Brasilia modernismens utopia by Niklas Alveberg

BRASILIA MODERNISMENS UTOPIA Arkitekturhistorie

Bergen ArkitekthĂ¸gskole Niklas Sebastian Alveberg

Brasilia: Modernismens Utopia

S. 03 S. 05 S. 06 S. 07 S. 08 S. 09 S. 10 S. 11 S. 14 S. 16 S. 19 S. 20 S. 21 S. 22

Indeks Introduksjon og problemstilling Brazil og Brasilia Kart Femti Ă&#x2026;rs Utvikling PĂĽ Fem Lucio Costas Pilot Plan Arkitekten- Oscar Niemeyer Kritikken Av Den Moderne Plan Monumentalaksen Det Kommersielle Sentrum SuperQuadra Transport Satellittbyene Refleksjon Litteraturliste og kildehenvisning

Brasilia: Modernismens Utopia

Introduksjon og Problemstilling Brasilia ligger nesten sentrert i Brasil, like nord-øst for Goiania og rundt 1000km nord for São Paulo. Brasilia ligger på det flate vannskillet mellom Amazonas og Rio Parana og ble bygget mellom 1956 og 1960, under regjeringen til president Juscelino Kubitschek. Og ble etablert som hovedstad den 21. april 1960. Brasilia ble planlagt å være hovedstaden i Brasil for å redusere presset på Rio de Janeiro og São Paulo, samt å gi et nytt sentrum i hjerte av landet som kunne forbinde alle storbyene. Byplan konseptet ble unnfanget av Lucio Costas og arkitekturen ble tegnet av Oscar Niemeyer. Brasilia blir sett på som et av de største modernistisk utopiske by prosjektene som har blitt tegnet og bygget på byplans ideal prinsippene til Le Corbusier. Tenkt som et egalitært, harmonisk unnfanget miljø, ble byen utviklet for å fremme kollektivitet og integrering. Den utopiske utforming og organisering av Brasilia var ment for å transformere det brasilianske samfunnet, et forsøke på endre samfunnet ved å bygge en ny type by. I dag bor det 2,562,963 mennesker i Brasilia Jeg vill gjennom denne oppgaven, finne ut hvordan Brasilia ble til og hvorfor? Og hvordan Lucio Costa planlagte byen på modernistiske prinsipper og ikke minst hva ble og er konsekvensen av denne type planlegging?

Brasilia: Modernismens Utopia

Brasilia Brasilia ligger i den sentrale vest regionen i staten Goias og ble valgt gjennom grundige analyser og resonnement. Brasil blir vanligvis sett på som et land ved havet, på grunn av at de største byene ligger langs kysten. Men Brazil er et stort land med masse ressurser i sitt enorme innland. Det ble håpet at ved å flytte hovedstaden sentralt i landet, at en ny tid med vekst og fremgang var i vente. Plassere byen i sentrum av landet også tillatt for enklere logistikk styring av de andre byene, sammenlignet med hovedstadens forrige plasseringen, altså Rio de Janeiro som ligger på den østlige kysten. Rio de Janeiro ble også kritisert for å være defensivt svak fra sjøen og beliggenheten gjorde det vanskelig for kommunikasjon i tilfelle et angrep på landet. Det utvalgte området for Brasilia altså den nåværende plasseringen av det føderale distriktet, har flere elver som kobles sammen med tre store vassdrag, som da ga mulighet for en enklere tilgang til deler av Brasil. Et annet argument for flytting av hovedstaden til landets indre var for å forsvar landet for utenlandsk påvirkning. Rio de Janeiro hadde flere utdanningsinstitusjoner og var dermed utsatt for det de kalte fri tenkning. Altså utsatt for utenlandske politiske ideer, spesielt siden Rio de Janeiro er en destinasjon for mange utlendinger. Så ved å flytte hovedstaden vekk, beskyttet man landet for arbeider streik å politisk opprør. ble det trodd.

Brasil

Brasilia

Sentralisering: Det øverste kartet viser orienterings strategien mellom den nye hovestaden og de andre stor byene i brasil F

Brasilia: Modernismens Utopia

“Femti års utvikling på fem” Juscelino Kubitschek-1956

Rio de Janeiro var stedet med strender, fuktige dager og feriesteder, dvs. det var der det søte liv / lat liv lå. Det Brasilianske folket så på regjeringsmedlemmer som late tenkende individer, Sitat: “en kultur som aksepterer å ta det med ro hvis du kan komme unna med det”(Preston & Faissol, 1956 fra boken The modernist city av James Holston). Tilhengerne av flyttingen til Brazils indre mente at det ville produsere en endring i mentalitet til folk, samt å bevege seg bort fra Brasils koloni fortid. Rio de Janeiro ligger i et område omgitt av hav og fjell, og ved at byen ekspanderte og ekspanderte, gjorde denne veksten at byen utviklet seg i en uorganisert retning som var en planleggings katastrofe. Byen fikk transport problemer og infrastrukturelle utfordringer som gass, elektrisitet og vann. Favelaene var/er fremtredende i de store byene og ble sett på som ukontrollerbare. Og ved at regjeringen måte aksepterte favelasene som de var, lagde dette et bilde av hovedstaden som de ikke ønsket. Så strategien var å finne et nytt sted å starte med blanke ark. Men for å forstå utviklingen og byggingen av Brasilia er det viktig å se på den politiske og økonomiske fortiden til Brasil. I 14 år med diktatur under president Getúlio Vargas fra 1930 til 1954 falt det populistisk og nasjonalistiske regime. Vargas sin økonomisk nasjonalisme som fokusert på innadrettet vekst, skapte økende inflasjon og økonomisk ubalanse. Da han skjønte at han ikke hadde støtte i parlamentet eller hos de militære, begikk han selvmord i presidentpalasset i august 1954. Etter Vargas død, overtok visepresident João Café Filho som interim president frem til et nytt presidentvalg kunne bli holdt i slutten av 1955. Juscelino Kubitschek vant president valget med slag ordet ”Femti års utvikling på fem”, I 1955 fant ideen om Brasilia full stemme i presidentvalg kampanje til Juscelino Kubitschek. Han startet sitt kandidatur med et løfte om å bygge den nye hovedstaden. Etter at han ble valgt, ble å virkeliggjøre Brasilia det sentrale prosjektet ved hans administrasjon (19561961).

Juscelino Kubitschek minnes statue i Brasilia

Brasilia: Modernismens Utopia

Lucio Costas Pilot Plan Lucio Costas byplans forslag er en kritisert plan og ble valgt blant en rekke andre konkurranseforslag. Hans plan ble valgt fordi “den virket som å ha framdrift og en enhetlig tanke som krevdes for å lage landets hovedstad” Sa President Juscelino Kubitschek. Brasilia skulle være det nye nasjonale symbol på et nytt Brasil og var planlagt for 500.000 mennesker. Brasilia ble designet i form av et kors og sies å ligne et fly. Den øst vestre aksen holdt alle offentlige bygninger / aktiviteter også kjent som den monumentale aksen, mens nord-sør aksen eller vingen holdt boligområdet. Monumentaliteten kommer fra plassering av bygninger innenfor disse aksene. For eksempel, store offentlige bygninger ble plassert på hodet eller cockpiten av “flyet”. En av karakteristikkene av planen var den monumentale vekten på offentlige bygninger, en effekt som forsterkes av brede landskapsbilder. De offentlige byggingene kan nesten sees fram alle steder rundt selve bykjernen, spesielt rundt den monumentale aksen. Monumentaliteten ble kritisert for å vise sivil og militær makt, da Brasilia skulle være et nasjonalt symbol på et demokratisk land. Costas plan var tydelig i at det presenterte den endelige utformingen av byen etter vekst og endringer. Dette var det som gjorde det attraktivt for Juscelino Kubitschek å starte med umiddelbar storskala utbygging av byen. Men for mange tiår etter Brasilia innsettelse skapte det en by med mange hull og tomrom som venter på å bli fylt igjen av vekst, en blokk med leiligheter kan skilles fra den neste med en til to kilometer. Det å ha en ferdigstilt plan gjorde det også vanskelig å gjøre endringer senere. Costas plan var basert på den moderne verden hvor biler ville komme til å dominere by landskapet. Med dette i tan

Lucio Costas konsept skisser for Brasilia

kene, ble Brasilia utviklet med en jevn flyt av trafikk og store avstander mellom destinasjoner, til tross for det faktum at bilen var en ekstrem luksus for flertallet av befolkningen, som de fleste ikke har råd til selv i dagens Brasilia. Brasilia er den første byen til å være fullt utformet basert på modernistiske ideer.

Lucio Costas

Brasilia: Modernismens Utopia

Arkitekten Oscar Niemeyer ble valgt av President Juscelino Kubitschek, han var kjent for sin latin amerikanske modernistiske stil. Niemeyer ble valgt som arkitekt fĂ¸r Lucio Costas byplan ble valgt, og han var selv med i konkurranse komiteen som valgt Costas Byplan. Niemeyer tegnet de fleste store bygningene langs monumental aksen i Brasilia, som for eksempel; Brasilia katedralen, Plasaen av de tre hoved makter og departement bygningene. Hans modernistiske design komplimentert og fulgte de ulike design reglene i Costas master plan, for eksempel; etter den monumentale aksen er det ingen bygninger over en viss hĂ¸yde for ĂĽ beholde utsikten over regjeringskontorene.

En renderinger av Brasilia Karedralen tegnet av Oscar Niemeyer

Arkitekten Oscar Niemeyerf

Brasilia: Modernismens Utopia

Kritikken Av Den Moderne Plan Den nye moderne plan i Brasilia er gruppert inn i ulike sektorer, plassert i ulike deler av byen. For eksempel; offentlige bygninger på toppen, boligblokker i nord og sør, kommersielle områder i skjæringspunktet mellom aksene osv. Denne komposisjonen var basert på ideene til den moderne bevegelsen, et fenomen kjent som den så kalt sone planleggingen. Rader av super boligblokker var standarden for denne planleggingen. Dette oppsettet skiller seg tydelig fra det tradisjonelle by mønsteret, hvor planen og vekst er i et radialt mønster og er laget av uberegnelig komposisjoner av industrielle, kommersielle og bolig soner. Det er stilt sterk tvil til Brasilias sone sammensetning sammenlignet med den mer blandede tradisjonelle byplanen. Sitat: “De mest vitale og psykologisk sunne nabolagene i amerikanske byer er de som avviker mest fra den offentlige konvensjonelle planlegging” (Jane Jacobs, 1961). Uten blanding av ulike funksjoner, vil folk som ikke bruker visse funksjoner / aktiviteter aldri møtes og dette kan skape en isolasjon i samfunnet.

Lucio Costas sone byplan for Brasilia

Brasilia: Modernismens Utopia

Monumentalaksen

Den monumentale aksen

Brasilia: Modernismens Utopia

Monumentalaksen Monumentalaksen holder offentlige bygninger til, kongressen, departementet, myndighetene er plassert i cockpiten der piloten sitter i “flyet” et symbol på de som styrer og fører landet framover. Dette er store monumentale bygninger som står åpent ut i landskapet med sin sterke komposisjon av rene hvite former. Den mest fremtredende av disse er “The plaza of three powers” og tvilling tårnene til “National Congress” bygningen. Denne bygningen er den høyeste i Brasilia og i henhold til forskriftene til Costa, kunnen ingen andre bygningen i byen være høyere og dette på grunn av at monumentaliteten til bygningen skulle stå klart og tydelig fram. Ned langs siden av “fly hodet” av denne aksen er radene av 18 identiske departement bygninger som har økt i antall fra hva Costa opprinnelig planer. I denne sonen er det også to andre departement bygninger, Justis og utenriksforbindelser som ikke ser ut som de andre bygningene, på grunn av ministrene ønske å skille seg ut. Dette passer ikke helt med Costas filosofi om et samfunn med null klasse stratifisering. Lenger nede på motsatte side av aksen er der hvor hærens kaserner, industri, rekreasjonsområder, universiteter og den urealisert togstasjonen skulle være. Disse sonene og fasilitetene er stort sett ubrukt på grunn av den store avstanden fra resten av byen. Industrien skulle sette i gang utviklingen av det sentrale Brazil, men dette skjedde aldri. Derfor er Brasilia hovedsakelig avhengig av regjeringens industriens inntekt.

Den monumentale aksen

Noen av de viktige bygningene langs monumental aksen, de fleste tegnet av Oscar Niemeyer National Congress

Supreme Federal Tribunal

Itamaraty Palace

Cathedral of Brasília

JK Memorial

Television Tower

National Memorial

Cultural Complex of the Republic

Justice Palace

Planalto Palace

Plaza of the Three Powers

Brasilia: Modernismens Utopia

Departement Bygningene De 18 departement bygningene ble utformet slik at de var identiske med hverandre. Dette var en kompositorisk idé å gjøre storheten ut av arkitektur til den National Kongress bygningen sentrert perfekt i midten og rammet inn av identiske bygninger på hver sin side. Dette var også for å lage en segregering mellom de ulike departementene. Costa var veldig oppmerksom på segregering i samfunnet, og derfor skulle alle departement bygningene se helt like ut, det ga et bilde av en sammenhengende helhet og et likestilt samfunn. Disse bygningene hadde imidlertid sine feil. De var ikke orientert mot solen og hadde for mye glass i fasaden, noe som førte til overdreven varme oppbygging innvendig. Å på grunn av dette ble det montert aircondition enheter på utsiden av bygningene noe som har endret det glatte utrykket som bygningene egentlig skulle ha.

Departement byginingene på hver side, rammer inn Kongess bygningen i midten

Utbyggingen av departemens bygningene

Brasilia: Modernismens Utopia

Det Kommersielle Sentrum

De kommersielle sonene

Brasilia: Modernismens Utopia

Det Kommersielle Sentrum Sentrum av byen, der hvor aksene møttes var planlagt for å være den kommersielle og sosiale huben av byen. I “fly”-metaforen var dette området der hvor motoren var, det kommersielle område som skulle være drivkraften til Brasilias utvikling. Brasilias buss stasjon var her, og er koblet til det ikke statlige sentrumet. Dette området besto av sosiale aktiviteter som kino, klubber og restauranter. Like ved var den kommersielle sektoren med banker, forretningssentre, kjøpesentre og store hoteller. I denne mindre skalaen, kan den modernistiske seg-

regeringen i planen fortsatt synes godt, når folk går ut går de vanligvis ikke bare til ett mål, men har flere destinasjoner, dvs. på vei hjem fra jobb og stopper for å plukke opp dagligvarer. Dette er kjent som Sitat; “ blandet primære bruk”(Jane Jacobs-The Death and Life of Great American Cities 1961). Ved å skille disse sonene / destinasjonene av med store avstander som er vanlig i Brasilia, lagde det problemer for brukerne.

Noen av bygningene på den kommersielle aksen, hoteller, kjøpesenterer, bank byggninger og kinoer.

Det kommersielle sentrumet i Brasilia

Brasilia: Modernismens Utopia

SuperQuadra

Bolig sonene

Brasilia: Modernismens Utopia

SuperQuadra Lucio Costa hadde opprinnelig bestemt i master planer at 60% av befolkningen i Brasilia ville bli plassert i enhet boligblokker kjent som Quadras. Plassert i boligområde, som ligger langs nord og sør aksen i Brasilia, som strakk seg hele åtte kilometer. Dette boligstrøket består av 96, relativt lave enkle seks etasjes blokker og 14 doble tre etasjes blokker. Costa understrekete at han skalert blokkene nærmere bakken for å knytte til omfanget av individuelle vesener, samt å overholde høyde regelverket, som er grunnen til at blokkene var begrenset i høyden. Boligblokkene organiseres i grupper på 10 til 12 separate bygninger, som alle er plassert ved siden av hverandre, for å danne et større kollektiv av boliger kjent som Super Quadras, altså superblokker. Sosial segregering mellom de ulike sosiale og økonomiske klasser som lever i de forskjellige blokkene ble åpenbar. Det opprinnelige insentivet for variasjonen i blokkene var utelukkende for å huse en differensiering av sosiale klasser separert av økonomiske grunner. Men Costa trodde dette ville være innenfor svært snevre rammer og at det

var ingen forskjell i leve eller økonomiske standarder. Men det som har utviklet seg er et uønsket system av stratifisering noe som medførte at ens sosiale status i Brasilia reflekteres i hvor du bor. Som de mest prestisjefylte blokkene å leve i var de i tallene fra 100, fulgt opp av 300, så 200 og til slutt de laveste og fattigste og dårligs vedlikeholdt blokke enhetene ble rangert i 400. Professor Holanda, tidligere leder av Institutt for urbanisme ved Universitetet i Brasilia, understreker at arkitektene som tegnet Brasilia ikke var oppmerksom på hvordan folk bruker uterommet mellom blokkene. Forsøket på å ruralise området ved å fylle det med grønt gress og trær, skapte en følelse av isolasjon som fikk folk til å føle at de var på eksterne betong øyer, mens plassen mellom aldri ble brukt. Professor Holanda beskriver dette som “desertification of space”. Da det var ingen offentlige mellomrom planlagt for å treffes i, så nivået av tilgjengelighet var konstant overalt, som man kunne gå fra et punkt til et annet i en rett bane, det er ingen differensiering eller hierarkiske inndelinger eller mellomrom, noe som gjorde at fotgjengerens gangveier var unødvendig. Og at arkitektene basert utformingen av

superblokkene på antagelsen om at hver innbygger skulle eie et kjøretøy. Og at alle innbyggere skulle forbli i familier og forbli i en gjennomsnittlig økonomisk middelklasse. Ingen hensyn ble gjort for enkelt individer, barnløse par, eldre eller studenter. Flertallet av beboerne i Superblokkene er leietakere og utsettes for kostnads vekslinger som er knyttet til veksten av byen. Inkonsekvent kostnader og opptrappinger har resultert i store økonomiske endringer skjedde/skjer på en jevnlig basis. Hver Superblokk ble delt i en U-form av en “Cul De Sac” altså en blindvei, for å redusere en unødvendig gjennomstrømning av biler rundt blokkene. Hvert sett av fire superblokker skulle lage et nabolag, hvor innenfor disse nabolagene skulle man tilby et komplett spekter av kollektive tjenester for innbyggerne, for eksempel skoler, barnehager, kjøkken, klinikker, rekreasjons områder og kirker. Å for å lage en felles følelse var Superblokkene også designet for å koble til og omgås det lokale næringslivet, ved å innlemme to rader med butikker atskilt med en service vei som skulle forsørge alle inn handlings behovene til blokk beboerne. Opprinnelig mente Costa at butikk fasadene skulle peke innover mot boligene for å oppmuntre til kommersielle og bolig samhandling og var konstruert for å

hindre de bosatt i en superblokk fra å bruke den lokale handel av en annen Super blokk. Design messing mente Costa at dette skulle skape en egen lokal individuell identitet for hver av Superblokkene og skulle opprettholde lokalsamfunnet. Dette ble imidlertid vist seg å være en fiasko, når de interne gaten ikke ble brukt og butikkfasadene ble sperret og fronten og bakenden ble stilt ut mot veien.

Superblokkene og det store veinettet som forbandt aksene

Brasilia: Modernismens Utopia

Rekkehusene

En annen type bolig i Brasilia var rekkehuset eller Row-house. Rekkehusen var organisert på en slik måte at hver rekke med hus var organisert mot hverandre og dermed delte to rekker et felles grønt område imellom. Gaten ble plassert overfor den bakre ende av husrekken, og opptrer som en tjeneste vei for de innerste boligene. Rekkehusene ble opprinnelig laget for 7% av befolkningen. Denne strategien mislyktes, noe som resulterte i en reversering av forsiden og baksiden av husene akkurat som butikkfasadene i superblokken.

De Individuelle Boligene

Den tredje typen boliger i Brasilia er kjent som “De Individuelle Boligene” som var en enebolig med hage rundt. Denne type bolig var selvfølgelig eksklusiv og var laget for folk med en middel og øvre klasse inntekt, men meste parten av boligene var for ambassadører, ministre og embetsmenn. Dette var en slags forstad som var plassert langs den lokale innsjøen “lago de paranoa”. Her var det et eget elite samfunn med egen politistasjon, kjøpesenter og utesteder.

Lavt Inntekts Boligene

Den siste typen bolig i Brasilia er kjent som lav inntekts boliger, som ligger i det isolerte vestlige hjørnet av byen. Et område som huser 40.000 mennesker. Her er det utallige rader med identiske høyblokker og som er kjent som det mest kjedelige, sterile og deprimerende området i Brasilia. Men innbyggeren her har tatt initiativet til å endre deler av området. Veier og tomme uterom ble gjort om til verksteder og lekeplasser, det motsatte av det monotone ghettoen designet av planleggerne.

En av superblokkene på nærtholde Her ser vi noen av de ulike bolig typene planlagt langs bolig aksen i Brasilia

Brasilia: Modernismens Utopia

Transport Fra Lucio Costa antakelse om at alle ville ha tilgang til et kjøretøy, ble det laget to store motorveier som de kalte “super speed ways”, som går fra den ene bolig aksen i sør til den andre i nord og penetrer den monumentale aksen i midten. Dette skjæringspunktet markerer sentrum så vel som plasseringen av den sentrale busstasjonen. Den 14 felts motorveien i monumental aksen er delt inn i et senter felt for rask trafikk og side felt forsakte lokal trafikk. Side feltene er koblet inn med ramper, underganger og knutepunkter, hvor de enorme departement bygnings området skiller retningen og flyten av trafikken. Graderings skille mellom veier gjorde at verken motorveien eller sentrale bydelens veier hadde trafikk lyskryss, målsetting med denne utformingen var å skape Sitat; “uhindret flyt av trafikk gjennom sentrum og bolig

aksene.” (Luci Costa-1957). Ingen steder i byen skulle fire retninger med trafikk møtes. Men i virkeligheten hadde bare en tredjedel av befolkningen råd til å bruke bil. Den sentrale busstasjonen brukes mye fordi den fungerer som det viktigeste transport nettverke i hele byen og det eneste offentlige transport middelet som går til satellitt byene rundt Brasilia. De andre to tredjedeler av befolkningen som er avhengig av bussen som transport middel synes at de er upraktiske og dyre. Og de som ikke kan ta bussen må gå de enorme avstandene mellom de planlagte sonene i byen. Flertallet av arbeiderne som jobber i Brasilia bor utenfor by grensen, noe som betyr at den daglige driften av byen er kritisk avhengig av det offentlige buss systemet.

Noen eksempler på hvordan planleggerene prøvede å løse de ulike trafikk forbindelsen uten lyskryss, men med ramper, overganger, underganger, graderings felt for å få så god flyt som mulig i trafikken.

Siden det ikke var planlagt gangfelt mellom de ulike sonen har fotgjengerene laget sine egene veier/stier i by landskapet

To av super motorveien som penetrerer monumentalaksen

Brasilia: Modernismens Utopia

Satellittbyene Brasilia ble bygget på usedvanlig kort tid. Utviklingsplanene av Lucio Costa ble laget omtrent på ett år fra 1956, også ble Brasilia bygget i løpet av president Juscelino kubitscheks sittende periode fram til 1961. Under byggeperioden i slutten av 1950 årene, var det et enormt behov for arbeidskraft, så mange arbeidere migrerte til Brasilia. Men det ble ikke bygd boliger til disse arbeiderene, noe som gjorde at de begynte å bygge sine egne brakkeboliger, som midlertidig ulovlige boliger. Minstelønnen for arbeidstakeren i byggeperioden var blant landets høyeste noe som gjorde at mange kom hit for å arbeide. Når byggingen av byen nærmet seg slutten, ble mange av arbeiderne tiltrukket av lønnene og livsstil i Brasilia og ønsket å bo i sine brakker som på dette tidspunktet lå veldig nært dagens kommersielle sentrum. Så når

det myndighetene innså at arbeiderene ikke ville flytte, ble det en tvunget rivning av det som ble kalt ”Free towns” i indre Brasilia før åpnings seremonien 21 april 1960. Den enorme mengden av arbeiderne ble tvunget ut av sentrum og bosatte seg utenfor i periferien fra sentrum ca. 25km unna. Disse boligene var opprinnelig satt sammen av gammelt treverk, bokser, sink ark og sement sekker satt opp på hverandre for å lage svært enkle boliger. Disse områdene vokste og ble satellitt byer. De var fortsatt ulovlige, men siden myndighetene trengte arbeidskraft til å fullføre prosjektet ble satellitt byene godkjent. Det ble sagt at tusenvis av disse boligen ble bygget per uke. Disse satellitt byene ble etterhvert utstyrt med svært grunnleggende nødvendigheter som kloakk, vann og elektrisitet. Og etterhvert som byene vokste og vokste ble skoler, sykehus, kirker og markeder bygget. Veksten av disse satellitt byene var så rask at den første ble innviet av regjeringen i 1958, to år før fer-

Satelitt byen Planaltina

Gate bilde i Ceilandia

Satelitt byen Planaltina

Satelitt byen Ceilandia

digstillelse av Brasilia. Det er jo et paradoks at regjeringen tillatte etableringen av disse satellitt byene i periferien og ga de nødvendig infrastruktur for så å stemple dem som ulovlige bosetninger. Mot organisasjoner ble dannet, med formål å lovlig gjøre satellitt byene sine. Demonstrasjoner ble holdt og hvor beboerne hadde bannere hvor det sto “Vi ønsker å bo der vi er!”. Regjeringen ble tvunget inn i en paradoksal situasjon, hvor på den ene siden hvis bosetningene ble godkjent, ville opprøret og demonstreringen ta slutt. På den andre siden ved at satellitt byene ble godkjent, ville regjeringen også god kjenne en stratifisering og lage et hierarkisk system. Regjeringen var redde for at satellitt byene ville true den nye urbane drømmen Brasilia skulle være, og ødelegge den modernistiske byplanen. Lucio Costa hadde aldri i plan prosessen trodd at så mange mennesker skulle migrere til Brasilia, den nå viktigeste byen i Brazil. I dag er det 19 satellitter byer, fra 10km til 47km uten-

for Brasilia, og her bor mer enn 2 millioner mennesker. Selv i dag bygges det nye satellitt byer for å takle befolkningsveksten i regionen rundt Brasilia. Disse satellitt byene har egne fasiliteter og lokal myndigheter som administrerer de ulike områdene.

Gate bilde i Taguatinga

Gate bilde i Recanto Das Emas

Gate bilde i Sobradinho

Satelitt byen Taguatinga

Satelitt byen Recanto Das Emas

Satelitt byen Sobradinho

Brasilia: Modernismens Utopia

Refleksjon Brasilia oppsto i en tid hvor man trodde at byplanlegging og arkitektur kunne kurere samfunns problemer. Det skulle være et eksempel på hvordan arbeidere og profesjonelle kunne leve sammen side om side i et egalitært planlagt samfunn. En viktig faktor i dette var ønsket om at Brasil skulle legge bak seg kolonitiden og de mange diktatorene som hadde styrt landet til å bli et stratifisert samfunn. For meg er det viktig å skille mellom den modernistiske byplanen, dens intensjoner og den skiftende politiske- og økonomiske situasjonen i Brasil gjennom årene. Den modernistiske utopien om hvordan fremtidens byer skulle organiseres og fungere, er et fasinerende, planleggingsmessig,

teoretisk eksperiment på tegnebordet. Men når det denne teorien blir realisert i en sosial kontekst ser vi tydelig konsekvensene av det å planlegge en hel by basert på noen teoretiske retningslinjer. Arkitekten skal være veldig forsiktig med å lage totalitære doktriner/ retningslinjer for hvordan den menneskelige eksistens i byer skal utarte seg. I Brasilias tilfelle har det skapt enorme sosiale konsekvenser, som for eksempel en menneskelig segregering av soneplanleggingen. Arkitekturen som skulle forene klassene, har nå blitt selve symbolet på stratifiseringen og de som byen opprinnelig var planlagt for har blitt presset ut i periferien. Ironisk nok er det disse som i dag holder middel- og overklassedrømmen til Brasilias sentrum i live. Brasilia ble bygget på fem år, men urbaniseringen har pågått mye lengere. Befolkningens behov for individuell utforming har

ført til at det har oppstått fenomener som nye uplanlagte veier/stier gjennom byen, en ny transportmetode har oppstått på grunn av den upålitelige offentlige kollektivtransporten. Det er blitt plassert ulike stasjonerrundt omkring i byen som fungerer som holdeplasser for folk som har dårlig råd og trenger skyss. Disse stasjonene er planlagt av trailersjåfører og bilister. De store avstandene mellom sonene har skapt mange tomme rom, som frem til i dag har blitt improvisert om til fotballbaner, lekeplasser, markedsplasser etc. Dette bare på grunn av enkeltindividers engasjement og ønske om nye sosiale møte plasser utenfor det kommersielt planlagte tilbudet. For meg er Brasilia en by som bærer mange av lidenskapene og syndene til den moderne byplanleggingen. Den modernistiske

oppfatningen om at en ideell by vil kunne skape et ideelt samfunn, er naturligvis veldig idealistisk – fra dagens synspunkt til og med nokså naivt. Vi ser på Brasilias eksempel at enkeltindividets trang til utfoldelse er sterkere enn en gode intensjoner og idealisme. Vi ser også hvordan politiske- og økonomiske endringer alltid vil ha en stor påvirkning på hvordan vi lever i byer.

Brasilia: Modernismens Utopia

Litteraturliste Brunn, Stanley D. and Williams, Jack F. Cities of The World. New York:HarperCollins College Publishers, 1993. Epstein, David. BrasĂlia, Plan and Reality. Berkeley:University of California Press, 1973. Holston, James. The Modernist City. Chicago:The University of Chicago Press, 1989. Shoumatoff, Alex. The Capital of Hope. New York:Coward, McCann & Geoghegan, INC., 1980. Spade, Rupert. Oscar Niemeyer.New York:Simon and Schuster, 1971. Underwood, David. Oscar Niemeyer and Brazlian Free-Form Modernism.New York:George Braziller, INC, 1994. Holston, James. Insurgent Citizenship: Disjunctions of Democracy and Modernity in Brazil

Internettkilder Theodore Dalerymple. The Architect as Totalitarian. Wikipedia: http://en.wikipedia.org/wiki/Bras%C3%ADlia BBC-Dan Cruickshankâ&#x20AC;&#x2122;s Adventures in Architecture BBC-The Shock of the New, Trouble in Utopia