Page 1

Næring –i nord • Nr. 1 - 2008 – av og for Nord-Norge –

Det er i nord det skjer – Nytt næringsmagasin i Nord-Norge


994 48 287


Russland og nordnorsk næringsliv Av Hans Olav Karde, administrerende direktør i SpareBank 1 Nord-Norge

For oss som arbeider innen bank og finans er den internasjonale finansuroen naturlig nok hovedfokus om dagen. Likevel er det også for oss viktig å se fremover og legge strategier for morgendagen. For oss som nordnorsk finanskonsern er Russland en viktig del av det strategiske fremtidsbildet. I denne første utgaven av næringslivsmagasinet ”Næring i Nord” har SpareBank 1 Nord-Norge valgt å publisere vårt Arena-bidrag om ”Nordnorske bedrifters vei inn i Russland”. Dette var et bilag til vårt siste Konjunkturbarometer for Nord-Norge og inneholder god kunnskap om våre muligheter i øst. Interessen for våre russiske naboer er stor i Nord-Norge. En uformell spørrerunde til vårt nettverk av bedriftskunder viser at over 100 små og mellomstore bedrifter i landsdelen har Russland som interessefelt. Det betyr ikke nødvendigvis at de gjør forretninger der i dag, men at de ser på mulighetene som et stort marked gir. Og det potensielle markedet er stort. Mens vi i Nord-Norge er en befolkning på i overkant av 460 000, finner vi i det som er den russiske delen av Barentsregionen rundt 4 millioner mennesker. Det sier litt om potensialet i det som også kan bli vårt markedsområde. Det er selvfølgelig ikke befolkningstallet alene som gjør Nordvest-Russland interessant. Olje- og gassektoren, med utbyggingen av Shtokman, er førende for mye av den kommende aktiviteten i området. I kjølvannet av dette kommer eksport av teknologi, utstyr og prosjekter. Man ser på fremtidige logistikk- og transporttjenester, og handel og reiseliv fortjener også sin plass i dette bildet. Her burde finnes mange muligheter. Om man lykkes avhenger av flere ting, blant annet av hvordan man bygger kompetanse og hvilke samarbeidsevner man besitter. Nordområdesenteret for næringslivet ved Handelshøgskolen i Bodø, for øvrig et solid kompetansemiljø på området, har beskrevet noen nordnorske strategier for tilnærmingen til Russland. Disse strategiene er beskrevet i Arena, og er i stor grad sammenfallende med måten vi har tilnærmet oss vår Russlandsatsning på. En nøkkel i dette arbeidet er kompetanse og kunnskap. Selv om vi ligger geografisk nært, eksisterer det store kulturelle forskjeller mellom russere og nordmenn. Disse forskjellene er det viktig å bli kjent med. De viktigste rådene i så måte er kanskje disse: ”unngå snarveier, arroganse og kortsiktighet” og ”lær, lytt og vær åpen”. Da SpareBank 1 Nord-Norge bestemte seg for å satse i Russland brukte vi mye tid på forarbeid og sonderinger. Å skynde seg sakte er et godt utgangspunkt for en slik prosess. Vi har nå kommet dit at vi har organisert vår Russlandsatsning som en egen region i banken – Region NordvestRussland. Vi har kjøpt en andel av den russiske banken Tavrichesky og opprettet et representasjonskontor i Murmansk. Planen er at representasjonskontoret skal kunne gjøres om til en fullverdig bankfi

lial i løpet av 2009. Vi bygger kompetanse, ikke minst for å kunne tilby god rådgivning til nordnorske næringsaktører som ser mot øst. Videre tror jeg det er viktig å finne sin plass og sine fortrinn i det russiske markedet. Mange nordnorske bedrifter kan skape seg et slikt fortrinn gjennom å dele kunnskap og bidra til å gjøre russiske samarbeidspartnere gode. Jeg tror ikke man skal ha ambisjoner om å ”ta” et marked, men snarere se seg som en del av et voksende marked. Det å hjelpe russiske bedrifter som ønsker å etablere seg i Norge vil også være en viktig del av en slik samarbeidsrelasjon. Dette er bare et par eksempeler på viktige elementer i en strategi, noe som i seg selv understreker nødvendigheten av strategisk planlegging. Jeg ønsker til slutt å trekke frem et annet viktig punkt som man bør ha med seg om man skuer østover: Små og mellomstore bedrifter i Nord-Norge vil i mange tilfeller være for små til alene å kunne spille en rolle i forhold til store oppgaver som skal løses på russisk side. Spesielt gjelder dette Shtokman. Her er gode samarbeidsrelasjoner og nettverk også på norsk side viktig. Vi sitter på mye kunnskap og vi kan levere, men sannsynligvis ikke hver for oss. Makter vi å samarbeide med våre lokale konkurrenter for å levere i en større målestokk? Jeg håper det

Næring – i nord - nr. 1-2008

3


J`^e\iY\[i`]kjXmkXc\d\[E\knfibEfinXpf^]‚

=I@9ILB

Ha en fin dag!

=¥IJK<DwE<; EFB@8 <--

(#$ !

Efi^\jep\dfY`ce\kk Network Norway er Norges nye mobilnett. Vi tilbyr en enkel, rimelig og fleksibel telefoniløsning skreddersydd for norske bedrifter. Signerer du bedriftsavtale med oss i dag får du fri bruk første ringemåned: tale, sms, mms, månedsavgift**, samt Nokia E66 til kun kr. 1,Ta kontakt i dag for å høre mer om våre gode løsninger for bedriftsmarkedet! Velkommen til oss!

09060

www.networknorway.no * Forutsetter binding i 24 måneder og tegning av Pluss abonnement.** Utenlandstrafikk, datatrafikk og samtaler til spesialnummer kommer i tillegg.


Leder

Næring - i nord Som eneste næringsmagasin med totaldistribusjon til alle firma i Nord-Norge, er det en ære for oss i Næring –i nord og presentere vår første utgave av magasinet. Vi jobber i et område det er knyttet store forventninger til i tiden fremover, og mange steder har allerede opplevd en eventyrlig vekst. Det ligger mange spennende prosjekter på tegnebrettene rundt omkring, og mye av den fremtidige veksten ser ut til å komme i privat sektor. Der mye næringslivsstoff har en tendens til å bli dypdykk i fag og bransjer, ønsker vi i Næring –i nord, og gjøre dette mer tilgjengelig og lettfordøyelig for folk flest. Mange virkemidler kan benyttes i så måte, og vi har hatt et stort fokus på korte finspissede tekster ved siden av bildebruk og folkelige tilnærminger. I Nord-Norge er det i dag registret totalt 18000 foretak. Da snakker man om alt fra små enkeltmannsfirma til store konsern. Går man til det sentrale østlandet, finner man samme antall foretak i et bitte lite geografisk område sett i forhold til avstandene i våre tre nordligste fylker. Kommunikasjon på tvers av avstander kan derfor bli en utfordring for bedriftene her oppe. Vi i Næring –i nord lager et produkt av og for næringslivet i nord, og ønsker å bli en brobygger der merkevarebygging, profilering og kompetanseutveksling mellom bedriftene i Nordland, Troms og Finnmark skal føre til et tettere samarbeid og en større bevisstgjørelse av hverandres eksistens. I dette første nummeret har vi mye spennende lesestoff fra mange ulike bransjer og i mange ulike sjangre. Tromsøs suksessrike fotballtrener, Steinar Nilsen, forteller om fotballkarrieren og om hvor viktig fotballaget TIL er for Tromsø som by. Vegard Ulvang uttrykker sin fortvilelse over mye av det som skjedde i forkant av Idrettstyrets beslutning om å trekke søknaden om statsgaranti til Tromsø 2018. Vi har fått ta del i reinslakting på vidda, og vi har ikke minst et temabilag fra Sparebank1 Nord-Norge som tar for seg nordnorske bedrifters vei inn i Russland. Ved siden av dette har vi også sett på mange ulike prosjekter og et bredt spekter av firma og tilbydere i vår langstrakte landsdel.

God lesning Redaktør

Innhold Spektakulært på bryggekanten

Profil i nord TIL-trener Steinar Nilsen

Blånisseland Åpning i november

Idretten Spolerte Tromsø 2018

Galleri Nord-Norge Fotograf Stein Liland

Temabilag Full fart i Barentsregionen

Friskhuset Helhetlig helsekonsept

Opplevelse Reinslakting på vidda

Solcellereperatør Spennende nyetablering

Event Lofoten med mening

6-9

12 - 15

16 - 17

22 - 23

28 - 29

31 - 44

45 - 49

54 - 59

64

70 - 73

Michael Ulriksen • Næring -i nord nr. 1-2008 • Opplag: 20.200 • Trykkeri: Nr-1Trykk Lillestrøm AS • Distribusjon: Posten Norge AS • Layout: www.tghansen.com • • Distribueres til alle registrerte foretak i Nordland, Troms og Finnmark • Forsidefoto: Bjørn Eriksen, Vadsø • • Bilagsansvarlig: Michael Ulriksen og Tor Erling Njålla •

Næring – i nord - nr. 1-2008

5


6

Næring – i nord - nr. 1-2008

NCC


Bygger spektakulært

på bryggekanten Ytterst på bryggekanten i Svolvær vil det i løpet av våren 2009 ferdigstilles et flunkende nytt kombinert konferansehotell og kulturhus. Det 10. etasjers høye bygget vil bli et sentralt landemerke i Lofotens hovedstad, og hovedentreprenør NCC mener at de enorme glassfasadene på nye Thon Hotell Lofoten, rent arkitektonisk, tilfører Svolvær noe helt nytt.

NCC

Næring – i nord - nr. 1-2008

7


8

Næring – i nord - nr. 1-2008

NCC


- Sammen med byggherrene brukte vi forholdsvis lang tid i forhandlingsfasen, og vi er i dag veldig glade for at vi kom i mål med avtalen som lot oss få bli med på byggingen av dette spennende prosjektet. Det har vært interessant og utfordrende å arbeide for to forskjellige byggherrer samtidig – en privat hotelleier og en kommune. Fordelen for oss er at de har hatt den samme målsettingen, nemlig å skape et aktivt kultursenter for lokalbefolkningen og et flott miljø for turistvirksomhet i Lofoten, sier distriktssjef Tor Nordstrøm. - Når gjestene kommer skal de oppleve Thon hotellet og kulturhuset som ett og samme hus. Det skal ikke være noen klare skiller mellom dem, sier Nordstrøm. Partneringavtalen NCC Construction AS har inngått med Lofoten Kulturhus Eiendom AS og Thon Hotellbygg AS har en samlet verdi på 160 millioner kroner. Prosjektet består av ett kulturhus på 2650 kvm, hotell i ti etasjer på totalt 6000 kvm, samt en parkeringskjeller på 1900 kvm. Rent bygningsmessig er det mange spesielle detaljer på det nye

hotellet. Den enorme glassfasaden er produsert i Italia og kommer i ferdige kassetter som på en enkel måte kobles sammen med hverandre som tilpassede byggeklosser. Alle rom er utstyrt med en utsikt langt over gjennomsnittet og i 9. etasje hvor konferanseavdelingen ligger, er utsikten så formidabel at den bare må oppleves. I hotellets buede front vil det i alle etasjer ligge større rom og suiter som alle har en helt enorm utsikt. - Fra hotellrommene vil man i tillegg til den fantastiske utsikten over havna og Svinøya, også ha den fulle og hele oversikten over hva som rører seg på torvområdet og langs bryggekanten i sentrum, sier Nordstrøm. I tillegg til at Thon Hotel Lofoten blir et kombinert hotell og kulturhus, vil bygget også inneholde andre aktører som Destinasjon Lofoten, kunstsenter, kiosk, venterom for hurtigbåter samt lokaler for utstillinger og salg.

Formidabel utsikt: Fra en av hotellets mange suiter har du nesten samme gode utsikten som fra konferanssesalen i øverste etasje.

NCC

Næring – i nord - nr. 1-2008

9


Avanserte

brannroboter og monitorer Med sine avanserte IR-sensorer reagerer brannrobotene på noen få sekunder. De minste bruker 20 liter vann og har kastelengde på 50 meter. På den måten kan hver robot slukke og sikre et areal på hele 5000 kvadratmeter uten menneskelig innblanding. Nå skal de avanserte brannrobotene, utviklet ved ingeniørsenteret for brannrobotteknologi i Russland, selges til Europa og Asia fra Narvik. Med agentur for hele Skandinavia, Europa og Asia skal Firerobots i Narvik selge fullautomatiserte brannroboter og monitorer ut til store deler av verden. - Kontrakten med russiske ”Engineering Centre of Fire Robots Technology” var klar i april, og vi er allerede i gang med å følge opp de første forespørslene fra nasjonale og internasjonale interessenter, forteller Mikhail Belov, daglig leder hos Scandinavian Firerobots AS i Narvik. Selv om produktene er nye i Europa er de utprøvd og forsket på i over 30 år i Russland, hvor de kommer fra. Da Belov, som opprinnelig er fra Russland, første gang fikk høre om disse robotene tok han umiddelbart kontakt med produsentene og meldte sin interesse for et samarbeid rundt salg og distribusjon av de unike produktene. Noen måneder etter første telefonsamtalen satt han og kollega Tommy Simonsen i en i en bil på vei til Karelia i Russland. - Folk må gjerne kalle oss i overkant impulsive, men vi så tidlig det store potensialet i disse unike brannrobotene, monitorene og skjønte fort at dette kunne være attraktive produkter også utenfor Russland og USA, forteller Belov. - Etter en del heftig møtevirksomhet var samarbeidsavtalen et faktum og alle papirer ble signert før vi vente nesa hjem til Norge igjen, legger han til. Første milepæl for det nyetablerte firmaet var oljemessen ONS 2008 i Stavanger. - Vi følte det var viktig å skape blest om disse produktene så tidlig som mulig, og jobbet steinhard for å rekke deltagelsen i Stavanger, informerer Belov. Arrangementet ble en gedigen suksess og bedriften ble nominert til den prestisjetunge Innovasjons Prisen. - Vi hadde aldri drømt om en så fantastisk mottakelse. Den enorme responsen gjorde at vi ikke fikk den tiltenkte tiden til å be-

10

søke andre messestander. Det var messe deltagere rundt standen vår hele tiden og vi gikk så å si tom for prospekter før messen var over, forteller Belov. - Vi skal se litt nærmere på fullautomatiserte brannroboter med IR- skanner, hvor hver robot dekker areal fra 5.000 m2 (forbruk 20 l/s) tom 15.000 m2 med forbruk 60 l/s. Reaksjonstiden er under 10 sekunder fra brannalarmen går til robotene starter brannslukkingen. Det brukes tre akses koordinatsystem for å lokalisere flammene, forklarer Belov. Robotene og monitorene kan bruke ulike slukkemiddel som saltvann, vann, skum, pulver osv. Antall brannroboter som kan kobles sammen i et kompleks kan være opp til 32 stk, og systemet tester seg automatisk hvor resultatet framvises på data. Dette er kun noen av fordelene med disse brannrobotene. Bruksmulighetene er uante og kan for eksempel brukes i idrettshaller, fly og helikopterhangarer, oljeinstallasjoner, ulike lager, kaianlegg, oljeplattformer, tunneler, stavkirker og mye mer. Noen referanser er flyhangarer i Moskva, stavkirken på Kizi i Karelia (utvendig slukking), idrettsanlegget ”The palace of Athletics” i Hviterussland, oljeplattformer i Kaliningrad og tankanlegg for olje i Viborg. Det pågår også prosjekteringsarbeid for sikring av veitunneler i Moskva. Her prosjekteres brannroboter som går på skinner i taket. - I tillegg til brannroboter leverer vi mange ulike typer brannkanoner (monitorer) med forbruk fra 15 til 350 l/s. Disse kan leveres med fjernkontroll, joystick, kan også leveres i eksplosjonssikker utførelse.  Eksempelvis leverer vi monitorer med kastelengde på 137 m med et forbruk på 150 l/s og et trykk på 10 bar. Det pågår prosjekterings arbeid på å levere kanoner med kastelengde 200 m for brannbåter i Singapore, forklarer Belov. - For å beskrive forskjellen på roboter og monitorer enklest mulig, kan man si at robotene ikke trenger menneskelig hjelp for å slukke en brann, mens monitorene må styres manuelt, via joystick eller med fjernkontroll, avslutter Belov og oppfordrer alle interessenter til å ta kontakt.

Næring – i nord - nr. 1-2008

Scandinavian Firerobots


Robotene og monitorene kommer i alle varianter til alle tenkelige formĂĽl Scandinavian Firerobots AS Mob. (+ 47) 41 20 39 75

mb@firerobots.no www.firerobots.no

NĂŚring â&#x20AC;&#x201C; i nord - nr. 1-2008

Scandinavian Firerobots

11


12

Næring – i nord - nr. 1-2008


Rocker i nord Han bor nord for polarsirkelen, og han får det til å rocke på Alfheim om dagen. Hva er vel da mer naturlig enn å gjøre som TV2s Johan Golden. Kalle Tromsøs suksessrike fotballtrener for samenes Bon Jovi. Det var i det direktesendte tv-programmet Golden Gold, at programleder Johan Golden for noen uke siden, ga Steinar Nilsen denne noe spesielle tituleringen. - Samene er jo et stolt og arbeidsomt folkeslag så den tittelen ser jeg på som et stort kompliment selv om jeg ikke er same, sier Nilsen. Med gestikulerende armer og presise formuleringer prater Nilsen ivrig om fotballkarrieren, trenerhverdagen i Tromsø, om dårlige tilskuertall, og om sitt lidenskapelige elsk-hat forhold til nordnorges hovedstad. Med fare for å fremstå som misfornøyd eller surkete. Nilsen er fotballspilleren og trenerkapasiteten som etter herrans mange år med mislykkede trenerbytter og dårlige prestasjoner hos TIL, endelig har fått gutan tilbake i toppen av norsk elitefotball. Og så er han samboer og pappa. - Få med at jeg er veldig forelsket og at jeg og Gøril er gode kjærester, sier Nilsen og ler. Vi møter han i sofagruppen bak kantina på Alfheim. Som profesjonell fotballspiller har Steinar Nilsen hatt en arbeidskarriere de fleste gutter en eller annen gang har drømt om, men som de færreste har fått oppleve. Han har ikke bare vært proff i utlandet, men han har ikledd seg draktene til storheter som Milan og Napoli. Nærmere gudestatus kommer du ikke i Italia. Her hjemme er det imidlertid treneregenskapene til Nilsen som den siste tiden har ført navnet hans til avisoverskriftene. Først som

redningsmann i en periode hvor nedrykkspøkelset hadde fast plass på Alfheim, deretter som frelser i årets sesong, hvor Tromsø helt siden i vår har vært med og kriget om de gjeveste plassene på tabellen. Steinar vokste opp som sistemann i en søskenflokk bestående av tre brødre. Fotballen ble tidlig favorittsyssel nummer 1, og med en far som selv spilte aktivt var løypa for fritidsinteresse i barneåra på mange måter lagt. Selv om Steinar mener at det var tilfeldigheter som gjorde at han ble fotballspiller av yrke, kan han likevel erindre noen valg fra ungdomstiden som ble gjort i favør fotballen. - Allerede som 16 åring husker jeg at jeg bevisst ofret en del av skolegangen for å satse mer på fotballen, forteller Nilsen. - Jeg var liksom ikke delaktig i guttegreiene de andre drev med. Det ble liksom ikke hytteturer på fjellet eller jakt og fiske. Tiden gikk med til trening og skole, legger han til. Som fotballspiller kan Nilsen se tilbake på en dunge med oppturer og høydepunkter. Likevel er det en helt spesiell opplevelse som troner øverst på den gjeve lista til Tromsøtreneren. - Øyeblikket da jeg signerte avtalen med AC Milan var magisk og uvirkelig og fremstår som karrierens absolutte high-light. Vi snakker om en stormakt i fotballverden hvor spillerene ikke bare blir sett på og behandlet som småguder. De blir faktisk sett på som rimelig store guder, forklarer Nilsen småstolt. - Det å reise rundt i Italia med Milan-emblemet på jakka, førte

Næring – i nord - nr. 1-2008

13


deg rett inn i eliteklassen og man fikk en helt annen status enn andre. Man kan vel si det slik at det var som å flytte inn i en kongefamilie hvor de fleste passasjer åpnet seg, legger Nilsen til. På banen troner scoringen for Milan i cupoppgjøret mot Inter høyt. Steinar som til vanlig spilte høyreback fikk tilliten på frispark og banket ballen i mål fra bra distanse. - Vi snakker om det beste minnet jeg har fra San Siro. Det var en fantastisk følelse og atmosfære på kampdag. Etter en dårlig sesong merket alle at mye stod på spill akkurat den dagen. Derfor var det ekstra gøy å knuse Inter. Etter scoringen kunne jeg ikke gå like fritt i Milanos gater, erindrer Nilsen -Hvordan reagerte du da du første gang skjønte at Milan var interessert i signaturen din? - Jeg fikk vite det av min agent Einar Baardsen. Trodde først det var en dårlig spøk, men skjønte etter hvert at de hadde fulgt meg i flere kamper gjennom 97-sesongen, svarer Nilsen. Dessverre ble møtet med ”kongefamilien” kortvarig for Nilsen, da skader satte han ut av videre spill for Milan. Ved siden av skadene var daværende trener Fabio Capellos avgang også med på å gjøre forholdene vanskeligere for Nilsen. - Da Zaccheroni overtok som trener, kjente han ikke meg som spiller og med mye skader i den perioden var jeg aldri aktuell for Alaget etter trenerbytte. Etter en sesong i Milan gikk Steinar Nilsen til Napoli som da spilte i nest øverste divisjon i Italia. - I Napoli fikk jeg oppleve å spille laget opp i toppdivisjonen og var også i perioder kaptein på laget, forteller Nilsen. Men skader tvang Steinar til å legge opp, og han flyttet da hjem til Norge. Noen år etter gjorde han et overraskende comeback i Tromsøtrøya, før legene på ny overtalte han til å legge skoene på hylla. Tromsø har som by betydd mye for den fargerike treneren helt siden barneårene av. Likevel har forholdet, spesielt den siste tiden, fortonet seg som et elsk-hat forhold. - På hatsiden har klimaet irritert meg helt siden fødselen. Jeg har

14

Næring – i nord - nr. 1-2008

mange ganger kunnen tenkt meg å feste en diger krok på sørsiden av øya og trukket den sørover langs kysten. Kanskje ikke permanent, men i hvert fall i helgene, sier Nilsen og gestikulerer med armene for å forklare øytrekkingen. - Ja den e æ med på, kommer det humrende fra en middelaldrende mann i sofagruppen på motsatt side av rommet. Når det gjelder sidene Nilsen elsker ved byen er de heldigvis i flertall. - Først og fremst elsker jeg menneskene og folkesjela her oppe. Folk er seg selv i alle former, og det uhøytidelige regjerer. Det er noe fascinerende over fremferdselen som jeg aldri blir klok på. Og nettopp det synes jeg er herlig, kommenterer Nilsen. - Jeg er også fascinert av måten byen og plassen er bygd på. Sammen med et rikt og mangfoldig kulturliv er dette elementer som gjør at jeg virkelig ønsker å bli gammel her, sier Nilsen og ser bort på mannen som nettopp kommenterte øytrekkingen. - Selvsagt er det uheldig at kulturlivet av og til kan kræsje med fotballkampene våre, men sånn er det nå en gang, legger han til. TILs prestasjoner i årets Tippeliga har brakt nordnorges Paris ut i media med store overskrifter. Artiklene har vært mange og fokuset stort. Hva betyr TIL for Tromsø, Steinar Nilsen? -Toppfotball angår ikke bare spillere og trenere. Det angår by, politikk og næringsliv. Dessverre har vi to mediehus i denne byen som leter med lys og lykte for å finne negative ting å slå opp i avisene, i stedet for og å ta tak i det positive, sier Nilsen. - Det er ganske utrolig. Selv når man etter mange år med trynet i gjørma endelig gjør det bra, får man oppleve at det er de negative tingene som profileres. Det blir liksom ”finn 7 feil” hele veien. Medias maktposisjon er enorm, og negative oppslag er med på drepe entusiasmen. Og for oss som jobber med detta blir det vanskelig å skape noe. Det sitter nok av folk fra Trondheim og sørover og leiter etter feil ved oss hver dag, så det vi trenger minst er at våre egne gjør det samme, forklarer fotballtreneren engasjert. - I markedsføringssammenheng kunne Tromsø neppe hatt bedre spydspiss en nettopp TIL. Hver uke setter TIL Tromsø på kartet. Vi har også vært på Eu-


ropakartet. Tromsøs befolkning er neppe klar over den betydningen TIL har for Tromsø i denne sammenhengen. Dette er markedsføring i en form og størrelsesorden det ikke er mulig å kjøpe for penger, forklarer Nilsen. - Et godt eksempel på toppfotballens betydning i Tromsø, var det året vi sist gang spilte i Adeccoligaen. Tromsø var i mye større grad borte fra media, og det merktes godt. Nå som vi har kjempet i toppen av eliteserien har imidlertid fokuset vært stort, og Tromsø får kjenne litt på hva dette egentlig betyr. Jeg har selv jobbet i markedsavdelingen til Tromsø Reiseliv, så jeg vet hva jeg prater om, forklarer Nilsen. - Hvilke egenskaper ved deg tror du har vært utslagsgivende for at du og TIL har klart denne markante snuoperasjonen? - Det er vel vanskelig å sette fingeren på det ene eller det andre, men jeg har hatt en klar plan som har krevd steinhard jobbing av hele laget sesongen igjennom. Rent personlig har jeg lagt vekt på at alle som er involvert i laget skal vise ekthet. Man skal være seg selv 100 % og ikke kopi av noen andre. Ved å vise spillerne alle mine humørsvingninger håper jeg at jeg har gått foran med et godt eksempel. Vi skal kunne dele alt. Glede like mye som skuffelse, forklarer TILtreneren. - Men det er ikke bare jeg som skal ha ære og berømmelse for at ting har fungert i år. Selv om jeg har lagt en strategi og vi har klart å gjennomføre den, er spillerne og resten av støtteapparatet vel så viktige ingredienser i denne suksessoppskrifta. Den dårlige oppslutningen rundt kampene på Alfheim i år har vært mye diskutert, men likevel er der en fast gjeng som stiller opp og heier oss frem. Både Isberget her i Tromsø, og Isberget Sør skal ha stor honnør for det de faktisk har gjort. - Når du selv nevner tilskuermengden. Hvorfor kommer ikke flere å heier frem laget sitt i en by som Tromsø? - Det har jeg undret meg over selv. Jeg trodde at om vi spilte bra fotball og fikk frem gode resultater, ville tilskuerskaren øke i takt med suksessen. Der har jeg tatt skammelig feil. Det var flere som støttet opp om oss da nedrykkspøkelse hang på skuldrene våre gjennom store deler av sesongen, sier Steinar og slår forundret ut med armene. Å være fotballtrener i eliteserien er ingen ”åtte til fire” – jobb.

- TIL skal være glad de har ansatt meg på fastlønn og ikke på timelønn, sier Steinar og ler. Den travle arbeidshverdagen har ført til at det er blitt dårlig med andre hobbyer. - Jeg har tenkt litt på det der. Mange ganger skulle jeg ønske jeg hadde noe mer nerdete å holde på med på fritiden. For eksempel holdt på med modellfly, eller samlet på kortstokker. Neida, jeg har hobbyen min som jobb, og føler meg privilegert i forhold til det, sier han. Tidspresset på jobb fører til at det meste av fritid går med til de tre hjemme. Sammen med samboeren Gøril har Steinar sønnene Daniel på fire, og Lukas som kun har sett dagens lys en 3-4 måneder. - Vi har noen fritidsboliger vi benytter oss av når vi som familie skal senke skuldrene og kose oss. - Noen fritidsboliger? - Ja, jeg har drevet litt med eiendom opp igjennom årene. Med tanke på det vi snakket om tidligere kan du vel si at dette har vært en slags hobby, sier Nilsen. Da han overtok treneransvaret for første gang i 2005 var han fast bestemt på at det var nødhjelp i en krisesituasjon og ikke noe mer. - Jeg skulle gjøre ferdig treningsutdannelsen før jeg tok på meg et større engasjement. Når Ivar Morten Normark ble ansatt fikk jeg en slags sportslig lederrolle i TIL, og ble da forespurt om nok en gang å ta over treneransvaret da også Normark mislyktes på Alfeim, forklarer suksesstreneren. Igjen takket Nilsen ja, selv om han ikke hadde den store trua på at de ville berge plassen i eliteserien. Noe de likevel klarte. Denne gangen ble kontrakten som TIL skrev med Steinar gjeldene for en lengre periode, og akkurat det er vel de fleste fotballglade nordlendinger glad for.

Næring – i nord - nr. 1-2008

15


Blånisselandet

Endelig har Nord-Norge fått sin første, store familiepark, Blånisselandet i Målselv. Opplevelsesparken er en del av Målselv Fjellandsby som er et enestående hytte- og alpinprosjekt. Området er regulert til 1500 fritidsboliger, fem heiser, eget sentrum i høyfjellet og integrert familiepark. I 2007 ble det invester for 225 millioner og i 2008 kommer investeringene opp mot 250 millioner.

Mange ivrige sjeler hadde i flere år snakka om alpin. Møter ble arrangert og fem – seks mulige fjell ble diskutert. På kommunehuset kom saksbehandler Astri Fjose til å tenke på en gammel klassekamerat på Voss, Even Heggbom, som hadde lyktes med alpin og hytter hjemme. Vossingen ble invitert nordover og fikk se fjellene i Målselv. ”På flyet hjem til Oslo skjønte vi at vi hadde funnet en uslepen diamant” forteller Heggbom. Vi tenkte samtidig at skal vi lykkes, må vi ha noe mer enn hytter og alpin. Drømmen om en familiepark med NRK sine Blånisser ble født. Resten av eventyret er blitt til gjennom hard jobbing. Etter befaring til Voss og et 20-talls møter kunne grunneierne skrive utbyggingsavtale med det nystiftede selskapet Målselv Utvikling. Deretter var det møter på rekke og rad med kommune, fylket, reindrift, sauebønder osv. Tomtesalget eksploderte – i skrivende stund er det solgt ca. 300 tomter og leiligheter, 54 hytter er under bygging, 46 leiligheter er klare til bruk, alpinanlegget har åpnet, Bygda er under full prosjektering, utvikling av konseptet Snowman pågår og Blånisselandet åpner 13.november! Bardufoss Flyplass har fått internasjonal status og nytt navn for den internasjonale satsingen ”Snowman International Airport” I eventyrlige, naturskjønne Målselv Fjellandsby, litt hemmelig i skjul for den nye alpinbakken som åpnet i fjor, har blånisser og rødnisser flyttet inn i et stort opplevelseshus som skal være åpent året rundt. I Blånisselandet i Målselv kan du oppleve mange ulike aktiviteter året rundt – inne og ute. Du kan bli med på en fantastisk gruvevogntur og møte de kjente figurene både fra Jul i Blåfjell og Jul på Månetoppen. Selveste Dronning Fjellrose ønsker deg velkommen og er din veileder gjennom turen, i Monna Tandbergs stemme. På Tuf-

16

tegårdsloftet kan du liste deg opp og nisse nissestreker og nissegleder slik rødnisseungene gjør, for det har rødnisseunger lov til, og sånn er det med den saken! Selvsagt følger Mamsen og Lillegutt med på lasset, denne gang med Mamsen og Lillegutts Tøffe Tivoli hvor du både kan kjøre innendørs pariserhjul og søppelbilbane, og dessuten utforske spennende eksperimenter i Mamsens Mysterier. I Mamsen og Lillegutts Teaterkafè og Kafèteater kan du ta deg en matbit mens du koser deg med teater og sangstunder. I Postmann og Kordirigent Kåre Eyolf Olsen juniors Hybel kan du slappe av, lese, spille spill og tegne. Stikker du innom Den Blå Butikken, finner du blånissevarer og smått og stort av mange slag. Ute i fjellet skal vi kjøre hest og slede slik rødnisser og bygdefolk gjør, sitte rundt bålet, feire Langluefest på Månetoppen under fullmånen og mye annet morsomt. Blånissenes Visdomsord er: Vi blånisser låner og gir noe tilbake”. Nissene låner det fine fjellet i Målselv – og vil gi deg gode opplevelser tilbake – hele året! Blånisselandet i Målselv bygger på NRK sin serier ”Jul i Blåfjell” og ”Jul i Månetoppen” som gjennom et eventyrlig univers er skapt av forfatter Gudny Ingebjørg Hagen. Begge nisseseriene har vært en enorm suksess, og har hatt over 800 000 seere pr episode, - enkelte episoder hadde over 1 000 000 seere. Gudny har skrevet for NRK Barne TV i 25 år. I tillegg har hun skapt mange bøker, teaterstykker og sanger. I tilknytning til Blånisslandet ligger Bygda, som er et eget utbyggingsprosjekt. Bygda har planlagt byggestart i løpet av 2009. Her planlegges mange nostalgiske småhus tett i tett med forskjellige aktiviteter; småhåndverk, nisjebutikker, serveringsteder, overnatting m.m. Du kan kjøpe deg et hus i Bygda, leiligheter eller hyttetomter ved å henvende deg til Eiendomsmegler 1.

Næring – i nord - nr. 1-2008

Blånisselandet


Ă&#x2026;PNER 13. NOVEMBER www.blanisselandet.no http://epost.telenor.no/mobileoffice/?cmd=mail&sub=attachment&folder=INBOX&msgno=155&partno=1

http://epost.telenor.no/mobileoffice/?cmd=mail&sub=attachment&folder=INBOX&msgno=155&partno=1 (1 of 2)10.10.2008 12:15:09


Fra garasjesnekker til totalleverandør Uansett om du ønsker deg en liten hytte på fjellet eller et stort industribygg i byen, kan Beckmans Bygg nå håndtere oppdraget. Fra Anders Beckman startet opp enkeltmannsforetaket sitt i garasjen hjemme i Østervik i 2003, har bedriften opplevd en eventyrlig vekst og består i dag av 70 personer fordelt på fem ulike datterselskap.

Siste måneds oppkjøp av byggentreprenøren Bendiksen & Aasen i Salangen har gjort Anders Beckman i stand til å ta på seg nye og større oppdrag. Det nye firmaet heter nå BB Entreprenør, og føyer seg inn i rekken av datterselskap i BB-gruppen. - Bendiksen & Aasen har gjennom flere tiår vært et veldrevet selskap med Forsvaret som en av sine nærmeste samarbeidspartnere og største kunder. Etter to år i andres hender, har Beckman nå fått mulighet til å videreføre det gode arbeidet som grunnleggerne hadde bygd opp. - Jeg har snakket med de gamle eierne som drev firmaet før det ble solgt, og er ikke i tvil om at det er et livsgrunnlag for den velrenommerte entreprenøren. Det at Forsvaret på ny satser i Troms og skal investere nærmere en milliard de neste årene er også en medvirkende årsak til at jeg mener det er fornuftig å satse videre, sier snekkergründer, Anders Beckman. Anders beskriver kontakten med entreprenørens opphavsmenn som en nøkkel nå i startfasen. - Jeg beveger meg inn i et geografisk område jeg ikke kjenner veldig godt fra før av, derfor er relasjonen mot de tidligere eierne meget verdifull i denne oppstartsfasen. Jeg er også ydmyk og takknemmelig over at en del av de dyktige arbeiderne har vist meg tillit og ønsker å fortsette jobbingen i Salangen.

18

Ekspansjonen på produktsiden i BB-gruppen har vært enorm det siste året. Tidlig på nyåret ble det full rulle i flere av forsvarets nedlagte lagerbygg på Medby i Bjerkvik. Flere titalls personer er i sving, og denne gang handler det ikke om uniformerte menn og hemmelige dokumenter, men om takstoler og industriell trehusbygging. - For og ivareta nye byggeforskrifter, og kvalitetssikre byggeprosessen best mulig, har vi satt i gang produksjon av trebygg under mer kontrollerte forhold. Produksjonslinjene i den nye trehusfabrikken er 100% kontrollerbar, og vi sparer ressurser på å bygge elementer innendørs, informerer Beckman. Maskinparken som benyttes i fabrikken innehar den nyeste og mest optimale teknologien. Den geografiske beliggenheten i Bjerkvik gjør det logistikkmessige veldig lettvint for BB gruppen. - Vi ligger i et av nordnorges største veikryss og kan kjapt levere takstoler og ferdigvegger til samarbeidspartnere og kunder i hele Nord-Norge. Vår satsing på industriell trehusbygging vil være en nøkkel mot å nå målet vårt om å bli nordnorges største byggentreprenør innen 2018, avslutter Anders Beckman som nå har nærmere 70 mann i arbeidet.

Næring – i nord - nr. 1-2008

Beckmans Bygg


mail@beckmansbygg.com

Næring – i nord - nr. 1-2008

19


Verdens nordligste Lexus butikk

10. september 2008 har blitt en merkedag for bilinteresserte i Tromsø. Etter en byggeperiode på et drøyt år, kunne Harila-gruppen for litt over en måned siden endelig ønske velkommen til den offisielle åpningen av Lexus Tromsø og utvidelsen av Toyota anlegget. Glenn Tore Harila kunne 10. september i år ønske ansatte, byggningsbeidere, bankforbindelser og Toyota Norge velkommen til en storslått åpningsfest i de nye lokalene. Etter at den røde snoren ble klippet av Lars Erik Årøy, ble det holdt festtaler fra flere som alle hadde stor respekt for den innsatsen og viljen Harila legger i denne satsningen. Foruten ferdigstillelse av en flunkende ny Lexus-butikk er Harila også i mål med utvidelsen og op�pussingen av det nye Toyota anlegget. Totalt er Lexus-butikken på 400 kvm, og det nye Toyota anlegget på ca. 3800 kvm. - Det ferdige Toyota og Lexus anlegget setter definitivt en ny standard for bilbransjen i Tromsø, sier salgssjef Jan Chr. Holm hos Lexus Norge. -Når det gjelder Lexus butikken, er dette faktisk verdens nordligste Lexus butikk, og kun en av to butikker i Norge som nå tilfredsstiller de strenge kravene Lexus Europa krever, legger han til To representanter fra Lexus Europa var også tilstede på åpningen, og de var mektig imponert over anlegget og den standarden bygget holder. De var begge enige om at anlegget er helt i fremste rekke av Lexus-butikker i Europa, og de synes det var spesielt interessant å se et fullverdig Lexus anlegg på en forholdsvis liten plass som Tromsø. - Med riktige mennesker og sterk entusiasme er alt mulig, var deres siste kommentar før de satte kursen tilbake til Brussel.

20

Kvaliteten på de ulike Lexus-modellene er mange. Lexus vant i år igjen J.D.Powers prestisjetunge kåring av de beste bilene - for 14. gang på rad. Den årlige undersøkelsen måler antall feil eierne har rapportert på biler som har rullet på amerikanske veier i tre år. - Dette forteller at Lexus i stor grad har lyktes i sin streben etter det perfekte, sier Glenn Tore Harila hos Lexus i Tromsø. Det internasjonale energibyrået IEA har uttalt at hybridbiler er: ”den eneste praktiske løsningen for å nå miljø- og energimålene i transportsektoren, særlig fordi hybridkjøretøy enkelt kan stilles inn til å kjøre på alternative drivstofftyper som bio-drivstoff og naturgass». Lexus Hybrid Drive representerer et kvantesprang innen bilteknologi. Det leveres topp ytelser med reduserte utslipp og forbedret drivstofføkonomi. Lexus’ nyskapende tenkning innebærer en intelligent kombinasjon av bensin- og elektrokraft, og står bak verdens eneste serie med hybridbiler i luksusklassen. Prisen for å kjøre samme merke som kongen og kronprinsen ligger fra 450.000 til 2 millioner kroner. - Målsetningen er å skape et markedsgrunnlag over et par år, og at vi får en butikk som går rundt, sier daglig leder Glenn Tore Harila som nå har Lexus-rettighetene for hele Nord-Norge.

Næring – i nord - nr. 1-2008

Lexus Tromsø


HARILA TROMSØ AS Skattøraveien 44, 9291 Tromsø tlf. 77 67 98 00 • www.harila.no

Lexus RX 400H Næring – i nord - nr. 1-2008

21


22

Næring – i nord - nr. 1-2008


­Spolert

av sine egne Tidenes mest kompakte olympiade. Norges omdømme som idrettsnasjon, og et fantastisk arktisk landskap. Argumentene som skulle overbevise verden og den internasjonale olympiske komité om at OL-eventyret måtte legges til Tromsø i 2018, var mange. Men det ble tidlig snipp, snapp, snute. Mandag 7. oktober braklandet prosjektet for Tromsø og Norge. Det var ikke Trond Giske og statsgarantien som satte en stopper, det var idretten selv.

Tendensen i idrettens ordskifte ble bare tydeligere og tydeligere. Likevel håpet tilhengerne av Tromsø 2018 i det lengste. Det rare er jo at det var idretten selv som faktisk ville ha et nytt OL. Og det var idretten som valgte seg Tromsø som søkerby. At oppløpssiden i tillegg skulle bli preget av skitne triks, gjør tilbaketrekningen av søknaden enda vanskeligere å svelge for alle som har stått på barrikadene og sloss for denne saken. Selv om skiforbundet tidligere har ønsket seg nye vinterleker til landet, og i den forbindelse burde vært en motor i arbeidet med å få et vinter-OL, skjer det stikk motsatte. Skipresident Sverre Seeberg har trosset skitingets vedtak fra i sommer som enstemmig ga Tromsø 2018 sin fulle og hele støtte, og konsekvens motarbeidet Tromsø i søknadsprosessen. - Sverre Seeberg har et enstemmig vedtak fra siste ting i Skiforbundet å forholde seg til, der man uforbeholdent støttet Tromsø som søkerby til OL i 2018. Når han for egen regning lar det fremstå som om Skiforbundet er imot en søknad om statsgaranti, så er det et uakseptabelt solospill. Forbundet kan ikke leve med en slik leder, sier styremedlem i Tromsø 2018, Vegard Ulvang til VG dagen etter at søknaden ble trukket. En drøy time før idrettsstyret skulle fatte sin avgjørelse, sendte Seeberg ut en e-post til styret i sitt eget forbund hvor han oppfordret til å si nei til Tromsø. I etterpåklokskapens ånd kan vi vurdere om prosessen foregikk på en mest mulig fornuftig måte. Hvorfor i all verden overlot vi til nokså tilfeldige særforbundsledere å avgjøre et av de største og viktigste prosjektene i Nord-Norge etter krigen. Hans Kristian Amundsen, sjefsredaktør i Nordlys, anklager i sin spalte dagen derpå, Trond Giske og Jens Stoltenberg for å abdisere. - Hvorfor fikk vi aldri vite hva de mente om Tromsø? Når ble det en politisk dyd å ikke ha en mening? Tausheten er flau, var Amundsens krasse kritikk.

Videre skriver Amundsen at han også savner mer lyd fra landsdelens mest innflytelsesrike politikere. Nei til OL i Tromsø betyr også nei til et norsk OL på lang sikt. - Vi har allerede nå gått to runder med dette, både for 2014 og 2018. Dette er såpass tidkrevende at vi ikke kan ha en slik runde hvert fjerde år, sa kulturminister Trond Giske. Giske sier at det nå blir uaktuelt å behandle andre norske søknader på en stund - også når det gjelder et eventuelt norsk OL i 2022. Mange kjente fjes og profiler har engasjert seg i OL-debatten. I forkant av idrettens uttalelse kommenterte fotballentusiast og markedsføringsguru, Ingebrigt Steen Jensen, at det ville være patetisk om idretten selv avlyste et ol på grunn av 200 millioner som idretten måtte fremskaffe i tillegg til først antatt beløp. - Det er ikke mer enn en brøkdel av prislappen på Stabeks nye fotballstadion. Og den har vi betalt selv, var hans kommentar. Men til tross for at det også ble stilt garantier for de 200 millionene ekstra, var ikke idrettstyret med på en videre prosess. Geir Knutsen i idrettsstyret sa det slik til Dagbladet. - Vi har nå sagt nei til anlegg verdt 3,7 milliarder med en egenandel for idretten på rundt 650 millioner. Det er en sjanse jeg tror vi aldri får igjen. Vegard Ulvang kritiserte også idrettspresident Tove Paule, som han mener har vært mot et OL i Tromsø hele veien. - Hun har brukt enhver anledning til å motarbeide Tromsø, til tross for at tre idrettstyrer har bekreftet at de ønsker et OL til Norge og at Tromsø ble valgt etter en avstemning i idrettstyret. Om hun var så imot Tromsø, burde Paule ha tatt fighten da saken var oppe til behandling. Ikke latt som hun støttet kandidaturet i et halvt år, avslutter Ulvang til VG dagen etter at nederlaget var et faktum.

Næring – i nord - nr. 1-2008

23


Til tjeneste I Harstad finnes det et reklamebyrå som håndterer alle typer oppdrag. Noen av kundene deres har klare meninger om hva de ønsker seg, mens andre overlater jobben til kreativitetens disipler hos Rekmont. - Vi har blitt gode på å dukke inn i hodene til folk for å forstå hva de virkelig vil ha, sier Espen Flosand.

Alle som driver et firma har i større eller mindre grad behov for markedsføring. Noen trenger bare et dørskilt til kontoret sitt, mens andre skal ha omprofilert alt fra vinduer og fasade, til biler og klær. Uansett hvilket behov du har står Rekmont til tjeneste. - Selv om vi har tjenester som forespørres mer enn andre, har vi lang erfaring i å levere totalpakker som inneholder alt man kan tenke seg av markedsføringselementer, sier Espen. - Et godt eksempel på en totalpakke vi leverte for en stund siden, er løsningen vi ordnet for SvalBar i Longyearbyen. Der bidro vi fra start til mål, og var med på alt fra ombygging av selve lokalet til utforming og produksjon av logoer og skilt. Vi designet også flere ulike typer t-skjorter og var med å skisserte menyen, informerer Flosand. Som sagt utfører vi mange ulike typer oppdrag, noe som gjør at vi også får mange ulike kunder. ICA, RIMI og COOP er alle på kundelista vår. Vi har avtaler med større reklamekjeder som blant annet har Esso og Shell i sine kundeporteføljer. Rekmont er godkjent leverandør i Startbank, med interiørarbeider, reklamekonsulent-, grafisk og mediadesigntjenester, skilt og

24

dekor. De er et reklamebyrå med 7 ansatte, og har 300m2 kontor og produksjonslokaler i Skolevegen 14, Harstad. Hos oss får du alt en bedrift trenger av give-aways, bekledning og reklamemateriell. Vi benytter oss av mange kjente merker som har høy kvalitet Reklamebyrået leverer også alle typer skilt til de fleste formål. Skiltene kan lages i acryl, aluminium eller skum pvc. Disse leveres med ferdig påført folie, alt etter kundens ønske. Trenger en bedrift bilder av sine tjenester på skiltene, fikser Rekmont dette også. De har en formidabel plotter som leverer max kvalitet til slike formål. Plotteren kan lage bilder om til bannere, bildekor eller som trykk på klær. - Vi er i tillegg så heldige at vi også kan levere alt av grafiske tjenester. Trenger du visittkort, brevpapir, konvolutter, bøker, memoryblokker, kontrakter eller skjemaer, ordner vi dette for deg. Vi benytter oss av trykkerier som har markedets beste priser og prøver dermed å gi deg som kunde det beste resultat, avslutter Flosand

Næring – i nord - nr. 1-2008

Rekmont


P b . 8 2 7 - 9 4 8 8 H a r s t a d - Te l . 7 7 0 7 0 1 2 0 - w w w. r e k m o n t . n o

Næring – i nord - nr. 1-2008

25


Solid avtale med amerikaner

Som et alternativ til naturstein og ulike typer skifer har Beisfjord Sementvarefabrikk, som eneste aktør i Nord-Norge startet opp lisensproduksjon av en amerikansk støttemur. – Kortere og enklere byggeprosess er hovedårsakene til at vi har så stor tro på det nye ReCon systemet, sier daglig leder Odd Røkenes. I mai begynte Beisfjord Sementvarefabrikk å produsere ReCon støttemur fra amerikanske ReCon Wall Systems. ReCon-blokken er estetisk tiltrekkende, og hver enkelt blokk har samme utseende, størrelse og bestandighet som naturstein. Blokken produseres med grå kalkstein-utseende, og de ulike blokktypene produseres i flere mønstre, slik at en unngår gjennomgående mønster i ferdig oppsatt mur. Sementvareprodusenten i Beisfjord har begynt å produsere disse produktene, og har stor tro på at disse vil slå godt an i markedet. - Tilbakemeldingene vi har fått fra fabrikker som produserer disse blokkene lengre sør i landet er meget gode. Mange har allerede fått leveranseproblemer i forhold til den store etterspørselen, forteller Røkenes. - Vi tror etterspørselen vil øke etter hvert som nye murer kommer opp rundt omkring, legger han til. Selv om ferdigstøpte støttemurer ikke er noen nyhet i seg selv, er det likevel mange fordeler med ReCon systemet. - Blokkens moduloppbygging innfrir de strengeste krav, og er grundig dokumentert. Dette garanterer entreprenører og sluttkunder en funksjonell støttemur med bedre egenskaper enn tilsvarende mur i naturstein, informerer Røkenes. En annen stor fordel er tilgjengeligheten. - Mens man ofte må vente en stund på en natursteinsmur, kan en ReCon støttemur leveres og settes opp umiddelbart etter bestilling, forteller Røkenes.

26

Den er også raskere å montere enn andre kjente løsninger, noe som gir stor besparelse på installasjonskostnader og ikke minst tidsbruk. Blokkene monteres dessuten uten bruk av mørtel, og kan plasseres direkte på komprimert masse. - Størrelsen og vekten på blokken gir mulighet for å kunne bygge høyere støttemur uten jordarmering, sammenlignet med mindre blokker fra konkurrentene. Dette gjør at man sparer kostnader i forhold til utgravninger og masseutskifting, forteller Røkenes videre. De første leveransene er allerede unnagjort og monteringen av murene har ikke gått upåaktet hen. - Kun få dager etter ferdigstillelse av helikopterlandingsplass ved helsestasjonen på Finnsnes ble vi kontaktet av flere interessenter som har hatt spørsmål knyttet til de flotte murene, informerer Røkenes. I 2004 kunne Beisfjord Sementvarefabrikk AS se seg over skuldrene og konstantere at de 50 første årene var unnagjort. Og det beste av alt: driften har vært solid hele veien. Omsetningen er doblet de siste fem årene, og sammen med datterselskapet, Sortland SementvarefabrikkAS, omsetter de nå for bortimot 50 millioner i året. Betydelig investeringer er gjort, og i fjor fornyet de maskinparken for rundt seks millioner kroner. - Et omfattende sortiment med kvalitetsprodukter har gjort og skal fortsatt gjøre oss til en ettertraktet leverandør i markedet. Vi utvikler kontinuerlig nye produkter og løsninger i samarbeid med konsulenter, entreprenører og andre brukere, avslutter Odd Røkenes.

Næring – i nord - nr. 1-2008

Beisfjord Sementvarefabrikk


Galleri Nord-Norge

I hver utgave av Næring –i nord vil vi presentere en kunstner eller fotograf som med tilhørighet i nord formidler bilder eller scener fra Nord-Norge. Denne gangen er det Stein Liland fra Napp i Lofoten som får presentere et knippe av sine mange fantastiske stemningsbilder fra det lofotske landskapet. Liland har vært fotointeressert det meste av sitt voksne liv. Hans første speilreflekskamera var en Nikon F3 som han anskaffet i 1982, og siden den gang har han vært fotofrelst. Sjangeren han fokuserer mest på er naturfoto, nærmere bestemt lofotnatur. Her varierer natur og landskap fra det lune og idylliske til det ville og dramatiske. Lyset i Lofoten er unikt, og kan ofte være vanskelig å gjenskape nøyaktig i bildene. Det digitale mørkerom har derfor blitt et godt redskap for Liland i forhold til lyssetning og etterbehandling. - Filosofien bak bildene mine ligger i en erkjennelse av at linsa aldri klarer å gjengi hva øyet ser og hjertet føler i eksponeringsøyeblikket. Etterbehandling i Photoshop, blir derfor en viktig del av det å prøve og gjenskape og gi uttrykk for den stemning og naturopplevelse jeg opplever på mine fototurer, sier den dyktige fotografen. Om noen fatter interesse for fotografen og bildene er alle velkommen til å ta kontakt ved å benytte kontaktinfoen under.

28

Næring – i nord - nr. 1-2008

Stein Liland 8382 Napp Mob 99326603 Hjemmeside: www.flickr.com/photos/steinliland/


Næring – i nord - nr. 1-2008

29


§

Advokathjørnet

§

Codex Advokat Tromsø AS Storgata 53 B, Tromsø 77 75 39 50 tom.lunde@codex.no

30

Næring – i nord - nr. 1-2008

Ansettelser uten fast arbeidstid – unngå fallgruvene!

En arbeidsavtale der den ansatte tilkalles til arbeid etter behov, kalles gjerne en tilsigelsesavtale. Høyesterett fastslo i en dom fra 2005 (Rt. 2005 s. 826) at en slik avtale måtte bedømmes etter reglene om midlertidig ansettelse. Retten tilkjente arbeidstaker erstatning da det ikke var adgang til midlertidig ansettelse i det aktuelle tilfellet. Det er imidlertid ikke automatikk i at tilsigelsesavtaler må fylle de strenge vilkår som gjelder for midlertidig ansettelse. Spørsmålet er hvordan man kan få faste stillinger med arbeidstid som varierer med virksomhetens behov. Dersom arbeidsgiver fritt kunne tilkalle en arbeidstaker etter behov, ville arbeidsgiver i en konfliktsituasjon enkelt kunne omgå reglene om oppsigelsesvern ved å ikke tilkalle den ansatte til nye oppdrag. Det er ut fra dette behov for rettslige skranker for adgangen til å inngå tilsigelsesavtaler. Bruk av tilsigelsesavtaler er ikke direkte regulert i lov. For å avhjelpe usikkerhetene ved tilsigelsesavtaler, har rettspraksis valgt å likestille visse former for slike avtaler med midlertidige ansettelser. Som kjent er adgangen til midlertidig ansettelse meget snever. Arbeidsgiver vil følgelig ha interesse i å gå klar av disse reglene ved utforming av en tilsigelsesavtale. Samtidig vil en riktig utformet avtale innebære større trygghet for arbeidstaker. I utgangspunktet kan det legges til grunn at en tilsigelsesavtale ikke kan likestilles med en midlertidig ansettelsesavtale dersom den i tilstrekkelig grad ivaretar arbeidstakers stillingsvern. Spørsmålet som

da oppstår er hvordan stillingsvernet kan ivaretas på en betryggende måte i en arbeidsavtale hvor arbeidstiden forutsettes å kunne variere. Sentralt er at arbeidstakeren må vernes mot at arbeidsgiver ensidig og vilkårlig kan tilsidesette arbeidsytelsen. Dette vil kunne oppnås dersom avtalen garanterer arbeidstaker et minste timetall, eventuelt en minstelønn pr. uke eller måned. Avtalen bør forplikte arbeidsgiver til å tilkalle den ansatte ved behov, slik at stillingsvernet ikke kan omgås ved å engasjere andre til å dekke opp behovet. Den variable del av arbeidsforpliktelsen bør videre knyttes til et forhold arbeidsgiver ikke selv styrer over. Ved å knytte variasjon i arbeidstiden til objektive kriterier, som for eksempel antall studenter pr semester i et fag på en høgskole, vil det lettere kunne aksepteres at arbeidstiden varierer i takt med behovet. Videre bør den ansatte ha krav på varsel om fremtidig arbeidsbehov i rimelig tid, slik at vedkommende kan planlegge sin arbeidssituasjon og eventuelt søke andre inntektsmuligheter. Advokat Tom E. Lunde Ta gjerne kontakt for en uforpliktende samtale eller møte dersom du har behov for juridisk bistand.


ARE N A Nordnorske bedrifters vei inn i Russland Temabilag til Næring - i nord | høsten 2008

Næring – i nord - nr. 1-2008

31


Anatoli Bourmistrov - førsteamanuensis PhD Andrei Mineev - stipendiat, Nordområdesenteret for næringslivet, Handelshøgskolen i Bodø

Barrierer for

leverandorsamarbeid?

D

KREVENDE ØVELSER Sterk internasjonal konkurranse er forventet for hver leveranseavtale. Størrelsen på hver avtale vil trolig overstige alt som er kjent fra tidligere leveranseprosjekter. Russiske myndigheter stiller krav til hvordan gass fra Shtokman skal markedsføres og selges, samt at størstedelen av leveransene skal skje fra russiske bedrifter. En mulig strategi for norske leverandørbedrifter er derfor å tenke internasjonalt og bygge konkurransefortrinn gjennom russisk partnerskap. Dette er en krevende prosess og bedriftsøkonomisk forskning viser til mange fallgruver for slike fellesetableringer. BARRIERER FOR PARTNERSKAP I leverandørbransjen står prosjektarbeid og -styring sentralt. Når norske og russiske bedrifter skal samarbeide kan ulikheter i prosjektstyring, definisjon og håndtering av risiko utgjøre en barriere for partnerskapet. Denne artikkelen setter søkelys på ulikheter i prosjektstyring i norske og russiske leverandørbedrifter med basis i forfatternes forskningsprosjekter siden 2000. Innholdet er ingen generalisering, men mer en illustrasjon av mulige utfordringer. RELASJONSBYGGING Prosjektstyring innebærer innhenting av informasjon om usikkerhet og sentrale

32

Foto: Cristina Bernhardsen / www.scanstockphoto.com

et forventes at utvinning av olje- og gassressurser i nordområdene vil komme leverandørindustrien i Nord-Norge og Nordvest-Russland til gode. Signalene fra selskapene som inngår i Shtokman Development Company, gir imidlertid ingen trøst til leverandørselskapene.

I olje- og gassnæringen står prosjektarbeid og prosjektstyring sentralt. Når norske og russiske bedrifter skal samarbeide, kan ulikheter i måten prosjekter styres på samt måten risiko defineres og håndteres, representere en trussel for norsk-russiske partnerskap.

risikofaktorer for prosjektets suksess. Norske og russiske bedrifter arbeider ulikt i hvordan de innhenter slik informasjon og kartlegger aktører som er sentrale for å sikre viktig informasjonsgrunnlag for risikovurderinger. Norske bedrifter er mer markedskoblede, hvor kunder og konkurrenter utgjør den viktigste risikokilden. Selv om HMS-regelverket er nest viktigste risikokilde, regnes omdømme og godt rykte i markedet som selve grunnlaget for bedriftens eksistens. Det er derfor naturlig at norske bedrifter innhenter mye informasjon gjennom nettverksbygging og direkte kontakt med markeder gjennom deltakelse på konferanser, messer og utstillinger.

Selv om markeder også er viktige for russiske bedrifter, utgjør ifølge de russiske respondentene regelverket og myndighetene de viktigste risikokildene. Skatte-, anbudsog regnskapsregler endres kontinuerlig, og god kjennskap til disse endringer utgjør et viktig konkurransefortrinn. Relasjonsbygging til spesialister i industriorganisasjoner og lokale myndigheter med kjennskap til ulike regelverk er sentralt. Sentraliseringen av ansvaret for olje- og gassressursene som skjedde i 2004 har gjort det enda viktigere å etablere og vedlikeholde gode relasjoner til de føderale myndighetene i Moskva. Slike personlige kontakter mellom bedriftens toppledelse og eksterne eksperter

Næring – i nord - nr. 1-2008

SpareBank 1 Nord-Norge


fremstår som nødvendig for at bedrifter skal kunne overleve. På denne måten kan russiske bedrifter karakteriseres mer som ekspertkoblede enn markedskoblede når det gjelder informasjonsinnhenting. ÅPEN beslutningsmodell Prosjektstyring innebærer strategiske beslutninger for prosjektinitiering og gjennomføring. Norske ledere fatter strategiske beslutninger med utgangspunkt i det som kan karakteriseres som åpne prosesser. Det er langsiktighet i beslutningshorisonten, åpne beslutningsstrukturer og flate organisasjonsstrukturer hvor mye av beslutningsgrunnlaget diskuteres på møter mellom ledelse og nøkkelansatte. Maktdistansen mellom toppledelse og ansatte er ofte ganske kort, og mye av beslutningsgrunnlaget delegeres i organisasjonen. Beslutningsmodeller utvikles ofte over lang tid og transformeres i veletablerte rutiner som synlige og åpne, og kan lett studeres i bedriftens strategiske dokumenter. LUKKEDE STRUKTURER I motsetning til dette har russiske bedrifter vi studerte, sterke hierarkiske og sentrali-serte beslutningsstrukturer. Beslutningsstilen vi fant i studerte russiske bedrifter preges av at det kun er toppledelsen som har makt og ansvar for nesten alle typer beslutninger. Både de av strategisk karakter, men også for beslutninger som i norske bedrifter ville vært delegert til ansatte. Det er også overraskende hvor mange beslutninger i de russiske bedriftene som kan sies å være kortsiktig orienterte. I en slik sentralisert beslutningsverden er det ofte umulig å se på hvilket grunnlag beslutninger ble tatt. Beslutningsmodeller forblir lukkede for de fleste som ikke er direkte involvert i beslutningsprosessen. En av konsekvensene av dette er at russiske arbeidere i mye større grad enn norske kan være avhengige av detaljerte instruksjoner fra sine overordnede. RISIKOHÅNDTERING Prosjektstyring innebærer anvendelse av ulike styringsverktøy for risikohåndtering. Både norske og russiske bedrifter skiller mellom tekniske og ikke-tekniske risikofaktorer. De tekniske omhandler i hovedsak anvendelse av teknologi i forbindelse med

for eksempel naturkrefter, mens de ikketekniske ofte kobles til menneskelige eller sosiale systemer som eksempelvis markeder, regelverk og kultur. I begge land brukes analytiske systemer som bygger på statistiske og matematiske metoder og modeller for å predikere og håndtere tekniske risikofaktorer. Bruk av verktøy for håndtering av de ikke-tekniske varierer derimot i stor grad. De fleste norske bedrifter kjenner til total kvalitetsledelse (TQM), verdikjedeanalyse, SWOT, livstidskalkyle eller andre sty-

lare at langsiktig planlegging har mindre betydning og at russiske bedrifter skaper et slags forsvarssystem mot risiko gjennom å etablere primær aksess til de som representerer rammevilkårene – myndighetene selv og eksperter som kan gi fortolkninger. En annen mulig forklaring er at mange av de russiske bedriftene vi studerte, ble etablert i Sovjet-tiden. Metoder for risikohåndtering som fortsatt anvendes i dag, ble utviklet i planøkonomiens storhetstid. Da hadde staten ansvaret for produkt- og markedsrisiko gjennom eksempelvis sentrale bestillinger, mens bedriftene konsen-

Det er kun toppledelsen som har makt og ansvar for nesten alle typer beslutninger. ringsmodeller for håndtering av produktog markedsrisiko. Slik vurderes begge typer risiko under ett ut fra et helhetlig perspektiv og hvor kvalitative og kvantitative risikoanalysemetoder inngår i hverandre. Russiske bedrifter har imidlertid få formelle verktøy for å håndtere ikke-tekniske risikofaktorer. Markeds- og produktbeslutninger tas veldig ofte med utgangspunkt i intuisjon, erfaring og logikk. Dette kan føre til utfordringer i prosjektstyring særlig i situasjoner hvor erfaringsgrunnlag ikke foreligger, som ved nye typer kontrakter eller i nye markeder. RAMMEVILKÅRENES BETYDNING I tabellen nedenfor fremstår risikohåndtering i norske og russiske bedrifter i leverandørbransjen som svært forskjellige. En forklaring er at bedriftene opererer i svært ulike omgivelser. Relativt stabile rammevilkår i Norge må sammenlignes med rammevilkår i vårt naboland som er i kontinuerlig forandring. Dette kan fork-

trerte seg om produksjon, teknologianvendelse og dermed primært håndtering av tekniske risikofaktorer. Selv om mange år har gått siden Sovjetunionens og planøkonomiens fall, ser vi at endringer i enkelte bedrifter ikke skjer fort, særlig hos dem som har begrenset kontakt med utenlandske markeder. partnerskap i felleskap Til tross alle forskjellene, kan partnerskap, allianser og fellesetablering mellom norske og russiske bedrifter lykkes om bedrifter på begge sider setter seg på skolebenken, gjør hjemmeleksen og lærer seg viktige ulikheter i bedriftspraksis. Selv om leveransene til Shtokman først begynner om noen år, er det på tide å komme i gang. Det er behov for nye arenaer for læring, nettverksbygging og kunnskapsutveksling i tillegg til internasjonale messer og leverandørkonferanser. Det vi mener bedrifter trenger mest, er arenaer for å lære om ulikheter og partnerskap i praksis.

Norge

Russland

Informasjonsinnhenting

Markedskobling

Ekspertkobling

Beslutningsmodeller

Åpne og erfaringsbaserte

Lukkede og lederkontrollerte

Styringssystemer

Helhetlig, integrert tilnærming

Teknisk fokus

Ulikheter i risiko- og prosjektstyring i norske og russiske leverandørbedrifter.

SpareBank 1 Nord-Norge

Næring – i nord - nr. 1-2008

33


Gro Alteren - seniorforsker/Dr. Oecon, NORUT AS

Murmansk fylke – mot

underskudd pa arbeidskraft?

Det er store forventninger om høy økonomisk vekst i Murmansk i nær fremtid på grunn av investeringer i olje og gass. Men det krever tilgang på kvalifisert arbeidskraft.

F

ra 1990 til 2006 ble befolkningen i Murmansk fylke redusert med hele 27 prosent til 865.000 innbyggere. Nedgangen startet samtidig med oppløsningen av Sovjetunionen, med stor utvandring til andre regioner i Russland. En årsak til dette var en forverret situasjon i arbeidsmarkedet, med devaluering av garantier og bonuser for å kompensere for barskt klima.

1989

Kvinner

0,4

70+

0,3

65-59

Fødselsunderskudd forklarer også nedgang i befolkningen. Fødselsraten i Murmansk

2006 1,8

50-54

2,7

45-49

25-29

5,9

20-24

4,2

16-19

2,7

% 6

5

4

3

2

1

0

0

1

2

3

4

5

6 %

% 6

5

4

3

2,2

0-5 2

1

0

Befolkningspyramide. Forventet levetid er en indikator på livskvalitet.

34

2,5

6-9

2,5

5,3

4,0

10-15

2,3

3,4

0-5

3,9

16-19 2,7

4,6

6-9

3,5 5,6

4,2

20-24

5,2

2,1

10-15

4,9

4,0

25-29

5,3

3,0

3,5

30-34

4,8

4,9

4,2

35-39

4,3

5,2

4,8

40-44

3,7

5,1

30-34

4,7

45-49

4,0

35-39

5,0 5,6

3,6

50-54

4,2

3,3

1,7

55-59

3,6

3,0

2,5

60-64

1,0

3,2

3,4

65-59

2,5

2,2

40-44

3,2

70+

1,0 1,2

Kvinner 2,0

55-59

2,7

Alder

Menn

1,1

60-64

1,1 1,7

ninger til helsepersonale som jobber med barnefødsler og barn, og det gis finansiell hjelp til gravide kvinner. Andre tiltak har som formål å få russere som bor og jobber i utlandet tilbake. Dette kan bidra til å stabilisere innbyggertallet, og på sikt skape positiv befolkningsutvikling.

finne arbeid. Utvandringen fra Murmansk fylke har avtatt i det siste, blant annet fordi boliger er blitt mye dyrere i regioner lenger sør i den Russiske Føderasjonen.

Alder

Menn

fylke er i dag ikke tilstrekkelig for å oppnå reproduksjon. Både på føderalt og regionalt nivå er det igangsatt programmer med det formål å stimulere til flere barnefødsler. Tiltak innebærer blant annet klinikker for gravide kvinner og nyfødte barn, økte løn-

Tidligere var lønningene i den nordlige delen av Russland mye høyere enn det nasjonale gjennomsnittsnivået, mens de nå er på nesten samme nivå. En mer markedsstyrt økonomi innebar at mange ansatte ble overflødige og derfor måtte flytte for å

Befolkningsvekst er en forutsetning for å få tilgang på yrkesaktive, noe som er en kritisk faktor for økonomisk utvikling i en region. Siden 1990 har det vært en dramatisk nedgang i befolkningen i Murmansk fylke.

Næring – i nord - nr. 1-2008

SpareBank 1 Nord-Norge

2,4

0

1

2

3

4

5 %

Kilde: Kola Science Centre/Murmanskstat


Utdanningsnivået i fylket er økende, men det er et gap mellom de utdanningsvalg som unge tar og hva som etterspørres i arbeidsmarkedet. Nyutdannede innenfor høyere utdanning som økonomi, bank, ledelse og jus utgjør rundt 70 prosent, mens nyutdannede innen yrkesrettede fag utgjør 30 prosent. Men etterspørselen i arbeidsmarkedet er motsatt; mer enn 70 prosent av ledige stillinger etterspør yrkesrettet utdanning mens de resterende retter seg mot akademikere. Å få bedre balanse mellom tilbud og etterspørsel tar tid. Økt etterspørsel etter yrkesrettet fagutdanning vil presse lønningene opp, og vil gjøre disse utdanningsveiene mer attraktive. På kort sikt er ikke tilgangen på arbeidskraft et stort problem, selv om bedrifter strever med å rekruttere rett kompetanse. Men befolkningspyramiden varsler om en helt annen situasjon om 10 til 15 år. Da vil det ikke være tilstrekkelig med personer som går inn i arbeidslivet. I 2006 er antall personer i yngre aldersgrupper, og da spesielt gruppen på 5 – 9 år, foruroligende lavt. Manglende tilgang på yrkesaktive personer om 10 år vil også være lønnsdrivende. En negativ utvikling i levetid indikerer gjerne at levevilkårene forverres. I Murmansk fylke har forventet levetid hatt en nedadgående trend siden 1998 – i 2006 var den 63,8 år. Hovedforklaringen er at dødsraten har økt for de fleste sykdommer.

Foto: Thomas Nilsen / BarentsPhoto.com

Befolkningsdynamikk og arbeidsmarked I Murmansk fylke utgjør arbeidsstyrken rundt 60 prosent av den totale befolkningen. I 2006 var 93 prosent av arbeidsstyrken i arbeid og arbeidsledigheten har hatt en fallende trend siden 2000. Noen grupper strever med å komme inn i arbeidslivet, som ungdom uten arbeidserfaring og med utdanninger som ikke etterspørres. Andre grupper er eldre som har mistet jobben, arbeidstakere i lavtlønnsyrker samt minoritetsgrupper. I aldersgruppen 16 til 29 kan arbeidsledigheten være på over 40 prosent i noen byområder. En viktig årsak til høy arbeidsledighet innenfor noen sosiale grupper er lav grad av økonomisk diversifisering. Store industrielle aktører dominerer ofte næringslivet i byene, mens småskalaindustri og tjenesteytende sektor er dårlig utviklet.

Utflytting og lave fødselsrater. Befolkningsutviklingen i Murmansk fylke har helt siden 1990-tallet vært preget av høy utflytting og lave fødselsrater. Selv om utflyttingen nå avtar, og det er satt i gang tiltak for å stimulere til flere barnefødsler, vil det ta tid å snu den negative utviklingen.

Denne utviklingen er en konsekvens av en krise i helsesystemet og at personer dør av akutte sykdommer, som sosialt stress, forverring av levevilkår og usunn livsstil. I det russiske samfunn kan man være fattig selv om man har jobb. Lønnsnivået falt dramatisk tidlig på 1990-tallet men har økt kraftig siden 2000. I 2006 var det en relativt sterk økning i lønningene i en rekke sektorer som vitenskap, helse og utdanning. Det forventes at knapphet på arbeidstakere i fremtiden og ytterligere økonomisk vekst vil bidra til å øke lønningene ytterligere også innenfor privat sektor. En relativ høyere lønnsvekst i fylket sammenlignet med nasjonalt nivå kan bidra til å tiltrekke seg arbeidskraft fra andre regioner. Tendensen er at andelen fattige er i ferd med å reduseres. En ytterligere reell lønnsvekst vil bidra til en bedre livskvalitet.

Fremtidige perspektiver Det er store forventninger om høy økonomisk vekst i Murmansk fylke i nær fremtid på grunn av investeringer i olje og gass. Men økt økonomisk aktivitet krever tilgang på kvalifisert arbeidskraft. Befolkningsdynamikken er ikke spesielt gunstig sett i lys av høy utvandring og lav fødselsrate. Selv om utvandringen avtar og det er satt i gang tiltak for å stimulere til økt reproduksjon så vil det ta tid å snu den negative befolkningsutviklingen. Økt økonomisk aktivitet i regionen de neste 10 årene vil innebære en tøff konkurranse om kvalifisert arbeidskraft, som igjen vil presse lønningene opp. Motivasjonen til å reise utenlands for å arbeide vil derfor ikke være så sterk. Det betyr at arbeidsmarkedet i Nord-Norge, som forventer en vekst på opptil 6.000 nye arbeidstakere de neste 10 årene, ikke kan belage seg på noen større arbeidsinnvandring fra Nordvest-Russland.

SpareBank 1 Nord-Norge

Næring – i nord - nr. 1-2008

35


Frank Strand - seniorrådgiver, Nordområdesenteret for næringslivet, Handelshøgskolen i Bodø

Norsk posisjonering i Murmansk

Flere norske bedrifter har de siste årene funnet tiden inne for å etablere seg i Murmansk. Etter noen år på begynnelsen av 2000-tallet med laber interesse fra norsk næringsliv snakkes det nå om en pågående posisjonering foran mulige Klondyke-tilstander.

F

lere store norske entreprenørbedrifter, eiendomsutviklere og banker er kommet på plass i byen i løpet av de siste par årene. Omtalen av Murmansk som den nye olje- og gasshovedstaden i Nordvest-Russland gjentas ofte.

Han mener oppmerksomheten rundt og forventningene til olje- og gassektoren er mye av bakgrunnen for optimismen. Men også den allerede påbegynte utbyggingen av Murmansk havn, med ny fiskerihavn, oljeterminal og kullhavn til en totalramme på over 10 milliarder norske kroner, er noe investorene har merket seg. – Det er klart at den generelle veksten i russisk nasjonaløkonomi og privat kjøpekraft merkes og bidrar positivt her som andre steder i Russland, påpeker Mikkelsen. Med Moskva og St. Petersburg i spissen har mange russiske byer de siste årene opplevd en eventyrlig boom, både i eiendomspriser

36

Foto: Frank Strand

– Ja, det skjer mye i Murmansk-området nå, bekrefter Roger Håkon Mikkelsen, konsul for handelsanliggender ved det norske generalkonsulatet og representant for Innovasjon Norge i Murmansk.

Nordnorsk investering i Murmansk. Denne eiendommen, med 35 mål tomt og en ikke ferdigstilt betongkonstruksjon, ble kjøpt av en nordnorsk eiendomsutvikler i fjor høst. Planen er å utvikle eiendommen til bolig- og forretningsformål.

Næring – i nord - nr. 1-2008

SpareBank 1 Nord-Norge


MEDLEMMER I NORWEGIAN BUSINESS ASSOCIATION, MURMANSK Norwegian Business Association er en nystartet, norsk næringsforening. Arctic Arena Barel AS/BR Electronics BB Eiendom Bedriftskompetanse AS Blått blikk CarlStahl D&F Group AS Datakortet AS DnBNOR Monchebank Finnmark Invest Flait FMC Technologies Harald Grimm AS/Maritime Logistics Henriksen Shipping Service AS Hotel Covas Virma ltd. Husbanken Innovasjon Norge Kimek AS Kimek Offshore AS Kirkenes Boligutvikling AS Kirkenes næringshage Kirkenes Trading & Supply Service AS Foto: Frank Strand

NaturVitamin Norge

Økt interesse. Konsul Roger Håkon Mikkelsen ved det norske generalkonsulatet i Murmansk har opplevd stor økning i interessen fra norsk næringsliv for å etablere seg i Murmansk de siste par årene.

og byggeaktivitet. Murmansk henger i en slik sammenligning fortsatt et godt stykke etter. Men også her har eiendomsmarkedet gått i været de siste årene. Det fortelles

Mangelen på kontorlokaler i byen er stor. – Kontorer av såkalt A-klasse tilbys ikke, noe som medfører stort press på de beste kontorlokalene som tross alt finnes. Vi har

New Century Plus Norcem AS Nordnorsk Beredskapssenter AS Norlense AS Ølen Betong AS OOO ServeringsPartner Pasvik Turist Petro Arctic Rambøll Storvik Reinertsen AS Russcomm AS SIU

Med Moskva og St. Petersburg i spissen har mange russiske byer de siste årene opplevd en eventyrlig boom, både i eiendomspriser og byggeaktiviteter. om en tidobling av leilighetsprisene på bare 6 - 7 år. Enkelte investorer innenfor næringseiendom har opplevd å kunne realisere gevinster på 30 - 40 prosent etter få måneder.

SIVA/Sivatech SOS Barnebyer SpareBank 1 Nord-Norge StatoilHydro

sett årlige leiepriser på opptil 6.000 norske kroner pr m2. Selv om det prismessig ligger godt over Aker Brygge-nivå, er ikke kvaliteten tilsvarende, avslutter konsul Roger Håkon Mikkelsen.

SpareBank 1 Nord-Norge

Næring – i nord - nr. 1-2008

37


Frank Strand - seniorrådgiver, Nordområdesenteret for næringslivet, Handelshøgskolen i Bodø

En investorsuksess Tromsø-mannen Knut J. Borch har ledet oppbyggingen av to av Russlands mest suksessrike egenkapitalfond, i dag med topprangering fra den europiske utviklingsbanken EBRD. Nå etablerer Borch enda et stort Russlands-fond, Norum III, med en kapitalbase på 750 mill. kroner.

T

idligere banksjef og fiskeriinvestor Knut J. Borch har i løpet av de siste 12 årene bygget opp en virksomhet i Russland som har skapt oppmerksomhet i internasjonale investormiljøer. Tilsammen har Norum-fondene investert i 24 russiske bedrifter. De første investeringene ble gjort i 1996, to år før den russiske økonomien klappet sammen, staten sluttet å betale ut lønninger og inflasjonen gikk i taket. Likevel er fasit etter 12 års virke i Russland en forventet årlig snittavkastning på investorenes penger på henholdsvis 17 og 50 prosent for Norum I og II. Ikke en eneste av de 24 porteføljebedriftene har gått konkurs. 17 bedrifter er solgt ut. Kun i et tilfelle har man måttet foreta en delvis nedskrivning av aksjekapitalen. – Alle de andre er solgt med fortjeneste. Og av de gjenværende sju bedriftene i porteføljen, vurderes to som aktuelle for notering på Moskva-børsen, forteller Borch. VIDT SPEKTER Investeringene som er gjort, spenner over et vidt spekter. I det Knut Borch beskriver som en opplæringsperiode på slutten av 90-tallet, investerte Norum i hotell i

Først i årene etter 2000 slapp man til i det Knut J. Borch beskriver som de næringsmessig sett mest interessante stedene i Russland, som St. Petersburg og Moskva.

38

Murmansk og gartneri, kabel-TV-selskap og sagbruk i Arkhangelsk, det siste med hele 1.400 ansatte. Senere ble det engasjementer i blant annet kjemisk industri, bredbåndtjenester, dataspill, iskremproduksjon, ølflaskefabrikk, fiskeindustri, sjokoladefabrikker og ysteri (se ytterligere oversikt side 13). INVESTERINGSFILOSOFI Norum-fondenes investeringsfilosofi innebærer mer enn å bidra med penger og

- Vi forsto raskt at vi måtte etablere oss permanent i Russland. Derfor åpnet vi allerede i 1996 kontorer i Murmansk, Arkhangelsk og Petrozavodsk, noe som også lå i de opprinnelige forutsetningene fra EBRD, forteller Borch. - Strategien fra starten var å ansette en miks av vestlige og russiske medarbeidere, alle med inngående kjennskap både til russiske samfunnsforhold, med vestlige økonomikunnskaper, og med en variasjon av teoretisk og operasjonell bakgrunn. Av

Norum-investeringer Murmansk St. Petersburg Arkhangelsk

Pskov

Tver Vologda

Nizhnij Novgorod Moskva Omsk Kaliningrad

Jekaterinburg

Novosibirsk

styrekompetanse. Management-selskapet bak fondene har i de fleste tilfeller involvert seg sterkt i nødvendige omstruktureringer av porteføljebedriftene. Minst to av partnerne i Norum har gått inn i de respektive styrer, i tillegg til at ansatte og innleide konsulenter har arbeidet aktivt med ulike utviklingsprosjekter i bedriftene, herunder også med utvelgelse og utvikling av ledere. Alle innbetalinger av egenkapital har vært øremerket spesielle enkeltprosjekter i bedriftene. Knut J. Borch legger vekt på tre forhold når han forklarer resultatene som er oppnådd: For det første teamet av dyktige medarbeidere med vestlig og russisk bakgrunn, dernest en omfattende due dilligence-prosess ved hver enkelt investering, og – sist, men ikke minst – det kanskje mest avgjørende; lokal tilstedeværelse kombinert med aktiv oppfølging i den enkelte bedrift.

dagens 12 ansatte er tre nordmenn, en italiener og resten russere. Samtlige har enten studert i Norge eller andre vestlige land, eller på andre måter tilegnet seg kunnskaper om vestlig forretningsliv. - Vi kunne helt fra starten av ansette første generasjons russere med utdanning fra Vesten, blant annet to siviløkonomer fra Handelshøgskolen i Bodø, sier han. ORGANISERING Norum-fondene har nå lagt ned sine kontorer i Murmansk, Arkhangelsk og Petrozavodsk. Hele investeringsteamet er flyttet til det nye hovedkontoret i Moskva, hvor all operativ aktivitet ledes av nordmannen Hans Christian Dall Nygård. Et backupteam for analyse og finansiell due dilligence er lokalisert til St. Petersburg under ledelse av Kåre Wessel, mens styreformann og leder av fondenes investeringskomité, Knut J. Borch, fortsatt er stasjonert i Tromsø.

Næring – i nord - nr. 1-2008

SpareBank 1 Nord-Norge


Foto: Frank Strand

HOTELLinvestering. Hotel Poliarnie Zori i Murmansk. Dette var Norum-fondenes andre investering i Russland. Hotellet ble i 2006 solgt til norske Wenaas-gruppen.

OMFATTENDE DUE DILLIGENCE Borch beskriver due dilligence-prosessen ved hver investering som omfattende. Prosessen er tidkrevende blant annet for å konvertere russiske regnskaper til internasjonal GAAP-standard. - Vi sender våre folk inn i bedriftenes regnskapsavdelinger hvor de jobber sammen med de ansatte med å utvikle nye styringsog rapporteringssystemer. Vi har også leid inn mange eksterne konsulenter og revisorer, - dog ikke alltid med full valuta for pengene, som Borch sier det. Due dilligence, slik det drives i Norumsammenheng, består av mange elementer. Borch legger vekt på den finansielle (regnskapsmessige), tekniske og juridiske gjennomgangen av selskapene, men nevner også den miljømessige gjennomgangen og “integrity check” på ledelse og medeiere.

- Resultatet er at vi hittil ikke har hatt en eneste rettssak mot noen av våre samarbeidspartnere, og det er jeg ikke så lite stolt av, sier Borch. “BUNDET MANDAT” Norum-fondene gikk i 1996 inn i Russland med et slags “bundet mandat”, siden man bare kunne investere i visse utvalgte regioner. De første årene gjaldt investeringsmandatet kun privatiserte, tidligere statseide bedrifter på Kola og i Arkhangelsk- og Karelen-området. Flesteparten av disse hadde fortsatt tradisjonell russisk ledelse av den gamle skolen, og på jakt etter vestlig kapital primært som minoritetsaksjonærer. Oppdraget fra 1996 kan altså beskrives som svært utfordrende - og kanskje noe av det vanskeligste en investor kan begi seg inn på i et nytt marked.

Først i årene etter 2000 slapp man til i det Knut Borch beskriver som de næringsmessig sett mest interessant stedene i Russland, som St. Petersburg og Moskva. - Ut fra disse forutsetningene må vi derfor kunne si oss svært fornøyde med de resultatene vi oppnådde i Norum I, sier han. - Når det gjelder Norum II, som ble startet i 2003, har handlingsrommet være et helt annet. Dette fondet har fra første dag fritt kunnet investere over hele Russland, og i flere typer bedrifter. Det er derfor resultatene herfra som reflekterer de forretningsmessige mulighetene som ligger i det nye Russland. Det er derfor også resultatene fra Norum II vi har å leve opp til i vårt nye fond Norum III, sier Knut J. Broch.

SpareBank 1 Nord-Norge

Næring – i nord - nr. 1-2008

39


Frank Strand - seniorrådgiver, Nordområdesenteret for næringslivet, Handelshøgskolen i Bodø

Nordnorske strategier

Hva er de største utfordringene ved å drive forretningssamarbeid med Russland? Hvilke strategier bør nordnorsk næringsliv og offentlige institusjoner følge i årene som kommer – og hva bør vi ikke gjøre?

A

RENA hadde mange sentrale spørsmål som krevde gode svar. Derfor kontaktet vi fire av Norges mest erfarne aktører innenfor økonomi- og næringslivssamarbeid med Russland. Alle har de 15 – 20 års fartstid fra en rekke forskjellige samarbeidsprosjekter, i ulike næringer og i offentlig og privat sektor. Frode Mellemvik og Johan Petter Barlindhaug er tilknyttet Nordområdesenteret for næringslivet ved Handelshøgskolen i Bodø. Knut J. Borch og Birger Johnsen arbeider med norsk-russiske næringslivsprosjekter i Russland. Med ulike ståsted og erfaringsbakgrunn kommenterer de her mulige norske og nordnorske strategier for økt økonomisk samkvem med vår nære og store nabo i øst. Det finnes ingen universalstrategier for å lykkes i Russland. Og selvsagt finnes det mange veier til suksess i russiske markeder som andre steder.

Kompetanse/kunnskap • Lære om hverandres likheter og ulikheter før samarbeidet starter. • Fortsatt fokusere faglig kvalitet. • Unngå snarveier, arroganse og kortsiktighet. • Lytt, lær og vær åpen.

INFRASTRUKTUR OG ATTRAKTIVITET • Prioritere de områdene der vi har størst konkurransefortrinn. • Hjelpe russiske bedrifter å bli gode gjennom en suppleringsstrategi. • Legge forholdene til rette for at også russiske bedrifter skal kunne etablere seg i Norge.

SAMHANDLING OG TILStEDEVÆRELSE • Skape gjensidighet og utnytte synergier i samarbeidsprosjekter. • Forstå russiske markeder og markedsaktører, hva de etterspør og å kunne levere i forhold til dette. • Være fysisk til stede i Russland. • Bidra til verdiskaping på russisk side. • Forholde seg til maktsentrene og de store markedene i Moskva og St. Petersburg, som for mange næringsdrivende representerer en inngangsport til resten av Russland.

PARTNERSØK • Finne lokale og regionale partnere med

relevante og utfyllende kunnskaper. Likevel våger vi oss på en oppsummering av synspunktene fra ARENAs ekspertpanel, for deretter å la panelet kommentere de enkelte strategier mer utfyllende.

40

• Bruke egnede styringsmodeller. • Akseptere og forholde seg til det russiske

byråkratiet. • Unngå alle former for korrupsjon.

I. KOMPETANSE/KUNNSKAP – Språk, kulturforskjeller og mangel på kunnskap hos oss selv er de største utfordringene som må overvinnes når vi skal samarbeide med russerne, sier Frode Mellemvik, professor og leder for Nordområdesenteret for næringslivet ved Handelshøgskolen i Bodø. Mellemvik har mange års erfaring etter å ha bygget opp et omfattende undervisningog forskningssamarbeid med fire russiske universiteter. For den innsatsen er han blant annet blitt utnevnt til æresdoktor ved universitetet i St. Petersburg. Han sier det i Norge er lett å bli sittende med et feilaktig, kanskje tendensiøst, bilde av Russland, ofte skapt av norske medier. – Journalister er som kjent ofte opptatt av det spesielle, det avvikende, det som går galt eller er konfliktfylt. Dette har dessverre bidratt til å gi mye feilaktig kunnskap. For at nordmenn skal bli flinkere til å forstå og samhandle med russere, er det derfor viktig å tilegne seg mer ny kunnskap, og i noen tilfeller korrigere feilaktige oppfatninger. – Min erfaring er for eksempel at om man har inngått en formell avtale med en russisk motpart, så er det ingen man kan stole mer på enn russere. I det russiske samfunnet er man veldig opptatt av sosial kapital, basert på det å ha tillit til hverandre. Om en avtale er signert, setter russerne alt inn på å holde den. Det nordmenn må lære seg, er at prosessen ved avtaleforhandlinger er ganske annerledes enn hos oss. Avtaler er en flerstegsprosess, hvor gode relasjoner

Næring – i nord - nr. 1-2008

SpareBank 1 Nord-Norge


bidrar sterkt i våre ulike programmer og prosjekter – institusjoner som er ekstremt opptatt av kvalitet.

Foto: Bjørn Erik Olsen

Mellemvik mener det å etablere sterke, gjensidige samarbeidsprosjekter er den strategien som bør følges overfor Russland i årene fremover. – Jeg understreker gjensidige samarbeidsprosjekter. Vi må for all del unngå snarveier, arroganse og kortsiktighet. Lytt, lær og vær åpen overfor dine samtalepartnere.

Frode Mellemvik anbefaler gjensidighet og å unngå snarveier, arroganse og kortsiktighet.

underveis er avgjørende. Derfor må man aldri prøve å ta snarveier, og slett ikke bryte med juridiske eller det som oppfattes som sosiale regler, sier Mellemvik. – Russisk økonomi har vært i betydelig vekst gjennom flere år, og næringslivet og den private velstanden utvikler seg sterkt. Det som er et problem, er at den samfunnsmessige infrastrukturen ikke har utviklet seg like raskt. Da tenker jeg på ting som transportsystemer og kommunikasjoner,

Det er imidlertid all grunn til fortsatt å benytte seg av gode juridiske rådgivere når

– La meg for øvrig legge til at nesten alle de russiske studentene som kommer til Bodø, returnerer til sitt hjemland etter studiene. Svært mange jobber nå for norske bedrifter, avslutter Frode Mellemvik.

man skal inngå kontrakter, understreker Frode Mellemvik.

II. infrastruktur OG ATTRAKTIVITET

– Årsaken til at Norge har lykkes så godt innenfor undervisnings- og forskningssamarbeid med Russland, er etter mitt syn at vi fra første stund har fokusert faglige kvali-fikasjoner. Russland er et samfunn med et godt utbygd universitetssystem og lange akademiske tradisjoner, på mange

– Å legge til rette for at vanlige nordnorske entreprenør- og håndverksbedrifter skal levere varer og tjenester til russiske olje-/ gassutbygginger, er for meg en meningsløshet, sier Johan Petter Barlindhaug. Barlindhaug er mangeårig leder i Barlindhaug AS og de siste par årene professor II ved Nordområdesenteret ved Handelshøgskolen i Bodø. Han har i mange år vært rådgiver for norske og internasjonale oljeselskaper og for flere store havne- og industriutbygginger i Russland.

Russland har et godt utbygd universitetssystem og lange akademiske tradisjoner, og er på mange måter et elitedyrkende land som gjennomgående er opptatt av kvalitet. men også på områder som juridisk infrastruktur; systemer for bedriftsregistrering, skattesystem, kontraktsproblematikk og konfliktløsning. Alle disse områdene er i sterk bedring.

– Om ti år vil Russland være et land hvor vi sender noen av våre beste studenter for å ta sine avsluttende universitetsgrader. Og vi vil ha et bedre og mer gjensidig samarbeid med russiske universiteter enn med for eksempel amerikanske, britiske og tyske. Det kommer blant annet av den russiske åpenheten for å tilpasse seg det nye felleseuropiske regelverket for høyere utdanning. Og det vil komme enda flere russere til Norge for å studere.

måter et elitedyrkende land som gjennomgående er opptatt av kvalitet. – I fremtiden tror jeg det blir enda viktigere å bidra med det vi er absolutt best på. Vi ser at russiske institusjoner nå selv gjerne

– Russerne vil selvsagt ha hånd om mest mulig av disse leveransene selv. De vil prioritere sine egne selskaper, og de vil ha mest mulig kontroll – akkurat som vi har gjort på norsk sokkel i alle år. – Når dette er sagt, må det selvsagt legges til at Norge har mye å levere til russisk petroleumssektor, i første rekke fra våre nasjonale offshorespesialister.

SpareBank 1 Nord-Norge

Næring – i nord - nr. 1-2008

41


Grensen et kjempeproblem – Den nordnorske fiskeri- og havbruksnæringen får i dag ikke utnyttet det nærhetsfortrinnet vi har til de store russiske markedene. Dette er svært alvorlig for landsdelen og utgjør på kort sikt en av de viktigste strategiske utfordringene vi har overfor Russland, mener Johan Petter Barlindhaug.

Foto: Simen G. Fangel / Rød Tråd

– Infrastrukturen ved grensen i Pasvik er for dårlig, og problemene knyttet til toll og kontrollsystemer velkjente. Eksporten av norsk fisk lider betydelig slik det er i dag, sier Barlindhaug. Han berømmer det trykket Barentssekretariatet har gitt saken over lang tid, men påpeker at dette er problemer utenriks- og finansdepartementene må jobbe sterkere med i tiden fremover. – Russland er et sterkt voksende marked for en av Norges viktigste næringer. Da kan vi ikke ha en situasjon ved grensen som vi nå har, sier han.

Johan Petter Barlindhaug. – Nord-Norge bør satse på en suppleringsstrategi innenfor maritim logistikk og å gjøre det enklere for russiske selskaper å etablere seg på norsk side av grensen.

Når det gjelder Nord-Norge, ser jeg imidlertid bare et eneste område hvor vi har et fantastisk konkurransefortrinn, nemlig innenfor maritim logistikk, mener Barlindhaug. – Russerne vil prioritere egen infrastruktur. Men ettersom denne har store begrensninger, og særlig i forhold til slike gigant-

nærhet og lang kyst mot Barentshavet, har et kjempefortrinn. Det er her vi strategisk bør arbeide for å legge forholdene til rette for norsk og nordnorsk næringsliv. For å utvikle nordnorske strategier mot Nordvest-Russland mener Barlindhaug følgende spørsmål må besvares: Hvordan gjøre det enklere for russerne i å lykkes

Ved å tiltrekke oss russiske etableringer på norsk side, vil vi samtidig legge til rette for at for eksempel russiske, franske og norske selskaper vil kunne samarbeide. utbygginger vi her snakker om, vil det være store muligheter for Nord-Norge ved å velge det jeg vil kalle en suppleringsstrategi. Ved å bygge ut kompetanse og kapasitet på industriell logistikk, vil det være betydelige muligheter for nordnorske aktører. For å kunne få til dette, trengs det nye havner, industriområder, veier og flyplasser. – Det er her Nord-Norge, med geografisk

42

med sine storstilte og utfordrende planer der ute i havet? Hvordan hjelpe dem til å få best mulig flyt i sine utbyggingsprosjekter? – Jeg ser for meg Nord-Norge i en støttefunksjon, og nordnorsk infrastruktur som backup der hvor russisk infrastruktur går for sakte eller er kapasitetsmessig sprengt. Johan Petter Barlindhaug har tidligere sterkt tatt til orde for å gjøre det enklere

for russiske bedrifter å etablere seg i Norge. – Denne tenkemåten må tydelig inn både i nasjonale og regionale strategiplaner. Både i Nordland, Troms og Finnmark må vi tenke på hvordan vi kan gjøre oss mest mulig attraktive, slik at russiske selskaper vil etablere seg her. Ved å tiltrekke oss russiske etableringer på norsk side, vil vi samtidig legge til rette for at for eksempel russiske, franske og norske selskaper vil kunne samarbeide med utgangspunkt i Kirkenes, Hammerfest eller Sandnessjøen. Også det vil kunne utvikles til et konkurransefortrinn, mener han. – Klimaendringer og ressursrikdom vil føre til at Barentshavet blir stadig viktigere i en global sammenheng. Dette gjelder på tre viktige næringsområder for Nord-Norge: Olje/gass, fiskeri og havbruksnæringen. Skal Norge som nasjon dra nytte av denne utviklingen, må vi sørge for at spesielt Finnmark fremstår som en industriell og logistikkmessig plattform av høy kvalitet, forklarer Johan Petter Barlindhaug.

Næring – i nord - nr. 1-2008

SpareBank 1 Nord-Norge


III. SAMHANDLING oG TILSTEDEVÆRELSE – Det første norske bedrifter som vil inn i Russland bør gjøre er å etablere kontakt med samtalepartnere som har erfaring fra Russland, sier styreleder og gründer av Norum-fondene, Knut J. Borch. – Dette kan gjøres via bedrifter og advokatfirmaer som har vært med i den allerede betydelige omstillingen av forretningslivet i Russland. Mange av disse er medlemmer i Norsk-russisk handelskammer, som nettopp har som formål å fremme kunnskapen om det å operere i Russland og å skaffe kontakter. Likeledes finnes det flere internasjonale investeringsfond, slik som Norum-fondene, som er eksperter på russisk næringsliv. De har penger å investere, nettverk i ulike bransjer, relevante erfaringer og dyktige fagfolk som kan vurdere om forretningsideen din overhodet passer i Russland og hvilke muligheter som eventuelt finnes.

– I de årene vi har vært her, har det skjedd en betydelig utvikling av Moskva som kommersielt sentrum. Stadig flere sentrale aktører har sine hovedkontorer i Moskva og ofte er det dit man må om man ønsker å etablere prosjekter i Nordvest-Russland eller i andre raskt voksende regioner. – Jeg tror også noe av det viktigste vi kan gjøre i Nord-Norge er å fortsette å få hit flinke, unge russere, gjerne ingeniører, på utvekslings- og masterprogrammer i Bodø, Narvik, Tromsø og andre steder. Og hvorfor oppretter ikke langt flere nordnorske bedrifter traineeprogrammer for dyktige folk når de er ferdige å studere? For Norum-fondene har rekruttering av russiske fagfolk med bakgrunn fra Russland og utdannelse fra Vesten vært helt avgjørende. Det mener Borch norske bed-

Foto: Simen G. Fangel / Rød Tråd

Borch legger til at han mener næringslivet med fordel bør fokusere på Russland som noe mer enn Kola og Karelen. – Hovedtyngden av den nyskapende forretningsutviklingen skjer fortsatt ut fra Moskva og St. Petersburg. Det er dit man må for å treffe både beslutningstakere og få inngang til markedene.

Knut J. Borch mener næringslivet i Nord-Norge må slutte å se på Russland som Kola og Karelen. – Etter mitt syn handler det meste om Moskva og St. Petersburg.

rifter med russiske ambisjoner bør merke seg. Tilstedeværelse – Suksess i Russland handler om tre ting; tilstedeværelse, tilstedeværelse og tilstedeværelse. Uten at vi hadde etablert lokale

dette bli for ingenting å regne i forhold til hva russerne forventes å kreve. Uten å være etablert i Russland vil man derfor gå glipp av de mulighetene som finnes. – Men er man villig til å jobbe hardt med stor utholdenhet og leve med en risiko

Hovedtyngden av nyskapende forretningsutvikling skjer fortsatt fra Moskva og St. Petersburg. Det er dit man må for å treffe beslutningstakere og få inngang til markedet. kontorer fra dag en, ville vi aldri oppnådd de resultatene vi har fått. Når det gjelder leveranser til fremtidige olje- og gassutbygginger, vil dette bli enda viktigere. Om man tror Norge prioriterte norske leverandører i utbyggingen av det norske oljeeventyret, vil

som nok kan være høy, gir det nye Russland store muligheter. Om man derimot allerede har trøbbel hjemme i Norge, er det nok best å holde seg unna, sier Knut J. Borch.

SpareBank 1 Nord-Norge

Næring – i nord - nr. 1-2008

43


IV. Start med partnersøk – Lær deg engelsk, og puss skoene godt! Det er rådet til norske bedriftsledere fra administrerende direktør Birger Johnsen i Arctic Arena i Murmansk. Selv har Johnsen jobbet med Russland i 15 år, mesteparten av tiden med eksport av fisk. Før det studerte han blant annet russisk i to år ved statsuniversitetet i Moskva. Han har bodd tilsammen fire år i Russland. – Helt fra begynnelsen av 90-tallet har norske delegasjoner strømmet over grensa, blant annet hit til Murmansk. Innenfor kultur og utdanning vil jeg beskrive resultatene av dette arbeidet som gode, men noe næringsvirksomhet har det nesten ikke kommet ut av denne trafikken. Jeg er faktisk imponert over den tålmodigheten russerne har vist overfor oss nordmenn på dette området, sier han.

Johnsen mener at i mange av prosjektene fra 90-tallet ble det benyttet svært uhensiktsmessige forretningsmodeller. Joint venture med 50/50-splitt er for eksempel en helt uegnet styringsmodell både i Russland og de fleste andre steder – noe bedrifter fra en rekke nasjoner har fått erfare, påpeker Birger Johnsen. – Nordnorske bedrifter som vil inn i Russland bør etter mitt syn starte med et søk etter en god partner på russisk side. Skal du inn her, må du fra første stund ha folk som arbeider for deg lokalt, folk som løser problemene etterhvert som de oppstår. Det kan være om eiendomsforhold, etableringsspørsmål, regnskap, skatt, forretningssikkerhet eller andre juridiske avklaringer. – Tilgangen på denne typen kompetanse i Murmansk er laber, noe som delvis kommer av at det har vært så få etableringer

44

Foto: Frank Strand

At så få nordnorske bedrifter har lykkes med å etablere seg i Russland i løpet av alle disse årene, mener Johnsen henger sammen med flere ting, som strukturen i nordnorsk næringsliv og forhold i Russland. – Men det henger også i noen tilfeller sammen med mangel på kunnskap og respekt, og i noen tilfeller på ren arroganse fra norsk side. Birger Johnsen påpeker mangel på kunnskap og respekt fra norske bedriftsledere - og i noen tilfeller ren arroganse.

her gjennom mange år. Men det skyldes også at Russland alltid har vært et veldig sentralstyrt land – noe som har forsterket seg de senere år. Birger Johnsen sier det russiske næringsbyråkratiet er verre enn det norske, men slett ikke håpløst. – Det er et byråkrati det går an å forholde

– Noen spør oss om det finnes mafiavirksomhet i regionen. Dette er ikke lenger noen trussel, takket være god innsats fra myndighetene. Korrupsjon er fortsatt et utbredt fenomen, men likevel et problem det går an å komme seg utenom. Bestikkelser er dessuten straffbart også for den som betaler, og man risikerer mye om man velger slike metoder. Det går godt an å

At så få nordnorske bedrifter har lykkes med å etablere seg her henger også sammen med mangel på kompetanse og i noen tilfeller ren arroganse fra norsk side. seg til, og som har en stor grad av forutsigbarhet. Det tar litt lengre tid, og som oftest er det også flere papirer å fylle ut.

drive næringsvirksomhet i Russland uten å betale bestikkelser, fastslår Birger Johnsen i Arctic Arena.

Næring – i nord - nr. 1-2008

SpareBank 1 Nord-Norge


Næring – i nord - nr. 1-2008

45


Friskhuset trening

I dag er de fleste mennesker klar over at vår helse og livskvalitet avhenger av en rekke ulike faktorer, der fysisk aktivitet inngår som en av de viktigste.

Vi tiltrekkes det vi finner interessant og stimulerende, og vi vil velge å øke vår fysiske aktivitet når vi opplever at dette gir oss en bedre hverdag. Å oppleve bedring i hverdagen betyr for mange at man føler seg piggere på fjelltur, eller at man er raskere på foten om morgenen. Det er de nære ting som betyr noe. Nye aktiviteter og nye måter å trene på, gir inspirasjon og treningsglede. I dag er det et sterkere fokus på samspill mellom balanse, styrke og utholdenhet enn tidligere. Dette skaper nye treningsformer, og bidrar til et økt fokus på produktutvikling og nyskapning i bransjen. - I Friskhuset er vi opptatt av helhet, og har lenge arbeidet med å etablere kvalitative trenings- og helse tilbud i hele vår region. For en liten måned siden åpnet Friskhus nummer 17 på Bardufoss i midt Troms, informerer administrerende direktør i Friskhuset Hans Austad. I første halvår av 2008 registrerte Friskhuset ca 400.000 enkeltbesøk i Nordland og Troms. - Dette er et stort tall målt i folkehelseperspektiv, og det gir en bekreftelse på at det vi driver med angår mange, sier Austad.

- Friskhuset bygger på det friske i et hvert menneske. Vi skal bidra til at den enkelte opplever inspirasjon og glede i hverdagen gjennom tilrettelagt fysisk aktivitet ved våre avdelinger. Friskhuset skal være ledende på kvalitet og tilgjengelighet, og våre avdelinger skal alltid tilby et bredt spekter av treningsformer innen aerobic, styrketrening, spinning, squash og yoga, samt roklasser og vannaktiviteter, sier Austad. Hos Friskhuset skal alle og enhver finne gode treningsformer og oppleve gleden ved trening og mestring. Medlemmer i Friskhuset skal også oppleve stor grad av valgfrihet og tilgjengelighet. De ulike avdelinger er lokalisert på de mest sentrale steder i Nord-Norge - Vi i Friskhuset har bred erfaring og kompetanse innenfor trening, ernæring, rehabilitering gjennom fysioterapi og kartlegging og tilrettelegging av arbeidsplasser. Vi har blant annet HMSrådgivere, fysioterapeuter, sykepleiere og ergoterapeuter ansatt. Vårt felles fokus ligger i å gjøre hverdagen lettere gjennom aktivitet og mestring, avslutter Austad

Treningssenter 46

Næring – i nord - nr. 1-2008


Friskhuset bedriftshelse

Fysiske og psykiske utfordringer i arbeidslivet medfører ofte belastningslidelser. Derfor har Friskhuset sterk fokus på bedriftshelse til alle bedrifter som har behov. Flere arbeidsplasser har som plikt å skaffe seg bedriftshelsetjeneste ut fra kartlagte arbeidsmiljøforhold i bedriften. Bedriftshelsetjenesten har i oppgave å hjelpe bedrifter til å skape sunne og trygge arbeidsforhold. Det berører eksempelvis støy, lys, kjemiske stoffer og inneklima, samt trivsel og konflikthåndtering. Friskhuset er ved mange av sine treningsentre godt i gang med oppbyggingen av en egen bedriftshelsetjeneste. En av flere viktige funksjoner vil være en krisehåndteringsgruppe som skal stå klar til å hjelpe innen 24 timer dersom kriser skulle ramme bedrifter og ansatte. - En krise kan være så mangt, men med bred kompetanse under samme tak, og god kommunikasjon oss imellom, vil vi kunne være til hjelp både ved skader eller andre hendelser der det er behov, sier daglig leder i Friskhuset Bedriftshelse, Ketil Lagesen. -Vi tilbyr hjelp i forbindelse med personlige- og mellommenneskelige kriser, akuttplanlegging og organisering under en krise, konkret teknisk hjelp på ulykkesstedet, beredskap i forbindelse med krise samt planlegging og strategier for krisekommunikasjon. Vi har i tillegg en beredskapstelefon som vi kan nåes på i arbeidstida, og vi jobber med å utvide denne løsninga til å bli en døgntjeneste, forklarer Dreier. I forbindelse med oppfølging av sykemeldte har Friskhuset et tett samarbeid med NAV. - Målet med dette samarbeidet er å ta tak i arbeidstakere som er helt eller gradert sykemeldt, helst før det har gått seks uker, forteller Dreyer. Friskhuset Bedriftshelse har inngått et samarbeid med nordnorsk institutt for kvalitetsstyring (NIKS) om et sykefraværssystem. Systemet er utarbeidet etter flere års forskning og viser gode resultater med økt nærvær. Oppfølgingen starter på dag  èn av et fravær, og fremmer aktivt nærværet. Hensikten med systemet er å sikre at ansatte som melder fra om sykdom blir registrert riktig og ivaretatt i henhold til

krav i Arbeidsmiljøloven. Grunnprinsippet i systemet er at alle saker skal behandles og avtales i forholdet mellom ansatt og nærmeste overordnede. I tillegg kan nærmeste overordnede eller den ansatte søke bistand fra personalavdeling, verneombud, bedriftshelsetjeneste eller andre. - Foruten det som over er nevnt bistår Friskhuset Bedriftshelsetjeneste med å gjennomføre forandringer i arbeid og arbeidsmiljø. Vi påtar oss også å kartlegge arbeidsmiljøet og foreta risikovurderinger ut fra de faktiske forhold. Vi kan overvåke arbeidstakerens helse i forhold til arbeidssituasjon og tilpasse arbeidet for den enkelte. Ellers gir vi generell informasjon om helse, miljø og sikkerhet, avslutter Dreyer

Grunnpakken

Grunnpakken i Friskhuset bedriftshelsetjeneste består av: - Planleggingsmøter: Gjennomgang/planlegging av bedriftens behov for kommende periode. - Deltagelse på HMS møter: Samarbeidsmøte mellom de ansatte, ledelse Friskhuset BHT - Akuttfunksjonen: Garanti på undersøkelse eller fysioterapaut innen 24 timer. (gjelder ikke i helg og høytid.) - Konsultasjon: Første konsultasjon/behandling hos fysioterapaut er i forbindelse med akuttfunksjonen gratis. Begrenset til en gang pr. år/ ansatt. - Oppfølging av sykemeldte: Vi tilbyr oppfølging av ansatte som er i fare for å bli sykemeldt, eller er sykemeldt. - Treningsavtale: Bedrifter som tegner avtaler med Friskhuset bedriftshelse, vil få en egen pris på treningsavtale for sine ansatte.

Kort og godt; du får det du betaler for!

Næring – i nord - nr. 1-2008

47


Friskhuset ernæring

Friskhuset er gjennom virksomhetsområdene, Ernæring, Trening, Fysioterapi og Bedriftshelse, et helhetlig helsekonsept. Med basis i kjedens brede kompetanse innen forebyggende og helsefremmende tiltak, vil det for de fleste være mulig å iverksette tiltak som optimaliserer egen helse og livskvalitet. Et av fire satsningsområder er ernæring.

Å nyte livet, finne gleden og balansen i tilværelsen, å ta vare på sine personlige ressurser, er et mål med mening for mange mennesker. For en del kan det ha gått litt tregt på veien. Visst vil vi vel alle leve et bra liv, men under tidens gang har vi kanskje blitt overvektige, fått vaner som det ikke synes å være mulig å endre på eller mistet motet og har dårlig selvtillit. ”Jeg kan ikke endre mine vaner, jeg har forsøkt på ulike sett, men jeg klarer det ikke.” ”Jeg forsøker å mosjonere, men jeg har helt enkelt ikke tid.” Kjenner du deg igjen? - Vi har siden starten av Xtravaganza fått lovord om hvor morsomt og enkelt det er å gå ned i vekt. Med Friskhusets metode kan du fortsette å nyte av et godt liv, lettere enn det her kan det ikke bli! Xtravaganza har en sikker, utprøvd og spesiell metode som hjelper deg til å varig endre dine vaner og med et helhetsperspektiv bygge opp et friskere og gladere liv, forteller daglig leder Jan Roar Tømmerås. Å gå på Xtravaganzas program er for mange en viktig beslutning for å finne en ny måte å leve på, og å finne en metode som innebærer et mere varig resultat. Rent tekniskt er det enkelt å gå ned i vekt.

48

Næring – i nord - nr. 1-2008

Men alle som har gått ned i vekt vet at veien til et lettere liv ikke bare er en vektreduksjon, det kreves også trening av atferd, motivasjon og utholdenhet for å beholde vekten. - Vi på Xtravaganza gir Deg et enkelt, vel utprøvd, vitenskapelig og effektivt vektreduksjonsprogram. Oppsøk et av våre treningssentre å få mer informasjon, oppfordrer Tømmerås. Kort vei mellom Friskhuset Mo i Rana og bakeriet over gata førte til brødsuksessen Friskhusbrødet. Brødet er laget for å tilby et ”lavkarbobrød” som egner seg for hele familien. Nærings innholdet i Friskhusbrødet er svært gunstig. Friskhusbrødet gir liten blodsukkerstigning og har et særdeles høyt fiberinnhold og lite andel karbohydrater. Friskhusbrødet er for deg som vil unngå hvetemel og ha et sunt og godt brødalternativ. I tråd med Friskhusets ernærings produkter, anbefales friskhusbrødet som en del av din livsstil for et friskere liv. I dag selges 1200 Friskhusbrød daglig på flere steder i Nordland. Nå utvides denne delen av Friskhusets satsing på et næringsrikt kosthold, og brødet skal nå inni region Troms.


Friskhuset fysioterapi

Friskhuset Fysioterapi ble startet opp september 2000 av fysioterapatene Terje Hatling og Øyvind Grubstad, med lokaliteter på Friskhuset i Bodø. Etter hvert har det kommet til flere behandlingsformer, slik at Friskhuset Fysioterapi tilbyr i dag fysioterapi, osteopati manuell-terapi og kiropraktikk. I de senere år har Friskhuset Fysioterapi startet opp flere avdelinger i Nord-Norge.

Se www.friskhuset.no

- Vi har lenge sett et behov for å fokusere på forebyggende behandling og ikke kun sette tiltak på symptomnivå. Vi tilstreber at våre terapeuter skal behandle etter nyere forskning og holde oss oppdatert innen fagfeltet. Vi er svært opptatt av effekten av trening og fysisk aktivitet, og bruker dette som ledd i et behandlingsopplegg, forteller daglig leder Terje Hatling. Livsstilsrelaterte plager og sykdomer øker i omfang. Friskhuset Fysioterapi AS vil derfor flytte fokus mot økt bruk av forebyggende tiltak, på bekostning av tradisjonell ”reparasjonstenkning”.

Et stadig større antall av den yngre del av befolkningen utvikler lidelser av forskjellige slag. Rygg og nakkeproblemer nærmest blitt en folkesykdom. I tillegg til fysioterapi kan vi tilby osteopati, manuellterapi og kiropraktikk, samt kostholsveiledning. Vi jobber i dag tett opp mot bedrifter gjennom frisktrening som et ledd i å redusere sykefravær, avslutter Hatling.

Næring – i nord - nr. 1-2008

49


Forblir på Melkøya Etter at kontrakten på prosjektering og bygging av fire store LNG-tanker til en verdi av 700 millioner var ferdigstilt, fikk NCC en ny storkontrakt med Statoil Hydro på Melkøya. Den kjente entreprenøren skal de neste årene utføre vedlikehold av bygg og anleggstekniske tjenester for Hammerfest LNG, og denne kontrakten har en verdi på ca 250 millioner kroner.

50

Næring – i nord - nr. 1-2008

NCC


Førstereis: Arctic Princess på tur med første gassleveranse fra Melkøya. Begge foto Statoil Hydro. Kontrakten var den siste store på Snøhvit og har en varighet på fem år. NCC gjennomfører vedlikehold av byggetekniske anlegg og bygningsmasse, samt noen utbedringer og modifikasjoner. - På bakgrunn av det faktum at vi har vært til stede på Melkøya i flere år og bygget de fire store gasstankene er dette en perfekt jobb for oss. Ikke minst er vi glad for langsiktigheten, sier prosjektleder Alfon Karlsen. NCC har 50-60 mann i arbeid på Melkøya, og håper på å få fornyet kontrakten etter de første fem årene. Statoil understrekte at de i evalueringen la vekt på at leverandøren skal benytte lokal arbeidskraft fra Hammerfest, noe som har vært med å skape positive ringvirkninger for lokalsamfunnet og industrien. Snøhvit er første utbygging i norsk del av Barentshavet og er det første anlegget for LNG (flytende naturgass) i Europa. Fra havbunnsinstallasjoner ute på feltet føres en ubehandlet brønnstrøm inn til Hammerfest i rør for prosessering og utskipning. Tankene for LNG-lagring er bygget med yttervegger i glidestøpt betong, med en hud av tynne nikkelholdige stålplater på innsiden. Ettersom gassen

NCC

må holdes nedkjølt for å forbli flytende, må tankene isoleres godt. NCC Construction gjorde innovative grep for å få en smidig og rask byggemetode for de fire LNGtankene på Snøhvit. De fire tankene ble oppført som en betongglid, samtidig som takkonstruksjonen foregikk med et distribusjonssystem som var spesielt utviklet for prosjektet. Gjennomføringen av glidprosjektet var en stor teknisk og organisatorisk prestasjon, der logistikkløsningene spilte en betydelig rolle. Tilsvarende tankprosjekter har aldri vært gjennomført i Norge. De to største tankene, to 125 000 kubikkmeter tanker for LNG (Liquefied Natural Gas) og en kondensattank på 75 000 kubikkmeter ble glidestøpt på litt under to sommermåneder i 2003 på Melkøya. Den siste tanken på 45 000 kubikkmeter og alle fire takkonstruksjonene ble bygd i 2004.

Næring – i nord - nr. 1-2008

51


Metallco rydder opp Når markedssjef i HRS Metallco, Svein Andersen, er ute og kjører langs nordnorske veier, hender det ofte at han stopper opp om han ser utrangerte biler, landbruksmaskiner eller andre gamle metallholdige gjenstander. Er du heldig rydder han ikke bare opp for deg, det kan hende han betaler deg for det også.

- Det hender rett som det er at jeg banker på hos vilt fremmede privatpersoner og lurer på hva de har tenkt å gjøre med de gamle utrangerte bilene og maskinene som står ute på gårdsplassen. De fleste tror det er så dyrt å fjerne disse, og forklarer at det er årsaken til at gjenstandene har blitt liggende å slenge, forteller Andersen. Ved siden av å være oppsøkende i markedet, jobber HRS Metallco også direkte mot ulike grupperinger i næringslivet. - Bøndene er for eksempel en yrkesgruppe hvor ødelagte redskaper og maskiner ofte kan bli liggende å slenge. Når neste generasjon kommer å skal ta over, ønsker de ofte å bli kvitt alt skrotet. Da er det greit at de vet om oss, forklarer Andersen. Verksted og maskinindustrien er et annet meget interessant segment for HRS Metallco. - Her hoper det seg ofte opp med store gjenstander som ofte blir liggende til bry og sjenanse. Kan vi rydde opp gjør vi bedriften en tjeneste, og vi får store og spennende oppdrag å håndtere, sier Andersen. HRS Metallco kjøper og selger jern og metaller til gjenvinningsformål. Jernprisen varierer ut fra det smelteverkene og markedet er villig til å betale for dette råstoff. Jern og metaller kan leveres til metallgjenvinnerens anlegg i Harstad, Tromsø og Hammerfest, eller de kan kjøpe det og hente det der det er. - Større jernkonstruksjoner og tankanlegg hugger vi der det står.Vi fjerner jernet og rydder opp etter oss, sier daglig leder hos HRS Metallco, John Skog. Alle metaller kan smeltes om og om igjen uten at kvalitet og opprinnelige egenskaper forringes. Sammenlignet med ny produksjon gir resirkulasjon store økonomiske og miljømessige fordeler. - Dessverre kastes fortsatt mye, men denne holdningen er heldigvis i ferd med å endre seg, sier Skog. Fra politisk hold er det et ønske om å øke mengden av metaller

52

for gjenvinning, samt stanse bruken av deponier. Utfordringen er å skape lønnsomhet gjennom gjenvinning. Her spiller HRS Metallco en viktig rolle. - Vi mottar brukte metaller. Sorterer, resirkulerer og distribuerer videre via kanaler som gir best mulig avkastning. Gjennom vårt internasjonale nettverk finner vi også miljøklassifiserte mottakere. Derfor kan vi garantere for en miljømessig sikker gjenvinning av alle metaller som ikke kan gjenvinnes innenlands, informerer Skog. Fjorårets gjenvinning av metaller ga 22.000 tonn mindre CO2-utslipp enn ny produksjon av samme mengde ville gitt. - Dette er tall vi er stolt av å presentere, sier Skog. HRS Metallco har måleutstyr som på en enkel måte kan fastslå hvilken legering som er i en metallgjenstand. - Dette gjør oss i stand til å sette riktig pris på metaller og legeringer, slik at kunden får betalt for det som han faktisk leverer, sier Skog. Etter innhenting eller levering blir metallet veid, sortert og klassifisert etter størrelse, innhold, og type. Prisvurdering baseres blant annet på dagens markedspris i Europa. Forberedelser og sortering foregår manuelt og ved hjelp av maskiner. Videre separeres og splittes delene fra hverandre før selve omsmeltningen. Når arbeidet er utført, lagres metallet hos HRS Metallco inntil mengden er så stor at den kan transporteres videre. Lagringstiden kan variere i forhold til type metall, ønsket mengde og mottaker. Metallene videretransporteres med lastebil, tog og båt. - For å spare miljøet benytter vi for det meste returtransport, informerer Skog videre. - Vår produksjon skåner miljøet for forurensing av luft og vann – og ikke minst bevares verdifulle metaller for senere generasjoner, avslutter han.

Næring – i nord - nr. 1-2008

HRS Metallco


Kjøp av metaller Vi kjøper alt av metaller, kabel, elektriske motorer og trafoer. Ring oss for pris. Hos oss kan du levere skrapjern eller vi blir enige om innhenting. Harstad 40 40 51 04 / 77 03 13 90

HRS Metallco AS: Skavdalsveien 6, 9409 Harstad

Tromsø 97 04 72 40 / 77 67 66 44

HRS Metallco AS: Tromsøysundveien 90, 9020 Tromsø

Hammerfest 99 49 56 44 / 78 41 08 30

HRS Metallco AS: Rypklubben, 9610 Rypefjord Markedssjef Svein Andersen: 91 71 87 37 / 77 03 13 22

Benytt anledningen til å rydde opp og få fjernet gammelt skrap!

firmapost@hrsmetallco.no

www.hrsmetallco.no

FOKUS PÅ METALL OG GJENVINNING

Et selskap i HRS-gruppen

Felles e-post til HRS metallcos avdelinger:


Rein

54

Næring – i nord - nr. 1-2008


ndansen Bakken begynner å skjelve Plutselig bykser hele flokken mot meg Jeg kjenner gevir mot kroppen Eventyret er i gang

Mot klokka: Reinen stresser i hvileløs ring, alltid mot klokka.

Næring – i nord - nr. 1-2008

55


Avkappingen: Hornene kappes på bukkene som blir kastrert.

Jeg hadde en drøm. En drøm om å fange gull. På vidda. Idet vi parkerer på en avkjørsel mellom Kiruna og Nikkaluokta i Nord-Sverige er drømmen i ferd med å gå i oppfyllelse. Vi er bare en liten skogsmarsj unna det arktiske eventyret. Vel framme ved campen er det stille. Bare litt rasling i løv, og et og annet bjeff fra lapphundene, bryter stillheten. Reinsamene, disse menneskene med få ord og værbitte ansikter, begynner å tenne opp bål. Andre gjør klar lassoer. Da det begynner å dure, tror jeg det er fly. Plutselig er det som om hele skogen våkner. Bakken buldrer. Hundene blir urolige, og begynner å bjeffe. Gjennom reingjerdet bak oss jages de inn – hundrevis på hundrevis av rein. Kvinner og menn, små og store, entrer innhegningen med lasso rundt skuldrene. En lasso treffer et gevir, reinen kjøres trøtt og tvinges i kne. Jeg følger de andre, går inn i ringen. Fire tusen rein dundrer forbi meg og innlemmer meg i flokken. Jeg hører pusten deres, lukter den. Jeg trekker meg sammen, gjør meg så liten som mulig, kjenner gevir berøre meg på begge sider. Etter en stund slipper frykten tak. Jeg begynner å fotografere fra mitt ståsted midt inne i reingjerdet, midt i eventyret. Noen rein slaktes på stedet, andre blir kastrert, eller får geviret sagd av. Noen fraktes like hele i biler til Finland. Det er blitt formiddag. Parterte rein henger overalt inne i det lille skogholtet. Hele tida blir nye, dampende kropper flådd, buker tømt for blod og innvoller. En same følger tradisjonen og tar seg en slurk ferskt reinblod. Av slaktedyra går ingen ting til spille. Kjøttet rengjøres og pakkes i plast, gevir sorteres og buntes før alt sammen fraktes ned fra vidda på firhjulinger. Sola er i ferd med å bryte gjennom skylaget. Lappland har fortsatt høstfrakken på. Redskaper vaskes, sorteres og pakkes ned. Det er tid for å bryte opp. Jeg klarer ikke helt og løsrive meg. Lever fortsatt i eventyret, fanget av opplevelsen.

Jakten: Overalt kjemper reineiere og rein mot hverandre. Til slutt tvinges reinen i kne.

56

Næring – i nord - nr. 1-2008

Slakten: Dampende slakt kommer til syne når skinnet flås av de nys


slaktede reinene.

Ritualet: Før reinbuken tømmes helt, tar en same seg en slurk fersk reinblod.

Næring – i nord - nr. 1-2008

57


58

Næring – i nord - nr. 1-2008


– 4000 rein dundrer forbi og innlemmer meg i flokken

Næring – i nord - nr. 1-2008

59


Leier ut for en milliard Som Norges største utleier har Bautas all den erfaring og kompetanse som skal til for å veilede og hjelpe deg som kunde. Med fokus på HMS og kvalitetsrike medarbeidere, er du som kunde sikret et profesjonelt samarbeid fra start til mål.

Fra å ha 83 ansatte og en årlig omsetning på 80 millioner i 1997, har Bautas opplevd en eventyrlig vekst og har i 2008 en arbeidsstab som teller ca. 650 personer og en omsetning på over milliarden. Dette gjør at den gul-svarte utleieren ligger langt foran alle konkurrentene og den er Norges desidert største aktør innen utleie av maskiner og utstyr til bygg og anleggsbransjen, industribedrifter, offentlig virksomhet og privatmarkedet. Bautas har avdelinger i Bodø, Glomfjord, Narvik, Harstad, Tromsø og Hammerfest. Disse dekker behovene til alle typer kunder, også de største som trenger en leverandør som kan levere til prosjekt rundt om i hele landsdelen. Bautas søker å være en stabil faktor i en ustabil verden. Virksomheten er tuftet på tre grunnleggende verdier: Kvalitet, service og kompetanse. Firmaets medarbeidere er blant Norges dyktigste og mest erfarne på sine respektive områder, og store ressurser legges ned i videre opplæring og kompetanseheving. Men de er også ydmyke. Kundeløfte er ambisiøst, og de vet at den eneste veien til suksess går gjennom stadige forbedringer. Kundene skal være trygge på at de avtalene de gjør med Bautas, er de riktige, og skal også være trygge på at når noe overlates til utleieren, skjer alt etter forskriftene, i henhold til avtalt fremdrift og budsjett.

60

Bautas arbeider hver dag for å hindre enhver form for ulykke, helseskade og forurensning, og i tillegg skape trivsel på arbeidsplassen. Alle ansatte skal ta ansvar for seg selv, kollegaer og andre, når de utfører arbeidsoppgaver i bedriften og ute hos kundene. Medarbeiderne jobber kontinuerlig for å forbedre arbeidsmiljøet, arbeidsorganisasjonen, og å styrke faglig utvikling.  Dette sikrer at du som kunde skal være trygg på at HMS blir tatt på alvor. Offentlige krav til dokumentasjon og forskrifter blir fulgt til punkt og prikke. Kundene skal aldri oppleve usikkerhet eller behøve å stille seg spørsmål, om regler og forskrifter følges. Det er mange fordeler ved å leie i forhold til å eie, både økonomiske og praktiske. Ved gjennomgang av totalkostnadene ved å eie egen utstyrspark viser det seg ofte at det lønner seg for kunden å leie i stedet for å eie. Ofte er det vanskelig å se hva det egentlig koster å eie det utstyret man bruker. Ved å leie kan man få en fast pris for alt utstyret man trenger – uten noen overraskelser eller skjulte kostnader.

Vi løser det!

Næring – i nord - nr. 1-2008

BAUTAS


Byggvarme og uttørking Bautas er en totalleverandør av alle tjenester og utstyr innen fagområdet oppvarming og uttørking av bygg i byggeperioden. I tillegg til oppvarming og uttørking til bygg under oppføring tilbyr vi også løsninger til mindre prosjekter eller oppgaver som for eksempel korntørking, oppvarming av telt eller oppvarming av kalde lager. Bautas bruker erfarne montører som før montering analyserer jobben for å sikre at den mest effektive og økonomiske løsningen blir valgt. Ved ferdigstillelse blir et overleveringsdokument med informasjon om bruk og ettersyn av anlegget overlevert byggeplassen. Dokumentet er signert fra både Bautas og kunde ved overlevering og  er et verdipapir som viser at anlegget oppfyller alle krav. I varmeperioden tilbyr Bautas komplett løsning med drift og ettersyn av varmeanlegget. Bautas har spesialkonstruert et eget overvåkningssystem som kalles Buzzer Box.  Denne sender SMS-meldinger til vår montør om varmeanleggets tilstand

Bautas kan tilby oppvarming med alle typer energibærere: - vannbåren   - propan   - olje   - strøm   Type energibærer blir valgt ut fra det aktuelle prosjektets behov.

For å oppnå et tørt bygg kan man benytte seg av flere ulike teknikker. Omstendigheter og omgivelser av avgjørende for hvilken teknikk som er best egnet og mest økonomisk.  

Det er i hovedtrekk tre ulike teknikker som kan benyttes: - Oppvarming og utlufting  - Uttørking med kondensavfukter  - Uttørking med adsorpsjonsavfukter

Vi har utstyr og kompetanse til å tilby gode løsninger basert på alle tre teknikkene.

UTLEIE – Maskiner og utstyr

Bodø - Glomfjord - Narvik - Harstad - Tromsø - Hammerfest

Næring – i nord - nr. 1-2008

61


Privat sektor i sterk vekst Knoppskyting og vekst i privat sektor har vært med på å gjøre omstillingsarbeidet i Narvik meget vellykket. Byen har de siste årene opplevd jevn og sterk vekst. Futurum og Narvikgården er to av tilretteleggerne som har vært pådrivere i dette arbeidet. Historisk sett har transport-, industri- og håndverksnæringen vært fundamentene i Narviks Næringsliv. Byen ble etablert med grunnlag i malmtransporten fra Kiruna til Narvik. LKAB og NSB var de dominerende aktørene i Narvik. Byen opplevde imidlertid å miste over 800 arbeidsplasser mellom 1980 og 1994, hvor flesteparten av dem befant seg hos nettopp LKAB og NSB. Narviks utvikling var i disse årene preget av stagnasjon, inntil byen fikk omstillingsstatus hos Kommunaldepartementet i 1995. Siden den gang har Narvik gjennomført en omfattende omstillingsprosess med økonomisk bistand fra staten og Nordland fylkeskommune. SIVA har også vært en viktig medspiller i omstillingen i Narvik. Den private sektoren har vært drivkraften i Narvik og byen opplever i dag en fin vekst. Sysselsettingen er i dag høyere enn på 1980-tallet på tross av en betydelig nedgang i offentlige arbeidsplasser. Mange spennende nyetableringer har funnet sted de siste fem årene og flere bedrifter har konkrete planer om utvidelse/nyetablering. Narviks beliggenhet har gjort byen til Nord Norges logistikknutepunkt. Flere store selskaper har sett dette og etablert distribusjonslager og regionskontorer i Narvik. En av de største suksesshistoriene er CargoNet og deres Artic Rail Express (ARE) som har hatt en betydelig vekst de siste årene. At Narvik som knutepunkt kommer andre steder i nord til gode, viser planene rundt en ny transportkorridor mellom øst og vest, Narvik-korridoren. Et prosjekt i denne størrelsesorden vil gjøre næringslivet i hele Nord-Norge mer konkurransedyktig. Vi kommer til å se at kompetansen og ressursene som befinner seg i Narvik vil tjene hele landsdelen. Et av de beste eksemplene på dette er innen satsingsområdet teknologi. Med Høgskolen som en spydspiss satser man i dag på å utvikle kompetansemiljøer innen miljø, kaldt klima og fornybar energi. To av aktørene som har bidratt med tomter, lokaliteter og hjelp i oppstartfasen er Futurum og Narvikgården, som begge jobber på oppdrag for Narvik kommune. Futurum bistår i en tidlig fase i forbindelse med nyetableringer og knoppskyting i det eksisterende næringsliv med utgangspunkt i Strategisk Næringsplan for Ofoten.

62

Narvikgårdens visjon er etablering og vekst. Selskapet har som forretningsidé å drive nærings- og eiendomsutvikling primært innenfor egne arealer, herunder salg, bygging og utleie. I sentrum av Narvik er flere hundre mål med industriarealer fristilt for ny utvikling. Det gamle industriområdet kalles for Trekanten, og var tidligere et malmlager for LKAB. Nå skal området utvikles til en helt ny bydel med næringsvirksomhet og boliger. I tillegg er det planlagt ca 70 mål med nye arealer i området som kalles Teknologibyen. Nytt fullservicehotell skal bygges i Narvik sentrum og i konkurranse med de største hotellkjedene i Norge var det Rica Hotels som hadde den mest attraktive løsningen. Hotellet er bare en av mange større prosjekt som ligger på tegnebordet i Narvik om dagen. Det bygges ICA Handelspark, ishall med forretningslokaler, vindmøllepark og et nytt møbelhus for å nevne noe. Det private næringslivet er i positiv utvikling, og er nå drivkraften i den videre utviklingen av Narvik. Planlagt Rica Hotell i Narvik

Næring – i nord - nr. 1-2008

FUTURUM - narvikgården


Tør du gå glipp av muligheten? – bli heller en del av den

Over 7 milliarder skal investeres i regionen

Behov for ingeniører, sykepleiere, økonomer og lærere.

Vakker natur, fjell og fjorder rett utenfor stuedøren Transportknutepunkt - tog/bil/fly/båt

Reiselivsregion med produkter i verdensklasse

Storstilt barnehagesatsing

Produksjon av solceller og forskning på ny energi

Studenter og arbeidstakere fra mer enn 30 ulike nasjoner.

VILT, VAKKERT OG I VEKST


Solcelleklynge i Narvik Solar Cell Repower (SCR) etablerte seg i kjølvannet av den suksessfulle vekstbedriften og solcelleprodusenten REC ScanCell i Narvik. SCR skal jobbe med reparering av dårlige solceller for flere av verdens ledende solcelleprodusenter. Med noen titalls millioner i vekstfinansiering og et erfarent team satser bedriften ambisiøst i en miljøfokusert bransje med lysende muligheter. Nylig utlyste de 18 stillinger.

Administrerende direktør Håvard Lillebo Veksten i solbransjen har vært stor, og takten vil bare øke i årene fremover. REC ScanCell ble blandt annet kåret til nasjonal sølvvinner av Dagens Næringslivs gasellekåring i 2007, og det var før de firedoblet produksjonskapasiteten med milliardinvesteringen i Narvik. En slik vekst har mange solcelle-selskaper erfart. Veksten for hele bransjen er ventet å bli betydelig for hvert år, de nærmeste tre årene. Underleverandører og partnere må vokse tilsvarende, og Solar Cell Repower er en av disse. Forretningsideen går ut på å reparere solceller med ulike typer mekaniske, visuelle og elektriske defekter. Dette gjøres med egen-utviklede teknologier. Den første produksjonslinjen blir levert sommeren 2009 til Narvik. - Denne produksjonslinjen er første ledd i satsningen, sier administrerende direktør Håvard Lillebo. - Vi holder nå på å industrialisere flere ulike typer reparasjonsteknologier, og vi forventer å sette bestilling på flere produksjonslinjer i løpet av 2009, legger han til.  SCR har fått med seg et av Skandinavias ledende investeringsselskaper, NorthZone Venture. - Vi satser i en bransje hvor det er umulig å bygge seg opp fra ingenting. Grunninvesteringene er såpass store at man må ha solid kapital i ryggen. NorthZone får inn penger i fond fra store industri-, forsikrings-, pensjons- og familieselskaper, og deres oppgave er å få pengene til å yngle – mest mulig. NorthZone har over 1 milliard i fri kapital og er uberørt av finanskrisen. Venture fond er kanskje de mest spesialiserte, dyktigste og erfarne

64

forretningsutviklerne vi har i Norge. De har en investeringshorisont på 5-7 år, og oppgaven er å maksimere verdier innenfor denne perioden og gi god avkastning til sine eiere. Nåløyet er uhyre trangt. I løpet av 12 år har de kun gjort vel 60 investeringer, og de vurderer opptil 100 investeringsmuligheter for hver de faktisk ender opp å investere i. De mest suksessfulle selskapene blir tatt på børs, forklarer Lillebo. For noen uker siden utlyste SCR hele 18 stillinger. - Å finne de riktige folkene som vil noe, og som deler våre kjerneverdier er vanskelig og tar tid. Produksjonsstarten neste sommer kommer fort, og det er mye som skal falle på plass. Imidlertid må jeg si at responsen har vært overveldende. På den første uken kom det inn over 50 søkere – hvorav en håndfull er doktoringeniører og over 20 sivilingeniører/ingeniører. Det er en hyggelig overraskelse i et stramt arbeidsmarked. Kanskje rører vi ved noe hos folk ”som vil noe”. Jeg ser konturene av et meget sterkt og dyktig team sammensatt av høyt kvalifiserte medarbeidere, og det gleder meg. Skal vi ta dette ut i verden, må vi ha folk som har lyst til å være med på denne reisen, og jeg kan love at det blirw spennende, avslutter Lillebo.

Næring – i nord - nr. 1-2008

SCR


ReCon Støttemur Solid mur - for norsk natur!

ReCon har utseende, størrelse og bestandighet som naturstein. Leveres i forhåndsdefinerte størrelser slik at ingen overraskelser kommer i ettertid. Enklere å foreta korrekte beregninger. Kan monteres i kurver og vinkler. Med høy egenvekt (635–1135 kg) og “låsende” utforming blir muren solid og stabil. Monteres med standard løfteklokke type 2. Nylig monterte murer: • Finnsnes (helsestasjon/helikopterbase) • Værøy (brofundament) • Astafjord (lakseslakteri) • Kirkenes (næringsbygg) • Vardø

beisfjordsement.no

Næring – i nord - nr. 1-2008

65


Enklest

og billigst

I en prissammenligning som luker bort useriøse strømleverandører, anbefaler det uavhengige forbrukerbladet ”Dine Penger” Kraftinor sitt SPOT produkt - Kraftinor Lavpris. Dette er for tiden landets billigste spotprodukt uten forskuddsbetaling, og bare en av mange gode elementer i kraftpakken fra den nordnorske leverandøren. Kraftinor kan mer enn å levere billig kraft. Hos Kraftinor er du som kunde helt spesiell, og dine behov er ikke de samme som andres. Vi har en rekke ulike produkter til ulike bedriftskunder. Vi tilbyr også tilleggstjenester som har verdi for våre bedrifskunder. Siste produkt i så måte er ny webportal. - Her kan bedriftene gå inn å få fullstendig oversikt over forbruket helt ned på målernivå, forklarer Sundemeier. Kraftinor utarbeider også rapporter som skal komme kundene til gode. - Hver uke utarbeider vi en kraftrapport som gir deg verdifull informasjon om hva som skjer i kraftmarkedet. Rapporten inneholder bl.a. analyser av historisk prisutvikling i el-spot og el-termin samt forventninger om fremtidig prisutvikling, legger markedssjefen til. Kraftbransjen har en tendens til å gjøre bransjen kompleks og vanskelig. Vi i Kraftinor jobber med å gjøre produktene og budskapene våre så enkle som mulig, slik at de er spiselig for folk flest, sier markedssjefen. Ved siden av tilliten til oss som en seriøs strømleverandør, er dette elementer som skal gi oss flere fornøyde kunder, avslutter Sundemeier.

Tlf. 02006 • firmapost@kraftinor.no

66

Næring – i nord - nr. 1-2008


Fersk storkunde Med et årlig forbruk på rundt 13 GWh, utgjør strømutgiftene til Ellingsen Seafood og resten av bedriftene i Fiskerigrupperingen Lofoten, en betydelig del av budsjettet.

- Inklusive nettleie dreier det seg om i overkant av 10 millioner kroner i året, så vi snakker om anselige summer, sier administrasjonssjef Aino Ellingsen. Etter å ha vært kunde hos Kraftnor tidligere valgte fiskeforedlerne fra Lofoten å ta overgang til en annen strømleverandør for et par år siden. Nå vender de imidlertid tilbake til den nordnorske tilbyderen. - Vi har merket hvor viktig det er med lokale leverandører og lokal tilhørighet, sier Aino. - Selv har vi alle våre kontorer og bedrifter lokalisert i Lofoten og da ønsker vi å samarbeide med andre aktører i nord. Man har liksom en helt annerledes relasjon til lokale tilbydere, enn med store nasjonale aktører, legger hun til. Bedre kontroll er også et av elementene som fikk Aino Ellingsen til å signere avtale med Kraftinor. - Nå får vi kun en faktura som er oversiktelig avstemt og som gir oss mye mer innsikt i forhold til forbruket vårt, legger Aino til. Avtalen åpner også for at ansatte i bedriften kan få det samme gode tilbudet privat som Ellingsen nå har forhandlet frem gjennom firmaet. For Ellingsen ser totalpakken Kraftinor nå kan tilby meget bra ut. - De har utviklet seg, og vi har sterke forventninger til at Kraftinor skal levere konkurransedyktige produkter til konkurransedyktige betingelser, avslutter Aino.

Næring – i nord - nr. 1-2008

67


Heiagjengen Hos Proffice skal kunder og kandidater føle en ekstra support og støtte når de går inn i en prosess med den kjente rekrutterings- og bemanningsspesialisten. - Når vi skaffer et firma en kompetent medarbeider er det vår jobb å heie kandidaten frem mot fast ansettelse. Vi kan på mange måter beskrives som en heiagjeng, sier daglig leder Sidsel Helene Meyer.

Å rekruttere er ikke noe hokus pokus. Det er ikke slik at enkelte mennesker har noen medfødt egenskap for å bedømme andre. Å rekruttere er et fag som bygger på kunnskap, erfaring og metodikk. Det er det vår definitive overbevisning at man skal gjøre det man er best til; vi kan rekruttere og kunden kan fokusere på fremgang innen andre områder. Viktigheten av gode rekrutteringsprosesser er større en mange tenker på. Der ligger en stor risiko for å ansette feil person, noe som kan koste firmaet dyrt. Det økonomiske aspektet kan i mange tilfeller dreie seg om millionbeløp, men stangnasjon av vekst og utvikling, og renome kan være en annen konsekvens. Ved siden av vissheten om en rask og kvalitetssikret ansettelsesprosess, kan Proffice gjennom sin kunnskap og brede kontaktnett i

68

Norden, komme med ideer rundt kravprofilen som kan skape nye foretningsmuligheter for ditt firma. Vi har vi spesialisert oss innen de enkelte forretningsområder. Vår filosofi er at dersom du skal rekruttere en leder, bør du ha selv ha ledererfaring, og for å finne markedets skarpeste controller skal man selv ha vært en. Vi i Proffice i Nord-Norge har ulik kompetanse, og vi samarbeider slik at kunden får det beste resultatet. Så søker du de beste medarbeiderne, lederne eller annet personal innen for eksempel økonomi, regnskap, IT, kontor, kundeservice, salg, markedsføring, industri og logistikk så nøl ikke med å kontakte oss. Det sparer deg både tid og penger. På både kort og lang sikt.

Næring – i nord - nr. 1-2008

PROFFICE


Fremgangsrike løsninger Drevet av viljen til å være først med de beste produktene, hjelper vi våre kunder med innovative og fremgangsrike løsninger. Proffice bemanning omfatter personalutleie og formidling av kandidater. Formålet er å presentere konkurransedyktige og fleksible løsninger for bemanningsbehov, om disse er kortsiktige eller langsiktige. Vår idé og løftet til våre kunder er viktig. Når våre bedriftskunder fokuserer på sin kjernevirksomhet, kan vi gjennom raskt, sikkert og kostnadseffektive metoder leie ut kompetent personal til kundene. Vi tilbyr optimal handlingsfrihet, fleksibilitet, mulighet til raske omstillinger og dette kan også gi kundene mot til å våge litt mer. Vi har valgt å spesialisere oss innen spesifikke fagområder. Innen personalutleie ivaretar vi både storkunder og små- og mellomstore bedrifter. Vi har god bredde i egne kandidatbaser som følge av våre mange forretningsområder. Som en langsiktig samarbeidspartner kan vi understøtte våre kunders visjoner og strategier. Som basis i vår kvalitetssikring følger vi ISO 9001 i alle våre ansettelsesprosesser. Vi Proffice Nord-Norge dekker hele Nord-Norge. Vi har kontorer i Tromsø og Bodø samt at vi er på Finnsnes. Vi kommer gjerne til deg, og du er velkommen til å ta kontakt!

PROFFICE NORD-NORGE

Sidsel Helene Meyer Daglig leder

sidsel.helene.meyer@proffice.no

Kristin Lindberg og Kjell Christoffersen Bedriftsrådgivere

kristin.lindberg@proffice.no / kjell.christoffersen@proffice.no

Kristin Prestø og Cathrine Hansen Personalkonsulent og Personalsekretær

kristin.presto@proffice.no / cathrine.hansen@proffice.no

Lise Valle Salgskonsulent

lise.valle@proffice.no

Line Stemland Personal - salgskonsulent line.stemland@proffice.no

Ben Pedersen Stenvold Bedriftsrådgiver ben.stenvold@proffice.no

Therese H. Paulsen Personalkonsulent

therese.paulsen@proffice.no

Terje Innbjør Aas Salgskonsulent

terje.aas@proffice.no

Kristin Prestø og Jon Fosse Personalkonsulent og Salgskonsulent kristin.presto@proffice.no / jon.fosse@proffice.no

www.proffice.no Tlf 77608880 og 75587400

PROFFICE

Næring – i nord - nr. 1-2008

69


Lofoten med mening

XXLofoten har bestemt seg for å være regionens beste tilbyder av meningsfylte opplevelser og aktiviteter rettet mot næringslivet og eventyrlystne grupper. Solid kompetanse og sikker ferdsel til lands og til vanns hele året igjennom, samt kunnskap om gruppedynamikk og logistikk, har ført XXLofoten dit de er i dag. Selskapet teller i dag syv fast ansatte, med bred erfaring fra forsvarets spisse ende og opplevelsesnæringen.

- Det som ofte fasinerer folk med Lofoten, er kontrastene mellom hav og fjell. Mange som gjester Lofoten er det vi kaller ”betrakter turister”, de som kommer hit med buss og knapt setter en fot på kaia. Vi i XXLofoten er opptatt av å tilrettelegge for det vi betrakter som meningsfylte aktiviteter tettere og mer aktivt inn i naturen. Vår omfattende meny av maningsfylte aktiviteter, er alle under fanen: Mind moving concepts, som kort fortalt handler om at du skal bli tilført kunnskap, bli et hakk klokere når du har vært på tur med oss! Vi ser på hav og fjell som kategorier, og disse skal vi være best på. Fiske, fangst og tilberedning, det å lære å tilberede selvfanget sjømat i lag med Lofotens mange kjente kokker står sentralt. Vi har ulike produkter som omhandler havet, det som faktisk Lofoten er bygget opp rundt. Felles for våre konsepter til havs, være seg i kajakk eller på vår fiskeskøyte MS Symra, er at de tar inn over seg det ekte og det kulturelle og du selv får en aktiv rolle. Lonely Planet kåret Lofoten til verdens vakreste øygruppe. Står du på en av de mange toppene, på verdens tak, som vi kaller våre fjellturer vil du forstå hvorfor. Du må ikke være fjellklatrer for å være med oss i fjellet. For oss er det viktig at alle skal få en optimal dag

70

i fjellet ut i fra sin egen referanse sier Steinar Jøraandstad, Ide` -og konseptutvikler i XXLofoten. -Vi tror at Lofoten og mange andre destinasjoner vil lykkes bedre om produkter og tjenester blir spisset og spesialisert. For vår del handler dette om å sette sammen flere kjente aktiviteter og opplevelser til et temabasert konsept. Et eksempel på dette er Lofoten Sjømatteater, hvor ulike næringer er involvert (restaurang/fiskeri/opplevelse), og det kun er fantasien som setter begrensinger for hvordan man kan utvide en slik samhandling, det være seg foredragsholdere og andre kunnskapsformidlere informerer Jøraandstad. Felles for konseptene og opplevelsene du får servert av XXLofoten er at alle tar inn over seg det regionen har å gi. De får Lofoten til å fremstå som et enormt klasserom for mental og fysisk trening. - Vi har brukt lang tid på å enes om de konseptene vi har i dag, det er mange ting som frister, men noe av det viktigste vi har gjort, er å presse oss selv til å velge bort. Skal vi lykkes, har vi forstått betydningen av å være tydelig og holde fokus, supplerer Geir Martin, en av gründerne av XXLofoten. Selv om konseptene er tydeliggjort over en felles mal, opplever

Næring – i nord - nr. 1-2008

XXLofoten


de stadig at de må til med ”skreddersøm” for at det skal passe den enkelte kunde. - Ulike grupper har ulike behov. Vi har opparbeidet oss en solid kompetanse på å kunne håndtere relativt komplekse forespørsler, som kan strekke seg fra en til flere dager. Vårt gode nettverk og samarbeid med regionens ledende aktører, trygger for optimal gjennomføringsevne fra start til mål. Gir du oss noen stikkord om hvilke aktiviteter dere kunne tenke dere, kommer vi med individuelle pakkeforslag. Vi er blitt god på skreddersøm, forteller Jøraandstad Vertskapsrolle og sikker gjennomføring er faktorer som alltid står i høysetet hos XXLofoten som har kontor i Svolvær og base i Henningsvær. - Vår tunge faglige bakgrunn i kombinasjon med årelange erfaringer fra forsvaret har gitt oss god kunnskap rundt det å ferdes ute til alle årstider. Vi vet hva som ligger i begrepet «en god vert» og hva «det lille ekstra» betyr. Drar du fra oss med et smil og ny tilført kunnskap, da har vi gjort jobben vår. Vi leverer alltid - og det gir vi oss ikke på, avslutter Jøraandstad.

J. E. Paulsenssgt. 12 • N-8300 Svolvær Tel. +47 91 65 55 00 • Fax. +47 94 77 46 11 post@xxlofoten.no • www.xxlofoten.no

XXLofoten

Næring – i nord - nr. 1-2008

71


Lofoten Sjømatteater

©

Henningsvær Velkommen til en forestilling helt utenom det vanlige. Lofoten Sjømatteater omhandler fangst, mottak, foredling og matopplevelse, iscenesatt så autentisk og ekte som praktisk mulig. Vårt teater har rukket å bli et av de mest omtalte produkter i regionen. Du som vår gjest spiller hovedrollen! Rammen for det hele er den ”nasjonale scene” Henningsvær, kanskje verdens mest sagnomsuste fiskevær. Vi skal fiske på skikkelig Lofotvis med vår 48 fots skøyte MS Symra. Vi trekker garn, line, teiner - alt etter sesong. Fiskeslagene varierer, se ikke bort fra både kveite, breiflabb og steinbit! Etterpå besøker vi et levende fiskemottak og lærer om torskens mange skjebner. Tørking, salting, vraking…Vi damper tran og alle får smake. Fangsten du selv har halt om bord blir omgjort til en fem-retters festmiddag du sent vil glemme. Det sørger kokken i Henningsvær for! Stemningen blir høy og nordnorsk og uhøytidelig! Vi garanterer deg en skikkelig innholdsrik og ramsalt Lofoten-dag, der alle sansene settes i sving. God forestilling!

Program: ✗✗

Gruppen blir hentet/brakt til båt etter avtale

✗✗

Gjennomgang av dagens gjøremål/sikkerhet

✗✗

Fiske/fangst utenfor Henningsvær

✗✗

Varm lunsj ombord, samt kaffe/te

✗✗

Vi tar del i et levende fiskemiljø på fiskemottak /trandamperi

✗✗

Avslapning før middag

✗✗

Femretters middag

✗✗

Avslutning etter avtale

2 k: Praktis e: Minimum 10, maksimum

5.

XXLofoten AS Thorshavn, J.E. Paulsens gt. 12, Postboks 50, 8301 Svolvær Tlf. +47 916 55 500 E-post post@xxlofoten.no www.xxlofoten.no

NB!

taker Antall del respørsel att pper på fo ru til kveld/n Større g ra morgen F : et h g ri Va gen rdighet: In som fôrete Krav til fe ert, så vel stiden et år e el er inklud H er : lpasset år d ss ti ti re k d rs Å arme flyte god utendørs antrek lbriller. :V g in n d Bekle r øvrig otter. So Besørg fo tette luer/v sjøstøvler. e og vind m ar V . !) der (og ull un le emretters : Etter avta /kaffe/fingermat/f sj Transport n u /sosialt: L r, Servering k av utsty : t s e ring i bru Sikkergitht grunnleggende opsrpulætiner (HMS). XXLofoe teognstiller li et b en h il et v er it k v et k ti D av si m alle ak har nomgang ne gjenno tivitetene samt gjen elte av ak k er deltaker n lg E fø r. r ty re suts instruktø . sikkerhet omføring ødvendig der gjenn n med alt n u g o r fø d u rb o alkoholf

Mind Moving Concepts


Robinson© Havkajakk - Land - Mat Robinson er en opplevelsesrik dag til lands og til vanns. Vi tar oss frem ved hjelp av egen kraft blant de mange øyene, som er tilholdssted for sel, havørn og et rikt fugleliv. Vår kjente villmarkslunsj tilberedes under åpen himmel. Denne dagen settes alle sansene i sving! ©

Robinson© passer for grupper som ønsker å oppleve det helt særegne, det ekte. Dagen legges opp etter gruppens sammensetning, vær - og føreforhold. Det stilles ingen krav til ferdighet, utover det å være i fysisk aktivitet en hel dag. Vårt mål er at gruppen du er en del av skal ha en optimal dag i et av verdens flotteste naturområder!

Praktisk: Antall deltakere: Minimu m 10, maksimum 40 Varighet: Minimum 4 tim er Krav til ferdighet: Moder at fysisk form Årstid: April - oktober Personlig bekledning: Go dt utendørsantrekk/ van n- vindtett/ fleecejakke/ godt fottøy/ lue/votter/solbriller Servering/sosialt: Inklud ert

NB!

Sikkerhet:

Det vil bli gitt grunnlegg ende opplæring i bruk av utstyr, samt gjennomgang av sikk erhetsrutiner (HMS). XX Lofotens instruktører følger deltake rne gjennom alle aktiviteten e og stiller med alt nødvendig sikkerh etsutstyr. Enkelte av aktivit etene har alkoholforbud før og und er gjennomføring.

Program: ✗✗

Gjennomgang av rute og utstyr

✗✗

Utsjekk doble kajakker/tilvenning

✗✗

Villmarkslunsj fra naturens spiskammer

✗✗

Retur med oppskvær av utstyr

Ønsker du å lære og lage bål og selv tilberede lunsjen over glørne? Beregn ca 2 timer i tillegg til minimumstiden, og ta med deg nyttig kunnskap hjem!

Gjør deg klar, nå drar vi…

XXLofoten AS Thorshavn, J.E. Paulsens gt. 12, Postboks 50, 8301 Svolvær Tlf. +47 916 55 500 E-post post@xxlofoten.no www.xxlofoten.no

Mind Moving Concepts


–Slå deg ned! Vi gir deg næringslivsstoff med litt løsere snipp

Som eneste magasin når vi alle 18.000 foretak i våre tre nordligste fylker Nå er vi i gang – Blir du med oss videre?

Ta kontakt! mob. 911 18 493 - naeringinord@gmail.com

Næring -i nord - av og for Nord-Norge -


Multifunksjonsmaskiner fra Konica Minolta:

-ULTIFUNKSJONSMASKINERFRA+ONICA-INOLTA

%NINTEGRERTDELAVBEDRIFTEN !UTENTISERDEGMED½NGERAVTRYK KETDITT FkTILGANGTILINTERNETTOG PRINTDOKUMENTERDIREKTEFRA SERVEREN$ETTEOGMYEMERKANDU MEDENKELHETGJžREFRADAGENS MULTIFUNKSJONSMASKINER+ONICA -INOLTALEVERERSTADIG¾ERESLIKE ¦SMARTEMASKINER§OGHARERKLRT DENTRADISJONELLEKOPIMASKINEN SOMDžD

¯6kRVIKTIGSTEJOBBSTARTER DENDAGENMASKINENERPk PLASSHOSKUNDEN+UNDEN SKALLEVEMEDMASKINENI MANGEkR DENSKALVRE ENKELkBRUKE OGDENSKAL FUNGERESOMENHJELPENDE OGVELINTEGRERTDELAVINFRA STRUKTURENIENBEDRIFT6I ERENPARTNERSOMBISTkR KUNDENEPkALLEDISSE PUNKTENE OGVIERIKKE FORNžYDFžRKUNDENERDET

¯-ULTIFUNKSJONSMASKINENEVkREERSkMYE MERENNENBOKSPkKOPIROMMET $ETFORTELLERMARKEDSKOMMUNIKASJONSANSVAR LIG(ANNE+LERCK.ILSSENI+ONICA-INOLTA SOM ERDENSTžRSTELEVERANDžRENAVMULTIFUNKSJONS MASKINERHERTILLANDS(UNERSIKKERPkATDEN TRADISJONELLEKOPIMASKINENSOMSTOBORTGJEMT PkKOPIROMMETNkHARUTSPILTSINROLLE

¯6IEROPPTATTAVkGIEN MERVERDITILKUNDEN 4EKNIKERNEERIKKEBAREUTE OGSETTEROPPMASKINEN MANTARFULLOPPLRING PkSTEDET HVISDETTRENGS )TILLEGGTILBYRVIKURSOG DYBDEOPPLRINGFORDEM SOMžNSKERDET LEGGER 3OLHAUGTIL

¯$AGENSMULTIFUNKSJONSMASKINERKANBRUKES SOMSERVERFORDOKUMENTER NETTLESER SKAN NER PRINTEROGMYEMER$EKANSELVRINGE

¯-EDENMULTIFUNKSJONSMASKININTEGRERTIBEDRIFTENSARBEIDSPROSES SERBLIRHVERDAGENENKLERE SIER(ANNE+LERCK.ILSSENOG2OLF 'UNNAR 3OLHAUGI+ONICA-INOLTA

OPPTILSERVICESENTERETETTERFORBRUKSVAREROG DIAGNOSTISERESEGSELVVEDFEIL/GIKKEMINST SkHJELPERDEBEDRIFTERMEDkSPAREPENGER FORKLARERHUN

+ONICA-INOLTA"USINESS 3OLUTIONS.ORWAY!3 „ „ „ „ „

+OMPLETTLEVERANDžRAVPRINTERE MULTIFUNKSJONSMASKINEROG PROGRAMVARE 3TžRSTINNENMULTIFUNKSJONSMASKINER I.ORGE /MSETNINGPkMILLKR /VERANSATTE AVDELINGSKONTORER

)NTEGRERTIBEDRIFTENSARBEIDSPROSESSER ¯-ASKINERAVIDAGHARMANGERESSURS BESPARENDEFUNKSJONER OGINTEGRERESNATURLIG IBEDRIFTERSARBEIDSPROSESSER$ETTEBIDRARTIL kFORENKLERUTINERVEDBLANTANNETARKIVERING OGSKANNING0ROGRAMVARELžSNINGERFRA+ONICA -INOLTAKANOVERVkKEFORBRUKSMžNSTER OG RESULTATETFORBEDRIFTENERKOSTNADSKONTROLLOG OVERSIKTOVERFORBRUKET $ETFORTELLERMARKEDSSJEF2OLF 'UNNAR3OLHAUG I+ONICA-INOLTA(ANMENERSELSKAPETSSUK SESSBLANTANNETSKYLDESDERESFOKUSPkkLRE KUNDENEkBENYTTESEGAVALLDENTILGJENGELIGE TEKNOLOGIEN

3IKKERTDOKUMENTSENTER -ANGEAV+ONICA-INOLTAS KUNDERANVENDERMULTI FUNKSJONSMASKINENSSTORE HARDDISKSOMDOKUMENT SENTER$AERGODSIKKERHET HELTESSENSIELT

¯3IKKERHETERVIKTIG OG DETHARVITATTHžYDEFOR PkALLEMODELLER&OR EKSEMPELKANMANHAENLžSNINGFORAUTEN TISERINGSOMKUNTILLATERREGISTRERTEBRUKERE kFkTILGANG$ESSUTENTESTESMASKINENETIL )3/ STANDARDER OGOVERGkRKRAVENEPk¾ERE OMRkDER DERLOVVERKETIKKEHELTHARHOLDTFžLGE MEDVERDEN FORKLARER3OLHAUG

WWWKONICAMINOLTANO


www.chiligroup.no | Foto: Hilde F. Strøm

MAGISKE

Svalbard

Julebordshelg med taxfree julehandel

Faglig påfyll og personlig glede

Her får bedriften en annerledes og helt unik ramme rundt

Kurs eller konferanser som legges til Svalbard blir garantert

arrangementet. Prisen inkluderer flyreise t/r Tromsø, to

husket. Mellom slagene kan dere blant annet prøve isgrotting,

overnattinger på hotell og en bugnende julebordsbuffet med

dra på hundesledesafari eller polarnattsafari med snøscooter

varme og kalde retter, samt dessertbord.

eller oppleve et kulturhistorisk møte med Longyearbyen.

Fra kr

3.700,-

Fra kr

3.300,-

Prisen er laveste priskategori og gjelder i periodene

Prisen inkluderer flyreise t/r Tromsø og to overnattinger på hotell.

21. - 23. nov | 28. - 30. nov | 5. - 7. des | 12. - 14. des | 19. - 21. des 2008

Gjelder ikke i perioden23. - 27. okt. 2008 og 4. - 9. feb. 2009.

Felles betingelser: Flyskatter tilkommer. Betinger min. 10 pers. Forbehold om ledig kapasitet på fly og hotell. Se vår nettside eller kontakt oss på 79 02 61 00 / grupper@spitsbergentravel.no for booking eller mer informasjon.

Næring - i Nord 2008 nr. 1  
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you