Page 1

Næring – i nord

Nr. 3 - 2009 – av og for Nord-Norge –

– Det er i nord det skjer Magasinet for næringslivet i hele Nord-Norge


www.bigfish.no

Ishavskraft er det kraftselskapet som ønsker mest å selge minst kraft til egne kunder

Besøk ishavskraft.no for å bestille og lese om fornybar energi, ENØK-tiltak og hvorfor dine valg er viktig for miljøet. Tlf 78 44 96 50 | kunde@ishavskraft.no | ishavskraft.no


Hurtigruten – viktigere enn noensinne Av Olav Fjell, administrerende direktør i Hurtigruten ASA

Hurtigruten har vært en trofast tjener langs Norskekysten i over 116 år. To ganger om dagen, hver dag året rundt, klapper et av de 11 hurtigruteskipene til kai i 34 ulike havner på strekningen mellom Bergen og Kirkenes. Som en pålitelig og effektiv transportør av passasjerer og gods er Hurtigruten kjent som ”Kystens riksvei nr 1”. Hurtigruten har helt siden starten vært en helt avgjørende del av infrastrukturen i nord. I dette nummeret av Næring –i nord er temaet transport, logistikk og samferdsel i nord. Det er viktig at det settes fokus på disse teamene, da det er forutsetninger for å skape vekst i en stadig mer spennende landsdel.   Hurtigruten har vært den originale kystruten siden 1893. Vår DNA og vår historie er grunnlegger Richard With. Sammen med våre polarhelter Nansen og Amundsen var Richard With en del av norsk sjøbasert pionervirksomhet. I en kystnasjon preget av høye fjell og lange fjorder kunne landet kun knyttes sammen ved bruk av sjøveien. Hurtigruten var en kommunikasjonsmessig revolusjon langs norskekysten, og den ga et tilbud til alle, godstransportører, lokalbefolkning og utenlandske turister. Richard With bidro til livsgrunnlag og samhandling for lokalsamfunn. I nyere tid er fly og vei blitt stadig viktigere for kommunikasjon og logistikk i Nord-Norge. Hurtigrutens betydning som en del av offentlig samferdsel er redusert i forhold til vår historiske rolle. Når transportalternativene blir flere vil viktigheten av hver enkelt alene reduseres. Hurtigrutens eksistens var truet høsten 2008. Da stod en samlet kyst bak kravet om å sikre et tilbud langs kysten på nivå med det vi har i dag. Dette tar Hurtigruten som en tillitserklæring som viser at Hurtigruten står seg i konkurransen med rimelige flybilletter, hurtigbåter og ikke minst privatbilen. Hurtigrutens posisjon som Kystens riksvei nr 1 består.  Hurtigrutens passasjerstatistikk siden krigsårene er forholdsvis interessant lesning. Fra rundt 300.000 passasjerer etter krigen gikk veksten til toppåret 1962 med rundt 580.000 reisende. Utbyggingen av kortbaneflyplasser og jernbanenett i 70- og 80-årene, og ikke minst at bilen ble ”allemannseie” førte til bunnåret 1988 da det var cirka 250.000 passasjerer. I 2007 hadde Hurtigruten nær 450.000 passasjerer, hvorav ca 75.000 var rundreisepassasjerer, og vi er, i likhet med distansetrafikken av stor viktighet for kysten, men på en litt annen måte.   Hurtigruten frakter betydelige mengder gods langs kysten, med Nor Lines som operatør med ansvar for markedsføring og salg. Fraktberegningsvekten var 134 000 tonn i 2007. Hurtigruten frakter primært stykkgods og til dels partilast. Det fraktes hovedsakelig matvarer og andre forbruksvarer nordover, mens varestrømmen sørover domineres av fisk. Det er ingen logistikksystemer som i dag kan måle seg med Hurtigruten når det gjelder lastekvalitet, frekvens og stabilt seilingsmønster. Omgjort i trailerlass utgjør frakten 600 trailere hver eneste hverdag på strekningen Drammen – Oslo.   Med Hurtigrutens passasjerer som fundament sikres helårige inntek-

ter og arbeidsplasser på land, og gir lokalt reiseliv et grunnlag for videre utvikling og satsning. Den indirekte sysselsettingen innen overnattings-, service og opplevelsesnæringen langs kysten beregnes til 180 årsverk i 2007 (Gisle Solvoll, Handelshøgskolen i Bodø, 2008). For Hurtigruten er det viktig å formidle viktigheten av dyktige, engasjerte samarbeidspartnere med et unikt produkt. Forholdet til disse kan trygt sies å være av gjensidig avhengighet.   Den unike koblingen mellom infrastruktur - en praktisk løsning på naturgitte utfordringer, og reiseliv – å skape opplevelser, gjør Hurtigruten til det vi har i dag. Om man gjør bruk av begge perspektivene, på samme tid, er institusjonen og reiselivsaktøren Hurtigruten viktigere enn noensinne. For bosetting og næringsliv langs kysten, som en døgnkontinuerlig maritim beredskap, og for Norge som reiselivsnasjon og destinasjon.  Vi er godt fornøyd med at et flertall i Stortingets Samferdselskomité rett før sommeren innstilte til Nasjonal transportplan der sjøbasert transport skal styrkes. Dette ble gjentatt av Regjeringen i det forslaget til statsbudsjett som nettopp ble presentert. Sjøbasert transport er både et miljøvennlig og driftssikkert nav i logistikkløsninger som skal sikre et moderne og velfungerende samfunn i nord. Hurtigruten er stolt av å kunne være en preferert leverandør av transportløsninger både for gods og personer. Vi vil gjøre det vi kan for å levere så attraktive løsninger som mulig også for fremtiden, slik at vi blir valgt som leverandør også i det neste anbudet for Kystruten Bergen – Kirkenes, som skal lyses ut i løpet av denne høsten. 


– VIC TEMPO TROMSØ Tlf. 77 63 99 00


Innhold

Leder

Første milepæl Da har Næring – i nord levert varene gjennom det vanskelige førsteåret. Uten å vite om det, kom vi nærmest leiende hånd i hånd med finanskrisa, ut til kundene våre i fjor høst. Fulle av pågangsmot og iver, gjøv vi løs på oppgaven og laget magasin. For oss som har jobbet med dette, har det hele vært starten på en lærerik reise. Først og fremst har vi lært mye om det å lage magasin, dernest har vi fått utrolig mye ny og spennende kunnskap, om hva som rører seg i næringslivet i nord. Gjennom møter og samtaler med alt fra ledere og direktører i de store oljeselskapene, til folk på gulvet i mindre og mer lokale bedrifter, har vi sett at det skjer en del nord for Sinsenkrysset også. Vi vil benytte denne anledningen og spalteplassen til å takke kundene våre, som tross vanskelige tider og vårt nye konsept, har hatt trua på oss og brukt oss som markedskanal for sine finspissede og interessante budskap. Vi håper vi har, og også i fremtiden kommer til å innfri de forventningene dere har til Nord-Norges største næringsmagasin. Ved å blande innslag av nordnorsk natur og flotte opplevelser fra vår nordlige landsdel, med det positive som skjer i næringslivet her oppe, har vi klart å skape et produkt som gjør oss alle litt stolt. Til denne utgaven har vi sett nærmere på mange spennende prosjekter innen fornybar energi. I tråd med regjeringens erklærte nordområdesatsing er det mange selskap og bedrifter innenfor transport og logistikk som nå ruster seg for økende aktiviteter i nord. Vi har snakket med en del av dem. Hallvard Holmen som spiller Roy Harry Hansen i NRKs storsatsning Himmelblå er portrettert, og Jan Eilert Pedersen forteller om sine seks år i den nordnorske villmarka. God lesning!

Redaktør

Satser tungt på vindkraft

Statsråd åpnet vindpark

100 investormillioner på ett år

Beskyttelse for sjøkabler

Hallvard Holmen i vinden

Leverandør til Forsvaret

Seks år i villmarka

Posisjonering i nord

Michael Ulriksen

Med nordlyset i søkeren

Kuraas ekspanderer

6-7

10 - 11

13

20 - 21

28 - 31

32 - 33

60 - 65

67 - 81

84 - 85

86 - 87

• Næring -i nord nr. 3-2009 • Opplag: 20.000 • Trykkeri: Nr-1Trykk Lillestrøm AS • Distribusjon: Posten Norge AS • Layout: www.tghansen.com • • Distribueres til alle registrerte foretak i Nordland, Troms og Finnmark • • Bilagsansvarlig: Michael Ulriksen og Tor Erling Njålla • 977 89 477 • 911 18 493 •

Næring – i nord - nr. 3-2009

5


www.tromskraft.no

Visualisering av Fakken Vindpark på Vannøya utenfor Tromsø.

6

Næring – i nord - nr. 3-2009


Nordområdene i vinden Nærmere 80 prosent av Norges vindkraftpotensial er i Nord-Norge. Troms Kraft ønsker å fange deler av denne vinden, og satser storstilt på vindkraft de neste årene. Av alle land i Europa er det Norge som har det største potensialet for utbygging av fornybar energi. Det aller største potensialet ligger i de tre nordligste fylkene, hvor det teoretiske potensialet er estimert til totalt 193,1 TWh. Til sammenligning ble det i fjor produsert 142,2 TWh elektrisk energi i Norge. - Norge har mulighet til å bli en av verdens ledende produsenter innen fornybar energi, og kan utvikle en kompetanse og en teknologi verden vil etterspørre, sier kommunikasjonssjef i Troms Kraft, Lena Glosemeyer Fangel. Klimatrusselen som henger over verden har ført til et akutt behov for økt satsing på fornybar energi. Erkjennelsen av at det må satses på fornybar energi er synlig både nasjonalt og internasjonalt. Troms Kraft satset. Alene og sammen med andre partnere i landsdelen, har konsernet planer om å satse flere titalls milliarder kroner på vind- og bølgekraft innen 2020. Enova vedtok 7. juli 2009 å bevilge totalt 346 millioner kroner til utbygging av Fakken vindpark på Vannøya i Karsløy kommune. - Dette er en stor dag for Troms Kraft og en viktig dag for lokalsamfunnet og Nord-Norge, sa konsernsjef Oddbjørn Schei i Troms Kraft da tildelingen ble offentliggjort. Byggingen av Fakken vindpark vil gi positive lokale ringvirkninger gjen-

nom tjenestekjøp, økte skatteinntekter og flere permanente arbeidsplasser i Karlsøy kommune. Utbyggingen vil dessuten sysselsette 100 årsverk over 2 år. Tildelingen fra Enova er i tråd med søknaden fra Troms Kraft, noe som bekrefter det potensialet Fakken vindpark representerer. Fakken vindpark vil, med sine inntil 20 vindturbiner, utgjøre et areal på 3,5 km2. Vindturbinene vil ha en samlet produksjon på cirka 180 GWh. Dette tilsvarer forbruket til 9 000 husstander eller 16 prosent av Tromsø kommunes totale energiforbruk. Vindparken med en prislapp på 700 millioner vil etter planen kunne stå ferdig høsten 2011. Prosjektet er første steg på vei mot kraftkonsernets storstilte satsing på fornybar energi. Neste steg i Karlsøy kommune er et gigantisk vind- og bølgekraftverk nær Fakken. Her er potensialet større enn den samlede produksjonen i Troms fylke i dag. Forhåndsmelding på prosjektet er sendt til Norges vassdrags- og energidirektorat, og byggestart forventes å bli tidligst i 2013. Mens Troms Kraft venter på at den første spaden skal settes i jorda ute på Fakken, jobbes det også med flere andre vindkraftprosjekter sammen med andre aktører i landsdelen. Blant annet ett i Nord-vest i Finnmark. - Vi har inngått en avtale med Syd-

Kommunikasjonssjef Lena Glosemeyer Fangel varanger Gruve AS om å bygge en vindkraftpark ved Bjørnevatn utenfor Kirkenes. Denne skal forsyne gruveselskapet med ny fornybar energi, sier Fangel. - Alle de planlagte utbyggingene vil bidra til profesjonalisering av arbeidskraft og leverandører, fungere som trekkplaster for attraktiv og høyt kvalifisert arbeidskraft, og bidra til å bygge opp et kompetansemiljø som hele regionen kan nyte godt av, sier Fangel. Skal Norge lykkes i å bli en av verdens ledende produsenter av fornybar energi, og utvikle kompetanse og teknologi som verden vil etterspørre, kreves det imidlertid samarbeid, understreker hun. - Det er det aller viktigste suksesskriteriet – samarbeid mellom næringsaktører, forsknings- og utviklingsmiljø, og en sterk og aktiv statlig satsing. Myndighetene må bli en sentral pådriver og bidragsyter i dette arbeidet. Får vi til et slikt samarbeid, ligger all forutsetninger til rette for at Norge kan innta posisjonen som en av verdens ledende eksportører av fornybar energi, avslutter Fangel.

Næring – i nord - nr. 3-2009

7


Heimdal Varmesentral

Fjernvarmen sprer seg i nord Med ett fjernvarmeanlegg på trappene i Harstad og samarbeid med aktører i Bodø, Narvik og flere ulike plasser i Finnmark, har Statkraft-konsernet for alvor tenkt å spre varme i nord. Siden 1982 har Statkraft-eide Trondheim Energi Fjernvarme jobbet med utbygging og produksjon av fjernvarme. De leverer i dag fjernvarme til ca 6000 boliger og 600 bedrifter og offentlige byggFjernvarmeforsyningen dekker ca. 30 % av Trondheims oppvarmingsbehov, og selskapet har som målsetting å bidra til en miljøriktig og fleksibel energiforsyning. -Vi har stor kompetanse på utvikling og drift av fjernvarme og avfallshåndtering, og vi ønsker å være ledende på området. Derfor kan vi si at Trondheim er fjernvarmebyen framfor noen, sier forretningsutvikler Morten Fossum. Fjernvarmen i Trondheim produseres ved hjelp av ulike energikilder. - Siden 2008 har andelen avfallsenergi vært på mellom 70 og 80%. I tillegg benyttes bioenergi, varmepumper, biogass, naturgass (LNG ), propan/butangass (LPG ), strøm og litt fyringsolje, legger Fossum til. Erfaringen fra 25 års drift i Trondheim ønsker de nå å bruke på å bygge ut fjernvarmenett og produksjonsenheter i Nord-Norge. - Når vi velger å satse så tungt i nord, er det fordi det er lite lignende aktivitet fra før og dermed et stort potensial, utdyper Fossum.

8

Næring – i nord - nr. 3-2009

Energiselskapet har en nasjonal forretningsplan, som sier at det skal satses på fjernvarme over hele landet, i tillegg til i Sverige.I 2002 ble Trondheim Energi kjøpt opp av Statkraft. Med en nasjonal eier ble visjonene og planene utvidet og oppgradert. - Statkrafts visjon er å møte verdens behov for renere energi. Fjernvarmesatsingen i Trondheim Energi Fjernvarme er et av verktøyene i arbeidet med å nå denne visjonen. Selv om ikke Statkraft hadde noe erfaring med fjernvarmevirksomhet fra tidligere, er det nå blitt et satsingsområde i konsernet. Datterselskapet i Trondheim er blitt konsernets kompetansesenter for fjernvarmeproduksjon og distribusjon. Fjernvarmevirksomhet er konsesjonsbelagt, og etter lang tids arbeid har Trondheim Energi Fjernvarme nå fått konsesjon for å bygge et fjernvarmeanlegg i Harstad. Kommunen har vedtatt tilknytningsplikt, og nå gjenstår bare den endelige investeringsbeslutningen. - Anlegget i Harstad er planlagt med en biokjel med flis som brensel. Totale investeringer innenfor en tiårsperiode er estimert til ca 170 millioner kroner.

Konsesjonen omfatter sentrumsområdet og et industriområde sør for sentrum. Første leveranse av varme er planlagt i 2010. Den planlagte energileveransen vil tilsvare energi nok til å dekke behovet til ca 7000 husstander, avslutter Fossum.

Hva er fjernvarme?

Når varmen lages ett sted, og husene som trenger varme ligger et annet sted, kalles det fjernvarme. Varmen lages i en varmesentral, og den varmer opp vann. Vannet går gjennom rør som er gravd ned i bakken. Disse rørene går fra varmesentralen og fram til husene. Både bolighus og andre bygninger kan bruke fjernvarme. Det avkjølte vannet går tilbake til varmesentralen igjen og blir så varmet opp på nytt.


DDB OSLO KF20 Foto: Sigve Aspelund

Strømmen produseres ofte langt fra der den skal brukes. Statnett sitt oppdrag er å gjøre strømmen tilgjengelig, uansett hvor i dette langstrakte landet du bor. Det er vi som bygger og drifter ”riksveiene” i norsk strømforsyning. Gjennom vårt landsdekkende nett sørger vi for en sikker fordeling av strøm mellom nord, sør, øst og vest.

Vi binder Norge sammen

67$71 ULQJL1RUGODPSHLQGG




Enova-milioner

gir Nordkraft medvind Etter å ha fått avslag på første søknad om støtte til utbygging av Nygårdsfjellet vindpark trinn 2, gikk ting atskillig bedre for kraftselskapet i andre runde. Som et av fire prosjekter fikk de være med å dele rekordpotten på 1,1 milliard-kroner.

Til tross for tåke ønsket statsråden svært gjerne å komme opp i mølle 3.

10

Næring – i nord - nr. 3-2009


GIR ENERGI

Enova vedtok 7. juli å bevilge støtte til utbygging av fire vindkraftprosjekter i Norge. Prosjektene i nord som får støtte er lokaliserte i Troms, Nordland, nærmere bestemt Nygårdsfjellet, og Fakken. I tillegg ble to andre prosjekter lenger sør i landet tildelt midler. Den samlede tildelingen på 1,1 milliarder skal gi 456 GWh fornybar energi. - Enova er svært glad for å kunne gjøre den største tildelingen noensinne til utbygging av vindkraft i Norge. Dette bringer vindkraftnæringen i Norge ett skritt videre. I tillegg til økt

Med en middelvind i året på ca 8 m/s utgjør dette en energiproduksjon på rundt 25 GWh. Dette tilsvarer normalt forbuk i ca 1250 boliger. - Selv om første byggetrinn kun besto av tre enheter, har det vært et fornuftig prosjekt for Nordkraft i forhold til å hente erfaringer og vokse i kunnskap. Disse møllene har gitt oss mange svar i løpet av de fire årene de har vært i drift. Vi har blant annet fått en solid bekreftelse på at lokasjonen er meget godt egnet. - Vi er ennå i en pionerfase når det gjelder

Olje- og Energiministeren oppe i Mølle 3 sammen med Nordkrafts Raymond Kristensen.

NARVIK ENERGI t il NOsom estøtte, andre prosjektene ndrer nforklaRDKsøkte RAFTom avn D e . t t e rer Mogstad. for å for s terke vå startet arpå utetter Umiddelbart viklinførste r satsing g av reavslag, e n e n r g fo i beidet med nestei søknad, og i juli r n N yi bårarble det o rd-Norg navn soble estøtte , m klart Nordkraft bevilget m e d fa etil vne t utbygny kraft ging. full logo r bredt – og en og profil 11 nye møl- Byggetrinn 2 vil innholde .

ler som blir samlokalisert med de eksisterende møllene. Når disse er i full produksjon vil den samlede produksjonen på Nygårdsfjellet ligge på rundt 150 GWh, noe som tilsvarer strømforbruket til ca. 7000 husstander.

Narvikordfører Karen M. Kuvaas skåler med Olje- og Energiministeren etter endt grunnsteinsnedleggelse.

utbygging av ny fornybar energi. Teknologien Den siste tiden har mye av arbeidet gått er fortsatt ny, og økonomien i mange prosjekt med til prosessen med å velge underleveraner helt avhengig av støtte for å kunne realisedører. Elvenes tranport & Maskin har fått res, forteller Mogstad. oppdraget med vei, oppstillingsplasser og funAv andre utfordringer som er spesielt vikdament. Dersom været tillater det, vil noe av tige å møte, ønsker Mogstad å trekke frem dette arbeidet kunne påbegynnes før jul. Innettkapasiteten, og hvor avgjørende denne er vesteringsramme for hele prosjektet er på 350 for å få til investeringer i ny fornybar energi, millioner kroner, og da er det gledelig at staten NARVIK FÅTT både i Nord-Norge og generelt. ENERGI HAR gir oss støtte på mer enn 50 prosent, fortel- Nettkapasiteten er i dag en stor flaskehals. ler administrerende direktør i Nordkraft Olav En ting er mulighet for transportering av kraft Larsen til NRK. i en region eller landsdel. Like viktig er det at Utbyggingsarbeidet vil gi store ringvirkkraftnasjonen Norge får utvidede muligheter ninger for lokalt næringsliv, som vil kunne til å transportere kraften ut av landet. Forblir være med å by på oppdrag som til sammen kapasiteten, lik den er i dag, vil nye kraftutbeløper seg til flere hundre millioner. Mogstad konsernets nye navn. bygginger kun føre til enda lavere kraftpriser, serer også at den generelle holdningen rundt noe som bringer endaNORDKRAFT dårligere økonomi inn i vindkraftutbygging vil endre seg PRODUKSJON er vårt produksjonsselskap av i positiv retnye prosjekter. Resultatet blir atenergi. utbygging av ning. fornybar fornybar energi stopper opp. - Ifølge en undersøkelse utført av TNS NARVIK selskap somstørre alltid toleranse står til tjeneste Vindkraftutbyggingen har ENERGINETT gitt et tett og er vårt Gallup er det til slike vindfor å gi Narvik sikker strømforsyning. fruktbart samarbeid mellom Nordkraft og kraftverk blant folk som bor i vindkraftkomHøgskolen i Narvik -EtHiN - gjennom trinn 1. styrker munerNarvik enn blant de som bor utenfor. En sterkere energiselskap og regionen. Dette vil forsterkes med trinn 2. annen undersøkelse viser dessuten at folks Våre trerundt kjerne roller er utvikling og produksjon av helt naturlig - Forskning og utvikling vindkraftholdninger til slike prosjekt er bedre etter utfornybar energi, utvikling og ivaretakelse av en helt nødvendig produksjon i kaldt klima er nybrottsforskning, byggingen enn før. Vi lever i en verden som infrastruktur en ikke lokal og gir Høgskolen mulighet til å og forske på ubetydelig kommer til åsamfunnsrolle. skrike etter energi. Vi har en klimøller i drift, i tillegg til å publisere flere artimasituasjon som forteller oss at mesteparten Nærmere informasjon kler i internasjonale vitenskapelige tidsskrifter,på www.nordkraft.no av denne energien bør komme fra fornybare utdyper rektor ved HiN Arne Erik Holdø. kilder. Derfor har vi nå startet et målrettet og Konsesjon for byggetrinn 2 ble gitt i august bærekraftig løp som skal videreutvikles i årene i fjor. Rett etter konsesjonstildelingen søkte fremover, avslutter Mogstad. kraftsenter Nordkraft Vind ASNORDKRAFT ENOVA– et om investe-for fornybar energi i Nord-Norge KRAFTFULL, ANSVARLIG OG NYSKAPENDE ringsstøtte, uten å nå opp. Dette kom egentlig ikke som noen overraskelse på Nordkraft - Vi har hele tiden vært klar over at tida fra vi fikk stadfestet konsesjonen 20. august og www.nordkraft.no fram til søknadsfristen til ENOVA 15. september, var svært knapp, og kortere enn for de

NYTT NAVN NORDKRAFT

DESIGN: luto.no

fornybar energi-produksjon, vil det også bidra til god kompetanseutvikling for norsk vindkraftindustri, sa adm. dir. Nils Kristian Nakstad i Enova da da tildelingene ble kunngjort. Av potten på 1,1 milliard, gikk halvparten til Nord-Norge og vindkraftutbyggingene på Nygårdsfjellet og på Fakken. 200 millioner gikk til Nordkraft. Lørdag 5.september kom olje- og energiminister Terje Riis-Johansen sammen med sin politiske rådgiver Jarand Felland til Narvik for å legge ned grunnsteinen til Nygårdsfjellet vindpark trinn 2. Det var en meget entusiastisk statsråd som gikk løs på oppgaven i tåkehavet på Nygårdsfjellet. Etter at den symbolske handlingen var unnagjort, talte han til de oppmøtte om viktigheten av fornybar energi, og da spesielt vindkraft. Han lot seg også imponere av de fantastiske vindforholdene i området hvor de nye møllene skal stå, og sammenlignet potensialet med vindmølleparker til havs. - Disse vindmøllene vil stå som et eksempel for fremtiden på hvordan vi kan utnytte vindkraft til strømproduksjon, sa olje- og energiministeren da han la ned grunnsteinen. Vindturbinene på de tre eksisterende møllene er produsert av Siemens i Danmark og ble fraktet med skip fra produksjonsstedet, via kai i Bogen Evenes, og derfra med spesialkjøretøy opp til Nygårdsfjellet. - Dette var mølle nummer 2,3 og 4 ut fra fabrikken, så vi har fått oppleve en og annen barnesykdom på disse underveis, forteller kommunikasjonssjef i Nordkraft, Sverre Mogstad. Vindparken er den første i sitt slag i Nordland. De 3 møllene gir til sammen 6,9 MW.

Nytt nav og ny log n o!

Næring – i nord - nr. 3-2009

11


Hentet 100 millioner – på ett år På litt over ett år har solcellereparatøren Innotech Solar i Narvik ansatt 42 medarbeidere, opprettet fem kontorer i fire ulike land og hentet inn hele 100 millioner. Fabrikken i Narvik er i drift, og neste fabrikk er på tegnebrettet. Å finne de riktige folkene til teamet og få på plass riktig finansiering har så langt vært de viktigste suksessfaktorene for gründer og opphavsmann Håvard Lillebo. Med 100 millioner i ren kapital har firmaet allerede skaffet seg en god finansiell ryggrad, og det er dette som har gjort at selskapet har kunne ekspandere så raskt. Investorene bak selskapet er noen av de mest profesjonelle og erfarne Venture Kapital selskapene i Europa, og de har tidligere utviklet store suksesser som NextGenTel, Mamut, Hugin Trolltech, og Stepstone og er nå inne i spennende selskap som Spotify, Funcom, og Innotech Solar. Det er betryggende å ha eiere som har de finansielle musklene og som har erfaring fra å vokse og internasjonalisere slike selskaper, forklarer Lillebo. Som et tips til andre gründere, så har han skrevet en ”Finansieringsguide for gründere” som ligger ute på hjemmesiden til bedin.no hvor han deler sine erfaringer med å få på plass slike investorer. Som tidligere økonomisjef i flere år i REC ScanCell i Narvik, som ble børsnotert, vokste til +300 ansatte og med milliardomsetning, har Håvard med seg en viktig ballast inn i stillingen som finansdirektør i Innotech Solar. Håvard er utdannet siviløkonom ved BI, og i hovedoppgaven skrev han om kjente norske suksessgründeres erfaring og hva som var fellesnevneren i tankesettet deres.

- Jeg lærte blant annet at å utvikle en sterk grunnkultur ved å ansette de rette personene som får ting til å skje, er den viktigste suksessfaktoren. Det er her hemmeligheten ligger. Dette er ofte mennesker som ikke ser på seg selv som vinnere. De er ydmyke i forhold til det, men gir alt for selskapet og står på noe vanvittig, forklarer Lillebo. - Selv har vi brukt mye tid tidlig på å finne frem til et sett med verdier, legger han til, fordi dette er så viktig i rekrutteringen. Verdiene hugges nå i stein, bokstavelig talt. Kompetanseprofilen hos de ansatte er høy med blant annet åtte doktoringeniører i tillegg til 16 med master- og 10 med bachelorutdannelser. Teamet har til sammen over 140 års erfaring i den forholdsvis unge solbransjen. - Det at vi har med oss så erfarne og høykompetente folk gir oss troverdighet i forhold til kunder, leverandører, investorer og banker, forklarer Lillebo. Innotech Solar reparerer solceller med B-kvalitet, såkalte non-prime-celler. I dag er disse for skrap å regne, og det er bakteppe for hele foretningsideen til Lillebo. - Hvert år går flere milliarder tapt for de store produsentene, pga små defekter på cellene. Ideen til Innotech Solar er å kjøpe opp disse ødelagte cellene for så å bruke egenutviklede avanserte teknologier til å

sette dem i stand igjen og skape mest mulig energi. - Når vi tilbyr de store celleprodusentene langsiktige kontrakter på disse ødelagte cellene, letter vi dem for arbeid og gir dem et problem mindre Vi blir en slags moderne hightech skraphandler, sier han. Vi har nå gode muligheter og mange fortrinn. Vi har solide eiere, et kompetent team med masse erfaring, vilje og evne til å vokse raskt. Neste fabrikk er planlagt i Tyskland, de første 5 ansatte i Tyskland er på plass og vårt Asia kontor er åpnet i Shanghai. Responsen fra de vi ønsker å samarbeide med har vært overveldende og de første partnerskapene med store tyske og asiatiske mange-milliardbedrifter er på plass. Solcellebransjen forventer stor vekst i løpet av de neste 5-10 årene, noe som gir oss et enda større potensialet i forhold til vår produksjon, konkluderer Lillebo. Likevel understreker han en ting. - Selv om ting har gått etter planen og vel så det frem til i dag, er det mye som gjenstår før man kan kalle bedriftsetableringen en suksess. Vi er ennå små og har masse å bevise og mange utfordringer å takle. Utålmodighet tror jeg kjennetegner folkene i ITS. De er ikke tilfredse. Det har mye energi og entusiasme. De vil noe, og de gir av hele seg. Den dagen man blir tilfreds, har man tapt, avslutter Lillebo. www.innotechsolar.com

Gründer Håvard Lillebo

Næring – i nord - nr. 3-2009

13


Regner frem god teknologi Et sterkt anvendt matematisk miljø danner bakteppe for satsing på fornybar energi og kaldt klimateknologi ved Høgskolen i Narvik (HiN). - I moderne forskning knyttet til teknologi brukes det i stor grad numeriske og matematiske beregningsmodeller. På HiN har vi lange tradisjoner på gode matematiske miljø, og dette drar vi nytte av nå som vi har valgt å identifisere oss som Nord-Norges teknologiske høgskole, forteller rektor Arne Erik Holdø. Høgskolemiljøet i Narvik har valgt å rette fokus inn mot to hovedsatsingsområder. Fornybar energi og kaldt klima teknologi. - I mange tilfeller er dette to temaer som overlapper hverandre, og i disse tilfellene skal høgskolen besitte den ypperste spisskompetanse, utdyper Holdø. Gjennom sitt samarbeid med Nordkraft har HiN kunnet utvikle et helt unikt laboratorium knyttet til fornybar energi. En av de tre eksisterende vindmøllene på Nygårdsfjellet inneholder i dag et godt instrumentert fullskala laboratorium. Gjennom å lese av instrumentene for man helt nøyaktige målinger, noe som er helt unikt i forhold til andre laboratorium, som ofte er installert i mindre nøyaktige vindtuneller. HiN får ofte henvendelser fra andre som ønsker å kalibrere sine modeller og vindtuneller etter resultatene på Nygårdsfjellet. I nord er det mye dårlig vær i form av fuktig luft og vind, og Nygårdsfjellet øst for Narvik er helt spesielt. - I området hvor vindmølleparken til

14

Næring – i nord - nr. 3-2009

Nordkraft ligger, blåser det ekstremt, og forholdene blir enkelte ganger sammenlignet med det man kan forvente offshore, forklarer Holdø. For å styrke satsingen på fornybar energi og kaldt klima, ser HiN viktigheten av å knytte til seg samarbeidspartnere på ulike nivå og i ulike bransjer. HiN, representert med Trond Østrem, er med på et ”Nord-Norge-prosjekt” hvor målet er å bygge opp relevant kompetanse for utvikling av småskala produksjon av miljøvennlig energi, og styringssystemer for distribusjon og bruk av denne. - Man ønsker for det første å styrke og samordne kompetansen innen distribuert generering, og for det andre å etablere et forskernettverk mellom Tromsø og Narvik på dette fagområdet. Satsingen skal føre til et mer målrettet og koordinert samarbeid mellom forskning, utdanning og næringsliv, forklarer Østrem HiN har også i årevis hatt samarbeid med Norske Shell, som er den største private aktøren i kaldt klima-satsingen Cold Tech, og en viktig bidragsyter i forhold til den nettbaserte ingeniør-utdanningen som HIN kjører. - Samarbeidet som har vart siden 1987 er nå formalisert, og den videre kursen er staket, sier rektor ved HiN, Arne Erik Holdø. - For oss er det viktig å ha slike bånd til industrien, slik at vi har mulighet til å se hva

den virkelig etterspør, forklarer Holdø. Flere av samarbeidsavtalene til HiN strekker seg langt utover våre egne landegrenser. Et av prosjektene går ut på å forske frem gode løsninger knyttet til vind, varmepumpe og solenergi i samarbeid med et universitet i Jordan. Det forligger også avtaler med to ulike universitet i Kina. - Felles for alle disse prosjektene er at HIN er inne som den tunge tekniske aktøren. I nord må vi jobbe sammen for å bli sterke. Hver for oss er vi små og sårbare, men sammen kan vi finne gode løsninger som får industri og næringsliv til å etablere seg og bli værende i nord. Målet med alle disse samarbeidende er å utvikle en sterk kompetanse på Høgskolen knyttet til flere områder innenfor temaene fornybar energi og kaldt klima-teknologi, avslutter Holdø. www.hin.no


Forskningsleder ved HHB, Gisle Solvoll.

Er fremtiden elektrisk? Regjeringens målsetting er at det skal rulle 200 000 elbiler på norske veier i 2020.

Dette er en ambisiøs målsetting sett i lys av at populasjonen av elbiler er under 3 000 i dag. Interessen for elbiler har økt betydelig, men kunnskapen om bilenes fordeler og ulemper er fortsatt mangelfull. For å bøte på dette har Handelshøgskolen i Bodø (HHB) nylig startet forskningsprosjektet ”Klar for elbil?”. Dette er et forsknings- og utviklingsprosjekt der både økonomiske analyser og adferdsforskning knyttet til bruk av elbiler skal gjennomføres. En viktig målsetting med prosjektet er å avdekke hvordan en bedre kan tilrettelegge for økt bruk av elbiler. Prosjektet gjennomføres i nært samarbeid med det nystartede selskapet Moving City AS (MC), som kjøper inn elbiler og leaser disse ut til offentlige etater og private bedrifter. HHB skal over en periode på to år følge opp bedriftene for å dokumentere erfaringene disse har med bilene. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd (RENERGI) og Nordland fylkeskommune (DA-Bodø). MC har allerede 11 elbiler i Bodø og syv

elbiler som brukes av Trondheim kommune, og selskapet vil motta 11 nye elbiler i slutten av november. De siste 11 bilene skal i hovedsak benyttes i Bodø. De første bilene er av typen Fiat Fiorina, som vil leveres både som varebil og femseters kombibil. Den andre typen er en Fiat e500. Daglig leder i MC, Mads Pinnerød, sier at målsettingen til MC er å tegne minst 60 leasingkontrakter i løpet av året. Gjennom å følge opp de bedriftene som leaser biler, vil vi skaffe oss økt kunnskap og kompetanse innenfor praktisk bruk av elbil. Dette er kunnskap som er sterkt etterspurt, og som er mangelvare i dag sier forskningsleder Gisle Solvoll ved HHB. ”Klar for elbil?” er et unikt elbil-prosjekt, både gjennom antall planlagte elbiler i pro-

sjektet og gjennom antall bedrifter som vil delta. Den lokale og regionale forankringen av prosjektet er en styrke – men også er forutsetning – for å lykkes med gjennomføringen av det. Resultatene fra prosjektet vil bidra til å øke det generelle kunnskapsnivå i forhold til bruk av elbil, og vil sannsynligvis komme til å avlive en del myter om disse kjøretøyene. Det legges opp til å etablere og drifte en internettside for formidling av rapporter, resultater og annen relevant informasjon fra prosjektet. Vi satser også på å arrangere en årlig konferanse omkring miljøvennlig transport og elektrifisering av transportsektoren, avslutter Solvoll.

Næring – i nord - nr. 3-2009

15


Ditt avfall, vår energi Fra 1. juli 2009 ble det forbud mot å legge avfall på avfallsfyllinger i Norge. Sånt kan det bli energi av.

Foto: Iris-Salten I forbindelse med deponiforbudet som omfatter deponering av restavfall har Iris Salten  IKS, Bodø Energi AS og  Trondheim Energi Fjernvarme  AS gått sammen for å se på mulighetene for å etablere et energianlegg i Salten. Målsettingen er å finne en fremtidig godkjent løsning for avfallsbehandling lokalt i regionen, og samtidig tilrettelegge for å utnytte den energi som kan produseres av avfallet  lokalt i  Salten.  Energien skal leveres i form av damp til industri og varmt vann til oppvarming av bygg i Bodø. Det er ikke bare et politisk valg om å brenne avfallet lokalt, man legger langsiktig til rette for at Bodø by innfrir sine klimakrav innen 2020 iht til Fornybardirektivet. Anlegget har potensialet til å erstatte store mengder fossile energikilder som er i drift og kommer til å være i drift om ikke avfallsenergien erstatter disse. Bodø Sildoljefabrikk er godt eksempel på en bedrift med bra potensial. I dag produserer de damp med oljekjeler.

16

Næring – i nord - nr. 3-2009

Løvold AS benytter gass. Begge disse har i dag spillvarme som ikke utnyttes. Det er betydelige mengder energi som kan føres tilbake til et fjernvarmenett i stedet for å dumpes i sjøen. I mengde energi er det like mye som hele Nordlandsykehuset bruker. Fjernvarmedistribusjon krever et utstrakt nett i byen. Når et slikt nett er etablert, finnes det mange muligheter for å varme opp bygg basert på fornybare energikilder. Hovedenergikilden for den totale energileveransen vil være avfallsenergien, men det kreves flere energikilder for å levere den mengde energi som er kartlagt. Derfor planlegges det på sikt å installere et bioanlegg på Mørkved som et tillegg til energianlegget. I topplastperioder må det også benyttes eksisterende el kjeler rundt i byen. Etter hvert som effektbehovet øker er det bare å fylle på med energikilder som er basert på fornybarprinsippet, som for eksempel sjøvannspumpe, bioanlegg etc. Strøm kan da brukes til mer nyttige ting enn bare å varme opp byggene i Bodø.

Energiforsyningen, med de synergier det gir lokalt, er viktige elementer for å velge å brenne avfallet lokalt. - Når politikerne skal ta stilling til spørsmålet om energianlegg, handler det ikke bare om håndtering av avfall, mener Irisdirektør Leif Magne Hjelseng. – Et energianlegg vil gi et løft for Bodø som industriby, mener han. Dersom energigjenvinningsanlegget blir en realitet, vil det ha kapasitet til å ta seg av 60.000 tonn avfall. Avfallet brennes, og energien fra anlegget kan utnyttes til fjernvarme, elektrisk kraftproduksjon og levering av damp til industri. - Fornybar energi er miljøvennlig og høyaktuelt. Med et energianlegg får Bodø en ny energibærer, og et alternativ til olje og strøm. Vårt planlagte energianlegg vil gi energi tilsvarende drøyt ti prosent av Bodøs energibehov, og redusere Co2-utslippene med 10 prosent, sier Hjelseng.


Vannkraft Totalleveranse: Veien til optimal løsning En totalleveranse medfører at du som kunde slipper å håndtere grensesnitt mellom generator, turbin og kontrollanlegg. Dette gir mindre risiko, kortere leveringstid, lavere pris og en teknisk optimal løsning. Som totalleverandør av utstyr til nye vannkraftverk og store rehabiliteringsoppdrag sikrer vi deg alltid det beste resultatet. Vi har kompetanse og lang erfaring med å utarbeide løsninger som er godt tilpasset konkrete behov, og som håndterer dagens kjøremønster og påkjenninger. Våre langtids serviceavtaler sikrer en regelmessig oppfølging av kraftstasjonene dine - uansett om de er av nyere eller eldre dato. www.no.alstom.com

Næring – i nord - nr. 3-2009

17


Nord-Norges største rådgivermiljø rettet mot samfunnsplanlegging og prosjektering

Norconsult er Norges største tverrfaglige rådgiver innen samfunnsplanlegging og prosjektering, og bidrar til et bærekraftig samfunn gjennom forankret og målrettet rådgivning. Vi leverer tjenester knyttet til bygg og eiendom, energi, industri, IKT, kommunalteknikk, miljø, olje og gass, plan, samferdsel, samfunnssikkerhet og tekniske systemer. Norconsult i Nord-Norge består av 130 medarbeidere lokalisert ved kontorer i Mo i Rana, Bodø, Narvik, Harstad, Tromsø, Lakselv, Hammerfest, Kjøllefjord, Vadsø og Kirkenes. Våre tjenester omfatter utvikling, prosjektering og oppfølging av alle eller enkelte faser i et prosjekt, fra idé til ferdig anlegg. Vi dekker følgende fagområder: Bygg og anleggsteknikk, Plan og samferdselsteknikk, VVS- klima og energiteknikk, Elektroteknikk, Landmålingsteknikk, Prosjektadministrasjon, Miljø, Kommunalteknikk, Brannteknikk og Ledelsesrådgivning.

www.norconsult.no

Noen prosjekter som utføres ved våre kontorer i nord: • Kjøllefjord vindpark • Tangenlia Omsorgsboliger, Kirkenes • Sagbakken fotballstadion, Mo i Rana • NAV servicesenter, Mo i Rana • E6 Jansnes - Halselv • Prosjektledelse/prosjektering av sikringstiltak for 4 stor-flyplasser og 9 småflyplasser • Forsvarsbygg, totalentreprise for Bardufoss og Setermoen kvarter • Tromsø Miljøpark, prosessbygg og kontorbygg • LNG - Fyllestasjon på Melkøya • Hybelbygg Meridiangata, Hammerfest. • Sydvaranger Gruve AS, nytt prøvetakingslaboratorium • Barents Energi AS, Enøk-kundenettverk • Sam Eyde VGS, Arendal • REC SiTech, Glomfjord industripark • Sandnessjøen, forsyningbase for gass- og oljeleting/-produksjon • Sydvaranger AS/Sør-Varanger kommune, innvinning næringsområde


På lag med de ferske Har du en genuin ide med et stort potensielt marked, spiller det ingen rolle at det ikke står master eller doktor på CV-en din. Hos Forskningsparken i Narvik er ferskinger så vel som rutinerte hjertelig velkommen til å presentere ideene sine.

Kjernen i FPNs virksomhet er å skape ny eller styrke eksisterende næringsvirksomhet gjennom kommersialisering av forskningsresultater og ny teknologi. Etablerersenteret tilbyr råd og veiledning til de som ønsker å realisere ideer og starte egen virksomhet innen alle typer bransjer. Rådgiverne vil bistå med å kartlegge og lage en god oversikt over hva som skal til for å komme videre med idéen. Mange av suksessbedriftene i Narvik har hatt sin spede start i korridorene til FPN. Heatwork med sine revolusjonerende tinemaskiner, Innotec Solar med sin enestående solcelleteknologi, 2K Tools med tjenester knyttet til olje og gass, og oljesaneringsfirmaet ASCAS, er bare noen av bedriftene som har fått starthjelp av FPN i den senere tid. - Vi tilbyr tett oppfølging fra en rådgiver, og utgangspunktet skal være at vår bistand er tilpasset idehaverens ståsted både faglig og personlig, forklarer daglig leder ved Forskningsparken i Narvik, Leif Gunnar Hanssen. FPN stimulerer småbedrifter til å jobbe sammen og utnytte felles ressurser. Et av de viktigste initiativene til Forskningsparken, ved siden av å tilby vanlige inkubatortjenester, er å samle ulike fagmiljøer til konferanser og seminarer. - På denne måten kan vi hjelpe nystartede bedrifter med å bygge viktige nettverk i en oppstartsfase. De får innblikk i hvordan

eksisterende aktører jobber, forklarer Hansen. En av de som sitter i inkubator hos FPN i dag er Jarle Vestnes og firmaet ViVision AS, som utvikler nye ruller til bruk i gruveindustrien. - I fjor ordnet vi det slik at mining-industrien på Nordkalotten møttes i Narvik, hvor vi kjørte en konferanse rundt bulkhåndtering. Flere av aktørene uttalte at det var første gang det var tatt et slik initiativ, og at de aldri hadde møttes på denne måten tidligere, forteller Hanssen. - Slike samlinger er også med på å bygge opp rundt Narvik som teknologiby i nord, legger han til. FPN samarbeider mye med industrimiljøet i Harstad, og er nå i ferd med å ansette en medarbeider som skal jobbe med å koble teknologimiljøet i Narvik tettere sammen med leverandørindustrien i Nord-Norge. - Målet er jo at vi ønsker å utvikle industrien der den er. Nemlig i Nord-Norge. All industri må fornyes med jevne mellomrom, og vi ønsker at så mye som mulig av denne teknologiske utviklingen skal skje i de nordnorske miljøene, sier Leif Gunnar Hanssen. Tilgang på risikovillig såkornkapital er ofte en flaskehals i etablering av nye teknologi- og forskningsbaserte bedrifter. Selskapene representerer store muligheter, men er

i en tidlig utviklingsfase, og skal ofte direkte ut i et internasjonalt marked, noe som også medfører stor risiko. Narvik Kapital er Narviks eget såkornselskap. Selskapet har 20 millioner i investeringsvillig kapital, og er stadig på utkikk etter gode prosjekter. - Ved å bruke litt kapital fra såkornfondet er det enklere å få utløst mer kapital fra offentlige støtteordninger, andre kapitalfond og private investorer. 2K Tools er et godt eksempel på dette. Bedriften som jobber mot offshoreindustrien opplevde at 1 million fra Narvik Kapital var det som skulle til for å utløse 6 millioner fra ulike investorer, forklarer Håvard Hjallar hos FPN. www.fpn.no

Hva er en inkubator? En Inkubator er en unik og veldig fleksibel kombinasjon av forretningsutviklingsprosesser, infrastruktur og kompetente mennesker. Hensikten er å støtte nyetableringer gjennom den vanskelige og sårbare oppstarts- og tidlige utviklingsfasen. Næring – i nord - nr. 3-2009

19


Markedssjef i Seaworks, Frank Tore Lind.

Svenner Reefelement.

Miljøvennlig offshore-teknologi Offshoreindustrien har behov for erosjonshindrende tiltak rundt installasjoner og langs rør og kabeltraseer. Gjennom sitt eierskap i Seacult kan Seaworks tilby spennende og velprøvde løsninger for hindring av erosjon så vel som beskyttelse av sjøkabler.

Konseptet SeaCult er eid av Reef Systems as. Reef Systems er et skandinavisk selskap som opererer over hele verden. - De tilbyr produkter som øker det marinbiologiske mangfoldet og som kan forbedre oppvekstvilkårene for fisk og skalldyr på sjø- og havbunn, samt i ferskvann. Videre har de utviklet produkter som reduserer og motvirker erosjon, og produkter til overdekning av rør og kabler. Produktene kan brukes rundt offshoreinstallasjoner, til kultiveringstiltak i fjorder, i strandsonen, i innsjøer og i vassdrag. Konseptet, produkter, utvikling og kompetanse markedsføres under varemerket SeaCult, forklarer markedssjef ved Seaworks Harstad, Frank Tore Lind. Produktene er hovedsaklig laget av betong og plast. De er integrert i vårt konsept

20

Næring – i nord - nr. 3-2009

SeaCult, der fokus er på utvikling av produkter, kunnskap og teknologi i sammenheng med kultivering av sjøen og havbunnen i tillegg til vannsykluser og innsjøer. I dette arbeidet er det prioritert å ha et tett samarbeid med ledende forskningsinstitusjoner og ekspertise på de forskjellige områdene. Konseptet SeaCult og dets produkter er patentert og designbeskyttet. Grip erosjon protection kan plasseres i definert avstand i rekke, eller rundt, offshore-installasjoner som erosjonssikring rundt disse installasjonene. Høyden på enhetene kan bli nærmere 4 m. Hensikten med en slik utforming er å tappe bølger og strøm for energi. Området mellom enhetene og installasjonene vil bli en lagune der strømmingskreftene er reduserte.

Med denne løsningen kan man i stedet for erosjon oppnå en akkumulering av masser inne i lagunen og rundt vindmøllefundamentet. Utplasseres dette før arbeidet med selve fundamentet, vil ikke utgravingsarbeidet bli så hindret av vannstrømmer og erosjon. I tillegg kan lagunen bli et fint habitat med skjulested for fisk og sjødyr. Et annet spennende produkt er Svenner Reef. Dette er konstruksjoner som legges over rør eller kabler som beskyttelseselement. Dermed slipper man å grave grøfter som skaper løsmasse og erosjon som skader det marinbiologiske mangfoldet. Ved hjelp av PAC Systems kan rør eller kabler legges i samme arbeidsoperasjon som beskyttelseselementet Svenner Reef. Løsningen kan låse rør eller kabler til beskyttelsesele-


mentet. Dette, samt at beskyttelseselementet er perforert, minimaliserer faren for erosjon som gjør at rør eller kabler blir ubeskyttet. Installasjonene er også overtrålbare. - Med bruk av Svenner Reef ødelegges ikke det marinbiologiske mangfoldet, og rør- og kabeltraseer blir flotte habitat for fisk og sjødyr, forklarer Lind. Enorme havområder er i dag praktisk talt uten liv, og et stort menneskeskapt miljøproblem utvikler seg. Menneskelig aktivitet har resultert i overutnyttelse, forurensing og klimaendringer som drastisk har redusert den naturlige vegetasjonen i havet og fiskebestandene. Forskerne har slått fast at dette er en økologisk katastrofe.

Demonstrering av Svenner Reef. Grip erosjon protection kan plasseres i definert avstand i rekke, eller rundt, offshore-installasjoner som erosjonssikring rundt disse installasjonene.

Reef System har også utviklet et konsept med kunstige rev. Ideen er veldig enkel. Gjennom å plassere ut revene på havbunnen kan man gjenskape nedbrutt vegetasjon som er livsviktig for livet i havet. I 2006 lagde man to store revområder utenfor Hammerfest i Nord-Norge, der 90 % av tareskogen var forsvunnet. Etter at revene utenfor Sørøya har fått stå på havets bunn i to år, er resultatene av prøveprosjektet nå klare. Og svarene er ubetinget positive. – Forskere som har undersøkt revene forteller at dette er en suksess. Det fungerer som vi hadde håpet, sier Lind. Dykkere sjekket de kunstige revene i sommer, og det var som en regnskog i havet der nede. Disse installasjonene skaper gode forhold for fisken, sier miljøvernrådgiveren. Ved å plassere ut kunstige rev på havbunnen håpet man å kunne få vegetasjonen til å gro igjen. Dermed kunne man skape både bosted og matfat for små fisk. Alle foto: Seacult

Illustrert utlegging av Svenner Reef.

www.seaworks.no Næring – i nord - nr. 3-2009

21


   

DESIGN: Luto FOTO: Statkraft. Motiv fra Svartisen kraftverk.

NORD-NORGES STØRSTE PRODUSENT AV

REN ENERGI

18

Våre vannkraftverk og vindmølleparken i Kjøllefjord produserer 11 milliarder kilowattimer og store verdier som kommer hele landsdelen til gode.

Kompetanse og innovasjon er viktige områder for oss i Statkraft, hvor vi hver dag jobber for å finne nye fornybare energikilder som kan gjøres tilgjengelig for å møte klima- og miljøutfordringene vi i Norge og verden står foran. Mer effektiv vannkraft, vindkraft, saltkraft og tidevann er blant våre satsingsområder. VERDEN TRENGER REN ENERGI. DET ARBEIDER STATKRAFT MED HVER DAG.

WWW.STATKRAFT.NO


Skaper fornybar energi – ved å ivareta kulturlandskap Ved å bruke lokal skogflis som brensel i en stor bioenergisentral, skal prosjektleder Jack Jakobsen og Ballangen Energi forsyne 17 kommunale og offentlige bygg med varme og oppvarmet vann. I løpet av første kvartal neste år vil Ballangen Energi opprette to nye selskaper. Et varmeselskap og et brensel og skogselskap. Skogselskapet skal hugge flis som skal forsyne varmeselskapet med brensel. Ved å brenne flisen i en lokal energisentral skal energien fraktes ut til 17 kommunale og offentlige bygg i Ballangen sentrum, og sørge for varme og varmt vann. Fjernvarmenettet måler 2200 meter, og skal lede varmen ut til et samlet areal på rundt 16.000 kvadratmeter. - I tillegg til energisentralen vil det også bli installert en elektrokjele i anlegget. Denne skal fungere som backup når vi må stoppe biosentralen for å utføre service og vedlikehold. Sammen med elektrokjelene som allerede står ute hos kundene har vi da en samlet back up på 1300 kw, forklarer Jakobsen. Selve biosentralen skal etableres ved Flerbrukshallen, og blir på 900 kW. Den vil i løpet av ett år produsere ca 3 MWh inklusive nettapene. Bakgrunnen for prosjektet skriver seg fra

en rapport utgitt av Norsk Institutt for Jord og Skogkartlegging, hvor det kom fram at mye av skogen i Ballangen er hogstmoden og bør avvirkes og tynnes. Det ble anbefalt at så mye som 22.500 fastkubikkmeter skog burde tas ut hvert år for å ivareta deler av kulturlandskapet i kommunen. Bioanlegget vil årlig kreve ca 5200 løskubikkmeter flis, tilsvarende 1600 fastkubikkmeter. Dette gjorde at prosjektleder Jack Jakobsen begynte å undersøke mulighetene for et bioanlegg basert på flis fra lokal skog. Som mye annet innen fornybar energi vil heller ikke anlegget i Ballangen være lønnsomt uten offentlig støtte. - Dersom landbruksbasert eierskap med minst 50% interesse etableres, oppnås optimal investeringsstøtte på 30% fra Innovasjon Norge AS, forteller prosjektlederen. Prosjektet har en samlet kostnadsramme på rundt 15 millioner kroner. Ett av byggene som skal forsynes med varme og varmt vann, er den nye svømmehallen i Ballangen. Denne vil stå ferdig våren 2011, og da må også kraftselskapet ha

Prosjektleder, Jack Jakobsen.

Norbase AS varme på fjervarmenettet. Nyetableringen vil også kreve ny arbeidskraft. - Vi ser for oss to nye årsverk i forbindelse med etableringen av skogselskapet. Disse kan utnytte tid, maskiner og skogressurser for leveranser til andre interessenter. Det vil også bli behov for et halvt årsverk knyttet til drift av selve bioanlegget, forteller prossjektlederen. Første rapport ble gjennomført i samarbeid med Sweco i Oslo. De anbefalte å bruke svenskprodusert pellets som brensel i stedet for flis fra kommunens egen skog. Men Jakobsen har hele tiden hatt et sterkt ønske om å samle hele verdikjeden lokalt, og innledet derfor dialog med andre konsulenter. Etter å ha samarbeidet med flere konsulentfirmaer har kraftselskapet endt opp med å bruke Sweco i Bodø som sin samarbeidspartner, der Bjørnar Strømsnes har gjort en grundig jobb med utredningen. - For oss er det viktig å få positive ringvirkninger som etablering av nye arbeidsplasser og stell av kulturlandskap med på kjøpet, avslutter han. Næring – i nord - nr. 3-2009

23


Magnet media

Norut Narviks roterende solcellesystem (solar tracking system) for utendørs solenergiforskning.

Innovativ forvaltning av infrastruktur.

Nord-Norges ledende Teknologiske Institutt Norut Narvik er et forskningsinstitutt som utfører teknologisk forsknings- og utviklingsarbeid for et konkurransekraftig næringsliv og en effektiv forvaltning. Pågående prosjekter: Reparasjon av defekte solceller Norut Narvik samarbeider med Innotech Solar (ITS) for å utvikle nye og forbedrede metoder ved å reparere defekte solceller. Innotech Solar er et nystartet selskap i Narvik, som resirkulerer solceller gjennom innovativ ingeniørteknologi. Dette innebærer at skadede solceller, som ellers ville blitt kastet, repareres og blir fullstendig funksjonelle solceller. ITS oppgraderer også solceller med mindre skader. Ingen andre bedrifter i verden spesialiserer seg på reparasjoner av solceller. Flere av Norut Narviks forskere er involvert i dette arbeidet Konstruksjonskomponenter utsatt for betydelige ytre belastninger Prosjektet ”Finite element based analyses of carbon fibre reinforced struts for Erieye system” er i samarbeid med SAAB. Målet er å finne en ny design (form og materialvalg) på konstruksjonskomponenter som utsettes for betydelige ytre belastninger. Formålet er å redusere vekten, samtidig som konstruksjonens styrke og stivhet ivaretas. Gjennom prosjektet er det gjennomført avanserte numeriske analyser av blant annet ”bird strike”. Prosjektet har et betydelig

innovasjonspotensial, men for å oppnå målsetningene er det også gjennomført banebrytende forskning. Oppgradering av dammer Norut Narvik utfører et prosjekt for Statkraft. Hovedmålet er å finne nye løsninger og bidra til nytenkning i forhold til forvaltning av eksisterende dammer, samt å utvikle en metodikk som gir en sikkerhetsmessig, miljømessig og økonomisk optimalisert forvaltning av betongdammer. De neste 3 årene vil Norut Narvik, i nært samarbeid med Statkraft og NVE, jobbe med å teste ut det foreslåtte forvaltningssystemet på eksisterende dammer. Man vil også, gjennom et felles nordisk prosjekt, få rikelig anledning til å utføre viktig og verdifull forskning. Konsernet NORUT består av tre forskningsinstitutt i Narvik, Tromsø og Alta, med virksomhet innen teknologi og samfunn, samt et innovasjonsselskap (NorInnova) Norut Narvik har sterke industrielle samarbeidspartnere i bl.a. Statkraft, Innotech Solar, REC, SAAB, Total, Norske Shell, Statens vegvesen, North Energy, Maritimt Forum og DNV.

Forskningsområder Norut Narvik: - Kaldt klimateknologi - Fornybar energi, sol/ PhotoVoitaic, vannkraft, bioenergi og vind - Infrastruktur, Materialer og Konstruksjoner - Prosess- og Miljøteknologi - Maritim, olje, gass og mineraler - Lokalisert i Narvik - Etablert i 1986 www.tek.norut.no

TEMA Nord-Norge 09/2009

24

Næring – i nord - nr. 3-2009

5


Markedsdirektør i Ishavskraft, Trond Båtnes.

Ishavskraft

– kraftselskapet som hjelper deg å spare strøm

Det nordnorske kraftselskapet Ishavskraft mener elektrisk strøm er viktig. Ja, faktisk har de så stor tro på dette produktet at de vil selge minst mulig av det. Slikt må de forklare nærmere. Trond Båtnes er markedsdirektør i Ishavskraft. Ofte blir folk i hans stilling målt på hvor mye strøm de klarer å selge til kundene sine. Trond ønsker å selge minst mulig. - Vi er det kraftselskapet som ønsker mest å selge minst strøm til egne kunder, sier han. Når våre kunder bruker mindre strøm, vinner både naturen, kunden og Ishavskraft. Derfor legger vi stor vekt på å utvikle høy kompetanse og gode systemer for å hjelpe våre kunder med å bruke minst mulig strøm. Gjennom produkter som E::Save skal vi bistå kunden med å oppnå en kontinuerlig reduksjon av sitt strømforbruk, og dermed redusere sine strømregninger, utdyper markedsdirektøren. Ishavskraft har definert samfunnsansvar som en grunnleggende del av sin forretningsstrategi. Kan det være lønnsomt?

- Vi setter viktige livsbetingelser i fokus; barn, ungdom, miljø og klima. Dette er en selvfølge for oss, for vi hører hjemme i de geografiske områdene som blir hardest rammet av klimakrisen. For Ishavskraft handler imidlertid dette om langt mer enn idealisme. En stor andel bedrifter og private strømkunder over hele landet ønsker nemlig bistand til å holde sine strømregninger på et minimum. De vet at dette er en god måte å spare både penger og miljø på. Dette gjør at vårt fokus på å hjelpe kundene til å bruke minst mulig strøm, faktisk er en offensiv markedsstrategi fra vår side. Flere av våre største kunder ønsker at vi hjelper dem med å spare strøm. Mange av dem kombinerer produktene for strømsparing med våre mest miljøvennlige strømprodukter. Slik styrker de også sin

egen miljøprofil i markedet, forklarer Båtnes. - Besøker du et Choice-hotell i Skandinavia, fortsetter han, vil du oppdage at følgende skilt er utplassert på strategiske steder: ”Vi bruker 100 % fornybar energi fra Ishavskraft”. Vårt miljøengasjement skaper altså ikke bare verdier for klimaet, men også for kunden og oss selv. Vi har en markedsstrategi som innebærer at hver gang vi vinner en ny kunde, vinner alle – til og med klimaet. Mer offensiv kan ikke en slik strategi være, legger han til Etter samtalen med Trond Båtnes forstod jeg at Ishavskraft virkelig ikke er som andre kraftselskap. De vil faktisk selge minst mulig strøm til kundene sine. Alle vinner på det. Til og med Ishavskraft.

Næring – i nord - nr. 3-2009

25


Leder i Småkraftforeningen, Bjørn Lauritzen

Nettkapasiteten må bygges ut Skal man fortsette å bygge ut fornybar energi i Norge, må nettkapasiteten økes i de fleste deler av landet. Like viktig er det å få flere kabler ut fra Norge til Europa, sier leder i Småkraftforeningen Bjørn Lauritzen. - I løpet av de neste ti årene vil Norge ha et årlig kraftoverskudd på 50 TWh. Dette kan føre til ekstremt lave strømpriser i Norge, og i verste fall ser vi for oss et scenario der kraftprisen vil kollapse, forteller Lauritzen. Selv om det ved første øyekast kan se ut som en gladnyhet at kraftprisene stuper, vil det samtidig ta livet av all ny utbygging av fornybar energi. Med ekstremt lave kraftpriser vil økonomien i alle nye prosjekt bli negativ, og vi får bråstopp i en meget viktig og bærekraftig utvikling av kraftindustrien. Skal vi kunne ta opp kampen med for eksempel Sverige, som fyrer opp alle gamle atomkraftverk igjen, og Finland, som snart ferdigstiller et atomkraftverk Europa ikke har sett maken til, må nettkapasiteten ut til Europa økes betraktelig. Trolig må vi ha en 10-12 utenlandskabler for å løse situasjonen. Som en gulrot til alle som velger å bygge nye anlegg fra 2012, har den nye regjeringen lovet grønne sertifikat. Grønne sertifikater kan sammenlignes med verdipapirer som beviser at en viss mengde fornybar energi er produsert. Sertifikatene kan omsettes og dermed gi nød-

26

Næring – i nord - nr. 3-2009

vendige ekstrainntekter til produsenter av godkjente former for fornybar energi. Dermed blir det en alternativ finansieringsordning. - Ordningen er et markedsbasert virkemiddel, i motsetning til dagens støtteordninger for utbygging av fornybar energi, forteller Lauritzen, og presiserer at ikkemarkedsbaserte støtteordninger kun gjelder for vind- og fjernvarme. 7. september i år inngikk Norge og Sverige en avtale om å etablere et felles grønt sertifikatmarked fra 2012. Alle som startet opp kraftverk etter denne datoen, blir lovet å bli med i sertifikatordningen når den er klar. Dette for å hindre stopp i utbyggingen. Men det er ikke nok, mener Småkraftforeningen. De mener at småkraft-løftet i den nye regjeringserklæringen hadde hatt en betydelig større verdi hvis de tidligere løftene hadde vært innfridd. Dette fordi et tidligere løfte til landets 150 småkrafteiere ikke er innfridd. - Regjeringen lover overgangsordninger som gjør at alle som starter kraftverk allerede nå, skal få nyte godt av grønne sertifikater. Det er vel og bra. Men så lenge de fremdeles

ikke legger noe på bordet for dem som fikk det samme løftet fra 2004 og fram til i dag, kan vi jo ikke stole på dette løftet heller, sier Lauritzen. Kommer ikke innfrielsen av 2004-løftet på plass, frykter Lauritzen byggestopp for nye prosjekter fram til 2012. - Dessuten nytter det ikke å innføre alskens støtteordninger når vi allerede har et kraftoverskudd her til lands, og vi ikke kan transportere mer ut av Norge, avslutter han.

www.smakraftforeninga.no


Kompetanse som fornybar energi Sentrum Næringshage AS på Helgeland har utviklet en verktøykasse i konkurransen om foretaksomme virksomheter og de gode hodene. Karriere Helgeland heter konseptet, som jobber aktivt for å øke rekruttering og tilflytting av kompetanse til regionen. Arbeidet startet allerede i 2006, med utvikling av nye redskap som skulle bidra til å øke regionens attraktivitet - spesielt med tanke på utflyttede og tilflyttede helgelendinger, men også overfor andre med interesse for regionen. Satsningen er forankret i eier- og forretningsmiljøet til Sentrum Næringshage, der tyngden av bedrifter innenfor petroleumsrelatert virksomhet, engineering, havbruk og merkantil tjenesteyting underbygger både etterspørsel og løpende videreutvikling av konseptet. Vi har utviklet et redskap som virker og viser resultater, og interessen for forretningsrelasjoner i regionen er stor, sier prosjektleder Rune Almås Larsen. Sentrum Næringshage er et regionalt eier- og forretningsnettverk som er etablert av 40-50 bedrifter i aksen Trofors, Mosjøen og Sandnessjøen. I dag har mer enn 130 personer, alle med høyere utdanning, sin daglige jobb i og rundt Sentrum Næringshage. - Dette er en dobling av antall aktører siden 2006. Det er viktig for attraktiviteten

til distriktene at vi bygger slike fagmiljøer som næringshagen nå er blitt, sier Solveig Sverdrupsen, som er daglig leder i Sentrum Næringshage AS. Vi jobber med de mest framtredene bedriftene i regionen og på ulike plan, for å kunne være konkurransedyktige i kampen om de mest kompetente og attraktive ungdommene, sier Almås Larsen. Verktøykassen inneholder bl.a. følgende møteplasser og konsept: Trainee Helgeland - karrieremuligheter for studenter ved universiteter og høyskoler MBA HHB Helgeland – lederutdanning i samarbeid med Handelshøgskolen i Bodø Regional Kultur-, FoU- og industriinkubator, samt Inkubator Kapital Helgeland Nettverk – nettverksbygging i Oslo, Stavanger og Trondheim

PetroPuls – regional møteplass for petroleumsrelatert informasjon og kompetanse Profesjonelle rekrutterings- og bemanningselskap er etablert i forretningsmiljøet Internship, emner til studentoppgaver og samarbeid mellom studenter og regionale virksomheter FIRST LEGO League – satsning på teknologi og realfag i barne- og ungdomskolen Sverdrupsen og Almås Larsen poengterer at det er viktig å bruke riktig redskap og arena i kampen om kompetanse og ungdom, og de ser begge lyst på fremtiden for Helgelandsregionen. Sentrum Næringshage har løpende informasjon om sine møteplasser og aktiviteter på nettstedet snhh.no

Næring – i nord - nr. 3-2009

27


Illustrasjon Jørgen Ulriksen

28

Næring – i nord - nr. 2-2009


Allemannseie - i lomp og skinnvest Alle som har et forhold til Himmelblå har også et forhold til Roy. Sjelden har en så keitete og sjenert bygdeoriginal med gult eternitthus og blå kjeldress blitt så populær. - Men han er jo en fin fyr da, sier rolleinnehaver Hallvard Holmen Tekst og foto: Michael Ulriksen

Dramaserien Himmelblå skulle egentlig settes opp på mandagskvelder rett før klokken ti. 14 dager før seriestart snudde NRK, og plasserte i stedet serien i beste sendetid søndag ettermiddag. Det skulle få stor betydning for blant annet Hallvard Holmen, som spiller den eiegode båtskysskaren Roy Harry Hansen. - Det er vel ingen tvil om at dette er mitt definitive kommersielle gjennombrudd, forteller Holmen. «Himmelblå» har vært en enorm suksess for NRK. Første sesong om livet på Ylvingen hadde et snitt på nærmere én million seere, og fjerde episode av sesong to ble sett av over 1,2 millioner nordmenn. - Serien har slått an noe voldsomt. Langt over forventning. Det er fantastisk artig at det har blitt en slik folkesuksess, sier Hallvard, som tror at suksessen skyldes det faktum at den treffer et bredt publikum. - Jeg har blitt tilbudt gratis kaffe om bord på fly for å fortelle hvordan det gikk med Kim i serien. Jeg har også blitt tilbudt anse-

elige summer for å gi disse opplysningene, legger han til. Den voldsomme seeroppslutningen gjorde at NRK bestemte seg for å lage åtte nye episoder om livet i den nordnorske skjærgården. Tredje og siste sesong kjøres på NRK rett etter OL kommende vinter. Da vi møter Hallvard på teaterkafeen i Tromsø er han akkurat kommet fra Oslo hvor han har avsluttet flere innspillingsprosjekt. Finpussen på neste Fritt Vilt-film er nå unnagjort, det samme er innspillingen av ”Maskeblomstfamilien” av Lars Saabye Christensen. I tillegg er tredje og siste sesong av gigantsuksessen Himmelblå unnagjort. - Det har vært deilig å gjøre noen annet etter å ha gått så lenge i blå kjeledress, forteller Hallvard. Hallvard vokste opp i Mosjøen, men tilbrakte de fleste somrene på familiens hytte i Velfjorden, ikke langt fra området rundt Ylvingen. Han trengte derfor ikke å lære

seg å kjøre båt før opptakene til serien, og han kjenner farvannet ut og inn. I Himmelblå er Roy skysskar - eller fergemann - på Ylvingen. Han har en liten passasjerbåt som han frakter passasjerer til og fra fastlandet med. Roy har bodd på øya hele livet, og har aldri vurdert å flytte derfra. I følge er Hallvard er Roy godhjerta, men litt sær. Roy har bodd alene i mange år og utviklet faste rutiner. Hans største lidenskaper er musikk og båtliv. Roy er Hi-Fi-freak og har ett av Nord-Norges feteste stereoanlegg. Han er en fin fyr, med varme, medmenneskelige egenskaper. Alt skulle egentlig ligge til rette for at han skulle ha fått seg en kul dame for lenge siden. Men hver jul kommer mamma hjem. Og hun er av den svært dominerende sorten. Når mamma setter seg på Hurtigruten på vei sørover igjen etter endt julefeiring, og huset er fullt av vonde kaker og myke pakker, ja, da tar Roy sin eneste pub-øl for året. Under Happy Hour, selvsagt. Han kikker opp mot himmelen, min-

Næring – i nord - nr. 3-2009

29


nes sin kjære avdøde far, mens han tenker; ”Takk gud for at jeg er alene. - På mange måter er dette ingen typisk Hallvard Holmen rolle. Men jeg tror at min bevisste holdning om å ikke gjøre karakteren Roy for klisjéaktig har fungert bra. Jeg ville liksom ikke at han skulle gå å sulle nede på kaikanten med Petterøesen i brystlomma og sneipen i kjeften. Det kan fort bikke litt over, forklarer Holmen. - Jeg har også fått gehør for mine synspunkt, og gjennomslag for en del ideer knyttet til rollefiguren. Det har nok gjort Roy litt mer ekte, legger han til. Skuespillerne i dramaserien er blitt en sammensveiset gjeng som sitter på mange gode og morsomme minner fra innspillingstiden. En av episodene Hallvard husker best er badescenen som ble vist i episode seks. - Edvard Schultheiss, Emil F og jeg skulle late som om det var sommer. Det var det definitivt ikke. Det var fire grader i sjøen og ti i lufta. Alle på settet gikk i vinter-outfit. Emil og Edvard var nakne, og jeg hadde verdens minste badebukse. Det var ingen reell risiko for at vi skulle fryse i hjel, men faren for at en av oss ville krepere av latteranfall var overhengende. Definitivt en av de morsomste dagene på Ylvingen. Med suksessen har Hallvard blitt superstjerne nesten over natten. - Den som nok har merket suksessen mest på kroppen er dattera vår, som begynner å bli litt lei av at alle kjenner meg eller har et forhold til meg.

Foto: Hanne Pernille/Famefotografene.

30

Næring – i nord - nr. 3-2009

Selv får Hallvard nå en del flere tilbakemeldinger fra det motsatte kjønn. - Det er vel kanskje en del der ute med et sterkt morsinstinkt, humrer han. Hallvard er gift med ei i samme bransje. Irene Reppen jobber som teatersjef ved Hålogaland Teater i Tromsø, og har vist seg å være ei dame med tak i. Ikke minst da giftemål skulle ordnes. Hallvard ble bokstavelig talt tatt på senga da hun fridde til han - direkte på radio. Paret - som har en datter på elleve år - hadde vært sammen i en årrekke før det overraskende frieriet skuddårsdagen for ni år siden. Denne morgenen våknet Hallvard av klokkeradioen mens han fortsatt lå i senga. - På radioen snakker de om skuddårsdagen, kvinnenes anledning til å fri. Plutselig hører jeg Iren. Hun frir, forteller Hallvard Holmen. Året etter, i 2001, giftet paret seg i Mosjøen. Selv om han i dag representerer selve symbolet på en allsidig og profesjonell skuepiller var han godt voksen før han skjønte at fremtiden lå på en scene. - Jeg hadde egentlig et ganske tørt og kjedelig inntrykk av teater og teaterfolk. Etter fullført gymnas tok han seg ett år i aluminiumsverket, en erfaring ikke alle skuespillere kan skilte med. Det er vel ingen naturlig vei som fører fra industrien til teatersalen, men jeg fant nå en, jeg, da, sier Hallvard. - Dessuten har det gjort meg til en av få medlemmer i en ganske eksklusiv gruppe.

Skuespillere med truckførersertifikat, legger han humoristisk til. Da året på aluminiumsverket var unnagjort, gikk ferden til Romerrike hvor Hallvard tok et år på teaterfolkehøgskolen. Selv om mange andre kjente skuespillere har funnet sitt kall og sin hovedinspirasjon nettopp der, ble det ikke slik for Hallvard. Fortsatt satt han med et noe kjedelig inntrykk av hele skuespillertilværelsen, og dro derfor videre til hovedstaden for å ta en ”normal” utdannelse. - Vendepunktet kom under en oppsetning av Hamlet. Med Bjørn Sundquist i hovedrollen ble Hallvard så til de grader fanget av stykket at han etter endt forestilling gikk rett bort til Sundquist og fortalte at han skulle bli skuespiller. - Jeg har mange ganger tenkt på hva det var som traff meg så midt i hjertet. Jeg tror det må ha vært noe med det moderne tilsnittet. Folkene snakket vanlig, de var på en måte hentet litt ned i forhold til inntrykket jeg hadde av skuespillere i teateroppsetninger, forklarer Hallvard. Hallvard sto for det han hadde sagt til Sundquist, og ikke lenge etter var han student på Teaterhøgskolen. - Det var som å komme til en annen klode. Selv jeg, som er såpass utadvent og glad i å snakke, ble stum som en østers, mimrer han. Likevel fant han seg etter hvert til rette, og jobbet seg gjennom det krevende studiet. Hallvard ble uteksaminert fra Statens tea-


terhøgskole i 1991, og var en av dem som ble tilbudt skuespillerjobb etter endt utdanning. Siden har han jobbet ved Nationaltheatret, Rogaland Teater og Det Norske Teatret. Han har hatt roller i filmer som Kautokeinoopprøret, ”Fritt vilt”, ”Byttinger” og ”Søndagsengler”, og i tillegg spilt i”NRK Drama-serier som ”Sørgekåpen” og ”Brigaden”. I romjulen viser NRK storsatsingen Harry og Charles hvor Hallvard Holmen spiller Fritjof Nansen. Men Hallvard har også gjort suksess hos broderfolket i øst. For Sveriges Radio hadde han hatt en rolle i De drabbade og Morsarven. Førstnevnte ble nominert til beste drama i Sverige i 2003-2004. Han har også hatt en rolle i BBC-serien ”Shackleton”. - Det var et enormt filmsett. Alt var mye større og mer pompøst enn det jeg var vant til. Jeg husker at jeg hadde egen privatsjåfør under hele oppholdet. En slik tilværelse kunne jeg nok vent meg til, forteller Holmen og ler. At suksess fort gir anerkjennelse og mer suksess har Hallvard fått erfare den siste tiden. Blant annet som reality-deltaker i Camp Senkveld. Hver fredagskveld i høst har han kjempet for Thomas Numme og det blå laget. Konkurransene har mildt sagt vært varierte og alt fra balletkunnskaper til fjerning av kroppshår har stått på programmet når de to lagene har kjempet mot hverandre. - Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle få være med på reality. Selv om dette er noe annet og kanskje ikke så seriøst som mye i samme sjanger, lot vi oss alle likevel rive kraftig med. Det trigget noens konkurranseinstinkt, og vi ble alle bitt av basillen, forklarer Holmen. Den populære skuespilleren har også deltatt på mer seriøse og meningsfulle arrangement den siste tiden. Han er nettopp kommet hjem fra Rwanda, hvor han i regi av Plan Norge har vært i Afrika for å skrive reisebrev. Selv om det er populariteten som var årsaken til at han ble kontaktet, har han ingen motforestillinger til prosjektet av den grunn. - Det gjør meg ingen ting at man bruker mitt navn og min suksess for å fremme en god og viktig sak. Samtidig som disse reisebrevene forteller om fattigdom og nød i andre deler av verden, forteller de også om hvor fantastisk vi har det i Norge. Hvor mye vi har å være takknemmelige for. Man skal ikke lenger enn 100 år tilbake i tid før vi nordmenn selv dro til Amerika for å finne lykken. Historien forandrer seg, forteller en engasjert Holmen. Holmens varierte skuespillerkarriere forteller om en sammensatt og allsidig enter-

tainer. Det er en kunst å holde publikums oppmerksomhet gjennom en hel teaterforestilling. Denne erfaringen bruker Holmen nå når han snekrer sammen event for bedriftskunder rundt om i landet. - Dette er et arbeid jeg liker veldig godt, og som jeg har planer om å utvikle videre. Sammen med Himmelblå-kollega Lena Ellingsen, har jeg allerede sydd sammen flere arrangement, og flere er på gang. Det handler jo om å kunne kommunisere til et stor mengde mennesker. Parallellene til skuespilleryrket er mange, og ser jeg inn i glasskula kan det hende at det er dette jeg driver med om 10 år, forklarer Hallvard. Som skuespiller må man være ekstra bevisst på sin egen person. - Hvordan vil Hallvard kort beskrive Hallvard?

- Svært lite høytidelig. Har nesten allergi mot folk som tar seg selv veldig høytidelig. Jeg er veldig entusiastisk, utadvent og rimelig modig. Ellers tror og håper jeg at Hallvard Holmen er en godgutt det er lett å ha med å gjøre, svarer han. Som skuespiller er det lett å bli en smule egoistisk, å dyrke seg selv og fokusere på sitt eget talent. Hallvard opplever det å være skuespiller som å spille i band. - I en teateroppsetning, film eller TV-serie har alle sin plass og alle må dra i samme retning om totalopplevelsen og helhetsinntrykket skal bli bra. Man blir på mange måter ikke bedre enn det svakeste leddet og derfor må man løfte sammen og løfte hverandre for å lykkes, avslutter den populære skuspilleren. Næring – i nord - nr. 3-2009

31


Tåler juling Om NATO og Forsvaret finner ut at nettopp ditt produkt skal bli en del av utstyrspakken under ekstreme forhold og i ekstrem kulde, må man kunne kalle produktutviklingen en suksess. Det gjør de da også hos Arctic Pulk AS I begynnelsen besto produktsortimentet av en snøscooterpulk,utviklet for Forsvarets bandvogner. Senere ble den videreutviklet til å passe som påheng til vanlige snøscootere. Derfra og ut har salget nesten utelukkende gått til dette formål. Selskapet drives som et privat aksjeselskap, og fremstår i dag som markedsleder på utvikling, produksjon og salg av pulk og sleder til bruk etter bandvogner og snøscootere. Markedene deres befinner seg langt utenfor våre landegrenser, og kundelista består av mange prominente navn. - Arctic Pulk AS har rettet hovedfokus mot markedet i  Scandinavia, USA og Canada.  Scooterpulk-konseptet er utviklet for, og i samarbeid med, Forsvaret, som påheng til bandvogner og Snøscootere. Pulkene brukes i dag blant annet av Nato, Forsvaret og en rekke kraftselskap, forteller daglig leder Remy Jørgensen. Når utstyr skal brukes i ekstrem kulde er materialvalget ekstremt viktig. - Polyethylene er, sammen med godt design, nøkkelen for vårt konsept, da dette materialet er så solid og slagsterkt at det selv ved  ekstremt lave temperaturer tåler den belastning som det kan og vil bli utsatt for

32

Næring – i nord - nr. 3-2009

under kjøring med Snøscooter. Ved -20 C tåler polyethylene 20- 25 ganger mer enn ordinær glassfiber i samme tykkelse, legger han til. I den senere tid har selskapet også utviklet en modell for privatmarkedet, Touringen. Denne har de samme gode egenskapene som de andre modellene. - Også privatpersoner setter pris på utstyr med god framkommelighet under vanskelige snøforhold med mye nedbør og overvann i fjellet, forklarer Jørgensen. Det er i tillegg utviklet en egen redningspulk kalt Rescue. - Rescue-modellen er, i likhet med våre andre produkter, godt mottatt av brukerne. Som eneste redningspulk i markedet er den spesiallaget til bruk direkte etter  Snøscooter.  Rescue brukes i dag av  Norges Røde Kors Hjelpekorps, Sivilforsvaret, Norsk Folkehjelp, Heimevernet og private Alpinanlegg og Idrettsforeninger. Arctic Pulk`s scooterpulkmodeller er rotasjonsstøpt i Polyethylene. Som tidligere nevnt er dette stoffet et plastmateriale som har særdeles gode egenskaper ved lave temperaturer. Polyethylene er et såkalt homogent materiale, noe som betyr at det er gjennomstøpt

med samme materiale. Dette resulterer i at man ikke får topcoating eller lakk som slites bort og forringer kvaliteten på Pulk-skroget ved bruk. Polyethylene er ett av de mest slitesterke, slagsterke og vedlikeholdfrie  materialet som er tilgjengelig. I tillegg er det regnet for å være blant de mest miljøvennlige plastmaterialene på markedet. Prisen på dette materialet er forholdsvis høy, men kvaliteten er nødvendig når pulkene skal brukes etter en scooter.  Duken som brukes er av Cordura. Et slitesterkt, rivesterkt stoff, som ofte brukes sammen med kvalitetsprodukter. Corduratypen som her brukes er belagt innvendig for å bli mest mulig vanntett og vannavvisende. Dragene som følger med er i pulverlakkert utførelse for best mulig kvalitet for utendørs bruk. - De har patentert innfesting til pulk for lettere å kunne demontere den fra sleden. I tillegg har de rustfrie komponenter. - I vårt sortiment har vi en pulk for alle anledninger, og velger du produkter fra oss, skal du være sikker på at du får kvalitet, avslutter Jørgensen.


TOURING Komplett med Polyethylene skrog, drag og trekk. Ekstrautstyr: Skvettlapp til drag, slepekrok bak og spiler for nødbiuak/telt.

PROFF Komplett med Polyethylene skrog, drag, trekk og Hardtopp. Proff er samme pulk som Touring men med Hardtopp i tillegg. Ekstrautstyr leveres skvettlapp til drag, slepekrok bak og spiler for nødbiuak/telt. SKROG: -Rotasjonsstøpt i Polyethylene. -Slagseigt og med god UV bestand. -Høy oppdrift, på alle typer snø, vann, og overvann. -Sterke innvendige festestropper. -Grove fendere på siden, som gir god beskyttelse mot ytre påkjenninger, og stabiliserer pulken godt. -Mål. L=2250mm B=690mm H=300mm

ukes ! r b k l u P ic t Arc av NATO

SKROG: -Rotasjonsstøpt i Polyethylene. -Slagseigt og med god UV bestand. -Høy oppdrift, på alle typer snø, vann og overvann. -Sterke innvendige festestropper. -Grove fendere på siden, som gir god beskyttelse mot ytre påkjenninger, og stabiliserer pulken godt. -Mål. L=2250mm B=690mm H=300mm DRAG: -Bokkede stål rør med pulverlakk. -Dobbeltvirkende fjærsystem for bedre komfort. -Enkel montering/demontering. -Innfestninger i Nylon, vedlikeholdsfritt og korroderer ikke. -Veltesikring montert. TREKK: -Cordura trekk, Sterkt, vanntett og vannavstøtende. -Grove og sterke glidelås/borrelås i topp, for enkel betjening. -Innvendige D-ringer for oppspenning av nødbiuak/ telt. -Vebreimer med hurtiglås utvendig for sammensnøring.

DRAG: -Bokkede stål rør med pulverlakk. -Dobbeltvirkende fjærsystem for bedre komfort. -Enkel montering/demontering. -Innfestninger i Nylon, vedlikeholdsfritt og korroderer ikke. -Veltesikring montert. TREKK: -Cordura trekk, Sterkt, vanntett og vannavstøtende. -Grove og sterke glidelås/borrelås i topp, for enkel betjening. -Innvendige D-ringer for oppspenning av nødbiuak/ telt. -Vebreimer med hurtiglås utvendig for sammensnøring. HARDTOPP: -TPE materiale som er vakumformet. -Tåler ekstrem kulde og kan lakkes i ønskede farger. -Kan åpnes fra begge sider, og demonteres helt med enkelt handgrep.

ANDRE PRODUKTER FRA ARCTIC PULK:

Army

Army Hardtopp

FOR MER INFO, SE VÅR NETTSIDE

Rescue

Næring – i nord - nr. 3-2009

33


HAVNEVIK

www.sundolitt.no

Den nye Sundolitt® Climate. Samme tykkelse. 20% bedre isolasjonsevne. Sundolitt® lanserer nå et nytt produkt som har 20% bedre isolasjonevne enn tradisjonelle isolasjonsmaterialer. Climate er tilsatt grafitt som reflekterer infrarød stråling. I tillegg har produktet minimalt vannopptak, lav vekt og stor trykkfasthet. Dette er fremtidens isolasjonsmateriale som sparer miljø og lommebok.

Nytt agentur i Nord-Norge Nytt agentur i Nord-Norge –Letthus vogner Letthus vogner s¬4OALETTKABIN s¬!RBEIDSVOGNER s¬!SBESTANERINGSVOGNER s¬/VERNATTINGSVOGNER s¬4ELEHYTTER

SALG OG UTLEIE Kontakt oss for tilbud

Nytt agentur i Nord-Norge Letthus vogner s¬4OALETTKABIN s¬!RBEIDSVOGNER

MO I RANA BODØ Besøksadresse: Klinkerveien 9TROMSØ - Bodø Tlf. 75 12 66 00 Tlf. 75 58 81 00 Tlf. 77 67 99 44 Tlf. 751258 81 00Fax - Fax: 752058 81 Fax 75 66 11 75 58 81 Fax20 77 67 99 49

"/$Œ¬s¬-/¬)¬2!.!¬s¬42/-3Œ Nytt agenturs¬!SBESTANERINGSVOGNER i Nord-Norge Bodø – Mo i Rana – Tromsø s¬/VERNATTINGSVOGNER Letthus vogner

s¬4ELEHYTTER s¬4OALETTKABIN s¬!RBEIDSVOGNER s¬!SBESTANERINGSVOGNER s¬/VERNATTINGSVOGNER s¬4ELEHYTTER

SALG OG UTLEIE

SALG OG UTLEIE Kontakt oss for tilbud


Teknologifestivalen i Narvik - kommet for å bli

Når en god sak gjentas med jevne mellomrom kalles det en tradisjon. Dette gjelder også for Teknologifestivalen, som for andre året på rad ble arrangert på Høgskolen i Narvik. På initiativ fra teknologimiljøet i Narvik ble den tidligere så tradisjonsrike teknologifestivalen blåst støv av og hentet frem igjen i fjor. - Allerede etter to år ser vi viktigheten av et slik arrangement for å befeste Narviks posisjon som teknologibyen i nord, sier daglig leder hos Forskningsparken i Narvik, Leif Gunnar Hansen. Forskningsparken hadde en viktig rolle som daglig leder for arrangementet, som for øvrig er organisert som et eget selskap med eget styre. Teknologifestivalen, som gikk av stabelen 14. og 15. oktober, har tatt mål av seg å bli en nasjonal arena for teknologi og utvikling i Nordområdene. Arrangementet skal fokusere på temaer som knytter teknologi, samfunnsutvikling og kunnskap sammen. I år var det hele sentrert rundt energiteknologi i kaldt klima. - Teknologidagenes hovedmål er å fremme innovasjon og produktutvikling innenfor nevnte områder. Ved å skape en møteplass hvor næring og FoU møtes, koples aktørene sammen, og det forankres et Nord-Norsk knutepunkt innenfor teknologisektoren, forklarer Hansen. Festivalen fremstår derfor som en naturlig  arena for diskusjoner, oppdateringer og

kunnskapsdeling innenfor aktuelle fagområder knyttet til teknologi. Som deltaker gis du muligheten til å treffe kollegaer, ledende fageksperter og næringslivsrepresentanter som har satt teknologi på agendaen. Nytt av året var at festivalen ble kjørt i tilknytning til Næringslivsdagene ved Høgskolen i Narvik. - Å samkjøre disse arrangementene gjorde det hele til en virkelig happening i teknologibyen Narvik. Det var mye folk, og mange valgte å delta på begge de parallelle arrangementene, forteller Hansen. 140 påmeldte sørget for en dobling av fjorårets tall, og fulle hotell i hele byen. - Vi hadde alliert oss med hotellet på Riksgrensen i tilfelle overbooking, men vi slapp å ta det i bruk, sier Håvard Hjallar hos Forskningsparken. Ved siden av kjente næringslivsledere som foredragsholdere, hadde festivalkomiteen sørget for prominente ordstyrere. Hanne Kari Fossum fra NRK og Schrødingers katt styrte det hele fra A til Å sammen med astrofysiker og rikskjendis Knut Jørgen Røed Ødegård. - De utgjorde en viktig del av arrangementet. Med dem som ordstyrere var det ikke bare selve fordragene som var interessante, folk gledet seg også til hver nye intro,

forklarer nyansatt markedssjef ved Forskningsparken, Michelle Opshaug. - Man satt liksom bare og ventet på hvilken planet Ødegård skulle trekke nesta tema mot, legger hun humoristisk til. En av de fornøyde deltakerne var Rolf Ole Eriksen fra Norske Shell. Han representerer et av etter hvert mange selskaper som har kommet fram til et samarbeid med Høgskolen i Narvik og Norut. Avtalen innebærer økonomisk støtte til nettbasert desentralisert ingeniørutdanning knyttet til temaet kaldt klima. Eriksen skrøt av initiativet til teknologimiljøet i Narvik. - Dette er et kjempeflott treffpunkt, der studenter, forskning og industri kan møtes på en og samme arena, kommenterte han. - Vår viktigste faktor for videre eksistens og suksessarrangement også i fremtiden, er fornøyde deltakere. For i et samfunn der alle ønsker seg alt, må vi i Narvik kjempe for, og ikke minst bevise at vi fortjener tittelen Nord-Norges teknologihovedstad. Sover vi i timene, står flere klare til å ta over den tittelen. I dette arbeidet er Teknologifestivalen et svært viktig arrangement. Den vil være med på å bygge opp rundt Narvik som teknolokomotiv i nord, avslutter Hansen. Næring – i nord - nr. 3-2009

35


Solid praktmur I tilknytning til REC SiTechs nye Renseanlegg i Glomfjord Industripark, er det nå satt opp en diger praktmur. Prosjektet er et samarbeid mellom produsenten Beisfjord Sementvarefabrikk AS, hovedentreprenør Moldjord Bygg og Anlegg AS og underentreprenør Terje Halsan AS.

36

Næring – i nord - nr. 3-2009


Som et alternativ til naturstein og ulike typer skifer har Beisfjord Sement og Sortland Sement, som de eneste aktørene i NordNorge lisensproduksjon av ReCon støttemur fra amerikanske ReCon Wall Systems. Blokkens moduloppbygging innfrir de strengeste krav, og er grundig dokumentert. Dette garanterer entreprenører og sluttkunder en funksjonell støttemur med bedre egenskaper enn tilsvarende mur i naturstein. - Mens man ofte må vente en stund på en natursteinsmur, kan en ReCon støttemur leveres og settes opp umiddelbart etter bestilling, forteller Frits Pettersen hos Beisfjord Sementvarefabrikk. Den er også raskere å montere enn andre kjente løsninger, noe som gir stor besparelse på installasjonskostnader og ikke minst tidsbruk. Blokkene monteres dessuten uten bruk av mørtel, og kan plasseres direkte på komprimert masse. - Størrelsen og vekten på blokken gir mulighet for å kunne bygge høyere støttemur uten jordarmering, sammenlignet med mindre blokker fra konkurrentene. Dette gjør at man sparer kostnader i forhold til utgravninger og masseutskifting, forteller Pettersen videre. Kristen Halsan hos Terje Halsan AS har bidratt med transport og oppsetning av muren. Halsan har lenge servet bedriftene i industriparken med sine tjenester, og har også spesialisert mye av sin virksomhet for å

kunne håndtere tungt utstyr og materiell. - Mye av vårt engasjement i dette prosjektet har dreid seg om transport. Totalt 800 tonn murblokker er fraktet fra Beisfjord utenfor Narvik til Glomfjord, forteller Halsan. Den samlede flaten på den ferdige muren måler rundt 350 kvadratmeter. For Meløy-bedriften har oppdraget vært både spennende og utfordrende, og samarbeidet med de to andre involverte har gått knirkefritt. - Ved siden av transporteringen har vi satt opp muren og fylt masser til den i ettertid, forklarer Kristen Halsan videre. Som hovedentreprenør har ansvaret ligget på skuldrene til Moldjord Bygg og Anlegg. Oppsetting av muren er bare en del av totalkontrakten selskapet har med oppdragsgiver REC. - Vi har vært hovedentreprenør for oppsetning av hele det nye renseanlegget, forteller Kåre Eggesvik hos Moljord Bygg og Anlegg, som også ønsker å trekke frem det gode samarbeidet med de andre aktørene. Rensanlegget skal håndtere utslipp av slurry og silisium.

Også Moljord Bygg og Anlegg har jobbet tett med flere av bedriftene i industriparken tidligere, og REC var ingen ny kunde i så henseende. Som produsent og nordnorsk leverandør av ReCon har Beisfjord Sement og Sortland Sement opplevd en enorm etterspørsel de siste månedene. - En mur har ikke stått lenge før folk begynner å ringe. Jeg tror utseende på de digre blokkene faller i smak hos folk, sier Frits Pettersen. Etterspørselen har vært langt større enn betongprodusenten hadde forventet, og dette har resultert i at Narvik-firmaet har måttet justere opp kapasiteten og investere i flere nye støpeformer. - Denne muren er i ferd med å bli ett av våre sterkeste varemerker, avslutter Pettersen.

Næring – i nord - nr. 3-2009

37


38

Næring – i nord - nr. 3-2009


Gigantprosjekt i mål 600 meter lossehall, 12 siloer og 2,6 kilometer transporttunneler i fjell er prosjektert utført og ferdigstilt midt i Narvik sentrum. For alle involverte har de ulike oppdragene bydd på utfordringer og størrelsesordener uten om det vanlige. I 2005 inngikk LNS partneringavtalen med LKAB, noe som ga dem hovedansvaret for ett av de største anleggsprosjektene i Nord-Norge noen sinne. Med en prislapp på over 1,5 milliarder, skriver SILA-prosjektet seg inn i de nordnorske historiebøkene. Fleksibilitet og evne til å tilpasse seg nye oppdrag på kort tid har vært nøkkelordene for alle leverandører og underleverandører, da prosjektet delvis har blitt til mens arbeidet har pågått. Stolte over å ha vært med å bidra, vil vi takke for oppdraget, og ønske LKAB lykke til med et enestående og topp moderne silosystem i Narvik.

Vi har vært med å bidra:

Næring – i nord - nr. 3-2009

39


Vi snur alt på hodet

for å få godset frem

Tog Miljøvennlige transporter Nordkalotten/Barents Spedisjon og fortolling Effektive grensepasseringer er en forutsetning for effektive internasjonale transporter! Flyfrakt Markedet for fersk fisk og sjømat er økende. Til fjerntliggende markeder som USA og Østen er fly eneste mulighet. Spesialtransporter Nord-Norsk Spedisjon AS har siden oppstarten i 1988, utført spesialtransporter av ulike slag. Landtransport Godt utbygd nettverk vedr. transport med bil og bane

Terje Dypvik Administrerende direktør Tlf: +47 76 92 21 90 Mob: + 47 91 69 90 05 E-post: terje.dypvik@nnsped.no Odd Willy Karlsen Eksport/salgsansvarlig Tlf: + 47 76 92 21 90 Mob: +47 90 62 35 73 E-post: odd.willy@nnsped.no Kristel Øien Importansvarlig Tlf: + 47 76 92 21 90 Mob: + 47 91 19 28 64 E-post: kristel@nnsped.no

Sjøtransport Nord-Norsk Spedisjon AS har tilbud på alle typer sjøtransporter.

www.nnsped.no

40

Næring – i nord - nr. 3-2009


Klar for de største Helt siden Eva Brown besøkte Honningsvåg rett før krigen, har byen hatt en sentral rolle i den norske cruisetrafikken. Nå oppgraderes kaianlegget til å kunne ta i mot noen av verdens største cruiseskip.

Nordkapp har som kjent en av de viktigste turistmagnetene i hele Norge. Med sin beliggenhet akkumulerer platået trafikk gjennom hele Norge, både på land og til sjøs. Med 110 cruiseanløp er Nordkapp Havn den nest største cruisehavnen i Norge. - 170.000 turister kommer hvert år sjøveien for å besøke Nordkapp. Dette gjør cruisetrafikken til en dominerende del av verdiskapningen på øya, forteller havnefogd Leif Gustav Olsen. Inntil nå har man ikke hatt midler til å bygge ny kai for å ta i mot de største båtene, og kapasiteten har lenge vært sprengt. En rekke anløp har blitt avlyst, da infrastrukturen ikke har ligget til rette for å ta imot flere fartøy samtidig. De høye besøkstallene har ført til at Nordkapp Havn er blitt utpekt som en såkalt knutepunkt-havn, og har fått bevilget til sammen 28 millioner til bygging av ny fiskeri- og cruisekai. - Kaia, som har en total kostnadsramme på 42 millioner, vil gjøre Nordkapp Havn i stand til å ta i mot de største cruiseskipene

på over 300 meter og med rundt 4000 personer om bord, forklarer Olsen. At turistene må gjennom hele landet for å komme opp til turistattraksjonen i nord, er en kjempefordel for langt flere steder og destinasjoner enn bare Nordkapp. - Nordkapp er plassert som brødene på Rema. Innerst i butikken. Du må forbi alt annet for å komme til dem. Det betyr at hele kysten og landet tjener på at Nordkapp videreutvikles som turistdestinasjon, forklarer Olsen. I likhet med havnene i Hammerfest, Alta og Kirkenes, er Nordkapp havn utpekt til å være en av kongerikets mange stamnetthavner. I forbindelse med den økende nordområdesatsingen har disse havnene allerede startet et samarbeid om å kunne tilby eksisterende og kommende næringer et fullverdig havnetilbud i Finnmark. De har derfor valgt å sentrere sine virksomheter rundt ulike områder. - Honningsvåg skal være spesialisert på beredskap, Hammerfest vil være den viktigste forsyningsbasen, mens Alta sentre-

rer mye av sin virksomhet rundt logistikk. Kirkenes skal bli en nøkkelhavn inn mot Stockmann. En fellesnevner i denne spesialiseringen er den forventede opptrappingen av olje- og gassvirksomheten i nord, forklarer Olsen videre. For Nordkapp Havn vil den nye lastekapasiteten etter utbyggingen være en meget viktig byggestein i den nye nordområdesatsingen. - Fremover vil det handle om å gripe den muligheten vi nå har fått. Det har jeg en sterk tro på at vi evner, avslutter Olsen.

Nordkapp Havn Næring – i nord - nr. 3-2009

41


Daglig leder for Maritimt Forum Nord, Tor Husjord

Samler det maritime miljøet Maritimt Forum er en stiftelse som representerer hele den maritime næringen i Norge. Den maritime næringen gir arbeid til omlag 100 000 nordmenn og skaper verdier for over 100 mrd. kroner. - Dette gjør maritim næring til Norges nest største verdiskaper, etter olje og gass, forteller daglig leder for Maritimt Forum Nord, Tor Husjord. Den maritime næringen i nord fremstår som landsdelens fjerde største næring, representerer en verdiskaping på mer enn 7 prosent og sysselsetter ca 10 000 personer. Maritimt Forum samler om lag 700 bedrifter og organisasjoner fra både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden i maritim sektor. Sammen representerer Maritimt Forums medlemmer hele verdikjeden - et mangfold som nettopp er det fremste fortrinn for den maritime næringen i Norge. Medlemmene er å finne over hele landet. Maritimt Forum har tilstedeværelse i NordNorge, Midt-Norge, Nordvestlandet, Bergensområdet, Haugalandet og Sunnhordland, Stavanger-regionen og Sørøstlandet, i tillegg til Maritimt Forum Sentralt som er lokalisert i Oslo. Aktivitetene skal koordine-

res mellom de Maritime Fora på en slik måte at Maritimt Forum Sentralt primært ivaretar oppgaver knyttet til næringens felles interesser på nasjonalt nivå. De skal også drive utredning og utvikling av felles materiell. De regionale Maritime Fora ivaretar interessene knyttet til sitt regionale område og den aktive kontakten med medlemmene der. Maritim næring i Nord-Norge er nært knyttet til fiskerivirksomhet. Velkjent og populær er også Hurtigruten, som bidrar til profilering både av regionen og landet. Landsdelen har økende glede av offshorevirksomhet, som framover kan bli en vesentlig del av de maritime næringer i nord. Da vil sysselsettingen øke, og arbeidsplassene bli både stabile og attraktive. Ved Universitetet i Tromsø tilbys maritim arktisk kompetanse som har stor verdi for utviklingen fremover. I Nord-Norge finnes det mer enn 1200 små og store maritime bedrifter. Til sammen omsatte disse for over 13 milliarder kroner i

2007. Antall ansatte er stabilt og 15 % av bedriftene økte bemanningen i løpet av 2008. Signaler fra næringen tyder på at omsetningen økte i 2008, og at økningen fortsatte i 2009. - Maritimt Forum har som visjon at Norge skal være det mest attraktive stedet i EØS-området å drive, eie og utvikle maritim virksomhet. For å nå dette målet driver vi folkeopplysning og informasjonsarbeid for å synliggjøre næringen og dens betydning i det norske samfunnet. Vi driver også politisk påvirkning av de næringspolitiske fellesinteressene, og vi arbeider med å styrke samarbeidet og dynamikken i det maritime miljøet, avslutter Husjord. www.maritimt-forum.no


Fra A til Å i hele verden Vei, sjø, bane. Fauske, Island, Afrika. Ruteplanlegging, analyser og prosjektledelse. Hverdagen for de ansatte i Transportutvikling er variert, og oppdragene likeså.

Fra venstre: Senior Rådgiver Stig Nerdal, Daglig Leder Lene Alteren og Senior Rådgiver Kjell Heggelund

Transportutvikling AS, med kontor i Narvik og Bodø, er Nord-Norges eneste rendyrkede konsulent- og rådgivningsselskap innenfor primærområdene transport og logistikk. - Kundene våre finnes innenfor privat og offentlig sektor, både nasjonalt og internasjonalt. Vi er engasjert i alt fra planleggingsstadiet til implementering og drift av løsninger, forteller daglig leder Lene Alteren. Et spesialfelt Narvik-firmaet har jobbet mye med, er utvikling av regionale knutepunkt. - Alle regioner, steder, havner, terminaler og lignende har ulike forutsetninger og fortrinn for å kunne utvikles. Da er det viktig å sørge for at ambisjonene tilpasses realistiske målsetninger, og man må også kunne kommunisere de fortrinnene man har til den eller de aktørene man ønsker å tiltrekke seg eller betjene. Vi tilbyr innledende beskrivelser, forstudier og analyser som danner grunnlag for videre arbeid. Vi kan også bidra i det videre arbeidet, eller vi kan legge forutsetningene til rette for stedets eget arbeid gjennom beskrivelser og anbefalinger, forklarer Alteren

Transportutvikling er nå i ferd med å avslutte et spennende prosjekt for Statoil Norge AS. Oppdraget består i å utarbeide terminalhåndbøker som skal beskrive havneforhold ved skipsankomst til havneanleggene, sikkerhet, bunkring av skip m.m. Denne dokumentasjonen skal assistere skipsoperatører ved levering av produkter til aktuelle kystanlegg. Håndbøkene skal også inneholde generell informasjon og sikkerhetsbestemmelser for skip som benytter kystanleggets fasiliteter. Men selskapet jobber også langt utenfor regionale og nasjonale grenser. Mange oppdrag er utført i Afrika, Sør-Amerika og Asia. - Problemstilling og geografisk plassering varierer veldig fra oppdrag til oppdrag. Transport er ofte grenseoverskridende, slik at mange prosjekter ofte berører flere land. Gods og persontransport er i stadig endring. Godstrafikken er økende, noe som gjør at ruter, takstsystemer og fartøyskapasiteter bør justeres i forhold til de endringene som skjer. Et eksempel er hurtigbåter som går langs kystlinjene våre.

- Dette er problemstillinger vi ofte blir stilt ovenfor, og som vi utarbeider analyser og forslag rundt, forklarer Alteren. Også Transportutvikling møter temaet miljø oftere og oftere. Markedet knyttet til renovasjon og behandling av miljøavfall er voksende, og logistikkutfordringene øker. Mellom Norge og Sverige skjer det i dag betydelige avfallstransporter med bil. Dagens transporter mellom Nord-Norge og Kiruna er dominert av fullastede biler fra norsk side til Kiruna, og tomme biler i retur til Norge (5000 transportetapper årlig, red anm). Dette gir både økonomiske og miljømessige utfordringer. Med dette som utgangspunkt er det identifisert et behov for mer bakgrunnsinformasjon, konkrete analyser og forslag til hvordan transport- og logistikksystem kan forbedres. - Her er vi godt i gang og ser på mange ulike muligheter for å begrense miljøproblematikken og ikke minst gjøre prosessen mer økonomisk, avslutter Alteren.

tjenester Transportutvikling AS er et operasjonelt konsulent- og rådgivningsselskap innenfor primærområdene transport og logistikk.

TRANSPORT UTVIKLING

Våre kunder finnes innenfor privat og offentlig sektor, både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Vi er engasjert i alt fra planleggingsstadiet til og med implementering og drift av løsninger.

• Planlegging og organisering av nye transportløsninger • Utvikling av nye transportkorridorer • Havneplanlegging og utvikling av knutepunkter • Markedsundersøkelser og analyser • Økonomiske vurderinger og finansielle løsninger • Prosjektledelse

Transportutvikling AS • Dronningens gate 33, 8514 Narvik • Postboks 26, 8501 Narvik Tlf: 76 96 55 70 • Fax: 76 96 55 71 • post@transportutvikling.no • www.transportutvikling.no


VERDENS VAKRESTE MØTEOMGIVELSER

EKSEM

PEL PÅ STREK

TROND 1 DØGN FRA

HEIM

NING:

1.991,~ BOD Ø

TA K O N TA K T F OR ET O G V IS N IN G A U F O R P L IK T E N V VÅRE D FA S IL IT E T IL B U D ETER.

Derfor er HURTIGRUTEN det beste stedet å arrangere møter og konferanser

Alt av møtefasiliteter om bord

Havsafari i Saltstraumen

Førsteklasses råvarer blir nydelig mat

Intime skip med atmosfære

Stadig flere har fått øynene opp for våre møtefasiliteter. Våre skip har et variert utvalg av møtelokaler og møterom. Om dere er ti eller to hundre deltakere, gir et opphold på Hurtigruten alltid noe ekstra. Naturen våre skip seiler gjennom gir rom for ekstra kreativitet. Vi tilbyr spennende opplevelser og ramsalte utflukter under trygge forhold. Deep sea rafting, kongekrabbesafari, fiske i Nordishavet og scooterturer er bare noen av opplevelsene vi tilbyr. Aktivitetene vil være eksklusive for deres gruppe. www.hurtigruten.no Vi anbefaler brobesøk, polarsirkel-dåp og festmiddag for alle deltakerne. Kontakt nærmeste forretningsreisebyrå, ring 810 30 000 eller send e-post til groups@hurtigruten.com mo@hurtigruten.com Prisen gjelder i perioden 1.11-31.1.2010 1.11–31.12.09. per person i uspes. singellugar, full pensjon, møterom med alt utstyr og to kaffepauser per møtedag. Vi er behjelpelig med flytilslutning.

2063 HR Kurs&Konferanse 240x330.indd 1

14-03-09 07:12:28


Verdens nordligste Schenker-terminal I Tromsø har Schenker investert i ny flott terminal som møter fremtidens krav til terminalfasiliteter. Fra verdens nordligste Schenker-terminal kan driftsjef Roar Eriksen nå tilby langt mer effektive lokaliteter med mer synlig og hensiktsmessig beliggenhet.

29. september i år åpnet verdens nordligste Schenker-terminal i Tromsø. Terminalen i Breivika i Tromsø er helt ny, og terminalbygget er på 1674 kvadratmeter, med en tilhørende tomt på hele 8500 kvadratmeter. Bygget har 20 porter. Under åpningen den 29. september fikk de oppmøtte gjester og kunder førstehåndsinformasjon om de nye mulighetene terminalen kan gi næringslivet i regionen. Adm. dir. Michael Holmstrøm sto for innvielsen av den nye terminalen. Terminalen, som skal benyttes til distribusjon av gods, sysslsetter 17 ansatte og 30 sjåfører hos underleverandører. - Rent produkt- og tjenestemessig er vi ikke veldig forskjellig nå fra det vi var tidli-

gere. Likevel er det mange fordeler med det nye bygget, som gjør at hverdagen er blitt enklere både for oss og kundene, fastslår driftsjef ved Schenker i Tromsø, Roar Eriksen. Han trekker blant annet frem effektiviteten på gjennomstrømning som en av de viktigste forbedringene. - Det gamle bygget hadde færre porter som i tillegg ikke var optimalt plassert. I tillegg lå vi mye mer bortgjemt før enn nå. Plasseringen rett ved en av de mest trafikkerte veiene i hele området gjør oss mer synlig for alle, ikke minst kundene. Plasseringen er også mer riktig og hensiktsmessig i forhold til de store kundegruppene, informerer Eriksen videre. Schenkerkonsernet i Norge har 31 terminaler og 1400 ansatte. Omsetningen i Norge er på ca. 4,2 milliarder kroner årlig. Konsernet er representert med over 2.000 kontorer i over 130 land, og har 91.000 ansatte. Konsernet har en årlig omsetning på ca. 19 milliarder Euro, og tilbyr innlandstransport, europeisk transport, samt global

sjø- og flyfrakt. Dette gjør schenker til en av verdens største transport- og logistikkselskaper. Historien om Schenker er ikke bare historien om selve selskapet, men også om alle de selskaper som etter hvert ble fusjonert inn og i dag befinner seg i det vi kjenner som Schenker AS i Norge.

I Norge starter i historien om Schenker i 1916 da Einar Sundbye etablerer sin spedisjons-foretning i daværende Kristiania (Oslo). Dette selskapet ble i 1992 kjøpt opp av det tyske Schenker og fikk etter hvert navnet Schenker Norge AS. I 2006 ble Linjegods en del av Schenker.

Næring – i nord - nr. 3-2009

45


Alle typer helikopteroppdrag Alle typer helikopteroppdrag Alle typer helikopteroppdrag

Alle typer helikopteroppdrag Utføres effektivt og trygt!

Utføres effektivt og trygt! Kontakt for tilbud! Utføres og oss trygt! Kontakt effektivt oss for tilbud! Kontakt for tilbud!og trygt! Utføresoss effektivt Helikopter Drift AS avd. Narvik

Kontakt oss for tilbud!

Telefon: 76 96 10 40 Helikopter Drift AS avd. Narvik www.helikopter.no Telefon: 76 96 10 40 - en del av Helitranskonsernet Helikopter Drift AS avd. Narvik www.helikopter.no Telefon: 76 96 10 40 - en del av Helitranskonsernet www.helikopter.no

- en del av Helitranskonsernet Helikopter Drift AS avd. Narvik Telefon: 76 96 10 40 www.helikopter.no

- en del av Helitranskonsernet

46

Næring – i nord - nr. 3-2009


Kjøpesenter for transporttjenester Meyership skal være et kjøpesenter for transporttjenester. Det erfarne firmaet fra Mo i Rana ble etablert i 1867 og har i over 140 år tilbydd effektive transportløsninger til vanns, til lands og i luften. - Å være en best mulig samarbeidspartner for våre kunder er det overordnede mål for vår virksomhet, slik det hele tiden har vært, sier daglig leder Leif Sagen. For å sette verdi bak strategien må vi være villige til å ta utfordringer, lytte til kundenes og markedets behov, være løsningsorienterte og fleksible, og alltid på vei mot forbedring og utvikling, legger han til. Meyership har i dag et kontaktnett som gjør dem i stand til å betjene stykkgods- og containerbehov til og fra alle verdensdeler. Transportfirmaet har egne avtaler med verdensomspennende linjerederier, og kan gjennom slike samarbeid tilby gode kommunikasjonsmuligheter til alle verdens destinasjoner. Mo i Rana er en av Norges travleste havner i forhold til antall anløp. - Det sier seg selv at alle skipene som anløper vår havn ikke har kjennskap til hele bredden i næringslivet i Rana. For å kunne koordinere sine gjøremål rettet mot næringsliv og offentlige etater trenger skipene en agent til å foreta klarering. Denne tjenesten er en naturlig del av vår virksomhet, og behovet for en slik tjeneste ligger hos rederiene, forklarer Sagen.

Meyerships lokalisering vis a vis CargoNets kombiterminal i Mo i Rana gir også firmaet uante muligheter for totaltransport gjennom intermodale løsninger. - Vår bilavdeling kan tilby inn- og utkjøring av containere og vekselflak i regionen, samt tilby ”øst/vest”-løsninger til/fra Sverige gjennom samarbeid med svenske partnere. I tillegg kan vi tilby internasjonale løsninger til og fra Mo havn ved bruk av North Sea Containerline, forklarer Sagen I samarbeid med Rana Havnevesen disponerer Meyership reachstacker med løftekapasitet opp mot 45 tonn brutto. Flyfrakt har tidligere vært betraktet som en eksklusiv og kostbar måte å sende varer på. I dag er flyfrakt i ferd med å bli en helt alminnelig transportmåte. Dagens flyfrakttilbud har tilpasset seg markedets økende etterspørsel om hurtigere fremføring, og kan faktisk være billigere enn andre transportløsninger. - Vi på Meyership kan tilby en komplett transportmeny, og gjennom våre samarbeidspartnere har vi tilgang til flyrutenettet både i Norge og i utlandet, avslutter Sagen.

Dagtig leder Leif Sagen

Næring – i nord - nr. 3-2009

47


Nasjonal aktør med lokalt fokus Nor Lines har valgt slagordet ”Klart, det tar vi oss av”, og det er ikke uten grunn. Et slagord har lett for å bli nettopp det, men for Nor Lines har det innhold og gir et viktig signal til kundene. For selv om selskapet er stort, håndterer de ulike avdelingene i landet sine egne lokale forbindelser. Dette betyr sterkere personlige relasjoner mellom kunde og kundebehandler. - Hos oss trenger du ikke ringe til noe 800 nummer å prate med folk på det sentrale Østlandet om du sitter i Narvik og har behov for transporttjenester. Den lokale profilen er svært viktig for oss, forteller Stig Winther på Narvikkontoret som er Key account manager for marked og salg. Nor Lines er en av de virkelig store operatørene innenfor godstransport i Norge. I tillegg til terminaltjeneste kan de tilby lokaldistribusjon ved alle sine 52 terminaler i Norge. 30 av disse ligger i våre tre nordligste fylker. Hurtigruter, godsskip og landtransportsystemer gjør at selskapet kan tilby markedet prisgunstig, fleksibel og miljøvennlig fremføring. Fortsatt spiller Hurtigruten en svært viktig rolle når det gjelder transport av stykkgods langs vår lange kystlinje. Hvert år frakter Nor Lines 140.000 tonn gods med Hurtigruten. Dette tilsvarer 12.000 vogntog i året. Totalt tilsvarer Nor Lines godskapasitet 100 000 færre vogntog på veiene hvert år. Nor Lines disponerer hele godskapasiteten på de 11 Hurtigruteskipene, og tilbyr denne som en del av sitt samlede rutenett.

48

Næring – i nord - nr. 3-2009

Tidligere i høst satte Nor Lines, MS Nordkinn i drift. MS Nordkinn innebar en betydelig kapasitetsøkning og regularitetsforbedring mellom Eemshaven og Kirkenes via Oslofjorden og Norskekysten. Fornyelse av flåten er i tråd med Nor Lines strategi om å sikre og styrke sin markedsposisjon som ledende stykkgodstransportør på sjø til og fra Norge og langs Norskekysten, med fokus på miljø og kontinuerlige kvalitetsforbedringer. Selskapet har ytterligere planer om å fornye flåten med to nybygg, planlagt levert i 2010. Også disse båtene vil bli utstyrt med egne kraner som vil ha en løftekapasitet på opp til 80 tonn. En av spydspissene til Nor Lines, er frakt av ikkestandardisert gods over større distanser uten omlasting. - Folkelig forklart handler det om å frakte lange, store og uhåndterlige pakker over store avstander uten at de må bytte transportør, forklarer Winther. Et allsidig rutenette er et hovedverktøy i så henseende. - Styrken vår er kombinasjonsløsningene av sjø, Hurtigrute, bil og bane, samt nærhet til kunden gjennom vårt agentnettverk og sterke personlige relasjoner til våre kunder, utdyper han. - Ved siden av et bredt rutenett nasjonalt har vi også ukentlige avganger som går dirkete fra Danmark, Tyskland og Polen til havner i Nord-Norge. Vi har også ruter fra Sverige, Nederland og Baltikum, forklarer Winter.

Nylig har Norlines inngått samarbeid med Leman AS og med det fått tilgang til et bredt internasjonalt landtransportsystem. - Samarbeidet mellom oss og Leman, styrker vårt bilprodukt til og fra kontinentet og gjør at vi har meget konkurransedyktige fremføringstider på stykkgods fra østlandsområdet, forklarer Winter. På Narvik-kontoret har de nå for alvor rettet øynene mot våre naboer i øst. Flyttingen av Kiruna bysentrum er startet, og 20 milliarder skal brukes på prosjektet som er helt enestående i verdenssammenheng. - Vi snakker om et marked som ligger under 20 mil fra Narvik. Vi har allerede opprettet en daglig rute mellom Narvik og Luleå, og vi er klare til å trappe opp aktiviteten når prosessen på svensk side gires opp, forteller Winther. Muligheten rundt Stockman har de også tatt tak i. Som en del av dette men også med tanke på den generelle nordområdesatsningen har NorLines vært proaktive i forhold til og opererer en daglig bilrute mellom Kirkenes og Murmansk, avslutter Winter.


På lag med de store Helt siden oppstarten av Markussen Transport i 1939 har transportselskapet hatt selebre kunder i porteføljen. Tine Meierier har vært med fra dag en, mens aktører som Gilde og Diplom-Is har kommet til etter hvert.

Yoghurten og osten som du og jeg handler i butikkene og isen vi kjøper på varme sommerdager har alle en ting til felles. De er alle transportert nordover fra produksjonsenhetene på Østlandet og i Trøndelag av Markussen Transport i Harstad. I tillegg kjører de alt av Gildeprodukter fra Harstad og nordover. Tiden da matvarene ble produsert av små- og mellomstore bedrifter ute i distriktene er definitivt forbi. Det meste er sentralisert, noe som fører til at logistikk og transport må legges opp på en helt annen måte nå enn tidligere. Markussen Transport har opplevd begge epokene og klart og omstille seg etter hvert som etterspørselen og kundenes behov har endret seg. - Uansett kunde, oppdrag og tidsepoke har vi alltid lagt vekt på å være punktlig og nøyaktig. Dette har ført til at transport av noe er blitt til transport av mer, forklarer daglig leder Steinar Markussen. Det var faren til Steinar, Harald Markussen, som startet familiebedriften for snart 70

år siden. Den gang forgikk de fleste transportetappene i nærmiljøet, hvor byene Narvik og Tromsø var de som var mest besøkt i tillegg til Harstad. Selv om gamlefar for lengst har overlatt driften til sønnen Steinar, er han fortsatt svært opptatt av hvordan driften går. Ved siden av Steinar står sønnene Håvard og Svein Åge også svært sentralt i den daglige driften. I likhet med sin far startet også Steinar som sjåfør i bedriften. - Selv kjørte jeg lastebil helt frem til 1979, etter det overtok jeg papirbunkene, forklarer Steinar. Ved siden av punktlighet og kundeservice er det også en annen ting som har vært i fokus så lenge familiebedriften har eksistert. - Vi har alltid lagt vekt på å ha en god og moderne bilpark. Det har resultert i et langt og trofast samarbeid med Scania. - Det har vært viktig for oss å ligge i forkant i forhold til miljø og utslipp. Og det har selvsagt vært prioritert å ha sikre og stødige biler til sjåførene våre, utdyper Steinar.

For når de fleste av oss slukker lysene og går til sengs for kvelden, er de fleste av Markussens 34 Scania-biler på veiene for å sørge for at varene blir levert. Hver bil er gjerne bemannet av to sjåfører. Til sammen tilbakelegger de røde og hvite bilene til Harstad-transportøren ca 5,5 millioner kilometer i året for at vi skal kunne handle det vi trenger til både hverdag og fest. www.mtrans.no

Næring – i nord - nr. 3-2009

49


Sør Varanger – en grensesprengende kommune KIRKENES – Logistikknutepunkt i nord – Senter for industri – Porten til Russland – Det urbane senter for Sør Varanger kommune – Leverandørsentrum for olje- og gass

www.svk.no

Kirkenes Havn: – en plass for næring og trivsel

• Perfekt plassert! • Din vei til Barentshavet! • Intermodalitet!

w w w. k i r k e n e s - h a v n . n o

SØR VARANGER kommune


Foto: Gurid I. Næss

Stangnesodden

Stamnetthavn med mange muligheter Harstad ligger geografisk sentralt plassert i Hålogalandsregionen, en folkerik region i nordnorsk sammenheng. Harstad har god forankring til stamnett sjø (Tjeldsund) og stamvei (RV83), og nærhet til stamflyplass på Evenes og bane, noe som gir byen mange fortrinn rent logistikkmessig. Med god infrastruktur og geografisk sentral beliggenhet har Harstad ikke bare funksjoner i egen region, men regionale funksjoner langt inn i tilstøtende regioner i retning nord - sør, øst – vest. Det er gode kommunikasjonstilbud enten man kommer med båt, bil eller fly. Nærmeste flyplass er Harstad/Narvik Lufthavn Evenes, som ligger 45 km fra byen. Harstad Havn har ruteforbindelse til en rekke norske havner. I Harstad er flere av de største norske speditørene representert. Disse speditørene befrakter daglig de fleste typer av last, som stykkgods/pallelast, containere, kjøle-/fryselast, forskjellige typer tørr og flytende last i bulk. I Harstad ligger Nord-Norges største olje mottaks- og distribusjonsanlegg, og Harstad Havn KF anløpes hyppig av tankskip som fører oljeprodukter til dette anlegget. Hurtigruten er ett av de viktigste transportmidlene langs Norskekysten, og

Harstad Havn anløpes daglig på nord- og sørgående tur. Realisering av terminal for reisende passasjerer er nå i full gang. Terminalen bygges inn i havnas erverdige administrasjonsbygg i sentrumshavnen, og skal leies av Troms Fylkeskommune. Bygget for øvrig, blir totalrehabilitert for utleieformål, og hele fasaden vil bli rehabilitert tilbake til 1920, da bygget ble gjenåpent etter brann. Åpningen av bygget er planlagt 1.april 2010. Bygging av terminal og rehabilitering av administrasjonsbygg, er en del av en større plan for ny terminalkai, hurtigbåter og utfylling i sentrumshavnen. Stangnes Syd i Harstad (3 km sør for sentrum), er i dag et pulserende sted for en rekke næringer, blant annet transport og logistikk. I dette området eier Harstad Havn KF en terminal samt tre offentlige kaier som er vendt direkte mot stamleden. Harstad Havn KF har lagt planer som

vil bidra til utnyttelse av områdets potensial som logistikknutepunkt. Tiltak i denne forbindelse er å ferdigstille pågående reguleringsplan for deler av området, samt oppgradering av eksisterende terminal, i henhold til dagens og fremtidens behov. I prinsippet ønsker Harstad Havn KF å kanalisere personstrømmen til og fra Harstad sentrum, og logistikkstrømmen over Stangnes Syd, sier Kristiansen. Unntak fra dette er ekspedisjon for Nor Lines, som ligger i sentrum. Harstad er sørlig endepunkt for hurtigbåtforbindelsen Harstad – Tromsø.

Næring – i nord - nr. 3-2009

51


Best når det gjelder Når produksjonen stopper opp i påvente av deleleveranse begynner ekstra kostnader å rulle. Den uønskede driftsstansen og inntektstapet medfører gjerne store tap for bedriften. Det er i slike situasjoner, når alle timene teller, at man er avhengig av at de nødvendige delene blir levert så raskt som overhodet mulig. Penger går tapt i påvente av å få levert reservedelene, og en produksjon som står er ingen tjent med. Jetpak er ett fraktselskap som kan hjelpe i slike situasjoner og flere og flere bedrifter har fått øynene opp for hva Jetpak kan få til på bare noe timer. Selskapet holder til på Norges hovedflyplass Gardermoen, men er reelt sett til stede over hele Norden. Jetpak benytter en smart kombinasjon av budbiler og rutefly og kan derfor levere over hele Norge samt til Svalbard samme dag og i mange tilfeller tar frakten bare noen timer. I Nord Norge samarbeider Jetpak tett med lokalt kjente firmaer som Norbase AS i Harstad og med Svenns Transport i Bodø noe som gjør at

en leveranse fra Østlandsområdet til mottaker i eksempelvis Bodø er unnagjort på 4-5 timer, inkludert henting på adresse på Østlandet og utkjøring til adresse i Bodø. Med så korte leveransetider fra Sør til Nord og omvendt – blir mulighetene mange. Flere bedrifter i Norge har i dag mange millioner bundet opp i store varelagre og årsaken til dette er gjerne lang transporttid fra produsent til eget lager. Logistikk i dag er gjerne mindre resurskrevende og mer kostnadseffektiv enn å sitte på et stort varelager. Men ettersom næringslivet i Nord ikke er vant med raske og presise leveranser, har mange garantert seg i form av egne varelager. Ved å benytte Jetpaks tjenester som består av rask og presis logistikk kan bedrifter i nord reelt sett ha sitt varelager hvor som helst i Norden. Det er jo en kjensgjerning at uhell skjer på de mest ugunstige tidspunkt. Det er da

assistansen må være tilgjengelig og løsningene effektive. Jetpaks fleksibilitet og sikkerhet er høyt verdsatt i slike situasjoner det er derfor mange bedrifter benytter Jetpak når det virkelig haster, som med f.eks anbud, viktige reservedeler, deler til skip osv. I samarbeid med kunden finner Jetpak den mest effektive transportløsningen, om det være seg en godt planlagt logistikkløsning eller ett hasteoppdrag spiller ingen rolle. Jetpak er og blir, raskest i Norden når det gjelder frakt. Jetpak er ett Nordisk selskap og holder til i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Norden er Jetpaks primærområde for ekspressfrakt, men de leverer også frakt samme dag til flere destinasjoner i Europa og neste dagsfrakt til hele verden. For å komme i kontakt med Jetpak ring tlf 09899, eller klikk inn på www.jetpak.no

Fjord og fjell er ikke til hinder når man benytter en smart kombinasjon av bil og fly. Jetpak er raskest på frakt uansett avstand! Tlf 09899 • www.jetpak.no

52

Næring – i nord - nr. 3-2009


Du trenger bare oss Strategisk beliggenhet på Stangnesodden i Harstad, 3.800 kvadratmeter lagerareal, 120 m kailinje og samarbeidspartnere både langs veiene på havet og i lufta, gjør Norbase til en totalleverandør innen logistikk og transport. I dag tilbyr Norbase nyutviklede logistikkløsninger, og service- og eiendomstjenester både til offshoreindustrien og næringslivet for øvrig. - Selskapet disponerer moderne fasiliteter og anlegg i Harstad, og har tidsmessig håndteringsutstyr tilpasset den type gods som føres over anlegget. I tillegg har de et sterkt team av samarbeidspartnere i ryggen, forteller daglig leder Tore Bjørnå. - Mange års erfaring med sjøtransport, flyfrakt og biltransport betyr at vi har inngående kunnskap om håndtering av gods. Som nordnorsk selskap ser vi med regionale øyne på hvordan vi kan imøtekomme kundenes behov her oppe i størst mulig grad, legger Bjørnå til. Norbase har utviklet sitt tjenestespekter for å kunne tilby drift og utleie av eiendom, bygg og anlegg. Ved siden av lager tilbyr de også utearealer og kontorfasiliteter. - På denne måten kan vi ivareta kundenes målsetninger om effektiv drift, samtidig som krav til fleksibilitet og service opprettsholdes innenfor organisasjonens ramme, forklarer Bjørnå.

Som en del av NorSea Group, og vel etablert i den nordnorske oljehovedstaden, er Norbase klar for levering av basetjenester, til støtte for aktiviteten knyttet til Nordland VI og VII samt Troms II. Med solide eiere i ryggen har Norbase bygd seg opp til å bli et sentralt logistikkknutepunkt i oljebyen og Nord-Norge for øvrig. Største eier er NorSea Group som er en ledende leverandør av basetjenester, logistikk og støttefunksjoner til onshire- og offshoreindustrien i hele landet. Med 10 strategisk lokaliserte forsyningsbaser langs norskekysten kan NorSea tilby en unik fleksibilitet som dekker hele kontinentalsokkelen. Medeier Nordic Eiendom er i dag en betydelig nordnorsk aktør innen eiendom. Til sammen eier og forvalter selskapet i dag over 100.000 kvadratmeter eiendom og tomter i hele landsdelen. Tredje medeier er Harstad Skipsindustri AS, som har en 100-årig tradisjon som ledende aktør innen verkstedsindustrien i Nord-Norge. Dette er morselskapet til skipsverftsindustrien i Harstad.

Flyfrakt-avdelingen samarbeider med Jetpak og DHL som begge oppfyller Luftfartstilsynets krav. I samarbeid med disse kan Norbase ta på seg alle typer flyfraktoppdrag knyttet til eksport og import, og de kan også tilby forskjellige lagringsløsninger i denne sammenheng, både kalde og varme. -Samarbeidspartnere er våre viktigste ressurser. Vi kan, sammen med våre dyktige samarbeidspartere, tilby alle typer tjenester. Sammen med vår lokalkunnskap og mange års erfaring med mange typer transport og logistikkløsninger betyr dette et komplett tilbud, avslutter Bjørnå

www.norbase.no Stangnesterminalen 6, 9409 HARSTAD

Næring – i nord - nr. 3-2009

53


Kitchen foto: Morten Orgestad. Takk til NHM

På Jan Mayen finner du Beerenberg, Norges eneste aktive vulkan. I ekstreme omgivelser ruver vulkanfjellet 2277 meter over havet omgitt av de mest uforutsigbare værforholdene som kan oppleves. Det er også her vi henter vår inspirasjon når vi nå lanserer kompromissløse og funksjonelle ski- og friluftsklær for tøffe forhold. Beerenberg får du hos de beste sportsbutikkene. Se utvalg og butikker på beerenberg.no


Foto: Hurtigruten Imagebank

Julebord TpEåN HURTIGRU

Julebordsseiling

Julebord i havn

Vi har plukket ut spesielle strekninger hvor vi kan love deg et julebord uten om det vanlige.

Ta med deg familie, venner eller bedriften om bord i Hurtigruten mens vi ligger i havn. Vi serverer deilig julefrokost, lunsj- eller julebordsbuffét om kvelden. Se under hva som passer deg best. Velkommen om bord.

MO I RANA – TRONDHEIM – SANDNESSJØEN

ALTA

BODØ Hurtigruten arrangerer julefrokost i havn med 1 bordsetting kl. 13.00.

MO I RANA – TRONDHEIM

Hurtigruten arrangerer julebord i havn med 2 bordsettninger kl.18.00 og kl. 20.30. Fredag 05. desember MS Nordkapp Lørdag 06. desember MS Nordkapp

Pris pr person fra 1.641,-

Pris pr person 635,-

Prisen inkl. uspesifisert dobbelt lugar, julebord og frokost.

Prisen inkl. julebordsbuffét med varme og kalde retter.

Fredag 27. november Søndag 29. november Søndag 06. desember

MO I RANA – TRONDHEIM – SANDNESSJØEN

Barn 50 % rabatt.

Pris pr person 310,-

Pris pr person fra 2.537,-

Pris pr person 1.160,-

Prisen inkl. julebordsbuffét med varme og kalde retter.

Prisen inkl. uspesifisert dobbelt lugar, julebord (på sørtur)

Prisen inkl. overnatting i uspesifisert dobbel lugar,

Barn 50 % rabatt.

og frokost.

julebordsbuffét, frokost.

TROMSØ/HARSTAD – SVOLVÆR – HARSTAD/TROMSØ

TROMSØ

Avgang fra Mo i Rana kl.12.45. Fredag 04. desember. MS Kong Harald

Lørdag 21. november MS Trollfjord (Retur med MS Nordkapp) Lørdag 28. november MS Polarlys (Retur med MS Kong Harald)

(Skipene har ordinær avgangstid)

MS Trollfjord MS Lofoten MS Richard With

KIRKENES

Fra Tromsø tilbyr Hurtigruten flere ulike julebordsalternativer. Julebord rundt Tromsøya, julebord og familiejulebord ved kai.

Hurtigruten arrangerer familiejulebord i havn med bordsetting kl. 12.30 Søndag 06. desember MS Nordlys Lørdag 12. desember MS Kong Harald

Pris pr person 310,TROMSØYA RUNDT

Prisen inkl. julebordsbuffét med varme og kalde retter. Barn 50 % rabatt.

FRA TROMSØ:

Avgang fra Tromsø kl. 19.00 og tilbake kl. 01.30 Fredag 04. desember MS Midnatsol

Pris pr person fra 2.415,-

Pris pr person 845,-

FRA HARSTAD:

Prisen inkl. reisebillett og stor julebordsbuffét ekskl.

Pris pr person fra 1.630,-

drikke.

Julebord i havn bestilles direkte hos skipet:

Prisen inkl. reisebillett, uspesifisert lugar, stor julebordsbuffét

JULEBORD I HAVN

ekskl. drikke og frokost.

SANDNESSJØEN/BRØNNØYSUND – RØRVIK – BRØNNØYSUND/ SANDNESSJØEN Fredag 27. november

Fredag 27. november

MS Polarlys

Pris pr person 635,Prisen inkl. julebordsbuffét med varme og kalde retter. Barn 50 % rabatt.

MS Nordkapp.

(Retur med MS Kong Harald). Ordinære rutetider.

FAMILIEJULEBORD I HAVN

Pris pr person fra 935,-

Bordsetting kl. 15.00. Søndag 22. november Lørdag 28. november Lørdag 05. desember Lørdag 12. desember

Prisene inkl. reisebillett og julebordsbuffét.

Pris pr person 310,-

FRA SANDNESSJØEN

Pris pr person fra 1.550,FRA BRØNNØYSUND

MS Midnatsol MS Polarlys MS Nordkapp MS Trollfjord MS Nordlys MS Kong Harald MS Lofoten MS Richard With

+47 994 87 289 +47 994 87 275 +47 975 81 000 +47 994 87 276 +47 994 87 274 +47 994 87 273 +47 913 52 000 +47 975 71 000

MS Nordkapp MS Trollfjord MS Polarlys MS Midnatsol

Prisen inkl. julebordsbuffét med varme og kalde retter.

Julebordsseilinger bestilles direkte hos Hurtigruten på tlf. 810 30 000 eller ditt nærmeste reisebyrå

Barn 50 % rabatt.

Næring – i nord - nr. 3-2009

55


Gode rom

- Vi definerer vår oppgave til å være og gi folk gode rom. Gode rom er en forutsetning for et godt miljø både trivselsmessig og sosialt. Våre bygginnredninger er tuftet på skandinaviske verdier og kunnskap om menneskers levekår, behov og ønsker, sier Håvar Berg-Larsen i Moelven Nordia. Berg-Larsen er avdelingsleder for Moelven Nordias Bodøavdeling, og bobler av entusiasme når han viser oss bilder av ulike referanseprosjekt over hele landet. Selskapet er landsdekkende og har avdelingskontorer som dekker alle fylkene i Norge. Tidsriktige design med mye glass og moderne møbler går igjen som en rød tråd på alle bildene. - Nå er det flush som er ”in”, forklarer Håvar og peker på et bilde av en enorm glassfasade. Flush betyr at glasselementene i de ulike innredningene er trukket helt ut i karmen, og flukter med resten av veggen. - En av våre styrker har gjennom alle år vært at vi raskt evner å tilpasse oss nye trender og moter. Nå er det flush, om noen år er det andre ting som etterspørres. Når brukerbehovene endrer seg står vi igjen til tjeneste med ombyggings- og suppleringsarbeider og de nye trendene, forklarer Berg-Larsen. Gode rom blir til i samarbeid mellom oppdragsgivere, arkitekter og designere.

56

Næring – i nord - nr. 3-2009


- Vi skal levere kvalitetsprodukter som er med på å skape disse rommene. Vårt marked er primært Skandinavia – her henter vi våre råvarer og her møter vi våre kunder. Moelven er ikke bare tre – men tre er et sentralt element i vår produksjon, på samme måte som det er et sentralt element i skandinavisk tradisjon og skandinavisk byggeskikk. Og – uansett hva vi produserer i år 2017 eller år 2027; vi skal bidra til at det skapes gode rom. Det er fundamentet for vår virksomhet – det er vår misjon, forklarer Berg-Larsen. Moelven Nordia AS er landets ledende produsent og leverandør av fleksible bygginnredninger for næringsbygg. Alle materialer kommer ferdig tilpasset fra selskapets fabrikk på Jessheim, til avtalt tid, og montørene sørger for rask og fagmessig montasje. Ved siden av tre ansatte i administrasjonen har Bodø-avdelingen 12 egne montører som reiser rundt i hele Nordland fylke og monterer eller bygger om innredninger for selskapets kunder. Moelven Nordia har også egne arkitekter som kan bistå med sine tjenester og kompetanse på gode rom. Gode rom blir til gjennom salgsapparatet vårt, oppdragsgiverne og arkitektene. At Moelven alltid ønsker å ligge i forkant viser også deres fokus på miljø. - Vi legger vekt å bruke miljøpositive materialer og gjennomføre miljøbeviste prosesser. I våre produksjons- og monteringsprosesser er det lagt vekt på å redusere støv- og avgassingsproblemer. Vi sørger også for å gjenbruke mest mulig av eksisterende materiale ved ombygging, forklarer Håvar. - Moelven har siden 1899 i tur og orden produsert kjerrehjul, brakker, hus og moduler, og har stadig levert innsatsvarer både til nybygg og til renovering. Når vi ser bakover ser vi en stor spennvidde i produkter og tjenester – men hva ser vi når vi ser fremover? Hva skal vi levere neste år, om 5 år – eller om 10 år? En del produkter kjenner vi som langsiktige – og vi vet at disse vil vi produsere også om 10 år. Like sikkert er det at det vil komme nye produkter til, som vi i dag ikke kjenner, men som vil bli viktige for oss. Dette er på mange måter Moelven: Vi produktutvikler i egen regi, og vi drives av kunder og partnere som ser nye behov og nye utfordringer. Derfor vet vi ikke hva vi produserer noen år frem i tid. Men det vi kan si, er at uansett materialer og produkter, skal vi bidra til at det også i fremtiden bygges gode rom, avslutter BergLarsen.

Næring – i nord - nr. 3-2009

57


H�H�H�H�H�H

”Kalkulert spenning! Fantastisk!”

sisteskrik.no Foto: Joon Brandt

GEIR BRYNESTAD

ER

THECUTTER

GEIR VÅKNER HVER MORGEN MED ET STERKT BEHOV FOR Å KUTTE KOSTNADER. TRENGER DU BARBERING? EN TETT BARBERING? HVERDAGSHELTEN GEIR ER EN AV FLERE HUNDRE RÅDGIVERE SOM VIRKELIG KAN BRUKE KNIVEN NÅR DET TRENGS.

TA KONTAKT! VI ER LANDETS NEST STØRSTE REGNSKAPSBYRÅKJEDE. DU FINNER OSS ET STED NÆR DEG

FOR MER INFORMASJON SE WWW.OKONOR.NO

for deg som vil noe

Økonor Narvik Tlf. 76 96 46 00 • Økonor Ballangen Tlf. 76 92 76 70 Økonor Evenskjer Tlf. 77 08 99 00


Nord i Villm Nordkalotten byr på noen av Europas siste, store, urørte villmarksområder. Tekst: Michael Ulriksen og Randulf Valle - Foto: Jan Eilert Pedersen.

60

Næring – i nord - nr. 3-2009


marka

Næring – i nord - nr. 3-2009

61


Gjennom seks år har Jan Eilert Pedersen levd og reist i disse områdene. Overvintring i Anárjohkas snødekte skoger, elvepadling over Kola-halvøya, kamerajakt på den russiske bjørnen og studier av trolltiuren i Pasvik er bare noen av de mange storslåtte naturopplevelsene Jan-Eilert fikk oppleve under villmarksprosjektet ”Nord i villmarka”. Det var i 2001 at Jan-Eilert tok med seg kjæresten og sykepleierutdannelsen og flyttet til Kirkenes. Han ville bruke tid i vill-

62

Næring – i nord - nr. 3-2009

marka, og flere ting gjorde at valget falt på Nordkalotten. Blant annet økonomien: – Om jeg har 50.000 kroner, hvor kan jeg leve villmarkslivet lengst for de pengene? Det var ingen tvil om hvor jeg måtte dra. Det var jo mange som dro til Canada og Alaska på denne tida. Det fristet så klart for meg også, men jeg følte at jeg hadde mye jeg måtte se her hjemme først, forteller Pedersen. Og det er ingen tvil om at Jan-Eilert har fått sett seg om i nord.

– I seks år brukte jeg all min tid og energi på å dra på tur i nordområdene. Jeg kunne jobbe fire-fem nattevakter som sykepleier, så kunne jeg reise på fjellet i ei uke eller to. Etterpå fulgte fire-fem nye netter på jobb, og så kanskje et par uker på tur igjen. Som vi sier her oppe: Sånn gikk no dagan... - Jeg drømte om de store sammenhengene ødemarker, der skogen hang sammen med fjella, Jeg drømte om øde, skogkledde elvedaler og områder fulle av fisk og vilt. Alt dette fant jeg på Nordkalotten. Det mest slitsomme har til tider vært å dra til byen for å gå på arbeid. Ironisk nok. Tidvis gikk jeg rundt som en zoombie. Trøtt etter nattvakter bar det rett til fjells. Der våknet jeg til og fant meg selv igjen, forklarer han. - Hvilke områder jeg hadde lyst til å utforske, har endret seg underveis. Først trodde jeg at det kom til å dreie seg om hele Nordkalotten. Jeg hadde en stund planer om å besøke og dokumentere alle ødemarksområder i nord. Men områdene er store, og det hele føltes mer som en tvangstrøye enn lystbetont. I boka som nettopp kom ut har jeg valgt å presentere de områdene som fascinerte meg mest gjennom det seksårige villmarksprosjektet. Dette er de største ødemarksområdene på Nordkalotten, og Europas siste villmarker. Flere av dem er så innholdsrike og komplette at man kan bruke et helt liv på å utforske bare ett av dem.


En skapning som er ugjenkallelig knyttet til villmarka i Øst-Finnmark, er bjørnen. Jan-Eilert har hatt flere bjørneopplevelser i løpet av årene i nord. - På Kolahalvøya møtte jeg en bjørn på halvannet år – ikke en unge, men kanskje en konfirmant? Den satt jeg ved siden av og fotograferte i mange timer. Hjemme i Pasvik posterte jeg på ei kjempestor myr – helt rolig i timevis. Jeg visste ikke hva som ville komme. Det kunne jo være at det kom en elg? Helt plutselig, i det jeg snudde meg mot siden, kom det en bjørn gående 15 meter bak meg. Det skulle vært artig å se den situasjonen ovenfra... Da var det ei storspove som jaget bjørnen. Den stupte ned og hakket bjørnen i bakhodet. Fuglen hadde sikkert reir i nærheten. Det var en flott opplevelse. De åtte samiske årstidene er bakteppet for villmarksprosjektet som nå er samlet mellom to permer. Gjennom tekst og bilder

blir vi tatt med rundt på Nordkalotten, og det er mange områder som har fått besøk. – I ettertid ser jeg at jeg har forflyttet meg i løpet av året på samme måte som reinen. Vinterstid har jeg vært desidert mest i skogsområdene i innlandet, om sommeren tilbragte jeg mest tid ved kysten, på fjellet og på vidda. Det er mer behagelig å være der sommerstid – ikke minst er det mindre mygg. På Nordkalotten er det nettopp kystområdene og vidda som er særegent og spesielt i de norske områdene. Dette finner du ikke i Sverige eller Finland, og på Kolahalvøya er det militært område ved kysten. Kysten har unike muligheter. Det er også utrolig flott å besøke fuglefjell som ligger over ei mil fra nærmeste veg, og å ha muligheten til å fiske både torsk og fjellørret på samme tur. Det er som å gå i Rondane – og så har du fortsatt storhavet rett ved siden av deg, forklarer Pedersen entusiastisk. Kolahalvøya i Russland og Sarek nasjonalpark i Sverige er de geografiske ytterpunktene i villmarksprosjektet. Begge områdene var store opplevelser, og det manglet ikke på advarsler før første russlandstur. Målet var å krysse Kolahalvøya i kano. – Vi fikk beskjed om at det forsvant folk på Kolahalvøya hvert år. At vi ikke kunne russisk, hjalp heller ikke. Kartene var rimelig grove, men det ga også en ekstra opplevelse. Vi fikk for eksempel en overraskelse over hvor lenge furuskogen fulgte oss innover halvøya. Nettopp gleden ved å oppdage og bli kjent med nye områder er noe Jan-Eilert snakker varmt om. Men én tur til ett sted holder ikke. – Jeg må i alle fall se området til alle årstider. Første gang jeg er i et nytt område har jeg en veldig oppdagerlyst. Jeg har sett på kartet, og er spent på hvordan det ser ut i virkeligheten: Er det fisk i vannet? Er det grønne på kartet bjørk eller furu? Det gir meg en veldig glede å se disse tingene første gang. Hvis jeg liker området, kan jeg få en

dypere kjærlighet til det. Det blir det samme som en jeger: Han blir jo først god når han har vært i terrenget i mange år. Slik sett er det trist å flytte sørover igjen. Man har minner langs veien, og når man går i kjente områder er det omtrent som å gå i et album. Tilværelsen som nybakt pappa har helt klart endrer hverdagen en del. – Turlivet blir nok mye det samme, men med andre målsetninger. Det blir nok mange kanoturer framover, og flere besøk i abbortjern hvor du får 60 fisk på en kveld, enn turer til storfiskvanna. Jeg har ingen betenkeligheter med å dra på en måneds tur med en unge i kanoen, men det blir jo et annet fokus. Man skal tenne en gnist – ikke drepe den. Så det blir jo mye lek. Han bedyrer at det ikke blir et nederlag om poden vil bli fotballproff eller motedesigner. Men legger ettertenksomt til: – Det hadde vært hyggelig å få en turkompis... At friluftslivet endrer seg for en familiefar tror han det skal gå greit å takle. Det eneste han tviler på om han klarer å omstille seg til, er moderne hytteliv. Andre typer turer frister mer. - Jeg sliter litt med følelsen av ikke være på tur, når jeg er på dagsturer. Jeg må ligge over, våkne ute og være en del av naturen. Når jeg går ut, fyrer bål og sovner på barsenga, og våkner slik at jeg kan fyre opp bålet og henge over kaffekjelen igjen, mens jeg fortsatt ligger i soveposen, da er jeg på tur, og føler meg som en del av elementene. Helst skal jeg da gå videre til neste barseng, avslutter villmarkingen som nettopp har gitt ut praktboka ”Nord i Villmarka”.

Nord i Villmarka Jan-Eilert Pedersen

Kjøp boka på www.villmarkshistorier.no

Næring – i nord - nr. 3-2009

63


64

Næring – i nord - nr. 3-2009


- Jeg drømte om de store sammenhengene ødemarker, der skogen hang sammen med fjella, Jeg drømte om øde, skogkledde elvedaler og områder fulle av fisk og vilt. Alt dette fant jeg på Nordkalotten.

Næring – i nord - nr. 3-2009

65


Posisjonering i nord Fra riktig gammelt av var Nord-Norge, i likhet med mange andre regioner, et samfunn bestående av fiskere, fangstmenn og bønder. Etter hvert som teknologi og kommunikasjon har utviklet seg har de ulike byene og tettstedene i våre tre nordligste fylker, gått i ulike retninger, og sentrert sine virksomheter og satsingsområder rundt ulike bransjer og næringer. Nordområdene har alltid vært viktige for Norge, både nærings-messig og ikke minst hva ressurser angår. I dag er interessen for områdene i nord sterkt økende.Den teknologiske utvikling gjør at mulighetene for å nyttiggjøre seg områdene i dag er vesentlig større enn tidligere. Samtidig er også andre land blitt mer interesserte i Nordområdene. Mens noen av regionene i nord ennå holder på fiske og fiskeri, har andre fokus på teknologi, industri, petroleum eller turisme. Felles for alle stedene, uansett satsingsområde, er at de har staket ut en strategisk kurs. På de neste sidene kan du lese om åtte viktige byer og tettsteder i nord, og hvilke næringer hver og en av dem har rettet fokus mot.

Næring – i nord - nr. 3-2009

67


Altas næringsliv

Altas næringsliv har endret seg kolossalt de siste 20-30 årene, fra å være en jordbruksbygd med vekselsbruk også i skifernæringa, framstår i dag Alta som en kompetanseby med et mangslungent næringsliv. For 30 år siden kunne man vandre rundt, i det som i dag er et yrende bysentrum, og føle seg som ute i den frie naturen, for det var du også. Myrområder, hvor multebær og andre vekster trivdes, ligger i dag under gågate og parkeringsplasser. Veksten har vært rask og omfattende. Alta er som sagt bygd på tradisjonelle virksomheter som landbruk, fiske og skifernæring, men har aldri hatt en stor hjørnesteinsnæring som har vært avgjørende for hele samfunnet. Når det har gått tregt i enkelte næringer, har andre hatt det bedre, og vice versa. Konjunkturer og svingninger i markedet ellers har ikke hatt de store, altoppslukende virkningene på Alta. I dag er Alta Finnmarks største by, hvor nær opp til en tredjedel av fylkets befolkning befinner seg. Alta har en spennende Høgskole som forsyner fylket, landsdelen og hele landet med kompetent arbeidskraft på nytenkende områder. Reiseliv og kjær-

68

Næring – i nord - nr. 3-2009

lighet til naturen er av fundamentene i en del av disse satsingsområdene. Kompetanse er ett av områdene hvor Alta satser, i tillegg til dette har vi i Alta en entreprenørskapsånd som gjør oss til ledende i hele landsdelen på entreprenørsida. Entreprenører fra Alta vil du finne i hele Norges land, men også over grensa til Russland. De siste årene har vi merket, at om vi har noen form for hjørnesteinsbedrifter eller næringer, så er det i entreprenørbransjen, selv om Alta også har en stor mengde kunnskapsbaserte arbeidsplasser. Altas inntog i oljebransjen har vært med små steg og ikke avgjørende for eksistensen, vi har fått vår del av arbeidsmengden og fortjenesten, uten at det har vært avgjørende og altoppslukende – som med andre næringer. Veien videre for Altas næringsliv ser jeg som en fortsettelse av veien vi i dag går på, men vi må nok søke mer ut av landsdelen

Leder i ANF, Brita Leiros. og ikke være så bundet til eget område. Alta bør bli et nav kommunikasjonsmessig for å kunne forsyne omlandet med arbeidskraft, men også for å kunne serve Altas eget næringsliv med kompetanse utenfra.


www.bigfish.no

Ishavskraft er det kraftselskapet som ønsker mest å selge minst kraft til egne kunder

serNæringsveier

or æl ,

Tradisjonelt har dette vært et samfunn med denne bergarten, som er verdenskjent for selvstendig næringsdrivende og store enI forbindelse medDvs. tildelingene i 20. konsesjonsrunde sier olje- treprenørselskaper og energi- innen bygg og anlegg. småbrukere og skiferdrivere. at mange sin hardhet, og brytes nå ut på industialisert har livnært seg av en kombinasjon av småvis og eksporteres til hele verden. Selfangst Horisontene utvides stadig, og Statoils nordnorske som kunne spille brukdepartementet med melkekyr og sauer,at mennene jobpåselskaper Ishavet har også værtNorth en viktigEnergy næring i vilgassterminal på Melkøya har også tilført bet hjemme på gården om sommeren og i Alta, og vi har flere kjente ishavskippere fra næringslivet arbeidsoppgaver. en viktig rolle i å utvikle petroleumsvirksomheten i landsdelen. Selskapet skiferfjellet om vinteren. I skiferfjellet ble Alta bla. Karl Wirkola og Nils Thomassen leirskifer(Altaskifer) brutt ut i store flak og fra Elvebakken. På Stjernøya ute i Altafjor- i 2010. Kilde: Wikipedia vil derfor være aktivt i revideringen av forvaltningsplanen klipt til takstein. I store deler av den eldre den produseres Nefelinsyenitt, en bergart bebyggelsen i Alta har skifer som takteksom brukes i glassproduksjon. ke. Alta er omgitt av store forekomster av Altasamfunnet preges i dag av mange

North Energy vektlegger helhetlige områdestrategier ved å se potensialet på sokkelen og landbasert infrastruktur i sammenheng. Sammen med tunge industrielle aktører i nord og sør jobber vi for å synliggjøre muligheter og Vi holder til i Alta begrensninger ved bruk av ny teknologi i kystnære områder. Besøk ishavskraft.no for å bestille og lese om fornybar energi, ENØK-tiltak og hvorfor dine valg er viktig for miljøet.

Vårt samarbeid med kraftselskapene i regionen er viktig for å kartlegge mulighetene for strømforsyning fra land. For å kunne oppfylle målsettingen om å ta en ledende posisjon i nord, jobber North Energy kontinuerlig med å utvide kaptialbase og eierstruktur. Tlf 78 44 96 50 | kunde@ishavskraft.no | ishavskraft.no

Næring – i nord - nr. 3-2009

69


Nærings og samfunnsutvikling i Harstadregionen

Regionssenteret Harstad har i løpet av de siste årene mistet et par tusen arbeidsplasser. Mange av disse var innenfor verkstedindustri og forsvar. Til tross for dette klarer bysenteret i regionen å opprettholde folketallet. Dette viser et samfunn med stor grad av stayerevne. Vi ser også i offisielle tall fra Statistisk Sentralbyrå at byen og regionen scorer høyt på innovasjon og nytenkning, noe som også har vært med på å bidra til fortsatt vekst. Vår egen evne til å tenke nytt er vi kanskje for dårlige til å nevne når vi omtaler oss selv. Som nav i regionen har Harstad en viktig rolle i forhold til utvikling, og da naturligvis innenfor flere bransjer. Næringsforeningen er svært opptatt av at Harstad Kommune er sin regionale rolle bevisst, og at aktørene i næringslivet er det samme. Her er det naturligvis lett å dra frem olje- og gassindustri som i disse dager jobber med prekvalifisering til de nye vedlikeholds- og modifikasjonskontraktene. Dette er kontrakter som til tross for at de splittes opp, er så store at

70

Næring – i nord - nr. 3-2009

svært få er i stand til å ta dem alene. Her er det flere gode eksempler på at næringslivet selv sørger for koblinger på tvers av alle mulige grenser. Denne næringen representerer et helt naturlig potensial for samarbeid og utvikling i hele regionen/landsdelen, og er da også ett av de områdene hvor Harstadregionen har utviklingsmuligheter i fremtiden. Videre ser vi ut fra statistikken at Harstad er den desidert største aktøren i regionen innenfor handel. Avstander i regionen kortes inn, noe som betyr tilgang til større kundegrupper på den ene siden, men også økt konkurranse om våre lokale kunder. Det satses nå mye innenfor Handel & Service, og dette er helt klart en næring som vi ser har et stort potensial for videre utvikling. Det har fra politisk hold vært mye fokus på kultur som næring de senere år, og også her ser vi at det i Harstadregionen stadig dukker opp nye og gamle fjes, spennende personer og organisasjoner som på ulike nivå jobber med kultur som næring. Vi tror mye ligger

Leder i næringsforeningen, Geir Jørgensen til rette for at også denne næringen skal bli betydelig i Harstadregionen, og da i et tett samspill med det øvrige næringsliv. Vi er en del av en region med kommuner og et næringsliv som det vil bli spennende å følge i årene som kommer.


Foto: Statoil Hydro

Historisk utvikling Bosettingen i Harstad-distriktet går tilbake til eldre steinalder. Bjarkøy og Trondenes var viktige politiske sentra fra slutten av vikingtiden og i middelalderen og dette området var ett av landsdelens befolkningstyngdepunkt. Trondenes kirke fra 1400-tallet er verdens nordligste steinkirke fra middelalderen. Utviklingen av Harstad til et bysenter kom som følge av beliggenheten og samferdselsmønsteret opp gjennom tidene. Sjøen var den gamle samferdselsåren, og skipene hadde anløp på Sandtorg og på Trondenes. I 1844 ble Trondenes erstattet av Harstadhamn, og dette igjen erstattet av Harstadsjøen i 1848. Dette var første steg mot Harstad som by. Dampskipstrafikken skulle også prege industrien som vokste frem.

og i Norge

I 1995 var det jubileum i Harstad. Utgangspunktet var at Rikard Kaarbø for 100 år siden bygde en slipp for å betjene dampskipstrafikken i Nord-Norge. I 1895 noterte Rikard Kaarbø i dagboken sin: ”Begyndelsen av Mai paabegynt Anlæg af Ophalingsslip for Dampskibe paa Tomt bykslet af Klokkergaarden paa 99 Aar.” Harstad Mekaniske Verksted fikk i perioden 1906 til 1919 følge av en rekke mindre verksteder I tillegg til mangfoldet i byens verkstedsindustri, er verkstedshistorien også preget av stor allsidighet i hver enkelt bedrift. Verftene produserte alt fra skip til vinsjer, lanterner, snøploger, busskarosseri, dampmaskiner, dampkjeler og tankanlegg. Skipsreparasjon og vedlikehold stod allikevel i sentrum, og har samlet sett hatt størst prioritet og omfang. Harstad ble også i en periode et senter

for mye av forsvarets virksomhet i NordNorge. Da arbeidsplassene knyttet til verkstedindustri og forsvaret avtok kom en ny bransje på banen. Den norske oljesokkelen jobbet seg nordover og med strategisk beliggenhet ble Harstad foretrukket av mange store selskaper. Oljeselskaper, forsyningsbaser og anerkjente leverandører har alle rettet øynene mot det sorte gullet i nord. Harstad fremstår i dag, og har hele tiden fremstått som oljesenter i nord. Byen har huset de største oljeselskapene helt siden letevirksomheten her oppe startet sommeren 1980. Kilde: Wikipedia

Vi holder til i Harstad

HARSTAD HAVN KF

Næring – i nord - nr. 3-2009

71


Svolvær

– en motor for vekst i Lofoten

Stig Pettersen Vågan Næringsforum

Lofoten har heller ikke gått klar av finanskrisen som har rammet verden i løpet av de siste to årene. Selv om Norge som land er relativt lett rammet, ble Lofoten som fiskeriregion betydelig rammet. Verst er det at skreien de siste 5 årene ikke har kommet helt inn til Vestfjorden for å gyte. Finanskrisen har forverret denne situasjonen, fordi kundene i Europa velger billigere mat. I dette dystre bildet har lykken for Lofoten vært at andre bransjer opplever positiv vekst og utvikling. Reiselivsnæringen har tatt syvmilssteg det siste tiåret og er i dag kanskje den viktigste næringen i regionen. Med nytt Thon-hotell, lokalisert vegg i vegg med Lofoten kulturhus, har reiselivet maktet å trekke et konferanseprodukt opp av hatten som andre regioner bare kan drømme om. Dette har videre skapt grunnlag for en flora av nye bedrifter som tilbyr opplevelsesprodukter for alle typer reisende

72

Næring – i nord - nr. 3-2009

og bedriftsgrupper. Det ”regner” også på kafeer, restauranter, handel og mye annen virksomhet i Lofoten. Tradisjonell handel har økt mange prosent inneværende år, sier Stig Pettersen i Vågan Næringsforening, som med sine 90 medlemsbedrifter koordinerer næringslivet i Vågan. Han forteller at særlig Svolvær har blitt en viktig motor for utviklingen av Lofoten. Ved siden av reiselivet har det vokst opp en maritim serviceindustri med utgangspunkt i Svolvær. Ole Osland, daglig leder i Svolvær Servicehavn AS, forteller at Svolvær nå representerer det komplette servicested for flåten i nord. Fartøyene blir stadig større og etterspør raskere og mer komplette serviceopp-drag enn tidligere. Når Skarvik AS i løpet av vinteren får ferdigstilt sin nye tørrdokk, vil dette gi supplerende og nye muligheter for oppdrag innen oljeservice og supplyfartøy, sier en optimistisk Osland til Næring i Nord.

I disse dager er det 2 år siden Lofast, Lofotens fastlandsforbindelse, ble ferdigstilt. Veiens betydning har vært enormt viktig for den positive utviklingen den siste tiden. I tillegg til vekst i reiselivet og handelsstanden, har veien også bidratt til økt samhandling i Hålogaland. Økt samhandling innebærer også økt trafikk, og i dag sliter Lofoten med en utidsmessig veistandard i forhold til trafikkmengden. Stig Pettersen i Vågan næringsforening understreker at det er viktig at hele Hålogaland står sammen om å slåss for utbedring av veien fra Tjeldsundbrua til Å. Hålogaland er tross alt det mest befolkningstette området i nord, sier Pettersen, og understreker at tiden nå er inne for å styrke samarbeidet mellom regionene, slik at næringslivet på de ulike stedene kan møte fremtiden i nord sammen.


Foto: Rolf Aagaard

Eventyrlige Lofoten Et skred av fiolette topper med grasgrodde flanker. Ei lense av fjell med sluser i - Raftsundet, Gimsøystraumen, Nappstraumen, Sundstraumen og Moskenesstraumen. Fem havstraumer som sammen med storhavet danner grunnlaget for ett av naturens store under, skreien som hver vinter vandrer fra Barentshavet til Lofoten for å gyte. Lofotfisket har betydd alt for Lofoten og svært mye for Norge. Eventyrlig rikdom har skreien gitt, men også fallitt og undergang. Lofotfisket har også gitt overtro og fortellerglede. Ingen andre steder i Norge er naturen til de grader vevd inn i sagn og eventyr; fra Risen i Raftsundet, via sagnet om Vågakallen og Lekamøya til Skarvene på Utrøst. Lofoten er eventyrlandet. Den dag i dag betyr Lofotfisket mye, og

årlig fanges det rundt førti millioner kilo skrei som i stor grad tørkes og eksporteres til Italia. Men Lofoten er mer enn Lofotfisket. Langs Lofotveggen drives det et betydelig jordbruk, med hovedtyngden i Vestvågøy som er en av Nord-Norges største jordbrukskommuner. Lofoten er også stor innen oppdrett av laks, og er i tet når det gjelder forskning på oppdrett av torsk. Mekanisk industri, basert på service og vedlikehold av fiskeflåte, ferger og passasjerbåter, gir mange arbeidsplasser. I løpet av de siste årene er det skapt ny virksomhet og mange arbeidsplasser i den voksende turistnæringa, ei næring som etter manges mening ennå befinner seg i støpeskjeen. Kilde: www.lofoten.com

Vi holder til i Lofoten

Næring – i nord - nr. 3-2009

73


Hammerfest

Havna er, og har til alle tider vært selve pulsåren i Hammerfests liv og utvikling. En godt beskyttet havn har vært grunnlaget for vekst i byen og distriktene omkring. Hammerfest har i alle år vært en viktig internasjonal ishavsby og fiskerihavn, og byens næringsliv er bygd på utnytting av ressursene langs kysten og i havet. En har over tid bygd opp et omfattende servicetilbud og høy kompetanse innen maritim virksomhet, og dette gjør Hammerfest til et naturlig servicesenter for fiskeflåten i Barentshavert. Hammerfest havn har ca. 5.500 anløp årlig, og er i tillegg til fiskeriene også en viktig godshavn. Bosetningen i Hammerfest tok til mellom år 1250 og år 1350. Hammerfest fikk byrettighet 17. juli 1789, som første by nord for Trondheim.

74

Næring – i nord - nr. 3-2009

Pomorhandelen med Russland ble viktig, og i denne perioden startet også ishavsfangsten fra Hammerfest. Første ishavsekspedisjon la ut fra byen i 1795, og denne virksomheten vokste raskt. Fra 1820 og i over 100 år framover var Hammerfest sentrum for aktiviteten i de arktiske områdene. Hammerfest utviklet seg til en handelsby med internasjonal betydning, noe som også preget samfunnsutviklingen. Både sosialt og materielt ble Hammerfest en by i Europa. Byens betydning som kjøpstad med kornleveranser til kontinentet, førte også til at engelskmennene beleiret og plyndret byen under Napoleonskrigene. Hammerfest har gjennom historien vist evne til å møte utfordringer og overvinne ødeleggelser fra både naturkrefter og krig. Etter orkan i 1856 ble det holdt landsinn-

samling for gjenreisning av byen, og etter bybrannen i 1890 lå 2/3 av byen i aske. Under de tyske troppenes tilbaketrekning i 1944 ble byen totalt lagt i ruiner, kun én bygning sto igjen - gravkapellet. Men igjen gjenreiste byens innbyggere Hammerfest I dag møter du en moderne by, og fremdeles er handel og utnyttelse av ressursene i havet grunnlaget for byens liv og utvikling. Hammerfest er byen i Finnmark, et tett, livlig bysentrum preget av folkeliv og handelsaktiviteter på dagtid, og et variert underholdningstilbud og uteliv på kveldstid. Kilde: Wikipedia


Det gjelder å løfte sammen Hammerfest har en interessant historie med pomorhandel, ishavsfangst, fiske og fiskeindustri. Hammerfest er i vekst og utvikling. Fiske, fiskeindustri og oppdrett er viktige primærnæringer for oss. Gjennom Snøhvitprosjektet og Goliat er petroleumsvirksomheten for alvor kommet til Hammerfest, Finnmark og Barentshavet. Det medfører spennende kompetansearbeidsplasser, betydelige ringvirkninger og store utviklingsmuligheter. Ikke bare for Hammerfest, men for hele regionen. - Det gjelder å løfte sammen sier styreleder Espen H. Hansen i Hammerfest Handelsog Næringsforening (HHN). HHN har etter noen rolige år bygd seg opp til å bli en

god samarbeidspartner for næringsutvikling i Hammerfestregionen. Det siste året ser vi at mange olje- og gassrelaterte bedrifter har meldt seg inn og ønsker en aktiv og våken næringsforening. Vi møter disse behovene ved å bl.a. etablere bransjeforum. Disse er viktige for at lokalt næringsliv skal få mer kunnskap om behovene for å bli leverandører. Det er også viktig å samle bedriftene for å profilere Hammerfest som petroleumsby. HHN arbeider også for å skape et aktivt og levende bysentrum. Gjennom styreplass i det kommunale parkeringsselskapet har vi innsikt i en viktig faktor for handel og trivsel – nemlig parkering. Her har Hammerfest store utfordringer, og knappe areal må utnyttes maksimalt.

Vi er også en av pådriverne for oppvarmede fortau gjennom sentrum. Med dette på plass vil vi gi barnevogner, gående og syklende tørre og fine fortau på de verste vinterdagene. Dette er viktig for å sikre butikker utenom kjøpesentrene gode rammevilkår og legge til rette for aktive bygater, utdyper Hansen. Velkommen til Hammerfest, en spennende kommune å bo og arbeide i. Vi byr på et rikt og variert kulturliv og i januar 2009 åpnet Arktisk kultursenter. Det sies at Hammerfest har sjel, og at det er en plass det er lett å bli glad i. Det fint å se at folketallet øker, og vi framhever spesielt at stadig flere i aldersgruppen 20 til 40 år flytter til Hammerfest, avslutter styrelederen.

Vi holder til i Hammerfest

Tlf: 78 40 76 40

Tlf. 78 42 96 00

www.polarbase.no

Tlf. 78 42 20 10

Næring – i nord - nr. 3-2009

75


Narvik

– kraftsentrum innen fornybar energi!

Narvik i et nøtteskall, er byen for transport- og teknologibedriftene. Dette kan spores tilbake til grunnleggelsen av byen i 1902, bygget på at vår isfrie havn var perfekt for utskipning av malm fra Sverige. Havn, jernbane og høy teknologisk kompetanse har gått igjen siden. Innen teknologi er vi fremst på fornybar energi. I Narvik finner du Nord-Norges høyeste kompetanse på solcelleproduksjon og vindkraft, og en vannkraftproduksjon på 1,8 terrawattimer. Det er mye, selv i nordnorsk sammenheng. Nordkraft er en sterk lokal aktør som viser at god forretningsdrift er viktig. Deres økonomer har sørget for overskudd som andre produsenter i nord ikke har vært i stand til å oppnå flere år. Statkraft i Nord-Norge er lokalisert i kommunen sammen med Norges vassdrags og energidirektorat. Nystartede Nordnorsk Havkraft, der kraftprodusenter i Salten, Troms og Midtre Hålogaland er inne sammen, er lokalisert i Narvik. Herfra skal de utvikle vindmøller til havs. REC Scancell sin fabrikk har med sine 300 ansatte vært av avgjørende betydning for den sterke utviklingen av industrien i Narvik etter år 2000. Scancell har allerede vært grunnlag for en ny bedrift, Innotech Solar, som med sine 37 ansatte vil gi Narvik ny grønn industri. Narvik har bedrifter som leverer til petroleumsindustrien, og gjennom Høgskolen i Narvik har vi i mange år levert ingeniører til denne industrien. Grønn energi er likevel langt større i omsetning og sysselsatte. Høgskolen i Narvik er sentral som en premiss for den industrien som har vokst fram i Narvik. Narvik har i snart 60 år forsynt landsdelen med de ingeniørene som trenges innen bygg, anlegg og industri. En spennende utvikling er formaliseringen av

76

Næring – i nord - nr. 3-2009

et senter for kaldt klima-teknologi i Narvik. Dette senteret fikk nylig tilført 56 millioner i forskningsmidler fra staten, og disse vil bli supplert ytterligere av industrien. Cold Climate Technology Research Centre (CCTRC) i Narvik bygger på 20 års forskning ved Høgskolen i Narvik og forskningsinstituttet Norut. På dette instituttet forskes det på framtidige krav til strukturer, infrastruktur og operasjoner i kaldt klima. Senteret støtter industri innen olje og gass, konstruksjoner av alle slag og ikke minst fornybar energi. Ising på vindmøller er et eksempel på hva de forsker på i samarbeid med lokalt næringsliv. Bygging av Ofotbanen var en ingeniørbragd, og i dag er banen grunnlaget for daglige godstog mellom Oslo og Narvik. Sannsynligheten er stor for at dagligvarer du kjøper nord for Salten og helt til Kirkenes har kommet med Artic Rail Express (ARE) via Narvik. I retur går hovedsakelig fisk fra Lofoten og Vesterålen. Narvik har opplevd en voldsom økning av ansatte knyttet til transport og distribusjon de siste tiårene, økningen er på 89 % fra 1995 til 2007. Dette skyldes ARE-toget. Ut av Narvik går godset med bil, og kampen for sikre og effektive veier er viktige for næringsliv og kommune. Hålogalandsbrua er derfor veldig viktig for videre utvikling av Narvik, og forbedrer den strekningen i NordNorge med mest næringstransport. Den er et av de veiprosjektene som har høyest økonomisk samfunnsnytte i regjeringens forslag til

nasjonal transportplan. Transport- og distribusjonsvirksomhet krever store arealer. Hålogalandsbrua vil som en bonus gi tilgang til mye næringsareal, ved at Bjerkvik kun blir et kvarters kjøring unna Narvik. Både der, og der brufoten skal stå, Øyjord, er det store ledige arealer.

Handelsbyen

For nøyaktig 10 år siden tok Narvik steget inn i kjøpesentrenes tidsalder. Med åpningen av Narvik storsenter i november 1999 og Amfi måneder etter, har byen gått gjennom en revolusjon i tilbud til handlende. Antall ansatte har passert 900 innen detaljhandel, noe som har skapt en levende handelsby med godt utvalg.


Teknologibyen Historisk sett har transport-, industri- og håndverksnæringen vært fundamentene i Narviks næringsliv. Byen ble etablert med grunnlag i malmtransportene fra Kiruna til Narvik. LKAB og NSB var de dominerende aktørene i Narvik. Inntil Ofotbanen ble vedtatt bygd var Narvik kun noen få gårdsbruk. Ved hjelp av britisk kapital ble det igangsatt bygging av en jernbane fra Viktoriahavn (som byen ble kalt) til gruvene i Kiruna. Bygginga medførte hektisk aktivitet, men selskapet gikk konkurs etter noen år. Arbeidet ble gjenopptatt etter et vedtak av den Svenske og Norske stat. Fra 1898 til åpningen i 1903 var det hektisk aktivitet, der flere tusen rallare (anleggsarbeidere) arbeidet hardt i fjellene for å sluttføre jernbanen. I mellomkrigstiden steg folketallet raskt, men byen ble hardere rammet av verdenskrisen etter 1929. Byen opplevde også å miste over 800

arbeidsplasser mellom 1980 og 1994, flesteparten av dem befant seg hos nettopp LKAB og NSB. Ellers så solide Narvik opplevde en usikkerhet om fremtiden som de ikke hadde kjent på tidligere. Narvik sto lenge stille, inntil byen fikk omstillingsstatus hos Kommunaldepartementet i 1995. Siden den gang har Narvik gjort en voldsom snuoperasjon og gjennomført en imponerende omstillingsprosess. Det beste av alt er at det har skjedd ved hjelp av egne krefter. Mens det offentlige stadig bygger ned, er det den private sektoren som har dratt Narvik opp av hengemyra og gjort at byen i dag opplever en fin vekst. Mange spennende nyetableringer har funnet sted de siste fem årene. Med en veldig gunstig beliggenhet har Narvik klart å utnytte sin geografiske plassering til å opparbeide seg et ry som et av

regionens viktigste logistikknutepunkt. Med vei, sjø og bane så nært hverandre, har havnebyen Narvik alle muligheter til å utvikle seg ytterligere innen transport og logistikk. Man har sett, og kommer til å se ytterligere eksempler på at kompetansen og ressursene som befinner seg i Narvik vil kunne tjene hele landsdelen. Et av de beste ekseplene på dette er den retningen Narvik har valgt i forhold til teknologi. Med Høgskolen som en spydspiss satser man i dag på å utdanne spesialkompetanse innen miljø og kaldt klima. Dette er fagfelt som kan kombineres med andre spesialområder, og linken mot oljesatsingen i Harstad det er absolutt verdt å se nærmere på. Narvik har i dag rundt 800 arbeidsplasser knyttet til fornybar energi.

Vi holder til i Narvik

Næring – i nord - nr. 3-2009

77


Mo Industripark

Avhengig av internasjonale konjukturer Mo Industripark AS oppsto som et resultat av en omstilling innenfor det statseide Norsk Jernverk AS i 1989. Industriparken har i disse 20 åra vært gjennom mange opp- og nedturer, men har vist seg gjennom skiftende konjunkturer å være et robust industricluster. I dag er det ca. 115 bedrifter og ca. 2200 ansatte i industriparken. Bedriftene hadde i sum en omsetning opp mot 8 mrd. kroner i 2008, hvorav over 6 mrd. kroner var eksport. Dette gjør Mo Industripark til NordNorges mest eksportintensive område hvis man ser bort fra olje-og gassindustrien i landsdelen. Sjelden har vel en lavkonjunktur kommet så ”plutselig” og så sterkt som det omslaget vi fikk i september i 2008. Dette har selvsagt påvirket mange bedrifter i parken. Bildet preges av produksjonsreduksjoner og permitteringer og enkelte bedrifter har varslet betydelige oppsigelser. Når våre store eksportbedrifter

78

Næring – i nord - nr. 3-2009

sliter påvirkes igjen hverdagen til de mange små bedrifter som er underleverandører til disse. Det er ingen gitt å vite når dette snur til det bedre, men det er sensommeren 2009 enkelte trekk som kan tyde på at det verste kan være overstått, og at verden langsomt vender tilbake til det ”normale”. Dette rår vi i liten grad over. Få steder i Norge er så avhengig av hva som skjer i feks. Kina som vi i Rana! Jeg konstaterer også at det rundt i bedriftene i industriparken nå drives et betydelig forbedringsarbeidi form av kostnadsreduksjoner for å bedre kunne møte den nye situasjonen. Mange bedrifter har dessuten gjennomflørt investeringer som har forbedret deres kostnadsposisjon i forhold til konkurrentene. Det likevel med bekymring vi kan fastslå at det lovede ”industrikraftregimet” ikke er på plass fullt ut. Det er nettopp i lavkonjunkturer dette trengs. Samtidig er det grunn til å glede seg over den offensive holdning vi de siste årene har

sett fra verkstedindustrien i parken. Norsk verkstedindustri har jo også klart seg relativt bra så langt gjennom finanskrisa, ikke minst på grunn av det vedvarende høge investeringsnivået på norsk sokkel. Industriparken utvider og forbedrer hele tiden sin bygningsmasse og infrastruktur og vårt mål også for framtiden er å kunne tilby de mest konkurransedyktige betingelser for industrietableringer.

Bjørn Bjørkmo – Adm.dir. Mo Industripark AS


Industrimetropol Perioden 1946-1988 var Norsk Jernverk den dominerende industriplass i Mo i Rana og regionen. Befolkningen i kommunene Mo og Nord-Rana økte fra ca. 8 000 til 20 000 fram mot 1960. Etter omstillingen fra 19881991 er de ulike delene av virksomheten videreført i Mo Industripark med ca. 115 bedrifter og 2360 ansatte (2009). En rekke statlige institusjoner er etablert i Mo i Rana, blant annet Nasjonalbiblioteket, NRKs lisensavdeling, og Statens innkrevingssentral. Også privat næringsliv finnes utenfor industriparken. Ledende bedrifter som TAG systems, og fire kjøpesentre (Coop/ Domus og Amfi Meyer er de to største), og en rekke handels- og servicebedrifter. Mo industripark er ett av Norges største industrimiljøer, med 2360 ansatte fordelt på 115 bedrifter ( Juni 2009). Parken er plassert like over sentrum i Mo i Rana. På slutten av 80-tallet ble det i Norge dannet industriparker i Rana og i Kongsberg hvor det var to store statsbedrifter i

økonomisk krise. Dette var starten på et vellykket industriparkkonsept som er og vil bli kopiert mange plasser i Norge. Industriparkkonseptet innebærer at den enkelte bedrift kan konsentrere seg fullt og helt om sin forretningsidé, mens det praktiske allerede er tilrettelagt. For denne oppgaven ble bedriften Mo Industripark AS etablert. Det er et eiendoms- og driftsselskap med hovedoppgave å drive og utvikle eiendommer og infrastruktur i Mo industripark. Industriparken har industriell infrastruktur som gassnett, telekommunikasjon, felles sentralbord, avløp med mer. Mo Industripark har hatt en sterk vekst de siste fem årene, både med flere nye bedrifter og innenfor eksisterende bedrifter. Mo Industripark har i dag et mangfold av bedrifter innenfor: prosessindustri, mekanisk industri, logistikk, gjenvinning, servicebedrifter, IT bedrifter, engineering, rådgiving og offentlig tjenesteyting. Siden 2005 har antall arbeidsplasser økt med mer enn

360 ansatte, noe som tilsvarer en økning på tjue prosent. Per 2009 har Mo Industripark 115 bedrifter og 2360 arbeidsplasser. Til sammen omsetter bedriftene i Mo industripark for ca. 8 milliarder i året (2008). En stor del av dette er eksport. Ca. 30 % av all eksport fra Nordland Fylke kommer fra Mo industripark. Mo Industripark AS forvalter over 100 000 kvadratmeter bygningsareal. Parken har et eget engeninett og distribuerer 1880 GW energi i timen. De driver også Norges nest største vannverk som leverte 79,6 millioner kubikkmeter vann i 2007. Antall sysselsatte i Rana vokst med ca. 700 stk siden 2005. I samme tidsrom har folketallet i Rana har vært svakt synkende. Halvparten av veksten har kommet fra industriparken. Selv i nedgangstiden etter finanskrisen har bedriftene ansatt nye medarbeidere. Kilde: Wikipedia

Vi holder til i Mo

Byggservice Rana Tlf. 75 13 67 50

Næring – i nord - nr. 3-2009

79


Foto: Fredrik Pedersen

Tromsø rivende utvikling

Grethe Kristoffersen

Næringsforeningen i Tromsøregionens eget næringslivsmagasin, ”Markant”, har i siste utgave sett på utviklingstrekk for næringslivet i Tromsø, målt i dagens tall og sammenlignet med status for året 1986. Tallene viser at byen er i sterk vekst, men også at næringslivet er i endring og at nye bransjer vokser frem. Mens det for 20 år siden var plasskrevende industri, fiskeriforedling, varehandel og en stor offentlig sektor som preget byen, er de to førstnevnte bransjene byttet ut med mer kunnskapsdrevet industri, en kulturnæring og handel i rivende utvikling og en offentlig sektor som har økt ytterligere.     Næringsforeningen i Tromsøregionen har ca 750 medlemmer fra alle typer næringer, så vel innenfor tradisjonelle næringer som de nye kunnskapsintensive næringene, og er den største interesseforeningen for næringslivet i Nord - Norge. Vi er lokalisert i Tromsø, men har hele Tromsøregionen som nedslagsfelt. I praksis innebærer det at våre viktigste oppgaver er å  skape regional utvikling, gode rammebetingelser og ivareta interessene for bedriftene i regionen.    Det er gledelig at skaperevnen og investeringsviljen fra handelsstanden og investorer er så sterk. Det satses stort innenfor næringer som handel, hotell og kultur i

Tromsø så vel som i Troms. Samtidig som planer for utbygging av nye kjøpesentre og hoteller engasjerer mange, ser vi at de nye prosjektene bringer med seg b.la kongresshaller, badeland og andre attraksjoner som byen har et stort behov for, og som vil ha en reell og viktig betydning for stedsutvikling og bolyst. Tromsøregionen og hele Nord - Norge har gjennom nordområdesatsingen fått en unik mulighet til å utvikle og befeste en nasjonal rolle innen nye kunnskapsbaserte næringer. Regionen har kunnskapsbedrifter som er i verdensklasse på områder som marin bioteknologi, rom/jord, kaldt klima og miljøovervåking. Potensialet innenfor disse nye næringene er formidabelt og vi forventer at satsingene skal spinne av seg flere spennende bedrifter og arbeidsplasser i årene som kommer. Vi ser det som viktig å drive næringsutvikling på kryss av kommunegrenser og fyl-

Vi holder til i Tromsø

80

Næring – i nord - nr. 3-2009

kesgrenser, og har derfor hatt en sentral rolle i utviklingen av en Strategisk næringsplan for ni kommuner i Tromsøregionen. Denne planen inneholder tre konkrete næringsrettede satsingsområder: Mat fra hav og land, KRO, (kultur, reiseliv og opplevelse) og Energi/Petro. Disse tre næringsområdene er prioritert på grunn av det betydelige vekstpotensialet som ligger i våre naturgitte og menneskeskapte fortrinn innenfor disse satsingene.   Vi tror at metoden for å drive næringsutvikling må ta utgangspunkt i en trippel - helix plattform hvor kunnskapsmiljøene, offentlige aktører og næringslivet i samarbeid arbeider frem gode satsinger for et robust og differensiert næringsliv. Det er med denne metoden at vi kan sikre at Tromsøregionen og Nord – Norge settes på kartet for å ha utnyttet sitt næringspotensial til fulle!


Bodø Nord-Norges første by

Bodø ble grunnlagt i 1816, og var tenkt som en handelsby for nordnorske fiskere istedenfor Bergen. Tre alternativer for en ny by var oppe: Brønnøy, Vågan og Hundholmen (datidens navn på Bodø). Da den nye etableringen for en by var under vurdering av myndighetene var Norge fortsatt under Danmark. Dermed var det en dansk finanskommisjon som vurderte de aktuelle områdene opp mot hverandre. Hundholmen/Bodø ble valgt i 1813 fordi området var mer sentralt enn Brønnøy, samt at det var lettere å skaffe trevirke her enn i Vågan. Napoleonskrigene og Norges overdragelse fra Danmark til Sverige gjorde at byetableringen ble utsatt. I tiden mellom 1813 og 1816 arbeidet bergenserne hardt for hindre en opprettelse av by på Hundholmen. Bergen så på opprettelse av en ny by i Nord-Norge som en trussel mot det tilnærmede handelsmonopolet Bergen hadde på fisk mellom Lofoten og utlandet. Historisk sett har fiskerinæringen vært sentral i Bodøs utvikling, men etter krigen har utbyggingen av blant annet Bodø hovedflystasjon endret fokuset fra primær-

næringene til servicenæringene. I 2004 jobbet 87 % av de sysselsatte i Bodø kommune i servicenæringer, mens det bare var 68 % i det som var Skjerstad kommune. I tillegg til Forsvaret har kommunen mange arbeidsplasser tilknyttet seg som fylkeshovedstad og regionssenter, blant annet administrasjon for Nordland fylke, høgskolen og Helse Nord. Flere større nordnorske bedrifter som Nordlandsbanken og Widerøe, har også hovedkontor i byen. Bodø er en av byene i Nord-Norge med lengst tradisjon innen høyere utdanning. Fra 1895 hadde byen et privatgymnas, som fra 1900 var offentlig. I 1920 ble det opprettet

sykepleierutdanning i Bodø, og i 1951 fikk byen høyere utdanning for allmenlærere. Utdanningstilbudet ble betydelig økt fra 1970, da ble distriktshøgskolen i Bodø åpnet med studietilbud innen økonomi og administrasjon, fiskerifag, og sosialarbeiderutdanning. I årene som kom ble skolen stadig utvidet, og høgskolen er i dag en av de høgskolene som ligger best an til å få universitetsstatus. Høgskolen i Bodø er den eneste offentlige, foruten Handelshøyskolen i Bergen, som tilbyr utdanning som siviløkonom i Norge. Kilde: Wikipedia

Vi holder til i Bodø

Næring – i nord - nr. 3-2009

81


NITO-samarbeid i nord – et løft for organisasjonen Lederne for NITOs avdelinger i Nord-Norge er enige om at det utstrakte samarbeidet dem imellom har gitt organisasjonen i nord et løft. Fra venstre: Morten F. Hanssen, NITO Troms; Veronika Ekstrand, NITO Svalbard; Dag Hansen, NITO Finnmark og Hugo Nygård, NITO Nordland.

De fire NITO-avdelingene i Nord-Norge; Nordland, Troms, Finnmark og Svalbard, startet i 2005 et formelt samarbeid for å styrke organisasjonen på viktige områder for NITO og medlemmene. Som et ledd i samarbeidet fikk Nord-Norge-avdelingene NITOs første regionsrådgiver, en ordning som senere er innført i andre regioner i landet.

De fire avdelingene har vært særlig opptatt av følgende samarbeidsområder: – Skolering og oppfølging av lokale tillitsvalgte. – Rekruttere og beholde medlemmer – Være mer synlig i samfunnsdebatten, med særlig vekt på næringspolitiske saker En organisasjon er helt avhengig av gode tillitsvalgte på den enkelte arbeidsplass. Før samarbeidet arrangerte avdelingene tillitsvalgtkonferanser hver for seg, med for dårlig utbytte, fordi konferansene ble for små. Etter at ordningen med felles, regionale tillitsvalgtkonferanser ble innført, samler vi både langt flere tillitsvalgte, og vi får lettere tak i gode forelesere. På den årlige Opplæringskonferansen for styrene i de fire avdelingene drilles styrene i strategier og arbeidsmetoder i NITO, for raskest mulig å kunne fylle rollen som tillitsvalgt på best mulig måte.

hentet inn til HiN for omvisning og orientering om de muligheter som ligger i ingeniørutdanningen. Etablering av Forum for Unge Teknologer (FUT) er også et tiltak for å beholde studentene etter at de er ferdige og har gått ut i arbeidslivet. Det siste året har vi løftet frem flere viktige ingeniørsaker i samfunnsdebatten. Næringslivsdager i samarbeid med studentmiljøene og egne næringslivskonferanser har bidratt til at NITO i nord har knyttet kontakter til viktige næringslivsaktører og beslutningstakere på ulike nivåer, også nasjonalt. Målet er å synliggjøre NITO og NITOs medlemmer som premissleverandører for politiske beslutninger. Erfaringen viser at den eneste fornuftige måten å gjøre det på er gjennom et gjensidig og inkluderende samarbeide, fordi det gir større tyngde og økt troverdighet.

Den viktigste arenaen for rekruttering av nye medlemmer har vært høgskolemiljøene; i Narvik (HiN), i Tromsø, i Finnmark og på HiNs avdeling i Alta. Under de årlige Ingeniørdagene blir flere hundre ungdomskoleelever

www.nito.no


Næring – i nord - nr. 3-2009

83


Galleri Nord-Norge

Med nordlys i søkeren Å bo i Tromsø når du er lidenskapelig opptatt av nordlys er ingen dårlig kombinasjon. Tom Roland jobber til daglig som stuer i SAS, og beskriver seg som ekte ”Tromsøvare”. - Jeg er født og oppvokst i Tromsø, men fattet ikke ordentlig interesse for fotografering og nordlys før i 2000, forteller han. Det var da en arbeidskollega første gang introduserte 51-årige Roland for fotografering av nordlys, at han virkelig ble hekta. - Jeg hadde med meg kamera og fikk festet et eller annet til brikken. Bildene fra denne turen ble verken gode eller minneverdige, men opplevelsen var stor, og fikk meg til å fortsette å jakte på det mystiske nordlyset, forklarer Roland. Selv om Roland har eid et kamera store deler av sitt voksne liv, var inntoget av de digitale variantene med på å tenne interessen for foto. - Jeg fikk mitt første digitale fotokamera rett første nordlystur, så det var vel en medvirkende årsak til å jeg ble bitt av basillen, sier han.

84

Næring – i nord - nr. 3-2009

At nordlyset står øverst på ønskelista betyr ikke at Roland aldri fotograferer andre ting. - Jeg er veldig glad i lyset i nord. Våren og høsten har nyanser av lys som er helt unike og supermoro å jakte på. Kontrastene i naturen kommer sterkere frem når lyset ikke så steinhardt slik det er midt på sommeren, avslutter Tromsøfotografen. Bildene til Tom Roland kan betraktes og bestilles på: northernlights-photo.com


Næring – i nord - nr. 3-2009

85


86

Næring – i nord - nr. 3-2009


Næring – i nord - nr. 3-2009

87


Tunellarbeid verdt 2,1 milliarder LNS med gigantoppdrag utenfor Skandinavia. Bygger kloakktuneller i Hong Kong. Totalverdien på kontrakten er på 2,1 milliarder kroner og løper over halvannet år. LNS har fått kontrakten i samarbeid med den australske entreprenøren Leighton Asia. - Vi har forberedt oss i ett år på å få denne kontrakten, sier prosjektdirektør Frode Nilsen. Nilsen forteller at det var det australske selskapet som tok kontakt for å høre om familiebedriften var interessert i et samarbeid. - Mye av årsaken til forespørselen er de norske entreprenørenes kompetanse i forhold til tunellbygging, og det de kan tilføre det internasjonale markedet på dette området, sier Nilsen Kontrakten omfatter en kloakkoverføringstunnel fra Aberdeen til Sai Ying Pun på Hong Kong-øya. Prosjektet er en del av Hong Kong Government’s Harbour Area Treatment Scheme (HATS) som er et kloakkbehandlingsprosjekt i verdensklasse. Når prosjektet er ferdig vil havnebassenget i Hong Kong fremstå som betydelig renere og sunnere. Kontrakten omfatter prosjektering og driving av 7,5 km tunnel. Videre

88

Næring – i nord - nr. 3-2009

skal det bygges 5 sjakter med lengde fra 70 til 120 m. I tunnelene skal det støpes ut med to ovale rør med diameter fra 1,38 m til 1,65 m. Totalt skal det brukes 140.000 m3 betong. Tunnelen er delvis undersjøisk og går delvis under bebyggelsen i Hong Kong. Prosjektet starter opp i august 2009 og skal være fullført i oktober 2013. - Vi er svært fornøyd med at vi har fått kontrakten, og at vi gjør dette i samarbeid med LNS. Vi kontaktet LNS fordi vi visste de var blant de beste i verden på denne typen drift. Leighton og LNS utfyller hverandre på en svært god måte. Dette samarbeidet har vi stor tro på, og vi håper at vi kan gjøre det på flere prosjekter i fremtiden, sier anleggsdirektør David Westwood i Leighton – Dette er LNS’ første store oppdrag utenfor Skandinavia. Oppdraget kommer etter en langsiktig strategi om å få større tunnelprosjekter i utlandet. De nærmeste årene kommer det mange store tunnelprosjekter i Hong Kong, og LNS har ambisjoner om å kunne få flere

prosjekter her i fremtiden, sier Nilsen. Hovedutfordringen i prosjektet er å drive tunnelen under storbyen. Det er også satt store krav til tettheten i tunnelen. - Oppdragsgiveren DSD har hatt dårlig erfaring fra tidligere og lignende prosjekt, særlig i forhold til vanninntrengning. De har derfor valgt å se på hvordan dette løses i bl.a. Norge, sier Nilsen - Prosjektet sikrer sysselsetteing, samtidig som vi regner med å få endel nye ansatte. I tillegg vil vi opprettholde trykket på norsk sokkel, forsikrer Nilsen. LNS satser også på å bruke norske underleverandører i størst mulig grad. - Vi ønsker at dette kan bli et utstillingsvindu for norsk tunnelteknologi, avslutter Nilsen.


Hva har entreprenørselskapet og kjøttprodusenten til felles utenom å ha vist at det er mulig å skape vinnere i nord?

Jo, nå står begge sterkere frem i lyset med ny visuell identitet utviklet av oss i Vizuelli. Vi har stor tro på den enorme kraften som ligger i gode nordnorske ideer og kreativt mot. For vårt ufravikelige mål er å skape visuell begeistring gjennom reklame og design som styrker salg, sympati og lojalitet. Vi kaller det visuell kraft. Ønsker du å bli en nordnorsk vinner? Ikke nøl med å ringe oss på tlf. 77 00 11 00. www.vizuelli.no


”En helt du kan regne med!”

sisteskrik.no Foto: Joon Brandt

INGEN SLÅR BENTE NÅR DET GJELDER BALANSE. NÅ JAKTER HUN PÅ NYE UTFORDRINGER. UNDER DITT TAK. HVERDAGSHELTEN BENTE ER EN AV FLERE HUNDRE RÅDGIVERE SOM VIRKELIG KAN REGNSKAP. TAR DU SJANSEN PÅ Å OVERLATE TIL NOEN ANDRE ENN OSS Å FÅ ØKONOMIEN I BALANSE?

TA KONTAKT! VI ER LANDETS NEST STØRSTE REGNSKAPSBYRÅKJEDE. DU FINNER OSS ET STED NÆR DEG

FOR MER INFORMASJON SE WWW.OKONOR.NO

for deg som vil noe

Økonor Narvik Tlf. 76 96 46 00 • Økonor Ballangen Tlf. 76 92 76 70 Økonor Evenskjer Tlf. 77 08 99 00


Kitchen foto: Morten Orgestad. Takk til NHM

På Jan Mayen finner du Beerenberg, Norges eneste aktive vulkan. I ekstreme omgivelser ruver vulkanfjellet 2277 meter over havet omgitt av de mest uforutsigbare værforholdene som kan oppleves. Det er også her vi henter vår inspirasjon når vi nå lanserer kompromissløse og funksjonelle ski- og friluftsklær for tøffe forhold. Beerenberg får du hos de beste sportsbutikkene. Se utvalg og butikker på beerenberg.no

Næring - i Nord 2009 nr. 3  
Advertisement