringer i bruksmønster og elektriske produkter som er i salg i dag. Skulle uhellet likevel skje, kan Nesas også i en slik situasjon stille sin kompetanse til rådighet. - Vi har et stort fokus på brannforebygging, og assisterer ofte politiet ved brannetterforskning, forklarer Jørgensen. Nesas er et datterselskap av Bodø Energi. Morselskapet eier 76 %,  Fauske Lysverk 19 % og Rødø-Lurøy Kraftverk AS 5 %. Selskapet ble etablert i oktober 2003, først og fremst for å ivareta eierselskapenes lovpålagte tilsyn med elektriske anlegg.

Næring – i nord - nr. 2-2010

35


Sprer miljøvennlig varme

- med spillenergi fra industrien

I Norge er Mo Fjernvarme AS det eneste fjernvarmeanlegget som baserer seg helt på utnyttelse av spillenergi.

Mo Fjernvarme AS er et datterselskap i MIP-konsernet. Selskapet eies av Mo Industripark AS og HelgelandsKraft AS med henholdsvis 60 % og 40 % av aksjene. Selskapet sin primære virksomhet er lønnsom gjenvinning, distribusjon og salg av fjernvarme fra energiintensive bedrifter i Mo i Rana. Sekundært vil selskapet gjennom datterselskap, aksjeinnskudd eller på annen måte delta i energigjenvinning og fjernvarmevirksomhet andre steder. www.mofjernvarme.no

36

Næring – i nord - nr. 2-2010


Terje Sund-Olsen og Mo Fje rnvarme utnytter spillvarm e fra industriparken til å varme opp andre næringsbygg i Mo i Rana.

F

orsyningen til fjernvarmenettet i Mo i Rana er basert på gjenvinning av overskudds-energi fra prosessbedriftene i Mo Industripark. Fjernvarme brukes til oppvarming av bygg og forbruksvann, og erstatter i stor grad oljefyring og elektrisk oppvarming. På denne måten spares det lokale og globale miljøet for uheldige utslipp. Ved utfasing av elektrisk oppvarming får man i tillegg et viktig bidrag til nasjonale målsettinger om energibruk. Mo Fjernvarme produserte i 2009 nesten 72 GWh fjernvarme. Av dette var andelen gjenvunnet energi 92 %. - Det er få forunt å ha tilgang til så mye spillenergi som det vi har i Mo. Dette har vært vår hovedforse fra første dag, og gjort oss til en ledende aktør i bransjen, informerer daglig leder i Mo Fjernvarme, Terje Sund-Olsen.

Forsyner næringslivet

De fleste større bygg i sentrum av Mo i Rana er tilknyttet nettet til Mo Fjernvarme. Det gjelder for eksempel Nasjonalbiblioteket, Statens Inkrevningssentral, Helgelandssykehuset, Byporten, Mo Handelspark, skoler og større borettslag. Gjenvunnet energi holder også gågatenettet snøog isfritt om vinteren. - I Mo Industripark mottar blant annet et fiskeoppdrettsanlegg store mengder fjernvarme, forklarer Sund-Olsen Selskapet har tre ansatte og leier inn tjenester til drift og vedlikehold samt administrative tjenester. - Vi holder til i lokaler like utenfor Mo Industripark, der vi også har gjenvinningsanleggene og varmesentralen for spissfyring, legger han til. Fjernvarmeaktiviteten i Mo i Rana startet i 1985. Gjennom 25 års utbygging er byen i dag blant landets mest miljøvennlige med tanke på energibruk i bygg. - Rana Kommune har i denne sammenhengen spilt en viktig rolle som tilrettelegger, og har i en årrekke jobbet målrettet med konvertering fra oljefyring til fjernvarme i sine bygg. De har også lagt opp til energifleksible løsninger/vannbåren varme ved oppføring av nye bygg, forklarer Sund-Olsen.

Ønsker å gi råd

I en forholdsvis ny bransje fremstår Mo Fjernvarme som en av de mest erfarne i klassen. Det er kun Trondheim Energi Fjernvarme som har holdt på like lenge som ”varmesprederne” fra Mo i Rana. - De fleste som driver med dette i dag er under fem år gamle, og mange av prosjektene rundt omkring er fortsatt på tegnebrettet, forteller Sund-Olsen. Nå ønsker han å bidra med erfaring og kompetanse til andre aktører som enten er i planleggingsfasen, eller som ønsker å optimalisere eksisterende anlegg. - I første omgang ser vi for oss å kunne bidra med kompetanse rundt trasévalg, rørkvaliteter, leggemetoder og selve driften. Vi har sett flere fjernvarmenett i landsdelen som det er umulig å drive optimalt på grunn av svak engeneering og dårlige tekniske løsninger. Nettdesign og driftsstategi er svært viktig uansett hvordan varmen produseres eller hentes, forklarer han videre. Mo Fjernvarme er kvotepliktig med sine spisslastkjeler som kan fyres med kvotepliktig energivare (CO-gass og olje). Bedriften er tildelt frikvoter tilsvarende ca. 60 % av de beregnede CO2-utslippene i perioden 2008-2012. Resterende kvoter handles i kvotemarkedet til markedspris Bedriften er også tilsluttet «Næringslivets NOx-fond» og har forpliktet seg til å betale inn en NOx-avgift til fondet, som skal brukes til å gjennomføre NOx-reduserende tiltak i norsk industri og næringsliv.

Næring – i nord - nr. 2-2010

37


Fra venstre: Kenneth Tollefsen, Svein-Erik Høiem, Jim-Roger Pedersen, Gisle Netland og Kurt Einar Nystad.

Jobber for fornybart i nord

Målet om bli Nord-Norges led ende kompetansesenter for fo rnybar energi styrer mye av den daglige drifte n mot prosjekter og oppdrag so m fremmer anvendelsen av miljøvennlige energikilder.

V

årt satsningsområde er småskala vannkraftanlegg og vindkraftanlegg forklarer daglig leder hos Enerconsult i Narvik, Svein-Erik Høiem. Utbygging av småkraftverk har et stort potensiale i Nordland og Troms. Ene rconsult utarbeider konsesjonssøknader og deta ljplaner i henhold til NVEs forskrifter samt detaljprosjektering for tilbudsgrunnlag for utby gging av småkraftanlegg. - Vindkraft er en ny fornybar ener gikilde som har stort fokus i Norge. Enercon sult prosjekterer infrastruktur, tekniske insta llasjoner og bygg i forbindelse med vindkraf tanlegg, informerer Høiem.

Gir råd for Enova

Energirådgiverne fra Narvik er inne i sitt 7. år med svartjenester for Enova. Enova Svarer er Enovas landsdek kende informasjons- og rådgivningstjenest e. Ved å kontakte denne tjenesten kan brukeren få gratis energirådgivning fra spesialister på energibruk. Enova Svarer kan kontaktes både via telefon, e-post og chat. - Vi er nå i den tredje samarbeidsper ioden med Enova. At vi har blitt fortr ukket tre ganger på rad, tar vi som et tegn på at vi kan energi og evner å formidle kompetansen vide-

re, sier daglig leder i Enerconsult, Svei n-Erik Høiem. Gjennom Enova Svarer har våre rådg ivere en nasjonal kontaktflate ut mot hele landet, og veileder energibrukere og andr e som er opptatt av energispørsmålet. Denne tjenesten stiller store krav til oss, både når det gjelder kompetanse og servicekvalitet.

Samarbeid med svenskene

Gjennom et samarbeid med svenske Vatenfall Power Consultant (VPC), som nylig har etablert avdeling i Oslo, kan Enerconsult nå ta på seg flere og større oppgaver. - Et samarbeid med dem gir oss tilga ng på ytterligere kompetanse, og ikke min st kapasitet, forklarer Høiem. Det kan komme godt med nå som en rammeavtale med Nordkraft er i boks. - VPC kommer til å være en av våre leverandører i denne rammeavtalen, hvor vi har som mål å få mange av de ”fornybar e” oppgavene Nordkraft ønsker å få utført, forklarer Høiem.

- Vi har på oppdrag for NVE bidratt med testing av de systemer som utgjør grunnlget for utstedelse av energimerket. Sels kapet har allerede utført flere energimerkinger, og har flere på blokka i ukene som kommer.

Nytt Tilbud

Mange norske hus er mindre tette enn de burde vært. Lekkasjer og mangelfull isolering er en belastning for både husholdninge ns økonomi og inneklima. Termografering viser temperaturen på bygningens overflate. På den måten kan du se varmelekkasjer forårsaket av utettheter eller mangelfull isolasjon. Termografering kan også brukes i elektriske anlegg for å oppdage varm gang eller på andre områder der temp eraturforskjeller kan gi en indikasjon på prob lemer. - Plan- og bygningsloven stiller nye krav til tetthet i bygg, avslutter Høiem.

I gang med energimerking

I forbindelse med den lovpålagte ener gimerkingen av bygg som trer i kraft 1.juli, har Enerconsult også bidratt med sin kompeta nse.

enerconsult.no


Enerconsult_NiN_Annonse 10.06.10 15.18 Side 1

FORNYBAR FREMTID

FORNYBAR ENERGI ENERGIEFFEKTIVE BYGG PLANER, UTREDNINGER OG ANALYSER INFORMASJON OG OPPLÆRING ENERCONSULT utfører prosjekteringstjenester innenfor fornybar energi og tilbyr rådgivning som bidrar til et mer effektivt og miljøvennlig energibruk.

enerconsult.no


Fremtiden krever

bygg Fremtidenbærekraftige krever bygg Fremtidenbærekraftige krever bærekraftige bygg

Bygninger er årsak til om lag 40 % av de globale klimautslippene og representerer det satsingsområdet som har størst potensial for lønnsomme klimareduserende tiltak. Energieffektiviseringspotensialet med bruk av eksisterende teknologi bygg er til ca.om 12 TWh Passivhusstandard for nye bygg og Bygningeri er årsak lag 40innen % av2020. de globale klimautslippene og repreved oppgradering av eksisterende bygg er en viktig løsning for en bærekraftig senterer det satsingsområdet som har størst potensial for lønnsomme klimabebyggelse i fremtiden. reduserende tiltak. Energieffektiviseringspotensialet med bruk av eksisterende Bygninger årsak lag 40innen % av2020. de globale klimautslippene og repreteknologi i er bygg er til ca.om 12 TWh Passivhusstandard for nye bygg og senterer det satsingsområdet som har størst potensial for lønnsomme klimaved oppgradering av eksisterende bygg er en viktig løsning for en bærekraftig reduserende Energieffektiviseringspotensialet med bruk av eksisterende bebyggelse i tiltak. fremtiden. teknologi i bygg er ca. 12 TWh innen 2020. Passivhusstandard for nye bygg og Tverrfaglighet er nøkkelen ved oppgradering bygg er en viktig løsning for en bærekraftig Gjennom samarbeid mellomav alleeksisterende fagfelt fra starten av en byggebebyggelse i fremtiden. prosess oppnås robuste bygg med lavt energiforbruk og lave livsløpskostnader. Passive energitiltak som påvirker energibruken i HUSK: Tverrfaglighet er nøkkelen bygg, krever beslutninger i en tidlig fase når handlefriheten er stor og Alle yrkesb kostnadene lave. Med integrert energidesign oppnås bygg med langt ygg over Gjennom samarbeid mellom alle fagfelt fra starten av en byggelavere energibruk enn konvensjonelle bygg. 1000 m� sk prosess oppnås robuste bygg med lavt energiforbruk og lave al energimHeUrS Tverrfaglighet nøkkelen livsløpskostnader.er Passive energitiltak som påvirker energibruken i kK es: innen bygg, krever beslutninger en tidlig fase når handlefriheten er stor og utgangen a Dagens kunnskap giri morgendagens løsninger Gjennom samarbeid alleenergidesign fagfelt fra starten av bygg en byggev 2011. Alle yrkesb kostnadene lave. Medmellom integrert oppnås med langt ygg over prosess oppnås robuste bygg med lavt energiforbruk og lave Miljøeffektiv ressursutnyttelse er sentral i vår fagkompetanse som lavere energibruk enn konvensjonelle bygg. 1H000 m� sk livsløpskostnader. Passive energitiltak som påvirker energibruken i a U l energiS K: dekker både bredde- og dybdekompetanse som kreves for å designe m e r bygg, krever beslutninger i en tidlig fase når handlefriheten er stor og k e s innen bærekraftige bygg. Gjennom brukerstyrt forskning og stadig søk etter kostnadene lave. Med gir integrert energidesign bygg langt uA tgllaenygreknesab nye løsninger på morgendagens utfordringer, oppnås engasjerer vi med oss aktivt Dagens kunnskap morgendagens løsninger yg lavere energibruk ennklimagassutslipp konvensjonelle bygg. 1000 m� skv 20g11o.ver for å oppnå redusert fra energibruk i bygg. al energiMiljøeffektiv ressursutnyttelse er sentral i vår fagkompetanse som merkes inn dekker både bredde- og dybdekompetanse som kreves for å designe en utgangen a bærekraftige bygg. Gjennom brukerstyrt forskning og stadig søk etter Dagens kunnskap gir morgendagens løsninger v 2011. nye løsninger på morgendagens utfordringer, engasjerer vi oss aktivt

Vi vet hvordan Vi vet hvordan Vi vet hvordan

Miljøeffektiv ressursutnyttelse er sentral i vår fagkompetanse som

for å oppnå redusert klimagassutslipp fra energibruk i bygg. www.norconsult.no dekker både bredde- og dybdekompetanse som kreves for å designe bærekraftige bygg.tverrfaglige Gjennområdgiver brukerstyrt forskning og stadig Norconsult er Norges største innen samfunnsplanlegging ogsøk etter prosjektering. Vi bidrar til bærekraftig samfunn gjennom forankret og målrettet nye løsninger påetmorgendagens utfordringer, engasjerer vi oss aktivt rådgivning fra idéutvikling og overordnede planer tilfra prosjektering ogi driftsstøtte. for å– oppnå redusert klimagassutslipp energibruk bygg.

www.norconsult.no

Norconsult Norconsultrådgiver AS Norconsult AS og NorconsultAS er Norges største tverrfaglige innen samfunnsplanlegging Halvor Heyerdahlsv.Vi4,bidrar til et bærekraftig Teknologiveien 10, Sjøgata 39, Tromsø prosjektering. samfunn gjennom forankret og 9008 målrettet 8626 Mo i Rana Narvik Tel: 77 66 80 rådgivning – fra idéutvikling og8512 overordnede planer til prosjektering og70 driftsstøtte. Tel: 75 12 93 80 Tel: 76 96 78 60

Norconsult AS Kirkeveien 5, 9700 Lakselv     Tel: 78 46 08 88

Norconsult AS Tollbugata 7, 9800 Vadsø Tel: 78 59 80 05    

Norconsult er Norges største tverrfaglige rådgiver innen samfunnsplanlegging og

Norconsult AS Fiksekaia, 9790 Kjøllefjord Tel: 78 49 90 90

Norconsult AS Storgata 5, 9900 Kirkenes Tel: 78 59 80 00

www.norconsult.no

Norconsult AS Norconsult AS Norconsult AS prosjektering. Vi bidrar til et bærekraftig samfunn gjennom forankret og målrettet Alsgården, Notveien 17 Skoleveien 1, Brenneriveien 30, rådgivning – fra idéutvikling og overordnede planer til prosjektering og driftsstøtte. 8013 Bodø 9407 Harstad 9600 Hammerfest Tel: 75 56 58 00 Tel: 77 00 11 33 Tel.: 78 60 85 00


Vil produsere flis

- av Nordnorsk virke

For å kunne imøtekomme etterspørselen fra Elkem, må Energiflis årlig hente flere båtlass med tømmer fra Sør-Norge. - Vi håper vi kan få kontakt med flere skogeiere i Salten, slik at verdiskapningen skjer i nord, og logistikken blir enklere for oss, sier daglig leder i Energiflis, Sven Blomberg.

O

pprinnelig skulle Energiflis kun levere flis til biobrensel. Men siden i februar har selskapet levert treflis til produksjon ved Elkem Salten. - Leveransene til Elkem er store og tar opp mye av kapasiteten vår, men vi er meget fornøyd med avtalen, som sikrer oss god fart i selskapet ut året. Klarer vi å levere i henhold til Elkems krav og ønsker, håper vi på fornyet kontrakt neste år, informerer Blomberg. - Vi er fornøyd med den jobben de gjør, det er høy kvalitet på flisen og ikke minst innsatsen Energiflis AS gjør for oss, sier råvaresjef Øyvind Engan ved Elkem Salten. Kontrakten med det lokale selskapet er foreløpig for ett år. Siden 2002 og frem til i 2009 har Elkem hatt et behov for fra 20.000 til 33.000 tonn flis i året. Men nå økes behovet betydelig.

Økt satsing på biobrensel

Energiflis er et bioenergiselskap med aksjonærer i hele verdikjeden, fra skog til sluttbruker. Selskapet produserer og leverer energiflis i Nord-Norge og Trøndelag. Gjennom avtaler med skogeiere, entreprenører og transportører, kvalitetssikrer de produktet, og gir forutsigbare og stabile leveranser av energiflis til forbrenningsanlegg i regionen. Tilsvarende selskap finnes ikke i Salten i dag. - Energiflis vil åpne for økt satsing på bioenergi for mange kommuner, private og energiselskap, forklarer Blomberg. - En av våre styrker vil være å produsere energiflis av virke fra skog som ikke tidligere har vært nyttbar. Dette vil gi skogeierne avsetning på et nytt råstoff, noe som igjen vil øke verdiskapningen fra skogen og gi nye arbeidsplasser i distriktene. Selskapet kommer også til å kjøpe slip og sagtømmer, legger han til.

Ønsker kontakt med skogeiere

Nå ønsker selskapet å komme i kontakt med grunneiere som vil selge tømmer på rot eller ferdig hogd. For og kunne drive økonomisk forsvarlig med oppkjøp og transport av denne type virke, må alt komprimeres slik at transportørene får med seg store nok lass på hver transportetappe. For å få til denne komprimeringen benytter Energiflis seg av en nyutviklet komprimeringsmaskin. Firmaet jobber også med andre logistikkløsninger. Etter at virket er komprimert kan det transporteres med vanlige tømmerbiler, som da vil kunne frakte en mengde tilsvarende et tømmerlass. Buntene som kommer ut fra komprimeringsmaskinen veier fra 700 kg til 1000 kg, og har en diameter rundt 70 – 80 cm. - Energiflis AS ble opprettet i februar 2008. Selskapets formål er å levere energiflis til forbrenningsanlegg. Selskapet skal også drive med rådgivning og veiledning innen bioenergi, avslutter Blomberg.

Energiflis AS eies av Rognan Bioenergi AS, Statskog SF, Fauske Lysverk AS, Mo Fjernvarme AS, Arbor-Hattfjelldal AS, Dyrøy Bioenergi AS, Bergene Holm AS og Sørfold Kraftlag Al.


Årets miljøbil 2010

Berg & Co AS 76 06 83 33

Alta Motor AS 78 44 40 50

Kirkenes Bil AS 78 97 01 00

Varanger Auto AS 78 95 59 00

Sortland Auto AS 76 11 27 00

Møller Bil 77 83 01 99


Bardufoss 9

U

tmerkelsen Årets miljøbil 2010 gikk ikke til en enkelt bilmodell, men til Volkswagens BlueMotion-teknologier. BlueMotion-betegnelsen er i praksis en samlebetegnelse på en rekke drivstoffbesparende tiltak. Blant disse er optimalisert aerodynamikk, motorstyring og girutveksling, girskiftindikator, start-stopp-teknologi og dekk med ekstra lav rullemotstand.

Volkswagen har laget egne BlueMotion-utgaver av både Polo, Golf og Passat, og disse modellene deler dermed World Green Car 2010-prisen. Det finnes også en BlueMotion-utgave av Touran. BlueMotion-begrepet ble innført i Volkswagens modellrange høsten 2007, og har vært et godt alternativ for de av våre kunder som ønsker lavere utslipp og forbruk. BlueMotion teknologien er under utvikling kontinuerlig, og det er i dag 2. generasjon som tilbys. Volkswagen skiller mellom BlueMotion Technologies (BMT) og BlueMotion. Bilene leveres i Norge med 1 års klimakvote inkludert i prisen. Miljøbil-prisen kommer på toppen av det faktum at Volkswagen Polo ble tildelt utmerkelsen Årets verdensbil 2010. - Det er ikke nødvendig å ta i bruk en elektrisk motor og en tung batteripakke for å oppnå klasseledende effektivitet. Basert på Volkswagens common rail-motorer, er BlueMotion-modellene blant de mest drivstoff-effektive personbilene på markedet. Faktisk kan en Passat BlueMotion kjøre nesten 1.600 kilometer på en tank drivstoff i henhold til den europeiske målemetoden. Når du ser på forbrenningsmotorer som finnes på markedet i dag, er disse de mest fullendte som finnes, kommenterte World Car Awards-juryen. For å kvalifisere seg til Årets miljøbil-prisen, som offisielt altså kalles «World Green Car», må kandidatene oppfylle flere kriterier. Blant annet må den aktuelle bilmodellen være ny eller kraftig modifisert - samt være i salg i minst ett stort marked året forut for prisutdelingen.

Møller Bil Tromsø 77 60 99 00

Hansen Bil Sandnessjøen 75 06 37 10

Hansen Bilverksted Mosjøen 72 47 11 00

Johnsen Bil AS Harstad 77 01 86 00

Svebjørn Auto AS Narvik 76 95 02 30


Miljø i alle ledd Vår tid er preget av raske og omfattende endringer. Befolkningsvekst, globale klimaendringer og ressursknapphet stiller oss overfor utfordringer som krever helt nye måter å tenke på. Foto: Terje Østensen/Screenergy

Foto: Lars Thulin

Interaktivt bord: Under klimakonferansen i København kunne man gjennom Bellona få visualisert ulike klimareduserende løsninger på et interaktivt bord. Mikael af Ekenstam (innfeldt) bidro under utviklingen av bordet, og var selv i København og så det i bruk.

44

Næring – i nord - nr. 2-2010


D

erfor er vår misjon i Sweco, å bidra til en bærekraftig utvikling av samfunnet gjennom et helhetlig miljøfokus i alle de prosjektene vi er engasjerte i, forklarer energiog miljørådgiver hos Sweco i Narvik, Mikael af Ekenstam. Det betyr en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge for at kommende generasjoner får dekket sine behov, legger han til. Med sin miljøviterutdannelse fra Universitet i Göteborg, og erfaring som rådgiver for Enova, er Ekenstam nå ansatt som rådgiver ved Swecos kontoret i Narvik. - Som rådgivere ønsker vi å sette nye standarder i bransjen. Vi prøver hele tiden å finne nye og bedre løsninger – og vi utfordrer gjerne etablerte ”sannheter”. Vi er opptatte av å utnytte ressurser og kompetanse på tvers av fagområdene. Derfor tar vi ofte til ordet for at de ulike faggruppene i de ulike prosjektene vi er med i, skal sette seg ned og diskutere seg frem til en miljøplan med gjennomtenkte og mest mulig miljøvennlige løsninger. Gjør man dette i en tidlig, kreativ fase av prosjektet, vil en naturlig konsekvens bli redusert bruk av ressurser, noe som igjen vil gjøre det mer økonomisk gunstig for oppdragsgiver. Det skjer alltid noe når man kobler forskjellige fagområder sammen, forklarer Ekenstam.

Miljøfokus i alle prosjekt

Som en del av miljøsatsingen har Sweco valgt å ha et bærekraftig fokus i alle sine prosjekt. Det siste året har konsernet i tillegg plukket ut rundt 40 prosjekt som skal ha et ekstra bærekraftig fokus. Et av disse var et tunellprosjekt i Alta, hvor Sweco-kontoret i Narvik var innvolvert. - Det dreide seg om prosjektering av tre nye tuneller på oppdrag fra Statens Vegvesen. Selv om oppdragsgiver setter de fleste premisser for hvordan de ønsker et ferdig resultat, er det likevel rom for konsulenter og andre til å komme med innspill som kan bedre prosjektet, også rent miljømessig.

I arbeidet med prosjektering av disse tunellene i Alta, så vi på problemet rundt blanding av vaskevann og brannvann inne i tunellen. I vaskevannet kunne det være brannfarlige kjemikalier, som ikke måtte blandes med brannslukkingsvannet. Vi så da på mulighetene til å separere vaskevann fra brannvann, og endte opp med en løsning som gjorde at vaskevannet kunne samles opp i etterkant av innvendig tunellvask, forklarer Ekenstam.

Oppdrag fra Bellona

Ekenstams spisskompetanser har også ført til oppdrag for store anerkjente miljøorganisasjoner. I forbindelse med klimatoppmøtet i København i fjor høst hadde Sweco-kontoret i Narvik og Ekenstam et oppdrag for Bellona. Oppdraget dreide seg om å komme med data og statistikk som skulle implementeres i et interaktivt bord som synliggjorde løsninger på klimakrisen. På bordet kunne du se hvor mye hver enkelt løsning kunne bety, og lære hvordan de forskjellige løsningene hang sammen med hverandre i kampen for en ren fremtid. - Oppdraget var veldig lærerikt, og jeg var selv nede og fikk sett bordet i bruk, forteller Ekenstam. Den nye energimerkeordningen som trer i kraft i juli i år, kommer til å omfatte både næringsbygg og vanlige bolighus. Ordningen krever at alle bygg skal merkes med hvor energieffektive de er, basert på beregnet levert energi. Med energimerket skal det følge en attest med alle opplysningene som ligger til grunn for merkingen, og tiltaksliste som viser hvordan man kan øke energieffektiviteten i bygget. - For næringsbygg er det et krav at denne energimerkingen utføres av kompetente foretak og personer. Med erfarne energirådgivere er vi klare til å bistå kundene våre med denne energimerkingen. Sweco benytter flere beregningsprogram

i forbindelse med energimerking. Disse beregningsverktøyene er tilpasset kravene og kompleksiteten til de byggene som skal merkes, avslutter Ekenstam.

Vi stilte oss selv følgende spørsmål: Er det noe mer vi kan gjøre for å redusere miljøbelastningen ved å produsere magasinet vårt, som omhandler miljø og bærekraftige løsninger? Utover det at det består av resirkulert papir? Sammen med fagfolk kom vi frem til at det var mulig å redusere antallet spiraler i trykksakens rygg til det halve – uten at det fikk innvirkning på ”bærekraften”. 50 % mindre metall. Kanskje ikke all verden når man snakker om et par tusen trykksaker. Men et godt eksempel på hvordan vi alle kan gjøre ting litt bedre. På vår måte.

www.sweco.no

Næring – i nord - nr. 2-2010

45


g i t k i v g i l e k k i k s t t i l b a m i l k r

- Nå e

ikkelig viktig, sk t lit b t e d r e å iktig, n e Forsmo. in st ri - Før var klima v h C r e si r, æ g gjerne tr derfor planter je åvard Eide

Tekst/foto: H

miljø, sier (f.v.) e trær for et bedre alsan Solrud. - Vi planter gjern lberg og Henrik H Va a aj M o, rsm Christine Fo

S

ammen med 19 andre ungdommer fra Mosjøen videregående skole har Forsmo vært på Azorene i et klima- og språkprosjekt finansiert av EU. Etter turen fikk de også et klimastipend på hele 50.000 kroner fra bedriftene i KlimaHelgeland. — Dette har vært kjempestort, og vi har lært mye. Turen til Azorene og dette prosjektet har gjort at jeg nå bryr meg veldig mye mer om klima enn tidligere, smiler Christine Forsmo som er elev ved Helse- og sosiallinja.

Alltid klima

- Jeg har alltid vært opptatt av klima, og dette prosjektet har lært meg så mye mer, sier Henrik Halsan Solrud, som er elev på Landbruksskolen i Marka ved Mosjøen videregående skole. 17 åringen fra Vega ville gjerne plante trær for et bedre miljø. Samarbeidspartner Statskog stilte trær til rådighet, og sammen med resten av gruppa fikk han raskt de 320 granene i jorda.

46

Næring – i nord - nr. 2-2010

- Det hadde klart seg med 250 trær for å kompensere for vår flytur til Azorene, men noen trær vil ikke klare seg, derfor valgte vi 320, forteller Maja Valberg, også hun fra Helse- og sosiallinja.

Fem bedrifter

De 20 elevene har i prosjektet dannet fem grupper med hver sin bedrift i KlimaHelgeland som partner. - Nå vet jeg at Nova Sea synes klima er viktig, sjøl om de ikke har store utslipp som Alcoa. Gruppa mi vet nå mer om alger, maneter og havstrømmer, ting som er viktig både for vår samarbeidspartner og for Azorene, avslutter Valberg. - Vi har en visjon om et klimanøytralt Helgeland, og vi tror at vi kan få til noe i lag, sa Lene Tokle, kvalitetsleder hos Helgelandskraft da hun møtte elevene for å overrekke stipendet tidligere i år. Mosjøen videregående har i mange år hatt et

samarbeid med en skole på den portugisiske øygruppa Azorene. Dette samarbeidet ble videreført i prosjektet «Different Languages - the same Echo» (forskjellige språk - samme ekko) som altså fikk 50.000 kroner fra KlimaHelgeland. – Vi synes det er veldig spennende at 20 elever fra Mosjøen videregående skole kan studere lokale klimautfordringer på Helgeland og Azorene, konsekvenser av global oppvarming, energikilder som brukes og kan tas i bruk, og at de kan sette seg inn i hvordan det jobbes for å hindre global oppvarming, sier Lene Tokle. Målet med prosjektet er at elevene skal få økt bevissthet rundt morgendagens miljøutfordringer, både globalt og lokalt. KlimaHelgeland håper at de 20 elevene skal bli gode «klimamisjonærer”.


K va l i t etsb e v i s st www.alcoa.com

Mesterbedrift

www.tts.no

www.Helgelandskraft.no

www.novasea.no

www.statskog.no

- TILBYGG - NYBYGG - PROSJEKTERING - VÅTROM

- TEGNING

Unikt klimasamarbeid på  Helgeland For første gang går sentrale bedrifter fra fem ulike bransjer sammen i et unikt samarbeid for å styrke klimaarbeidet. Målet er å sette fart i lokale klimatiltak, redusere klimautslipp og bidra til et renere miljø på Helgeland. Gjennom samarbeid skal bedriftene komme fram til konkrete løsninger på de ulike klimautfordringene hver enkelt virksomhet står overfor. KlimaHelgeland har høye ambisjoner for hvilke resultater nettverket skal skape. Bedriftene har en felles erkjennelse av at langsiktig lønnsomhet er nært knyttet til et godt miljøarbeid. Blant annet skal nettverket bidra til å: • Redusere miljø- og klimaforurensende utslipp • Utvikle miljøsamarbeidet mellom sentrale næringslivsaktører på Helgeland • Bedre bedriftenes resultat

Tlf. 930 98 554 byggfirma.ulriksen@live.no

Næring – i nord - nr. 2-2010

47


Størst på småkraft Etter oppkjøpet av Fjellkraft, er Nordkraft i dag landets største kraftleverandør innen småkraft. Utviklingsavdelingen er lagt til Narvik, og staben vil vokse behørig i løpet av de neste månedene. 10. mai var det markering av den store småkraftsatsingen. Det skjedde samtidig med at Nordkraft innviet nye lokaler i Teknologiparken i Narvik. Fjellkraft er Norges nest største småkraftutbygger.

S

måkraft er idag en av de viktigste veiene til mer fornybar energi i Norge. Nordkraft har sterke ambisjoner om utbygging av ny fornybar energi gjennom småkraft og vindkraft. Som følge av det ble Nordkraft 100 % eier av Fjellkraft i 2009. Fjellkraft er Norges nest største selskap innen småkraft, og ett av de fire store selskapene som til sammen danner G4-alliansen, forklarer prosjektdirektør i Fjellkraft, Børge Klingan. Fjellkraft AS ble etablert i 2003 og har sitt hovedkontor i Oslo.

Prosjektdirektør i Fjellkraft AS, Børge Klingan t.v. og administrerende direktør i Fjellkraft AS Thorstein Jenssen.

48

Næring – i nord - nr. 2-2010

Selskapet har ingen bindinger til utstyrsleverandører, banker, kraftkjøpere eller liknende. De ansatte har bred erfaring fra ulike fagområder innen kraftmarkedet, det private næringsliv og offentlig forvaltning. - Dette gjør oss i stand til å handle raskt og riktig, og benytte de muligheter som et kraftmarked i stadig endring byr på, forteller Klingan. Selskapets formål har hele veien vært å investere i ny, miljøvennlig vannkraftproduksjon. Våren 2006 ble Fjellkraft slått sammen med Kraftpartner ASA, et selskap som hadde mye

til felles med Fjellkraft. Begge selskapene hadde ved sammenslåingen en rekke prosjekter under planlegging, og sammenslåingen innebar at selskapene kunne utnytte stordriftsfordeler og felles konkurransefortrinn til å utvikle prosjektporteføljen videre, og gjøre selskapet til en enda mer attraktiv samarbeidspartner for fallrettseiere over hele landet. Dette betyr at Narvik-kontoret nå jobber med prosjekter langt utenfor by- og regionsgrenser. - Når avtaler for utnytting av fallrettigheter foreligger, kommer mappen hit til oss i Narvik.


Børge Klingan åpner Fjellkrafts Narvikkon

tor

Her tar vi oss av konsesjonssøknade r, utbygging og drift, forklarer Klingan. Vi kan i tillegg få bistand til realiserin g av prosjekter fra avdelingskontoret i Mo i Rana, legger han til.

Milepæl

4. mai ble de første kilowattimene levert fra Nordkraft-konsernets første vannkraftverk utenfor Nordland. - Oppstart av Imsland Kraftverk er en viktig milepæl for Nordkraft-konser net. Avtalen om å utvikle Imsland Kraf tverk var den aller første avtalen Fjellkraf t inngikk. At kraftverket nå kommer i prod uksjon er derfor en viktig milepæl både for Fjellkraft og for de berørte grunneie rne, sier Thorstein Jenssen, administreren de direktør i Fjellkraft AS.

Stort potensiale

Vannkraft er den desidert viktigste kilde n til energiproduksjon i Norge i dag, og vil også være det i fremtiden. I små nors ke vassdrag ligger det en ubrukt reserve på 25 TWh, noe som tilsvarer 41 Alta kraft verk. - Småkraft har et fantastisk potensial som kan videreutvikles innenfor forsv arlige miljøgrenser, forklarer Klingan. Per dags dato har selskapet 17 kons esjoner, fem småkraftverk i drift og rundt 120 under planlegging. Porteføljen i dag ligger på rundt 1,5 TW h. - Prosjektene er spredt over hele landet, og det er mange i Nord-Norge . Det blir mye utbygging av småkraftverk de nærmeste årene. Dette vil skape aktiv itet og lokal/regional verdiskapning både i

næringslivet og gjennom økte inntekte r til det offentlige, forklarer Klingan. Det eksisterer ikke støtteordninger for småk raftutbygging, men det er et mål å få på plass et felles svensk-norsk teknologinøy tralt sertifikatsystem f.o.m. 1.1.2012.

Gunstigere for grunneiere

På grunn av et større fokus og en mer konkurranseutsatt situasjon, er forholde ne mellom grunneier og utbygger av småk raft helt annerledes i dag enn de var tidli gere.

rettighetene leies bare, de bytter ikke eier. Lengden på leieforholdet kan variere noe, men rundt 60 år er ganske vanlig, legger Jenssen til. Det stadig større fokuset på småkraft skyldes flere situasjoner. For det først e er mye av den store kraften allerede bygd ut. Dernest har etterspørsel og økte priser gjort at mindre prosjekter også kan vise seg å være lønnsomme på sikt, om forarbeidet og prosessen gjøres riktig. Det er også gode statlige støtteordning er for nye fornybare prosjekt som er med på å gi denne karusellen større og størr e fart, avslutter Jenssen.

- Småkraft løser ikke verdens klimaproblemer alene, men er en del av løsningen.

- Tidligere var det knapper og glan sbilder, nå snakker man om standard kontrakter og markedspris, forklarer Tors tein Jenssen. For de som utvikler småkraft represen terer grunneierne selv nøkkelen i pros jektene. De fleste fallrettigheter er priva te, og man må spille på lag med eierne om man ser for seg utbygging. - I disse mer og mer standardisert e kontraktene, går avtalen ut på et leief orhold mellom grunneier og utbygger . Fall-

Åpningene av Virakelva Småkraftverk i 2009

Næring – i nord - nr. 2-2010

49


Rimelig og miljøvennlig varme til alle Det installeres stadig flere varmepumper og vannbürne systemer i Norge. Kanskje ikke sü rart, det er jo büde en miljøvennlig og rimelig form for oppvarming. Dessuten er varmeevnen og komforten uslüelig. Kanskje er det derfor Statsbygg en gang for alle har slütt fast at ALLE deres nybygg over 500 kvadratmeter nü og framover skal varmes av vannbürne systemer. I Norge planlegges og bygges det for tiden en rekke fjernvarmesystemer. Ny teknologi gjør at varmepumper i stor grad alene kan mette disse anleggene uten bruk av fossilt brennstoff til ü ta av for toppene. Ogsü i eldre bygg Foreløpig har det blitt fokusert minimalt pü oppvarmingsutgifter i større, tilürskomne bygg. Dette forandrer seg nü. Høy energipris, nye forskrifter og konsumentenes krav til komfort, tvinger entreprenører, byggherrer og eiendomsbesittere til ü tenke nytt og grensesprengende. Nyutviklede komponenter gjør at vannbüren varme seiler opp som et soleklart førstevalg ogsü i eldre bygg.

Ny teknologi Vi har i samarbeid med VSC Gruppen utviklet høytemperatur varmepumper med ammoniakk som medium. Dette gjør at vi nĂĽ kan tilby effektive og miljøvennlige varmepumpeløsninger som leverer YDQQWHPSHUDWXUHURYHU&ŕĄ&#x2C6; Ammoniakk varmepumper er langt fra nytt, men det har tidligere vĂŚrt klare begrensninger pĂĽ avgitt temperatur pĂĽ grunn av manglende komponenter. Dette har vi nĂĽ løst ved ĂĽ sette sammen en serie skruekompressorer med maks trykk pĂĽ 75 bar/112C, noe som muliggjør temperaturer verden ikke har sett maken til sĂĽ langt. Kompressorene kjennetegnes ogsĂĽ ved at de har eksepsjonelt gode virkningsgrader ved dellast og samtidig er meget rimelige ĂĽ vedlikeholde.

Lang erfaring Norsk Kulde har lang erfaring med bygging av industrielle kjøleanlegg og har levert anlegg fra Svalbard i nord, til Chile og New Zealand i sør. Vi skreddersyr vüre varmepumper i størrelser fra 300kW og oppover uten noen øvre grense. I designprosess legger vi vekt pü høy virkningsgrad, lave vedlikeholdsutgifter og kort inntjeningstid. Vi jobber hovedsakelig med utvikling og installering av industrielle anlegg med naturlige og miljøvennlige kuldemedier som ammoniakk og CO2.

Norsk Kulde â&#x20AC;&#x201C; vi varmer Norge

Verdens største ammoniakk høytemperatur varmepumpe. Noen nøkkeltall +ULDEMEDIUM.(!MMONIAKK +APASITET -7 #/0 

Â&#x17D;#

6ARME Ă&#x2020;Â&#x17D;# 3JÂ&#x2019;VANN Â&#x17D;# "YGGHERRE$RAMMEN&JERNVARME!3 &ERDIGSTILLELSEJANUAR

NH3 høytemperatur varmepumpe for fjernvarmeanlegg og prosessindustri har en rekke fordeler, noen av dem er: s+JENTTEKNOLOGI s&ORDELAKTIGPRIS s-ILJÂ&#x2019;VENNLIG s.ULL'702A s.ULL/$0 s&REMTIDSRETTETKULDEMEDIUM

s .ORSK+ULDE!3HARHISTORIETILBAKETIL 3ELSKAPETERIDAGENAV.ORGESLEDENDE ENTREPRENÂ&#x2019;RERINNENINDUSTRIELLKJÂ&#x2019;LETEKNOLOGI s

.ORSK+ULDEHAROMFATTENDEKJERNEKUNNSKAP INNENUTVIKLINGOGDRIFTAVKREVENDEKULDE OG VARMEPUMPESYSTEMERMED.(OG#/2SOM KULDEMEDIUM

s .ORSK+ULDEHARVIRKSOMHETERI!LTA 4ROMSÂ&#x2019; &INNSNES (ARSTAD 3VOLVÂ?R "ERGEN °LESUND OG/SLO s .ORSK+ULDEERPREKVALIlSERTI3ELLIHCASYSTEMET

50

NĂŚring â&#x20AC;&#x201C; i nord - nr. 2-2010


Grønne energikommuner - i nord

LENVIK KOMMUNE

MÅLSELV KOMMUNE

SØRREISA KOMMUNE

BARDU KOMMUNE

NARVIK KOMMUNE

Målet med prosjektet, Grønne energikommuner er å få kommunene til å satse mer på energieffektivisering og fornybar energi og å få ned klimagassutslippene. Hele landet er delt inn i ulike nettverk, ett av dem befinner seg i nord.

D

ette nettverket består av kommunene Bardu, Målselv, Sørreisa, Lenvik og Narvik. Disse kommunene satser for tiden hovedsaklig på ENØK-tiltak. En viktig del av arbeidet et å utarbeide og vedta en klima- og energiplan i løpet av programperioden. Programmet er en samarbeidsavtale mellom KS og Regjeringen ved Kommunal- og regionaldepartementet, Olje- og energidepartementet og Miljøverndepartementet med prosjektperiode fra 2007 til 2010. Det er en tilleggsavtale til programmet Livskraftige kommuner – kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling. Bakgrunnen for programmet er at kommunene har virkemidler til å redusere Norges klimagassutslipp med 20 prosent. Kommunene som deltar i programmet er organisert i 5 nettverk. Satsingen som gjøres gjennom prosjektet skal forankres i kommunenes overordnede planlegging, og integreres i kommunenes ordinære plan- og styringssystem. Det skal også utarbeides en energiog klimaplan, eller det skal sørges for at temaet

er innarbeidet på andre måter i kommunenes planarbeid. Kommunene som er med må i tillegg fastsette konkrete mål for reduksjon av utslipp av klimagasser i kommunene. I ettertid skal det dokumenteres at kommunene har iverksatt konkrete tiltak innen energi- og klimaplanlegging, samt hvilke effekter disse tiltakene har hatt. Erfaringene hver enkelt kommune sitter igjen med etter endt prosjektarbeid skal så formidles gjennom læringsnettverkene i Livskraftige kommuner. 

Garanterte sparetiltak

Norske kommuner kan spare millioner på energiutgiftene og samtidig få fornyet egne bygg og anlegg, rasjonelt, effektivt og med liten risiko Energy Performance Contracting (EPC) er en modell for gjennomføring av lønnsomme energieffektiviseringstiltak med garanterte besparelser. Potensialet for lønnsomme energitiltak i kommunale bygg kan ofte være over 20 % av

energibruken eller mer. Vedlikehold av kommunale bygg når ofte ikke opp i den årlige budsjettkampen. Stram økonomi, lav kapasitet og manglende kjennskap til nye metoder er ofte årsaker til at kommunene ikke gjennomfører energitiltak, selv om disse er lønnsomme. For de som ikke ser seg i stand til å prioritere gjennomføring av energitiltak på tradisjonell måte, åpner EPC nye muligheter. En ekstern aktør – en energientreprenør – står for planlegging og gjennomføring av avtalte energitiltak. Reduksjonen i energikostnader dekker nedbetalingen av investeringen. Garanti for besparelse og lønnsomhet i tiltakspakken kontraktsfestes. Redusert arbeid og risiko med gjennomføring av tiltakene er resultatet for byggeier. Dette er også noe kommunene er blitt introdusert for gjennom arbeidet med GE.


Svanemerking av trykkerier Som en stor aktør i den grafiske bransjen, har Nr1trykk begynt å Svanemerke sine trykkerier. Strengere krav til innhold av helse- og miljøfarlige stoffer i produktene og mindre energibruk er noen av tiltakene som er satt i verk for oppnå miljø-merkingen. til valg av energikilde, gjenbruk av energi og utslipp av CO2 ved energiforbruk. Også Svanens krav til redusert bruk av kjemikalier vil påvirke trykkeriets utslipp av klimagasser. En svanemerket trykksak har fått miljøegenskapene sine vurdert gjennom hele livsløpet – fra råvare til ferdig trykksak. Produksjonen av en trykksak har gjennom alle faser av produksjonen en rekke miljøkonsekvenser. Et trykkeri som produserer en svanemerket trykksak oppfyller Miljømerkings krav til valg av blant annet papirråvare, kjemikalier, løsningsmidler og fargestoffer, og de må dokumentere redusert avfallsproduksjon og reduserte utslipp.

Fra venstre: Skiftleder pakkeri, Einar Mellomgård, Skiftleder trykkeri Harald Brusethaug og administrerende direktør Frank Amundsen.

Papiret er viktig

Hvilket papir som benyttes har tradisjonelt blitt vurdert som det aller viktigste i vurderingen av om en trykksak er ”miljøvennlig”. I dette inngår

Miljømerking tar hensyn til valg av energikilde, gjenbruk av energi og utslipp av CO2 ved energiforbruk.

hensynet til naturmangfoldet i form av vurdering av skogbruket og energibruken knyttet til masse- og papirproduksjonen. Produksjon av denne energien kan også ha store konsekvenser. Skogbruk, masse- og papirproduksjon innebærer også en betydelig bruk av kjemikalier, mange av disse er helse- og miljøskadelige.

Men også trykkeprosessen har miljøkonsekvenser

S

vanemerkingen omfatter trykkeriets produksjon av trykksaker. - Et svanemerket trykkeri oppfyller både miljø- og helsekrav, og har redusert produksjon av avfall og redusert forbruk av kjemikalier, forklarer administrerende direktør ved trykkeriet i Tromsø, Frank Amundsen. Selve merkingen er utført av Miljømerking, som har som mål å minske de miljøbelastningene produksjonen av trykksaker medfører.

52

Næring – i nord - nr. 2-2010

Miljømerking vurderer produksjon av papir, kjemikaliebruk, utslipp fra trykkeri, sortering og håndtering av avfall. Kravene omfatter råvarene og selve trykkeprosessen. Svanen er et klimatiltak som stiller krav til energikrevende prosesser. Alle produkter og tjenester merket med Svanen krever lite energi – og gir dermed lavere utslipp av klimagasser. Energikravene til svanemerket papirproduksjon er ett eksempel på hvordan Miljømerking tar hensyn

Det er mye som tyder på at miljøkonsekvensene av selve trykkeprosessen har vært undervurdert. Produksjon, bruk og utslipp av fargestoffer og bruk av løsemidler og filmkjemikalier har betydelige miljøkonsekvenser, ikke bare når det gjelder helse- og miljøfarlige kjemikalier, men også når det gjelder energibruk.

Desentralisert trykking

Nr1 Trykk er et av landets ledende rotasjonstrykkerier, og den norske delen av A-pressen ASA sin trykkdivisjon. - Vi produserer dagsaviser som Nordlys,


Tar Tak iTromsø, Framtid i Nord, Nye Troms og Finansavisens NordNorgeopplag. Vi lager også et stort antall kunde/reklameaviser, blant annet NordNorgeutgavene for Elkjøp og Expert, forklarer Frank Amundsen. Med hovedkontor på Lillestrøm og samarbeidende trykkerier over hele landet står trykkerikjeden rustet til å løse de fleste oppgaver. - Vi har solide regionale trykkerier på Gjøvik, i Larvik, i Mosjøen og i Tromsø. Det betyr at vi kan koordinere landsomfattende produksjoner med regionale tilpasninger, og med samme leveringstid. Vi er nærmere kundene, nærmere Postens regionale innleveringssteder og man får en enklere innstikksmulighet i aviser som trykkes samme sted, avslutter Amundsen. www.nr1trykk.no

Kravene til trykksaker som skal tilfredsstille Svanemerket er formulert i to hovedkrav:

Etter seks år i bransjen, og nærmere 70 tak i porteføljen, har Randes Takservice AS fått et godt fotfeste i Narvik. Ditt nye tak er bare en telefonsamtale unna. - Med svennebrevet innrammet på kontoret, og mange gode referanser, er vi klare til å TA TAK.

1. Mer enn 90 prosent av vekten av trykksaken skal bestå av godkjent papir (kravet er mer enn 80 prosent for blant annet bøker, kataloger og ringpermer). I godkjent papir er fibrene fra bærekraftig skogbruk, det er begrenset bruk av miljøfarlige kjemikalier i papirproduksjonen, og produksjonen medfører reduserte utslipp til luft og vann og redusert energibruk gjennom hele produksjonsprosessen. Trykksaken må heller ikke inneholde PVC-plast. Dette gjelder også emballasjen. 2. Trykkeriet som står for trykkingen må oppfylle svanemerkekravene til trykkerier. Dette innebærer at trykkeriet må oppfylle strenge krav i forhold til hvor mye avfall som oppstår og hvordan avfallet håndteres, hvilke kjemikalier som benyttes, hvor mye energi som brukes i trykkeprosessen og hvilke utslipp til arbeidsmiljø, vann og omgivelser som kommer som følge av trykkingen.

Miljømerking stiller noen absolutte og noen poenggivende krav til råvarer, kjemikalier og utslipp. Absolutte krav som må oppfylles, er for eksempel klare grenser for innholdsstoffer i fargestoffer og at trykkeriet må registrere og begrense forbruk av løsemidler.

Vi har lang erfaring i montering av Velux takvindu.

Fagmessig utført til avtalt tid og pris Tlf. 415 58 283 - rande@email.no

Næring – i nord - nr. 2-2010

53


KLIMAEFFEKTIV FOREDLING AV NORDNORSKE RÅVARER

Finnfjord omdanner nordnorsk kvarts og fornybar energi til ferrosilisum, som brukes av europeiske stålverk, samt silikastøv, som blant annet brukes i produksjonen av betong. Dette er klimaeffektiv eksport av nordnorske råvarer. Fornybar energi er en edel og kostbar råvare som ikke skal sløses bort. Energi er vår største kostnad og viktigste innsatsfaktor, men også vårt strategiske satsingsområde. Vi setter kraftforedlende industri på dagsorden, vi bygger kompetanse på effektiv fordeling av energi og vi ønsker å bli verdens mest klima- og energieffektive ferrosilisiums-produsent. Derfor prosjekterer vi nå bygging av et energigjenvinningsanlegg som skal omdanne varmen i avgassene våre til elektrisk kraft. Fra 2012 håper vi å produsere elektrisitet tilsvarende 250 Gwh i året. For å få mest mulig effekt ut av anlegget skal vi også produsere damp tilsvarende 125 Gwh per år. Med slike mengder damp kan

54

Næring – i nord - nr. 2-2010

man varme opp en by på størrelse med Tromsø med fjernvarme. Beliggenheten gjør at vi må vi tenke annerledes. Planen er å omdanne nordnorsk og importert biomasse i form av trevirke og skogsavfall til biopellets. Da kan vi eksportere energioverskuddet vårt. Biopellets er per i dag den mest konkurransedyktige formen for bioenergi, og et produkt som kan erstatte deler av kullet i Europas kullkraftverk og dermed lette Europas utfordringer knyttet CO2-utslipp. I samarbeid med Troms Kraft har vi etablert selskapet Finnfjord Miljøenergi AS. Selskapet har som målsetting å starte bygging av et anlegg for produksjon av 100 tusen tonn biopellets så snart Finnfjords energigjenvinningsanlegg er satt i drift. Det vil da være landets nest største anlegg for produksjon av biopellets.


Bildene viser arbeid i våre laboratorier og fra feltarbeid offshore.

Akvakultur og vannmiljø i polare strøk Akvaplan-niva er et av Nord-Europas største forsknings og rådgivingsselskap innen vannmiljø og fiskeoppdrett. Fra sitt hovedkontor i Tromsø tilbyr de sine tjenester over hele verden.

V

ed Polarmiljøsenteret i Tromsø finner vi hovedsete for Akvaplan-niva. Selskapet har vel 50 heltidsansatte, som kommer fra hele 16 ulike land. Firmaet er ledende innen kompetanse på oppdrett av kaldvannsarter, både innen forskning og innen utvikling av kommersielle konsepter. - Selv om det for tiden jobbes mest med laks, har vi også bred kompetanse på oppdrett av andre arter som torsk, kveite, steinbit og røye, forklarer firmaets direktør, Salve Dahle.

Selskapet har vært med på et stort antall miljø- og oppdrettsprosjekt rundt om i hele verden.

Globalt anerkjent

Firmaet har jobbet mye med miljøovervåking, konsekvensutredninger, miljørisikoanalyser og tilhørende forskning relatert til industri offshore og på land, forurensing og biologisk mangfold, samt klimaendringer. Godt hjulpet med egne labaratorier i Tromsø finner Akvaplan-niva svar på mange spørsmål og problemstillinger. Med internasjonal akkreditering for ulike typer miljøovervåking, prøveanalyser, tekniske inspeksjoner av oppdrettsanlegg og utstedelse av dugelighetsbevis, er Akvaplanniva en globalt anerkjent aktør i sin bransje. - Mange av våre ressurser beslaglegges av store tunge internasjonale aktører. Samtidig er vi ekstremt fokuserte på å tilby vårt nærmiljø vår kompetanse. Vårt mål er at enhver oppdragsgiver skal kjenne oss på vår kvalitet og fleksibilitet, fortsetter Dahle.

Polare interesser

Hvert år i siste uke av januar arrangerers den internasjonale konferansen, Arctic Frontiers, hvor

Akvaplan-niva er initiativtaker og prosjektleder. Dette er en konferanse som behandler det enorme utviklingspotensialet i den arktiske region og de miljøutfordringene en slik utvikling vil gi. - Nye vitenskaplige resultater skal presenteres for beslutningstakere, noe som tiltrekker seg foredragsholdere fra store deler av verden. Normalt samles mer enn 600 deltakere.

www.akvaplan.niva.no Er du reiselysten kan du besøke Akvaplanniva i Oslo, i Bergen, på Island, i Frankrike, Spania og Russland. Listen over kunder og samarbeidspartnere er lang. Størstedelen av konsernets om-setning er relatert til internasjonal olje- og gassindustri, samt oppdrag fra myndigheter og organisasjoner med interesse i arktiske marine og ferskvannsmiljø.

Næring – i nord - nr. 2-2010

55


Tre sommeruker Tekst og foto: Randulf Valle

Sommerdagen er varm. Sola reflekteres i havet og i den lyse sandstranda vi trasker langs. Der stranda avsluttes overtar grønt, frodig gras. Akkurat nå er det lite som tyder på at dagens turmål er Norges nordligste fastlandspunkt.

Det er ikke hver dag man kan ligge i shorts og t-skjorte på Norges nordligste fastlandspunkt.

56

Næring – i nord - nr. 2-2010


på Nordkynn

Næring – i nord - nr. 2-2010

57


Sola skinner over Kinnarodden.

noen hundre meter unna leiren. Vakene som bryter vannflata gir håp om uttelling, og det går ikke mange kastene før slukene stopper brått. I løpet av en hektisk time kommer et knippe fin steikefisk på land. Både ørret og røye er representert. Denne opplevelsen viser noe av det som er både tiltrekkende og eksotisk med turer langs Finnmarkskysten. Fjellnaturen går nesten helt ned i fjæra. Vi fisker altså ørret noen skarve hundre meter unna storhavet, og samtidig kan vi møte både fjellrype og sjøfugl. Rundt midtsommer er det fort gjort at døgnet snur seg, og det er ikke lett å komme seg i posen. Vi blir sittende å se utover det nesten blikkstille havet mens sola etter hvert forsvinner bak Kinnarodden. Det er ikke lenge til den dukker fram igjen. Da blir det etter hvert uutholdelig i teltet. Det er like greit å finne veien til drømmeland, nå som det er svalt og godt. Etter et siste blikk utover havet rusler vi tilbake mot teltet.

Finnkongkeila

S

å godt som alle nordmenn har hørt om Nordkapp. Ganske mange har også fått med seg at Knivskjellodden egentlig ligger litt lenger mot nord. Men begge disse punktene ligger på en øy; Magerøya. Skal man besøke Norges nordligste fastlandspunkt må man legge turen lenger østover, til Nordkynnhalvøya. Kinnarodden er det nordligste punktet her, og det kan kun nås til fots eller i båt. Det er forresten bare så vidt at Nordkynn er en halvøy. Landtunga Hopseidet, som knytter Nordkynn til fastlandet, er bare noen hundre meter bred.

Maksdag

Vi startet fra flyplassen i Mehamn sent på kvelden for to dager siden. Den første teltleiren etablerte vi etter bare noen kilometer, i går gikk vi ut hit til Sandfjorden. Akkurat det navnet finnes mange plasser i Finnmark, men det er utvilsomt berettiget for dette stedet. Nå skal vi rusle fra teltleiren ut til selve

Kinnarodden, og vi kunne som nevnt knapt vært mer heldige med været. Det er ikke mange dager i året man kan gå her i shorts og t-skjorte. Barentshavet er nærmeste nabo, og sommertemperaturer noen få grader over nullpunktet er ikke uvanlig. Havskodda kan også legge en klam hånd over området rundt Kinnarodden. Da er det greit at Gamvik kommune har sørget for å merke ruta med varder med registrerte GPS-koordinater. I dag orientere vi derimot greit uten slik hjelp. Vi bruker ikke lange tida på turen, selv om vi etter hvert skal opp en grei mengde høydemeter. Snart kan vi spise lunsj med utsikt rett nordover – uten at vi ser noe annet enn blått hav. Etter at vi har ligget ei stund og slappet av i sola, setter vi kursen hjemover mot teltplassen. For variasjonens skyld velger vi en litt annen rute.

Ørret i havkanten

Etter å ha slappet av litt ved teltet tar vi med fiskestengene, og det er ikke torsken som er målet. Vi er derimot klare for å utforske et lite vann

Noen dager senere er sola og sommervarmen byttet ut med regn, vind og et par varmegrader. Samtidig har jeg skiftet turfølge. Hilde har dratt hjem, og pappa har kommet sørfra. Vi har satt kursen østover på Nordkynnhalvøya – mot Tanafjorden. Her er det verken grønt eller frodig. Stein er det eneste vi ser i alle retninger.

Det er ikke mange dager i året man kan gå her i shorts og t-skjorte.

I likhet med på turen til Kinnarodden, er også vi nå på vei mot et spesifikt mål. Men opplevelsen og stemningen vi søker er en annen. Kinnarodden føyer seg inn i rekka av geografiske punkt

Fast fisk!

Bålstekt, krøllfersk ørret. Kan det bli bedre?

58

Næring – i nord - nr. 2-2010


Tid for kaffe igjen...

Flotte steinarbeider ligger igjen på Finnkongkeila. De var ikke redde for å jobbe i gamle dager.

som ligger høyest oppe eller lengst borte i en eller annen retning. De blir turmål nettopp av den grunn, og dypest sett er det kanskje en trang til oppdagelser og mestring, i tillegg til et behov for å lage mål for det målløse, som gjør at så mange av oss søker etter slike punkt. Nå er vi derimot på vei til ruinene av det gamle fiskeværet Finnkongkeila. Jeg tror kanskje at det er en slags pilgrimsvandring. En tur for stille refleksjon og mental retur til en svunnen tid. Turen over til det gamle fiskeværet, som ble brent under krigen og aldri gjenoppbygd, tar oss et par dager. I det vi ser ned den bratte bekkedalen, som fører ned til ei slette nede ved sjøen, er vi litt i tvil om vi kommer til å finne en farbar vei. Etter litt rekognosering går det greit. Vi går lenge og rusler mellom de gamle grunnmurene, mens vi prøver å skape et bilde av hvordan det så ut her for over 60 år siden. Det slår oss hvor pent utført alt steinarbeidet er, også forbygningen langs elva står fjellstøtt på tross av alle vårflommene som har funnet veien ned her siden den ble bygd. Etter ei kaffepause med ryggen mot en murvegg setter vi kursen opp lia igjen. Vi har teltet stående i steinørkenen inne på flatene. Været tykner til og det skal bli godt å krype i le innenfor nylonveggene. Så venter et par dager til fots for å komme seg tilbake til bil og flyplass.

Selv blir jeg liggende litt og tenke. Jo mer jeg selv har vært på tur, jo større glede gir det meg at turfølget trives, og når lengsel etter morgenkaffen er den dominerende følelsen ved leggetid – da kan ikke livet være så ille. Det skulle ikke være noen grunn til å klage heller. I tre dager har vi ligget ved Sandfjordelva og fisket laks. Vi har hatt full sommer samtidig som myggen har vært riktig så hensynsfull. Allerede første kvelden landet Thomas sine to første laks – begge på tørrflue. Senere har det blitt en til. Selv står jeg notert med kun én laks. Den tok også ei lita tørrflue, fisket fritt drivende på overflata – akkurat som om jeg var ute etter ørret. Nå er det derimot nettopp ørreten vi har vært ute etter – og røya da. Laksefisket i Sandfjordelva er stengt på fra søndag ettermiddag og et døgn framover. Da passet det fint å forsøke seg på innlandsfisken. Det ble ei solid panne med steikefisk som en sen kveldsmat. God og mett legger jeg meg på siden. Enda er det noen dager igjen av eventyret på Nordkynn, og jeg er helt sikker på en ting – jeg skal tilbake.

Randulf Valle er eventyrer, fotograf og skribent. Han er reportasjesjef i bladet Friluftsliv, har en rekke langturer og ekspedisjoner på samvittigheten, har gitt ut flere bøker og laget TV-program. Randulf er også en erfaren foredragsholder, og tilbyr både rene villmarksforedrag og motivasjonsforedrag for næringslivet. Han er bosatt i Hammerfest sammen med kona Hilde og to grønnlandshunder. www.randulfvalle.no

Tørrfluelaks

Noen dager har gått igjen. Nok en gang har jeg skiftet turfølge. Nå er det en kompis fra tiden jeg bodde i Trondheim som har tatt turen nordover. Thomas sitter i soveposen og lar blikket gli over den speilblanke vannflata på Stjernevassdamman. Godværet er tilbake, dagen er for lengst slutt, og det som er igjen av den lyse julinatta skal tilbringes under åpen himmel. «Eg gler meg te’ kaffi i måro,» kommer det ettertenksomt fra turkompisen. Thomas har sine røtter i Rogaland, og sier kaffi med «i» til slutt, og en «a» som er i ferd med å tippe over mot «æ». Etter nok et sveipende radarblikk langs vannflata konstaterer han tydeligvis at ingen av vakene er lovende nok til å krype ut av soveposen igjen. Det går ikke mange sekundene fra han har lagt seg ned til pusten går tungt og rolig.

Laksen tok en liten klekker.

Næring – i nord - nr. 2-2010

59


Eg gler meg te’ kaffi i måro

Julinatta blir aldri helt mørk, selv om sola etter hvert går ned et par timer på det mørkeste.

60

Næring – i nord - nr. 2-2010


Næring – i nord - nr. 2-2010

61


Lyse utsikter Fra takterrassen utenfor kontorvinduene, kan arbeiderne hos ABB i Harstad nyte en fantastisk utsikt. Utsiktene ser også meget lyse ut fra kontorstolen.

U

lf Ligaard og hans kolleger går en spennende tid i møte. Mye tyder på at elforsyningen i Nord-Norge står ovenfor en massiv oppgradering i årene som kommer. Da er det om å gjøre å være først på ballen. - Det betyr store muligheter for oss i ABB. Kampen spilles på vår hjemmebane, og da gjelder det å ha fullt lag. Vi er godt forberedt, og som en del av et stort selskap har vi hele ABB på reservebenken, sier Ligaard.

Man kan se en tendens til at hele bransjen eldes, og det ønsker vi å gjøre noe med

Utbygging skaper større behov

Behovet for styrkingen av strømforsyningen i nord skyldes blant annet utbyggingen av småkraft og annen fornybar energi som må knyttes i strømnettet. Den økte olje- og gassindustrien på Finnmarkskysten vil også kreve mer kraft. - Den økte belastningen vi opplever på nettet i nord, gjør at vi må oppgradere nettet. Vi har den siste tiden sett eksempler på hvor sårbar dagens situasjon kan være, forklarer Ligaard. Fra venstre; Stene Hyllestad, Rune Wartiainen, Yngve Fagerheim, Jan Marthinussen og Ulf Ligaard

62

Næring – i nord - nr. 2-2010

Avdelingen som holder til i Favusgården i Harstad, feiret i fjor sitt 25-års jubileum. I 1984 kjøpte National Elektro opp en lokal aktør, Brødrene Norwich, og etablerte elkraftavdelingen som i dag er ABBs nordligste kontor. Avdelingen har sitt nedslagsfelt i våre nordligste fylker og leverer produkter, systemer og service til kunder innen elforsyningen. Og butikken går godt i følge Ligaard. Det er for tiden stor aktivitet i Nord, og ABBs tilstedeværelse og engasjement mener vi er positivt. Vår etablering i Nord bidrar til en årlig omsetning på i størrelsesorden 70-100 millioner, sier Ligaard. Med det forventede aktivitetsnivået ser vi muligheter til å kunne doble dette i løpet av de neste 5 årene, legger han til.

God arbeidsplass

I løpet av alle disse årene er det ingen av arbeiderne hos Ligaard som har sluttet for å begynne et annet sted. - Det er vi stolte av, og vi tar det som et tegn på et godt og inkluderende arbeidsmiljø hvor vi alle er med på å utfylle hverandre, sier Ligaard som har vært med fra første dag. ABB er alene blant de store med eget NordNorge-kontor. - Vi er i en god posisjon i markedet, med høy markedsandel. Her oppe er det viktig å fremstå som en komplett leverandør. Derfor er det en klar styrke for oss å kunne trekke veksler på kompetansen lengre sør i landet, forklarer avdelingslederen.

Plass til de rette

Går veksten i markedet slik de fleste tror, vil antall ansatte hos Ligaard øke den kommende tiden. - Vi er alltid på jakt etter folk med den rette kompetansen og spesielt hvis de gode prognosene slår til. Dessuten er det nok en og annen gamling som etter hvert ønsker å takke for seg, smiler Ligaard. - Alle bedrifter trenger nye impulser. I vår bransje trenger vi også å tiltrekke oss den yngre garde. Man kan se en tendens til at hele bransjen eldes, og det ønsker vi å gjøre noe med. Det er på den tekniske siden utfordringene og utviklingen i vår bransje ligger. Høy ingeniørkompetanse er helt avgjørende for at vi skal få løst de oppgavene som ligger foran oss, og vi må rekruttere flere ingeniører. Dette er en framtidsrettet og spennende bransje, avslutter Ligaard.

www.abb.no ABB er et ledende selskap innen kraft- og automasjonsteknologi, som gjør det mulig for kundene å øke produktiviteten samtidig som man reduserer miljøpåvirkningen. ABB i Norge har over 2000 ansatte og en årlig omsetning på rundt 8,5 milliarder kroner. Selskapet er en del av den internasjonale ABB-gruppen med rundt 117.000 ansatte i rundt 100 land.


Forskningsparken i Tromsø, byggetrinn 2, utført av Langnes Rør. Foto: Norinnova.

Bygger rør på rør

Det som startet med noen rørtenger og godt pågangsmot i 1983, er idag blitt en rørleggerkjede med 3 avdelinger i Nord-Norge.

Noen av våre Referanser

Morbedriften Ofoten Rør i Narvik, Langnes Rør i Tromsø og VVS Huset Ballangen. Ved siden av moderne butikkutsalg og private rørtjenester har alle 3 bedriftene også større næringsprosjekt i porteføljen. Med mulighet for å bruke kompetanse på tvers av selskapene, kan alle tre påta seg større næringsoppdrag.

Et av byggene på Millerjordnes, utført av Ofoten Rør.

www.ofotenror.no

- Siva-byggene i Narvik - Ombygging/utbygging av postterminalen på Langnes - Høgskolen i Narvik - Ombygging Nordlandsklinikken - Ombygging Fylkesskattekontoret i Tromsø - Forskningsparken i Tromsø - Alle nye næringsbygg på Millerjordnes i Narvik

Ny storfjøs i Ballangen, utført av VVS Huset Ballangen.

www.vvshusetballangen.no

www.tromsobaderom.no


Vil samle beredskapskompetan

Foto: Arctic Protection

- Med våre eksisterende medlemsbedrifter og vårt kompetansemiljø i Finnmark, representerer vi i dag en tverrfaglig kompetansearena der oljevernberedskap og havmiljø står i sentrum.

T

anken er i stor grad å bygge videre på de ressursene som allerede finnes her i dag, slik at man på en kostnadseffektiv måte får et sted i Nord-Norge der de mange forskjellige aspekter av olje- og miljøberedskapen er samlet, forklarer daglig leder Stig Hansen i Nordkapp Næringshage. - Vi mener at statens innsats må knyttes til og bygges på de miljøer som allerede eksisterer i Nordkapp. Midt-Finnmark IUA har sammen med Nordkapp Maritime skole, North Energy, Finnmark Fylkeskommune og Arctic Protection vært aktive for oljevernberedskap i Honningsvåg. - Vi mener det er fornuftig å bygge et kom-

64

Næring – i nord - nr. 2-2010

petansesenter her oppe. Vår intensjon er at Nordkapp Næringshage skal bidra til at Nordkapp skal spille en sentral rolle i oljevern, miljø og beredskap i olje- og gassutviklingen i nordområdene, legger han til. Et av selskapene som bidrar med kompetanse og erfaring i beredskapsarbeidet i Nordkapp, er Arctic Protection. Deres mål er å effektivt beskytte den arktiske kystlinjen og å være den foretrukne leverandør av beredskapstjenester for alle maritime operasjoner. De leverer oljevernberedskap for kyst- og strandsonen i forbindelse med lete-, produksjons- og petroleumsvirksomhet. Et annet firma som både er medlem i nærings-

hagen, og lokalisert i samme bygg som næringshagen og Arctic Protection, er North Energy. Oljeselskapet har bred kompetanse innenfor kystnær beredskap, og støtter flere ulike prosjekter som kan redusere konsekvensene ved uhell i forbindelse med olje- og gassaktivitet i nord. North Energy mener at den nordnorske lokal- og mørketidskompetansen som kystfiskerflåten besitter, er verdifulle naturlige fortrinn i et slikt arbeid. Forståelse og bruk av denne kompetansen vil være en sentral faktor uansett type oppgaver. Hos North Energy kalles den «Kjentmannsmodellen». Selskapet arbeider nå med å systematisere og registrere informasjon relatert til denne modellen, og


nsen i Finnmark

Foto: Nordkapp Foto

har ansatt ekstra ressurser med spesifikt ansvar for denne oppgaven. Næringshagen har et nært og godt samarbeid med Nordkapp Maritime Fagskole og videregående skole, som er den eneste skolen i Finnmark med ansvar for maritim utdanning. Fylkeskommunen har investert i en fantastisk brosimulator som benyttes mye, både i skolesammenheng, og i samarbeidet rundt kystnær beredskap, forklarer Hansen. I bygget til Honningsvåg Brygge, hvor også de overnevnte selskaper er lokalisert, er det nå ferdigstilt et tipp topp moderne møte- og konferanselokale. Honningsvåg Brygge tilbyr overnatting og moderne konferanselokaler som en alternativ møtearena for bedrifter som ønsker en samling eller et seminar på Norges nordligste øy. I samarbeid med tilbydere av opplevelser her oppe, ønsker Honningsvåg Brygge alle bedrifter velkommen til en annerledes, men moderne møtearena.

Har Dere et budskap Dere ønsker å dele med næringslivet i nord, hjelper vi Dere med å formidle det til alle bedrifter i Nordland, Troms og Finnmark. Med totaldistribusjon til 19.000 små og store bedrifter i hele landsdelen, er vi Nord-Norges desidert største næringsmagasin. Ta kontakt med vår redaksjon!

Nye møtelokaler. Foto: Nordkapp Foto

Tor Erling Njålla - 977 89 477 - Marked Michael Ulriksen - 911 18 493 - Redaktør www.nordkappnh.no

naeringinord@gmail.com www.naeringinord.no

Næring – i nord - nr. 2-2010

65


Sliten fasade?

Vi produserer og monterer komplette fasadeløsninger, automatikkdører, aluminiumsdører og aluminiumsvinduer til nybygg. Vi rehabiliterer eksisterende fasader i aluminium og glass. T E C H N O L O G Y

F O R

I D E A S

Sjenert av sollys? Vi leverer og monterer – persienner, markiser og interiør, for privat- og proffmarkedet.

Lærling glassfag søkes! Vi kan tilby deg et spennende yrke med varierte arbeidsoppgaver. Du vil få jobbmuligheter innenfor en rekke fagområder. Postboks 510, 8507 Narvik www.narvikglass.no Tlf. 76 96 50 60 - 47 87 50 60


Designer fremtidens Nordkjosbotn I april startet Asplan viak i Tromsø arbeidet med utformingen av ”nye” Nordkjosbotn sentrum. På vegne av Balsfjord kommune skal Tromsø-konsulentene stå for utarbeiding av reguleringsplanen for industri- og næringsområde med infrastruktur i Nordkjosbotn. Nordkjosbotn sett fra luften.

O

ppdraget er spennende og involverer flere faggrupper hos oss, sier gruppeleder og sivilarkitekt, Hanne

Skeltved. Sammen med senior veiingeniør, Rolf Hillesøy og landskapsarkitekt, Ragnhild Nessa danner hun plangruppen hos Asplan Viak som er engasjert i prosjektet. I tillegg til arbeidet med infrastrukturen mot industriområdet, skal de også prosjektere ny rundkjøring på E8/E6, ny sammenhengende gang- og sykkelveg forbi rundkjøring og inn til Vollan, samt vurdere plassering av ny trase for E6. Oppdragsgiveren på denne biten av prosjektet er Statens Vegvesen.

Flerfaglig styrke

Asplan Viak baserer sin virksomhet på å ha kompetanse innen alle fasene av et prosjekt. - Det betyr at vi kan bistå kundene våre hele veien fra overordnet planlegging, via tekniske og økonomiske mulighetsstudier, til prosjektene tar sin endelige form og blir realisert. Slik får kunden en samarbeidspartner som kan bidra med detaljkunnskap i den overordnede planleggingsfasen, og som utvikler detaljer basert på en helhetstanke, forklarer Skeltved.

- Vårt tverrfaglige miljø både på Tromsøkontoret og i organisasjonen for øvrig, er et av våre sterkeste fortrinn. Dette gjør at vi kan levere godt faglig fundamenterte jobber tilbake til kunder og oppdragsgivere, forklarer Skeltved.

vi kan bistå kundene våre hele veien fra overordnet planlegging, via tekniske og økonomiske mulighetsstudier, til prosjektene tar sin endelige form og blir realisert

Ved siden av avdelingen som er engasjert i prosjektet besitter kontoret i Tromsø også spisskompetanse på bygg, vann og avløp. - Dette er også fag som enkelt kan trekkes inn i arbeidet etter behov. Arbeidsflyten og kontinuiteten i prosjektet blir mye bedre når man

har alle de ulike kompetanseområdene samlet under et og samme tak, legger Skeltved til. - Arbeidet i Balsfjord består i å utarbeide reguleringsplan for utvidelse av regulert industriområde mot sør inntil planlagt ny trasé for E6. I tillegg skal vi utføre prosjektering, dimensjonering og kostnadsberegning av veg og annen infrastruktur. Vi skal presentere kostnadstall for politikere, samt utarbeide konkurransegrunnlag for en eventuell totalentreprise og ivaretakelse av forhold til naboer og offentlige myndigheter, forklarer Skeltved - Målet med planen er tilrettelegging for eksisterende og ny industri og næringsvirksomhet i Nordkjosbotn, samt tilpasning til vegvesenets planer for overordnede vegnett i området, avslutter gruppelederen.

www.asplanviak.no


BEWI bygger ny fabrikk i Nordkjosbotn For over fem år siden kjørte Svenn Bekken og kona Eli forbi Nordkjosbotn. Bekken, som er administrerende direktør i Bewi AS, lot seg imponere av beliggenheten og stedets mange muligheter. – Jeg sa den gang til kona at her skulle vi ha hatt en stor fabrikk, i stedet for tre spredt over hele landsdelen. Og slik ble det.

B

EWI Polar er i ferd med å ferdigstille sin nybygde fabrikk for EPS produkter, og skal i Nordkjosbotn produsere emballasje og isolasjonsprodukter for markedet i nord. Bedriften har produsert rundt 2,5 millioner isoporkasser som brukes av lakseoppdrettere i Troms og Finnmark. De to fabrikkene i Torsken på Senja og Øksfjord i Loppa legges nå ned, og all produksjon flyttes til Nordkjosbotn. Daglig leder Kåre Bartholdsen flyttet til Ballsfjord i August i 2009 og har pendlet mellom Nordkjosbotn og Øksfjord i vinter. Han

rent logistikkmessig er dette en stor fordel både med hensyn til mottak av råvarer, som vi får fra Finland, og utfrakting av isoporkasser til våre kunder i nord, sier Bartholdsen. Men fabrikken kommer ikke bare til å produsere fiskekasser. Her vil det også etter hvert bli produsert elementer til byggindustrien. - EPS er et av de raskest voksende byggematerialene i byggeindustrien. Dette er morgendagens byggemateriale, forklarer Bartholsen. -Blant mange fordeler er 40 prosent kortere byggetid, 40 prosent lavere byggekostnader og at det er miljøvennlig, legger han til.

Bruker LNG

Ved å velge naturgass foran feks. fyringsolje bidrar BEWI Polar til å redusere CO2 utslipp

har samtidig vært med på byggingen av den nye fabrikken. Han forklarer at dårlig lagerkapasitet ved de to anleggene var noe av årsaken til flyttingen av produksjonen.

Bedre Logistikk

- Nå får vi et flunkende nytt bygg som har mer enn nok lagerkapasitet, og som også tilfredsstiller kravene den planlagte utvidelsen av produksjonen krever. Bedriften ligger tett opp til E6, og

Bewi har høstet positive erfaringer med bruk av naturgass i sin produksjon på Frøya, og valgte derfor å klargjøre for gass også i sitt nybygg. BNG vil stå for prosjektering og bygging av LNG-terminal, og kommer til å plassere en 160 m3 vakuumisolert LNG-tank med luftfordampere på stedet.   -Vi er meget glade for kontrakten med BEWI Polar, sier adm.dir Gudrun Rollefsen i Barents Naturgass.  -Dette betyr at enda et nytt område får tilgang til konkurransedyktig og miljøvennlig energi som bidrar til reduserte utslipp.  Ved å velge naturgass foran f.eks. fyringsolje bidrar BEWI Polar til å redusere CO2-utslippene fra sin produksjon med rundt 25 % og at utslipp av NOx med opp mot 90 % samtidig som utslipp av svovel, støv og partikler forsvinner helt.  LNG-terminalen vil plasseres i industriområdet i Nordkjosbotn, like ved den nye planlagte adkomstveien til området. Etableringen gir mu-

ligheter for ny industri i området, og tilgang til konkurransedyktig energi. EPS har i mange sammenhenger vært et omdiskutert produksjonsmateriale. - Bruken av EPS i forhold til kartongpapp til thermotransport av sjømat har mange fordeler. Produktet er mer solid og kostnaden er lavere, vekten er mindre, noe som gir mulighet til å sende flere kolli pr. forsendelse. Det brukes mindre energi i fremstillingsprosessen, noe som er kostnadsbesparende både for miljø og sluttprodukt, og for hvert kilogram olje som blir brukt til produksjon av EPS-byggisolasjon, sparer vi 150 kg olje til fyring over en femtiårsperiode, avslutter Bartholsen.

www.bewi.no


kikkut.no

BYGGHEISER

GRAVEMASKINER

DUMPERE

HJULLASTERE

HMS CONTAINERE

TRUCKER

STILLASER

TELESKOP TRUCKER

SAKSELIFTER

BETONGUTSTYR

LENSEPUMPER

KOMPRESSORER TRYKKLUFT

BOMLIFTER

AVFUKTERE VARME

MEISELMASKINER BETONG

Vi gir deg et nytt syn pŒ leiemaskiner og utstyr! Uansett hva du trenger til ditt bygg- eller anleggsprosjekt, kan du leie det hos UCO. Vi setter fokus pŒ sikkerhet, kontroll, service og god kundeoppf¿lging pŒ en mŒte du kanskje ikke har opplevd f¿r.

www.uco.no

Vi bistŒr med prosjektering, og hjelper deg Œ Þnne den beste l¿sningen, enten prosjektet ditt er stort eller lite. Lift? Byggheis? Gravemaskin? Truck? Elektro? Kompressor? Eller noe annet? UCO er alt du beh¿ver Œ huske!

ALT DU BEH¯VER  HUSKE


Terje Moe.

70

Næring – i nord - nr. 2-2010


Rasområdets førstelinje Når raset går, og alle i nærheten blir bedt om å holde seg langt unna, blir klatrerne til Betongrenovering Drift AS bedt om å gå inn i området og opp i fjellsiden for å renske området.

Tommy Garnes (nærmest) og Robin Fagerli.

V

i har en erfaren og dyktig stab som vet hva de driver med. Og det er vi spesielt avhengig av i vår bransje. Jobbene er langt fra risikofrie om de ikke utføres riktig, forklarer firmaets opphavsmann og leder, Kjell Arne Olsen. Det startet med en 32 meter høy lift og et renskespett. I dag er Betongrenovering Drift AS i Bjerkvik et stort firma som har spesialisert seg på rassikring. Olsen har vært i anleggsbransjen i hele sitt liv. Faren hadde lastebil, selv kjøpte han sin første dumper som 17-åring. I 1989 etablerte han Betongrenovering AS sammen med Georg Karlsen og Kirsten Bones Olsen, firmaet er idag spesialisert i fjellsikring, montering av ras-/fang og snøskredgjerder, og inspeksjon og renovering av bruer. Firmaet rekrutterer egne folk via unge mennesker som er praktisk anlagt, men ingen kommer ut i oppdrag før de er skikkelig kurset. - Vi investerer omlag 50.000 kroner i form av sikkerhetskurs, klatrekurs og så videre på hver ansatt. I dag er vi et 30-tall ansatte med spisskompetanse på den sektoren vi jobber i, forklarer Kjell Arne Olsen, daglig leder i firmaet.

Eget HMS-system

Ofte går vi inn i ustabile områder, hvor det er stor sjanse for nye ras. På bakgrunn av det har vi utviklet vårt eget HMS-system, forklarer arbeidsleder Patrik Bones Olsen. Systemet består av en rekke instrukser som må følges til punkt og prikke. Alle instruksjonene er et resultat av årelange erfaringer i bransjen. Før noen får starte på en jobb ute i felten må alle arbeidsoppgavene være definerte, eventuelle

faremomenter være kartlagte og de nødvendige forhåndsreglene tatt. Klatreerfaringene og de finspissede sikkerhetsreglene er noe Betongrenovering Drift AS nå videreformidler til andre bedrifter. I samarbeid med Aak Safety fra Åndalsnes har Bjerkvik-firmaet nå gjort den nedlagte satelittstasjonen i Bjerkvik om til et tipp topp moderne kursanlegg. Sammen vil de tilby bedrifter i nord nødvendige og pålagte sikkerkurs knyttet til arbeid i høyden. Dette skjer i et nytt nord-norsk kompetansesenter for tilkomstteknikk, fallsikring og redning i bedriftens lokaler i Bjerkvik.

Vi håper at vår tilstedeværelse i nord vil føre til at flere bedrifter her oppe vil sende sine ansatte på sikkerhetskurs

Før lokalene i Bjerkvik ble tatt i bruk, måtte alle bedrifter i nord til Åndalsnes eller Bergen for å ta disse kursene. Dette førte til at bedriftene ofte sendte færre på kurs enn det som var ønskelig, da kostnadene ble store. - Vi håper at vår tilstedeværelse i nord vil føre til at flere bedrifter her oppe vil sende sine ansatte på sikkerhetskurs, sier Patrik Bones Olsen. Men det er ikke bare de ansatte og nye kurslokaler det investeres i. Maskinparken må også fornyes og oppdateres. Mest synlig på plassen er en Bronto Skylift personløfter med løftehøyde på 54 meter. Integrert i maskinen er det vannpumpe i chassis med kapasitet på 4200 l/ min, og  det er montert vannkanon i kurven for effektiv rens  og spyling av fjellskjæringer. Det er også montert hydraulisk vinsj og boreutstyr i kurven for å sikre fjellskjæringen ytterligere med bolt, nett, band eller lignende dersom nødvendig. Bjerkvik-firmaet har alle materialer med seg på utstyrsbiler til Brontoene, for raskt og effektivt å kunne gjøre en komplett sikring av problemområdene.

Drift AS gjort seg bemerket langt utenfor egen region. - Vi arbeider i hele vårt langstrakte land, og har investert i en maskin- og utstyrspark som er skreddersydd for vårt arbeidsområde. Vi har dyktige fagfolk som er spesialtrente til å arbeide under svært vanskelige forhold, og som ikke har noen begrensninger i høyden! Ved å velge Betongrenovering Drift AS som entreprenør, kan du være trygg på at du har valgt en seriøs entreprenør, som prioriterer sikkerhet og kvalitet i alle ledd, avslutter Patrik. Bedriften har nå 32 ansatte og omsatte i 2009 for 64 mill.

Ekspansjon

I 2005 kjøpte bedriften Monan’s kran i Kristiansand, dette firmaet heter nå Fjellrenovering AS. Fjellrenovering AS drives som eget selskap der 4 av de ansatte er medeiere. Firmaet har i dag 16 ansatte og omsetter for 30 mill. i året. I løpet av sommeren flytter firmaet inn i nye lokaler i Kristiansand. Dette firmaet konsentrerer sin virksomhet i sør- og øst-Norge.

I 2007 ble Betongrenovering Rehab AS etablert i Stjørdal. Dette firmaet spesialiserer seg på betongrehabilitering av bru, kai etc. Firmaet har 7 ansatte og omsetter for 14 mill i året. Hele konsernet omsatte i 2009 for mer enn 100 mill. I løpet av høsten 2010 starter vi ny avdeling med kontor i Bergen og lager/verksted på Voss. Bedriften søker nå om sertifisering i Miljøfyrtårn, og arbeider med å bli Isosertifisert ved utgangen av 2010.

Tar oppdrag over hele landet

Med kompetanse i arbeidstokken og de rette maskinene tilgjengelig har Betongrenovering

Næring – i nord - nr. 2-2010

71


Kontrollanlegg

Apparatanlegg

Generatorer

Turbinregulatorer

Vår styrke sikrer dine verdier

Turbiner

Magnetiseringer www.voithhydro.no

Nordnorske bedrifter med nytt oljevernskonsept Tirsdag 22. juni ble det sjøsatt og demonstrert et helt nytt oljevern-konsept på  Sjursøya i Oslo. Bak ISO3konvoien som ble vist frem for innbudte gjester og presse, står flere nordnorske selskaper. ISO3 er et nyutviklet Norsk oljevernsystem med små robuste arbeidsbåter som er tungt utstyr for effektive renseoperasjoner etter store oljepåslag på strand og i fjære. 

3 båter kobles sammen

Båtene er utstyrt med kraftige pumper, slanger og tanker, og kan kjøres opp på strender og steingrunn slik at mannskapene kan gå i land og raskt starte. Oljesølet pumpes opp i tankene om bord i båtene, og kan transporteres til mottaks-stasjoner eller bli pumpet over i større båter som ligger lenger ute på dypere vann.  Den ene av båtene i ISO3-systemet vil ha utstyr for å blåse ut store mengder mose som er unik i forhold til at den suger opp oljesøl fra steiner, svaberg og

sjøen, uten å trekke til seg vann. Mosen suges deretter tilbake i tanker eller storsekker i båtene.  Bodø Industri AS og Norlense er to av de nordnorske aktørene som har vært sterkt delaktige i utviklingen av konseptet. Prosjektgruppen jobber nå også tett sammen med Arctic Spill Control AS i Narvik som nå designer og produserer en pumpe for å blåse ut ren mose og suge tilbake mosen etter at den har tatt til seg oljen fra steiner og svaberg.  - Vi tror også at markedet er stort i andre land, og vi ser ikke minst et stort potensial for ISO3 i forbindelsen med oljesølet etter den tragiske ulykken på Deep Horizon-riggen i Mexico «gulfen», sier Rune Rørstad hos Bodø Industri.


www.itpartner.no

Dersom du skulle trenge en IT Partner, vil våre 6 selskaper med kontorer på 10 ulike steder i Nord-Norge og Møre kunne hjelpe deg. Sammen kan vi tilby unik kompetanse i landsdelen innen data, tjenester, telefoni og videokonferanse. Tillit henger ofte sammen med lokal tilstedeværelse. Vår geografiske spredning langs hele kysten i nord, gjør at tilgjengeligheten til våre tjenester er stor, og tilliten hos kundene sterk. Gjennom lokal tilstedeværelse har vi opparbeidet oss nærhet til kundene over tid, og skaffet oss god kunnskap om de ulike lokale markedene vi opererer i. Kontakter du ditt nærmeste IT Partner-selskap, så hjelper vi deg direkte, eller setter deg kontakt med andre eksperter i vårt nettverk. Våre selskap har samarbeidsavtaler internt, og flere felles avtaler mot leverandører. Dette sikrer kundene høy fokus fra produsent og distributør, og vi har gjennom dette, stor leveringsevne til svært gunstige priser. I samarbeide med Itum tegnet vi i fjor en rammeavtale med Uninett. Kontraktens totalt verdi over 4 år er anslått til å være mellom 800 mill og 1 milliard.

Telefoni

Mobilitet

CRM

Sharepoint

Timeregistrering

IT Partner - det beste alternativ innen IT! IT Partner Finnmark AS Tlf: 78 44 95 00 alta@itpartner.no

IT Partner Tromsø AS Tlf: 77 75 94 00 tromsø@itpartner.no

IT Partner Harstad AS Tlf: 77 00 27 50 harstad@itpartner.no

IT Partner Bodø AS Tlf: 75 56 56 00 bodo@itpartner.no

IT Partner Helgeland AS Tlf: 75 13 75 50 helgeland@itpartner.no

IT Partner Møre AS Tlf: 71 11 96 00 more@itpartner.no


LĂ&#x2DC;SNINGER FOR LIVET Nordens ledende leverandør av kunnskapsbaserte tjenester innen plan, design og teknikk.

www.ramboll.no


Røst

– Ny strømlinje vil skape vekst

Strømkabelen ut til øykommunen Røst i Lofoten, har lenge vært sprengt. Det har ført til stans i både næringsutvikling og boligbygging. Men tidligere i år kom nyheten ordfører Arnfinn Ellingsen og resten av befolkningen på Røst har ventet på lenge.

P

å et styremøtet tidligere i vår bestemte Lofotkraft at det skal investeres i en ny sjøkabel som vil sikre Værøy og Røst nok og stabil kraftforsyning. Prisen er på mellom 140 og 150 millioner kroner. Med dette vil kapasitetsproblemene ved overføring av kraft til Værøy og Røst være løst. Dette vil i følge Lofotkraft gi en sikrere og mer stabil forsyningssituasjon for hele Vest-Lofoten.

50 nye arbeidsplasser

For ordfører Arnfinn Ellingsen kunne ikke forsommeren ha vært bedre i havgapet. - Nå kan vi endelig fortsette utviklingen av øysamfunnet vårt. Vi har arbeidsplasser og prosjekter på gang, og er helt avhengig av mer energi. Blant annet har vi 50 nye arbeidsplasser som har vært satt på vent på grunn av manglende energiforsyning. Nå kan disse realiseres, forklarer Ellingsen. Ellingsen ser også for seg mange nye næringsmuligheter nå som både strøm og moderne bredbånd kommer på plass. - Med hurtig og stabil informasjonsflyt kan kompetansebedrifter fra mange ulike bransjer finne det tjenlig å etablere seg her ute hos oss.

- Vi har allerede sett en økende interesse for tomter, både fra næringslivet og private, informerer han. At mange ønsker seg ut til det flotte øysamfunnet er ikke vanskelig å forstå.

Unike opplevelser

På Røst finnes fantastiske muligheter for natur- og friluftsliv. Her kan det ekte og sjelelige fiskerlivet rundt Lofotfiske oppleves. På øya finnes også et usedvanlig rikt fugleliv, med en av verdens største kolonier av lundefugl. Det er i tillegg rikelig med andre utfluktsmuligheter, blant annet ut til Skomvær fyr. Overnattingsmulighetene er mange. Andre etasje i Fiskarheimen er nylig oppgradert med nye rom av god standard. Her kan man nyte øyas flotteste utsikt, og Fiskarheimen kan også tilby kurs- og konferansefasiliteter. Røst Bryggehotell er et moderne hotell som ligger helt ute på bryggekanten, med et flott utsikt mot havet og de ruvende fuglefjellene. Her kan man sitte godt og lunt inne mens kulingen pisker opp havet utenfor, eller nyte måkeskrik og noe forfriskende å drikke ute på bryggeterassen en stille sommerkveld. Også på dette hotellet legges det til

rette for spennende konferansetilbud. Havfisket utenfor øya er viden kjent, og her fins flere tilbydere av guidede turer så vel som leiebåter. Kaikanten Hotell er også et godt alternativ for de som søker flotte opplevelser i havgapet. Hotellet ligger helt på kaikanten, og er du en morgenfugl kan du få med deg utroret av fiskeflåten på vinterstid. Med skreien råder optimismen i fiskehavna; alt dreier seg om fisk i det 650 sjeler store øysamfunnet. Her kan du oppleve alt fra midnattssol og nordlys, til ruskevær og havblikk.

Røst kommune Besøksadr. : Rådhuset Postadr. : 8064 Røst e-post: postkasse@rost.kommune.no Telefon Faks

: 76 05 05 00 : 76 05 05 01

Næring – i nord - nr. 2-2010

75


Økonomihuset Consis - din virksomhetspartner

Consis er en av Norges største landsdekkende regnskapskjeder med nærmere 50 kontorer. Et komplett økonomihus med alle tjenester innenfor økonomi, regnskaps- og rådgivningstjenester og egne selskaper innenfor IKT og kreditt.

Økonomihuset Consis

Ønsker du å effektivisere hverdagen din? - din virksomhetspartner I dag er vi mange engasjerte ansatte som utfører økonomitjenester for hele nord-regionen. Vi er i forkant av den teknologiske utviklingen, og satser stort på kompetanse og høy grad av service. Alt for å hjelpe deg som kunde å nå dine mål. Consis er en av Norges største landsdekkende regnskapskjeder med nærmere 50 kontorer. HerEter noe av det vi kan medinnenfor for å effektivisere hverdagen din: komplett økonomihus med bidra alle tjenester økonomi, regnskapsog rådgivningstjenester og egne selskaper innenfor IKT og kreditt. Regnskap Ønskerinneholder du å effektivisere hverdagen din? Regnskapet mye viktig informasjon om bedriften. Bruken av denne informasjonen er nøkkelen til bedre økonomisk styring og kontroll! Vi sørger for skikkelig sekundering - fra I dag er vi mange engasjerte ansatte som utfører økonomitjenester for hele nord-regionen. start til mål. Vi er i forkant av den teknologiske utviklingen, og satser stort på kompetanse og høy grad av service. Alt for å hjelpe deg som kunde å nå dine mål. Her er noe av det vi kan bidra med for å effektivisere hverdagen din: Lønn

Consis er spesialister på lønn og ivaretar lønnsfunksjonen for mange av våre kunder. Vårt lønnssystem dekker behovet for en effektiv lønnsutbetaling innen alle bransjer. Regnskap Regnskapet inneholder mye viktig informasjon om bedriften. Bruken av denne informasjonen er nøkkelen til bedre økonomisk styring og kontroll! Vi sørger for skikkelig sekundering - fra Årsoppgjør start til mål.

Vi utarbeider komplett årsoppgjør i samarbeid med din revisor. Lønn

Outsourcing Consis er spesialister på lønn og ivaretar lønnsfunksjonen for mange av våre kunder. Vårt lønnssystem dekker behovet for en effektiv lønnsutbetaling Vi kan overta hele økonomistyringen i ditt selskap. innen alle bransjer. Årsoppgjør Budsjettering Vi utarbeider komplett årsoppgjør i samarbeid med din revisor. Vi analyserer bedriften din og setter opp et hensiktsmessig budsjett med relevante faktorer. Outsourcing Vi kan overta hele økonomistyringen i ditt selskap.

Budsjettering Vi analyserer bedriften din og setter opp et hensiktsmessig budsjett med relevante faktorer.

Her finner du oss

Her ditt finner du økonomihus oss Kontakt nærmeste i dag for en uforpliktende prat om hva vi kan hjelpe deg og din bedrift med. Du finner oss i Harstad, Narvik, Fauske og Bodø. Kontakt ditt nærmeste økonomihus i dag for en uforpliktende prat om hva vi kan hjelpe deg og din bedrift med. Du finner oss i Harstad, Narvik, Fauske og Bodø.

Consis Harstad AS Consis Harstad AS Tlf.Tlf. 777701 00 0161 61 00 harstad@consis.no harstad@consis.no

Consis Narvik AS

Consis Fauske AS

Consis Narvik AS Consis Fauske AS Consis Bodø AS Tlf. 96 50 90 Tlf. 75 60 10 40Tlf. 75 60 10 Tlf. 76 96 76 50 90 Tlf.40 75 50 08 50 edbrs@consis.narvik.no terje.andersen@consis.no bodo@consis.no edbrs@consis.narvik.no terje.andersen@consis.no

Consis Bodø AS Consis Lofoten Tlf.7675 08 50 Tlf. 0650 69 10 lofoten@consis.no bodo@consis.no


Nordkapp

I 1664 nådde Franciskaneren Francesco Negri Nordkapp etter en vandring gjennom skandinavia. Han blir kalt Nordkapps første turist. Etter ham kom det flere. På tross av et innbyggertall som til forveksling minner om et sørnorsk postnummer, er Nordkapp kommune med sin ekstreme natur og beliggenhet mer enn en hvilken som helst småkommune. Her finner vi en av kongerikets desidert viktigste turistmagneter. - Nordkapplatået akkumulerer enorm turisttrafikk gjennom hele landet, både på land og til sjøs. Nordkapp og Porsanger Havn IKS hadde 110 cruiseanløp i 2009. Dermed er havna en av Norges desidert største cruisehavner. Ca 200.000 personer kommer hvert år sjøveien for å besøke Nordkapp. Dette gjør cruisetrafikken, medregnet Hurtigruten, til en dominerende del av verdiskapningen på øya, forteller havnefogd Leif Gustav Olsen. - Nordkapp kan sammenlignes med brøddisken på Rema. Innerst i butikken. Du må forbi, rundt og igjennom alt annet før du endelig kommer dit. Det be-

tyr at hele kysten og landet tjener på at Nordkapp videreutvikles som turistdestinasjon, forklarer Olsen. - Vi mener det fremdeles er stort potensiale i de produktene vi har, og vi jobber kontinuerlig med å tilrettelegge for turistnæringen i området. De positive ringvirkningene merkes over hele landet! Bollesalget på Shellstasjonen ved Mjøsa øker når Europas hunger etter polare opplevelser materialiseres i form av horder med bobiler vinglende langs E6 på tur mot det høye nord, sier Gunnar Frank Holst.

Vinterturisme gir resultater

- Til tross for global finanskrise sørger Hurtigruten og den øvrige cruisetrafikken for stadig økende besøkstall til kommunen. Storstilt satsing på vinterturisme har også vært vellykket og gir nå resultater. Fokuset på vinterturisme startet i 2003. Siden den gang har antallet vinter-

turister til Nordkapphallen mangedoblet seg. Vinteråpen vei og et velutviklet samarbeid med Hurigruten er fundamentet i dette eventyret, sier Markeds- og Kommunikasjonssjef for Nordkapphallen, Hans Paul Hansen.

Nordkapp kommune Telefon: 09750 Epost: postmottak@ nordkapp.kommune.no Adresse: postboks 403, rådhusgata 12, 9751 Honningsvåg www.nordkapp.kommune.no

Næring – i nord - nr. 2-2010

77


Galleri Nord-Norge presenterer Michael Ulriksen

M

ichael Ulriksen er, ved siden av å være redaktør i Næring – i nord, en ivrig naturfotograf. Bildene hans strekker seg fra landskap og lys, til fugler og dyr. Han er særdeles opptatt av fiske, som ved siden av fotointeressen tar det meste av fritiden. Det begynte som frilanser i lokalavisen Fremover. Siden den gang har det egentlig bare ballet mer og mer på seg. Som frilanser har han levert stoff til alt fra friluftsmagasiner til VG og Dagbladet. Han har også skrevet en del reiseskildringer og levert bilder fra ulike turer rundt om kring i verden.

78

Næring – i nord - nr. 2-2010

Før han startet eget næringslivsmagasin var han fast ansatt i Mediehuset Narvik, der han jobbet som fotograf og journalist. - Selv om jeg kategoriserer meg selv som naturfotograf, har jeg nok et annet uttrykk enn mange andre naturfotografer. Jeg har vel et slags kunstnerisk tilsnitt i en del av bildene mine, noe som gir mer grafiske naturbilder. Selv har jeg valgt å kalle det for veggnatur, forklarer redaktøren, som også har eget fotostudio. Ulriksen har jobbet med foto og journalistikk i snart 15 år. Han har også hatt flere separatutstillinger de siste årene.


Næring – i nord - nr. 2-2010

79


Det er hovedsak tre drivere for innovasjon • Markedsdrevet innovasjon – basert på behov identifisert i markedet, i samspill med kunder etc. • Kostnadsdrevet innovasjon – basert på behovet for å redusere kostnader i fremstilling og leveranser av produkter og tjenester. • FoU drevet innovasjon – basert på resultater skapt gjennom FoU aktiviteter

Utvikles for kundene Finale Systemer arbeider tett med regnskapsførere og revisorer over hele landet, og har i alle år lagt vekt på en åpen kontakt med de ytterste profesjonelle brukermiljøene.

G

jennom brukerstøtte-funksjonen er det registrert og systematisert en mengde nyttige innspill, betraktninger og ideer som har resultert i kontinuerlige forbedringer. Verdien av denne kontakten er så åpenbar at alle i firmaets utviklingsavdeling med jevne mellomrom sitter på brukerstøtte for å møte kundens erfaringer direkte, forklarer Finales opphavsmann Eivind Simonsen. Selv mener han årsaken til suksessen egentlig ligger i en litt bedagelig personlighet. - Jeg er skrudd sammen på en slik måte at når jeg må gjøre samme ting mer enn tre ganger begynner jeg å se på muligheter for å automatisere prosessen. Som regnskapsmann besto hverdagen mye i å utføre de samme tingene om og om igjen. Da to av mine tidligere kolleger som jobbet som programmerere tok kontakt, besluttet vi å starte utviklingen av et årsoppgjør. Det var starten på en lang historie. Det var med stolthet Finale i 2008 markerte 20-årsjubileum for sine økonomisystemer. Siden begynnelsen i 1988 har Finale Systemer vært Norges største leverandør av programvare for regnskapsavslutning, analyse, avstemming, skattebergning og ligningsdokumenter. - Finales programmer tar over der økonomisystemene stopper, og hjelper deg videre med årsregnskap, noteopplysninger,

80

Næring – i nord - nr. 2-2010

Vår filosofi er at vår programvare og brukernes fagkunnskaper sammen skal være et uslåelig team.

ligningsoppgaver, skatteberegning etc, forklarer Simonsen. Hvert år utfører 6.400 kunder mer enn 140.000 årsoppgjør med programvaren FINALE Årsoppgjør. - Vi vet at fornøyde kunder er vårt sterkeste kort. Derfor er Finales organisasjon tilpasset kundens behov for support og service, legger han til. Finale driver også omfattende kursvirksomhet for å gi kundene og brukere av programmet en grundig innføring i de forskjellige modulene, nye produktoppdateringer og ajourføring av lover og regler for årsoppgjør. - Våre produkter er under kontinuerlig utvikling. Årvisst kommer det større eller mindre endringer i skatte- og regnskapsregler som våre produkter må håndtere. I tillegg har vi endringer initiert av den teknologiske utviklingen, og

selvfølgelig våre egne og kundenes ideer til videreutvikling av våre produkter. Dette innebærer at vi må være helt i forkant av utviklingen, sier Simonsen. Mange av nyhetene i de ulike programmene legges fram på Finales årlige BrukerForum. - Her får kundene servert alt fra nyttige og faglig innspill, til vinkurs og standup-show, forteller Simonsen. Selskapet gir også ut kundemagasinet Finalisten. - Her tar vi opp ulike tema under den økonomiske stjernehimmelen, og belyser det fra flere sider, forklarer han videre. Pr. i dag har selskapet 14 ansatte, hvorav 11 arbeider på selskapets hovedkontor i Tromsø, 2 personer arbeider på avdelingskontoret i Oslo og 1 person arbeider i Årviksand. - Hos oss har hver arbeider i snitt vært ansatt i 13,5 år. Lojaliteten tar vi som et godt tegn på en inkluderende og interessant arbeidsplass, avslutter Simonsen.


VIC HARSTAD AMFI Kanebogen, Tlf. 77 07 37 22 - VIC TEMPO TROMSØ Tlf. 77 63 99 00 VIC PYRAMIDEN TROMSØ Tromsdalen, Tlf. 77 68 80 00 - VIC SVOLVÆR Torget, Tlf. 76 07 13 34

– VIC TEMPO TROMSØ Tlf. 77 63 99 00

Næring – i nord - nr. 2-2010

81


Baksnakk Hydra Tidal i Harstad har forsket frem teknologi som utnytter tidevannsstrømmer og havstrømmer til å produsere miljøvennlig og fornybar energi.

mN?ydal rende idal e v Hivind nistreydra T i E i H adm Ny ktør e dir

Hva leser du helst på senga? Der er jeg altetende, og det blir helt etter innfallsmetoden. I øyeblikket er det den siste boken til Wilbur Smith som har plassen på nattbordet. Hva engasjerer deg? Nord-Norge, de fantastiske menneskene og alle de ubrukte mulighetene som finnes her. Hvem ville du sendt alene til en øde øy? Egentlig synes jeg ikke noen skulle være nødt til å være alene på en øy. Ser ikke at det skulle være godt for noe. Hvem ville du tatt med deg til den samme øya? Med en hektisk arbeidsdag og mange gjøremål og for lite tid til de nærmeste, måtte det ha blitt kona mi. Hvilken arbeidsgruppe i Norge fortjener en ekstra klapp på skulderen? Menneskene jeg tenker på er de som bryr seg, tar ansvar og er med på å spre fremtidstro. Disse fortjener en ordentlig klapp på skulderen og å bli minnet på om at de er viktige forbilder.

Hvilken ministerpost kunne du tenke deg å bekle for en dag, og hva ville stått på agendaen? Jeg kunne godt ha tenkt meg og ordnet det slik at Giske kunne få seg en dag fri. På agendaen ville det da ha stått: Tilrettelagte arbeidsforhold for små og mellomstore bedrifter i Norge.” De er mange og gir mange arbeidsplasser, men er allikevel så lette å glemme. Hvordan ser en vanlig arbeidsdag ut for deg? Etter to måneder i ny stilling, er det ingen dager som kan kalles vanlige. Det er mange som skal snakkes med og mye som skal graves i. Hvordan er det å komme inn å overta styringen i et selskap det er knyttet så store forventninger til i tiden fremover? Det er med ærefrykt jeg har tatt løs på arbeidet med den videre utviklingen av selskapet. Teamet i selskapet har gjort en fenomenal jobb, og det vil fortsatt være teamet som skal bære utviklingen videre, og der vil alle ha fullt fokus på sine arbeidsoppgaver, også jeg.

Hva betyr utviklingen av teknologi knyttet til tidevanns- og havstrømmer for fremtidens energiproduksjon i Norge? Norge har en svært høy selvforsyningsgrad av fornybar energi, samtidig som vi har gunstige naturgitte forhold for å utnytte energien fra tidevanns- og havstrømmer. Det betyr at ny produksjon vil kunne sikre områder hvor det i dag er energiunderskudd og vanskelig tilførsel, samtidig som vi kan bli en enda større energileverandør til det europeiske markedet. Hvor stort er potensialet? Dette er like enkelt å svare på som hvor mye olje finnes det på norsk sokkel. Mye og sannsynligvis litt til. Dersom jeg skulle tallsette dette må det bli en plass mellom 1,0 TWh og 10,0 TWh Hvordan skal Hydra Tidal bli en ledende aktør innen fornybar energi? Vi skal ha fokus på alle de små arbeidsoppgavene og utføre dem så godt som vi bare kan. Samtidig skal vi våge å tenke stort. Hvis du kunne ønske deg en annen jobb, hva ville det ha vært? Jeg har den mest spennende jobben jeg kunne tenke meg, så det å tenke seg en annen jobb, ville være som å ta ett trinn ned, og det er ikke noe jeg ønsker meg.

Annonsér i Nord-Norges største næringsmagasin! Tor Erling Njålla - 977 89 477 - Marked Michael Ulriksen - 911 18 493 - Redaktør naeringinord@gmail.com www.naeringinord.no

82

Næring – i nord - nr. 2-2010


Foto: Lars Botten / Palookaville

VI VIL VÆRE ET BEVISST VALG Vi tror ikke på tilfeldigheter. Det er en grunn til at kundene våre velger oss. Der mange av våre konkurrenter har valgt å knytte seg til internasjonale kjeder, har vi i Inter Revisjon i Nord-Norge valgt å være der kundene våre er. Vi er en del av en landsdekkende kjede med lokale, selvstendige kontor. Med riktig kompetanse. Nært kunden. Forankret i næringslivet vi selv er en del av. Det er derfor vi blir valgt. Les mer på www.interrevisjon.no INTER REVISJON I NORD-NORGE

Narvik, Tromsø, Bodø, Honningsvåg og Kirkenes


Alle bekker små...

En del av løsningen på våre klimautfordringer renner like i nærheten Elvas betydning skal gjenreises. Kanskje kan de virke små og sjarmerende, men ingen skal la seg lure. Selv svært små vannkraftverk kan være viktige bidragsytere i møtet med et økende energibehov. Småkraft er småskala klimaløsninger. Ny teknologi tuftet på erfaringer samlet gjennom generasjoner gir løfte om nye muligheter. Selv den minste elv kan bidra til næringsutvikling og optimisme i distriktene.

Elvekraft er en profesjonell utbygger av småkraftverk. Sammen med grunneiere og eiere av fallrettigheter benytter vi oss av tradisjon, kunnskap og kompetanse for å vurdere utnyttbare ressurser i nærmiljøet. Små vannkraftverk er kortreist energi – et viktig og miljøvennlig bidrag i vår felles klimadugnad.

www.elvekraft.no

Elvekraft bygger og drifter småkraftverk over hele Norge og har høy kompetanse i hele utbyggerprosessen fra konsesjonssøknad, vannmåling, finansiering, bygging, og drift til kraftomsetning. Elvekraft AS er et selskap i energikonsernet Troms Kraft.

Elvekraft


Næring - i Nord 2010 nr. 2