Service 0309

Service03-09:Service03-07

14-10-09

15:46

Side 3

S ERVICE

NR. 3. OKT

2009 16. ÅRGANG

T i d e n e s y n g s t e t o p p s j ef Han er et eksempel på at det fortsatt er mulig å gå til topps i Norge uten tung utdannelse i bagasjen: Martin Holmen (37) ble nylig tidenes yngste toppsjef i Securitas med 4.800 ansatte og 1,8 milliarder kroner i omsetning. Side 24-25

Service03-09:Service03-07

14-10-09

15:46

Side 4

LEDER Sier nei takk til 700 millioner Hvem sier nei til 700 millioner – sterkt redusert svart sektor – anstendige lønns og arbeidsvilkår for utsatte grupper og høyere skattemoral? Svar: Regjeringen.

Hvis nordmenn i samme omfang som svenskene fikk skattefradrag på hjemmetjenester kunne de kjøpe renhold og annen praktisk bistand i hjemmet hvitt. Det ville det gi en omsetning på 2.1 milliarder inkludert moms, i følge beregninger utført av NHO Service.

Denne omsetningen ville gi staten ca. 1,24 milliarder i momsinntekter, arbeidsgiveravgift og personskatt. Skattefradraget for kjøp av denne type hvite tjenester er ca. 580 millioner. Dermed blir nettogevinsten for staten nær 700 millioner kroner. Svart økonomi blir kraftig redusert og alle blir vinnere.

Når politikerne fremstiller de 580 millionene som en gave til de rike, kan man begynne å forstå hvorfor økonomistyringen i det offentlige er ute av kontroll. I det private næringsliv ville vi kalt dette utgift til inntekts ervervelse.

Ofrene for en stor svart økonomi er mange. Først og fremst er taperne arbeidstakere som ikke kommer inn i det vanlige arbeids- og trygdesystemet. Man har også en økende misnøye med en offentlig sektor som ikke leverer godt nok. Det er utrolige er at våre politikere ikke tar tak i problemet når løsningen er utprøvd, fungerer og gir store gevinster i nabolandet. Skatteletten blir av motstandere fremstilt som skattelette til de rike. Det motsatte er tilfelle. Erfaringene fra Sverige viser at det er vanlige familier og særlig eldre mennesker som blir vinnerne.

Petter Furulund adm.dir. i NHO Service

Viktig endring i arbeidsgiveravgiften Fra 2010 foreslås det at bemanningsforetak skal betale arbeidsgiveravgift i den sonen hvor hoveddelen av arbeidet utøves, selv om dette er en annen sone enn der virksomheten er registrert.

I dag er det registreringsstedet for virksomheten som er bestemmende. Når det foreslås å endre dette er dette fordi man har sett at noen bedrifter har tilpasset seg dagens system ved å etablere administrasjons-kontor med begrenset virksomhet i Finnmark, for så å levere bemanningstjenester i hele landet med 0-sats for arbeidsgiveravgift. Finansdepartementet ser dette som en uønsket avgiftsmessig tilpasning.

2

Service nr. 3 okt. 2009

Departementet foreslår derfor at det skal gjelde en tilsvarende særregel ved arbeidsutleie som den regelen som gjelder for såkalt ambulerende virksomhet (transportbransjen og bygg- og anleggsbransjen). Det betyr at man også ved arbeidsutleie skal betale avgift i sonen hvor hoveddelen av arbeidstakerens arbeid utføres, når dette er en annen sone enn der foretaket er registrert.

Regelen vil være en fordel for bedrifter med registrering i høyavgiftssone men som sender arbeidstakere på oppdrag i lavavgiftseller 0-sonen. Motsatt vil bedrifter som har nytt godt av registrering i for eksempel Finnmark miste denne fordelen.

14-10-09

15:46

Side 5

INNHOLD

Service03-09:Service03-07

Side 2 Le d e r Side 3 Innhold Side 4 Va l ge t e r g j o r t - H va n å ?

Side 5 St ats b u d s j et te t 2 010 Side 6 Go d e r å d i t ø ffe t i d e r Side 8 Go d a r b e i d sk raf t!

Side 10 Nye s trategiske v erk tøy Side 12 NS-INSTA 8 00 g år d igitalt Side 13 Tester u t k onsulentforum Side 14 Dialog avsluttet i Bodø Side 16 Gravid ik ke u lovlig oppsagt Side 17 Anker i kke m omssak Side 18 Felles l øft for n y hverdag Side 20 Hjalp p rosten tilbake p å j obb Side 23 Attføringsmesse Side 24 Tidenes y ngste toppsjef Side 26 Våker over rasområdet Side 28 Fortrinnsrett t il n yansettelse Side 30 Juridiske s pørsmål og s var Side 31 Petit: Å h a n oe t il g ode

3

SERVICE n r.3. 2 009

OP PLAG: 2.500 UTGIVER : NHO Service ADRESSE: pb 5473 Majorstua, 0305 Oslo Telf. 23 08 86 50 REDAKTØR: Baard Fiksdal

Forsid efoto: Baard Fiksdal

Tr yk k o g d istribusjon: Akershus Reklame Team Red. a vsluttet: 15. okt 2009

www.nhoservice.no

3

Service03-09:Service03-07

14-10-09

15:46

Side 6

Åshild Schmidt Samfunnskontakt i NHO Service

KOMMENTAR

Valget er gjort - Hva nå?

Høstens valgkamp var mer preget av spørsmålet om hvem som skulle få makt, enn hva makten skulle brukes til.

Viktige tema som eldreomsorg i fremtiden, kvalitet i skolen og forholdet mellom kirke og stat, var nærmest fraværende.

Man kan mistenke politikerne for å mene at dette er for vanskelig og for viktig til å overlate til velgerne. Kanskje skyldes fraværet at slike spørsmål vanskelig passer inn i medienes regi. En årsak kan også være at velgerne krever for lite av politikerne.

Vi blir ikke harme selv om politikerne ikke har planer for hvordan vi skal klare å ta vare på en voksende gruppe eldre. Vi rystes heller ikke over at mer enn 30 prosent av ungdommene aldri fullfører videregående skole. Og vi er generelt lite opptatt av hvordan fellesskapets midler brukes, så lenge det loves mer. Kanskje har vi det for godt til å gidde?

I en utrygg tid valgte velgerne et kjent alternativ. De rødgrønne partiene fikk fornyet tillit til å styre landet, og har presentert en revidert regjeringserklæring.

Over 81 sider beskriver Regjeringen hvordan de vil videreutvikle og vedlikeholde det norske velferdssamfunnet. Samtidig erkjennes usikkerhet om statens inntekter de neste fire årene. Skattene skal ikke økes. Pengebruken skal igjen følge handlingsregelens anbefaling for innfasing av oljepenger. Dette kan gjøre løfter vanskelige å holde. Dersom den økonomiske situasjonen tvinger partiene til kutt i velferdstilbudet, kan det politiske samlivet bli vanskelig.

I Soria Moria II-erklæringen sier Regjeringen at ”Bare robuste offentlige løs-

4

Service nr. 3 okt. 2009

ninger kan over tid være et alternativ til privatisering av velferden.”.

For at det offentlige velferdstilbudet skal være robust må det ha høy kvalitet, det må ha et tilstrekkelig omfang og det må ikke koste mer enn nødvendig. Det beste virkemiddelet for å oppnå dette er å åpne opp for at private aktører kan være et supplement og et korrektiv til offentlig tjenesteproduksjon. Da vil man kunne sammenligne kvalitet og kostnad hos ulike aktører, og bruke det beste alternativet til å gjøre det nest beste bedre.

En offentlig tjenesteproduksjon som må vernes mot konkurranse fra private aktører gjennom positiv forskjellsbehandling i momssystemet, er ikke robust. I dag er momsregelverket nøytralt for kommunene, men ikke for staten og helseforetakene.

Staten og helseforetakene må betale 25 prosent moms når de kjøper tjenester.

Dette innebærer at bedrifter som for eksempel ønsker å tilby vaskeritjenester til et sykehus, må tilby sine tjenester 18-20 prosent mer effektiv enn samme tjeneste utført av sykehusets ansatte for å være konkurransedyktig. Virkningen er at staten og helseforetakene hindres i å hente ut effektiviseringsgevinster, og at de binder opp investeringsmidler til aktivitet utenom kjernevirksomheten, for eksempel medisinsk virksomhet. For at Regjeringen skal oppfylle Soria Moria II kreves momsnøytralitet for staten og helseforetakene.

Regjeringen loveer full sykehjemsdekning

innen 2015. Det er modig, visjonært – og forbilledlig konkret. Her gir de rødgrønne velgere og politiske motstandere et eksakt måleparameter til vurdering av egen handlekraft.

Private virksomheter, som gir helse- og omsorgstjenester, har vist at de yter gode og konkurransedyktige tjenester i den kommunale eldreomsorgen. Tidligere løfter om full barnehagedekning er nådd i tett samarbeid med private barnehager.

Private aktører er omstillingsdyktige og kan raskt hjelpe det offentlige med å utvide tilbudet av for eksempel sykehjemsplasser. Regjeringens løfter vil kreve mer offentlig privat samarbeid. Gjennom det kan et godt og tilstrekkelig helse- og omsorgstilbud til fremtidens eldre blir en realitet.

Når Regjeringen har flertall i Stortinget, er det vanskelig for opposisjonen å påvirke politikken. Statsminister Jens Stoltenberg har signalisert at det kan være ønskelig å sikre brede forlik i enkelte saker for å oppnå forutsigbare og livskraftige løsninger. Selv har han fremhevet rovdyrpolitikken som en sak det er ønskelig med bred oppslutning om. Stortingspresident Dag Terje Andersen har pekt på Samhandlingsreformen som et annet tema for brede forlik. Erfaringer fra forrige stortingsperiode kan indikere at også ”fremtidens eldreomsorg” kan være et aktuelt tema for politisk samarbeid på tvers av blokkene.

Brede politiske forliksforhandlinger vil øke mulighetene for anerkjennelse av at samarbeid mellom private tjenesteleverandører og det offentlige kan styrke velferdstjenestene. Det kan sikre en god ressursbruk og tilstrekkelig kapasitet. Klok bruk av konkurranse kan styrke velferdsstaten – intet mindre.

Service03-09:Service03-07

14-10-09

15:46

Side 7

Statsbudsjettet 2010: - Regjeringen demmer opp for høy arbeidsledighet med sterk vekst i offentlig sektor.

Jeg er redd statsbudsjettet for 2010 er så ekspansivt at det hindrer nødvendig fokus på innhold og kostnader i kommunenes tjenestetilbud, sier adm. direktør i NHO Service Petter Furulund.

- Det finnes mange eksempler på at offentlig og privat samarbeid gir gode tjenester til en kostnad som ofte er lavere enn før. Offentlig sektor trenger et korrektiv for å bli best mulig. Regjeringen viser ikke tegn på økt samarbeid med bedriftene for å sikre forsvarlig pengebruk.

Budsjettet underbygger ikke målet i Soria Moria II om å utvikle en robust offentlig sektor. Det beklager jeg, sier Petter Furulund.

- I krevende økonomiske tider er det nærmest oppsiktsvekkende at den rødgrønne regjeringen ikke gjør noe for å motivere til økt sysselsetting i privat sektor.

- Servicesektoren sysselsetter mange mennesker med innvandrerbakgrunn.

- Uten tanke for verdiskapning Flere av disse har dårlige norsk-kunnskaper. Det gjør mobilitet i arbeidsmarkedet vanskelig, og er også krevende å sikre disse et godt arbeidsfellesskap i bedriften.

Ansatte og arbeidsgivere ønsker et partnerskap med Regjeringen for å øke språkkunnskapene. Til tross for løfter om økt satsing på integreringstiltak, viser budsjettet ikke tegn til at det følges opp i praksis.

Det er skuffende, sier Furulund.

Paradoks - Det er et paradoks at en regjering som bruker så mye oljepenger ikke har funnet rom

til mer enn 3.000 nye tiltaksplasser. Vi mener dessuten at innrettingen på de nye tiltaksplassene ikke treffer behovet, direktør Johan-Martin Leikvoll i Attføringsbedriftene i NHO Service.

Regjeringen prioriterer ordinært arbeidsledige med 2.000 plasser i en tid hvor 36.000 yrkeshemmede venter på tiltaksplasser og antallet yrkeshemmede nærmer seg 90.000.

Regjeringen prioriterer videre 1.000 nye tiltaksplasser til ordningen med tidsubestemt lønnstilskudd til arbeidsgivere (TULT).

Hektisk valgkamp i NHO Service Kunnskap om hverdagen i bedriftene er nødvendig for at politikerne skal kunne gi servicebransjen bærekraftige rammevilkår. Derfor var det viktig for NHO Service å få så mange stortingskandidater som mulig på besøk i våremedlemsbedrifter i valgkampen.

Vi gjennomførte et omfattende besøksopplegg og samarbeidet med i mange tilfeller om opplegget med NHOs regionkontorer.

Det er viktig å synliggjøre de positive effektene av å bruke konkurranse som virkemiddel for gode tjenester til riktig pris.

Politikerne fikk også kunnskap om de særskilte utfordringene som arbeidsintensive næringer opplever. Flere var overrasket over fornyingsarbeidet som gjøres i sektoren. Daglig tenkes det alternativt om metoder, hjelpemidler og organisering. Interessen for flerkulturelle arbeidsplasser og bedriftenes bidrag i integreringsarbeidet var også stor.

NHO Service og Norsk Industri tok i valg-

NHO Service var medarrangør av valgmøter. (Foto: Baard Fiksdal) kampen kontakt med samtlige partiledere og spurte om de ville gå inn for en ordning med momsnøytralitet i staten og helseforetakene om de fikk regjeringsmakt etter valget. Svarene fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet var negative. SV hørte vi aldri noe fra. Både FrP, Høyre, KrF og Venstre responderte imidlertid posi-

tivt på dette, og anerkjente dette initiativet som viktig for å sikre en god ressursbruk i offentlig sektor. NHO Service samarbeider videre med NHO, Norsk Industri og andre for å skape forståelse hos regjeringspartiene for at momsnøytralitet er nødvendig for å gjøre offentlig sektor robust.

Service nr. 3 okt. 2009

5

Service03-09:Service03-07

14-10-09

15:46

Falt 22 prosent Bemanningsbransjen falt 22% i første halvår sammenlignet med samme periode i fjor.

- Første halvår ble vanskelig for bemanningsbransjen, men fallet ble mindre enn fryktet, sier fagsjef i NHO Service, Even Hagelien. Aktiviteten er fortsatt høyere enn på tilsvarende tidspunkt i 2006.

Første kvartal i år var relativt svakt, men nå er det en positiv trend. Fra første til andre kvartal var det, justert for antall virkedager, en vekst på 14 %.

- Dette kan tyde på at man i 3. kvartal vil se at bransjens aktivitetsnivå vil stabilisere seg, sier Hagelien. Dette kan tyde på at krisen i arbeidsmarkedet ble mindre en fryktet. Her er det imidlertid usikkerhetsfaktorer. Hagelien viser til at arbeidsledigheten fremdeles stiger, om enn ikke like kraftig som før sommeren.

Det er fortsatt mangel på arbeidskraft på flere felt, men NHO Service ser at etterspørselen har forflyttet seg fra bygg og anlegg og industri til det offentlige, for eksempel helse, omsorg, oppvekst og utdanning.

Den største nedgangen ser man i 2. kvartal innen yrkesområdet bygg og anlegg. Her er aktiviteten halvert i forhold til samme tidspunkt i fjor. Flere bemanningsbedrifter melder i 3. kvartal om bedring på dette området, gjerne i forbindelse med at regjeringens kriseplan har generert større aktivitet på området.

Andre områder med kraftig nedgang er handel (-37%) og industri og produksjon (-35%). Områder med betydelig bedre utvikling er hotell, resturant og kantine med en nedgang på 4 % siden i fjor men en bedring på 22 % siden 1. kvartal samt kundesenter/callsenter som faktisk hadde en vekst siden samme tid i fjor på 5%.

I 2. kvartal utgjorde bemanningsbransjen 20.116 heltidsstillinger. Det største yrkesområdet var kontor og administrasjon med 16 % av dette. Andre store områder er bygg og anlegg med 14 % og lager og logistikk med 13%. Det er også verdt og merke seg at bemanningsbransjen i 2. kvartal leverte 556 heltidsstillinger innen oppvekst og utdanning. Leveranser av personell til offentlig sektor vil utvilsomt bli viktigere i tiden som kommer.

831 personer ble rekrutterte til faste stillinger gjennom bemanningsbransjen i 2. kvartal. Det er en nedgang på 73% siden 2. kvartal i fjor.

6

Service nr. 3 okt. 2009

Side 8

Gode råd I 2009 har mange bedrifter planlagt og gjennomført omstilling og nedbemanning. Også i tiden som kommer vil en rekke selskaper gå inn i tøffe omstillingsprosesser. Hva kan bemanningsselskapene gjøre for bedrifter i omstilling?

Selskapenes mål er å komme styrket ut av omstilling – med en organisasjon som er bedre rustet for å møte morgendagens forretningsmessige utfordringer. Dette krever en ryddig, effektiv og målrettet prosess.

Vi ville undersøke hva bemanningsselskapene kunne bidra med. Personalhuset Utvikling, Right Management, Naviga og Omstilling.no er eksperter på omstilling.

Vi stilte de samme to spørsmålene til alle de fire ekspertene: Spørsmål 1: Hva kan ditt selskap bidra med for en bedrift i omsttilling?

Spørsmål 2: Er det fornuftig av bedriftene å bruke penger på slike tjenester, i tider hvor økonomien allerede er vanskelig?

Teksst og fotto: Mattis Michaelsen Petter A. Knudsen, seniiorrådgiver, Perso onalhuset Utvikling Sp. 1.

Personalhuset Utvikling bidrar til at prosessen gjøres på en skikkelig måte, slik at partene kan skille lag uten konflikt. Det gjør at bedriften kan gjennomføre omstilling vesentlig raskere, for eksempel ved hjelp av sluttpakker. Vi leverer både støtte og veiledning til ledelsen og karriereveiledning til ansatte som blir berørt.

Sp. 2.

Personalhuset Utvikling bidrar til et godt samarbeid mellom tillitsvalgte og arbeidsgivere. Vi vet at produktiviteten faller i slike vonde tider. Hvis man ikke gjør omstilling på en skikkelig måte, blir prosessen langvarig og produktivitetstapet unødig stort.

Bedriftens gode navn og rykte er viktig.

Ingen har lyst til å bli igjen eller søke jobb i en bedrift som er kjent for å ha gjort omstillinger på en konfliktfylt måte. Det er lønnsomt å gjøre tingene rett fra starten av.

Kay Ellingsen, daglig leder, Omstilling.no Sp. 1.

Omstilling.no hjelper til med å beregne bemanningskabalen. Da lager vi en utviklingsmodell, ikke bare en utstøtingsmodell. Videre hjelper vi til så bedriften unngår saksbehandlingsfeil.

Vi bidrar til frivillige ordninger for tidligpensjon der det er aktuelt, og hjelper dem som skal slutte videre over i ny jobb. Omstilling.no leverer også bemanningstjenester, hvor personer som er blitt overtallige leies ut som vikarer.

Sp. 2.

Det dyreste for bedriften er om det blir konflikter og rettssaker. Det er klart lønnsomt at de som skal slutte behandles godt. En ryddig omstillingsprosess bidrar positivt til arbeidsmiljøet for dem som skal bli igjen og til bedriftens gode navn og rykte.

De som gjør tingene riktig opplever mye tidligere ny vekst i etterkant av omstillingen.

Service03-09:Service03-07

14-10-09

15:46

Side 9

d i tøffe tider Kort oppsummert

Bemanningsselskapenes bidrag til omstilling:

● Gir støtte og veiledning til ledelsen. ● Gir karriereveiledning til de ansatte som må slutte. ● Gir god oppfølging av dem som skal bli igjen i organisasjonen. ● Gir råd for en ryddig, formelt sett riktig og effektiv prosess. ● Forebygger konflikter og dyre rettssaker. ● Prøver å ta vare på bedriftens gode navn og rykte som en attraktiv arbeidsplass. ● Foreslår tiltak for å begrense omstillingsperioden og dermed minimere produktivitetstapet. ● Hjelper med å finne svar på kjernespørsmål: -Hvilken kompetanse trenger bedriftene og på hvilken plass?

- Hva bør være kriteriene for hvem som må slutte og hvem som skal bli? ● Bidrar til at bedriften faktisk ender opp med en ny organisasjon som er bedre rustet til å møte morgendagens utfordringer.

Herman Henrik Bay, direktør,, Naviga (eid av Adecco)

An ndreass Iversen, direktør for omstilling, Right Management ( eid av Manpower)

Sp. 1.

Naviga har inngående kjennskap til hva ledere etterspør: Hvilken kompetanse bedriftene trenger og på hvilken plass. Det gir oss forutsetninger for å gi gode råd om riktig omstilling. Vi hjelper kundene med å finne ut hva som skal til for å være rustet for livet etter omstillingen.

Sp. 1.

Right Management planlegger og gjennomfører lederstøtte. For eksempel kan vi bistå når det skal utvikles kriterier for hvem som må slutte og hvem som skal bli igjen i organisasjonen og prinsipper for hvordan den fremtidige organisasjonen skal se ut.

I tillegg tilbyr vi støtte til berørte ansatte.

Bedriften skal fortsette å drive godt og forretningsmessig sunt også etter de vanskelige tidene. Navigas viktigste bidrag er å forberede ledelsen, slik at bedriften har forutsetninger for å leve godt videre. Vi må lære dem kunsten å bremse og gi gass samtidig.

Sp. 2.

Naviga setter lederne i stand til å ta styring selv, i jungelen av meninger og andre krefter som ønsker å legge premisser og forlanger å få styre.

Den typen kostnader som vår bransje representerer er liten i forhold til de totale restruktureringskostnadene. Og våre oppdragsgivere melder at investeringen er verdt pengene.

Men her vil jeg komme med en oppfordring: Husk oppfølging og støtte også til dem som skal bli igjen i selskapet etter omstilling. Prosessen er tøff for alle, og dette punktet er ofte undervurdert.

Sp. 2.

Hvordan bedriften behandler dem som må gå, påvirker også holdningene til dem som blir igjen. Hvis 10 personer må slutte, må de behandles slik at de 90 som er igjen vil si: Det var trist, men de fikk en ryddig og god behandling. Right Management bidrar til at bedriften opprettholder ryktet som en god arbeidsgiver.

Service nr. 3 okt. 2009

7

Service03-09:Service03-07

14-10-09

15:46

Side 10

God arbeidskraf

– Jeg ønsker god arbeidskraft. Det er det samme for meg hvilket land medarbeiderne kommer fra, sier Hanne Heyn, daglig leder i Gjerpenshavna barnehage. Adecco i Telemark tilbyr 200 kvalitetssikrede kandidater med innvandrerbakgrunn. Et bredt spekter av bedrifter – fra høyteknologi til barnehage – er glade for påfyll av etterspurt kompetanse.

Tekst og foto: Mattis Michaelsen Adecco i Telemark har drevet prosjektet Innvandrere i arbeid – Integrering, mangfold og kompetanse i to år. Prosjektleder Joshua Ruzibiza så potensialet i innvandrerbefolkningen og inspirerte Adecco til å starte satsingen.

Samfunnsansvar – Adecco tar sitt samfunnsansvar på alvor, sier Ruzibiza. Han forteller at bare i Telemark har NAV registrert over 300 personer med innvandrerbakgrunn og minst treårig høgskoleutdannelse – mennesker som ønsker å bruke kompetansen sin, men likevel ikke får utnyttet egne kunnskaper og innsatsvilje.

Samtidig trengs det arbeidskraft i mange virksomheter, eksempelvis i spesialiserte teknologibedrifter og i pleie- og omsorgssektoren.

Adecco bidrar med å kvalitetssikre kompetansen og matche god arbeidskraft med interessante jobber. Dette gir en trippel ge-

8

Service nr. 3 okt. 2009

vinst: Bedriftene får verdifulle medarbeidere, enkeltmennesker får brukt sine ressurser og samfunnet vinner i form av bedre integrering og mindre arbeidsledighet.

Gjerpenshavna barnehage i Skien får flinke tilkallingsvikarer, kjapt levert og ferdig kvalitetssikrede fra Adecco.

God kvalitet – høy arbeidsmoral

lelse av å ville bevise hva de er gode for. 17 barnehager i distriktet har avtale med Adecco, og tilbakemeldingene er positive hele veien.

– For oss er dette business, og vi kan ikke risikere forholdet til kundene ved å velge feil folk til jobbene. Vi må legge vekt på kvalitet, og det vet bedriftene, sier Joshua Ruzibiza fra Adecco.

– Vi har ikke merket noe spesielt til at vi har vært med på et eget innvandrerprosjekt. Vi har rett og slett fått arbeidstakere som har fungert godt, sier daglig leder Hanne Heyn. Og kvaliteten, ikke nasjonaliteten, på arbeidskraften er det som har hatt betydning for barnehagelederen.

Men Adecco har formidlet kandidater med innvandrerbakgrunn til barnehagen og Heyn har registrert en positiv effekt: – De har en arbeidsmoral som vi ofte kan savne hos norske vikarer, sier hun.

Adecco i Telemark er også meget fornøyd med innsatsen: Kandidatene er veldig glade for å få jobb. De står på og drives av en sterk fø-

Hydrogen Technologies på Notodden (datterselskap av StatoilHydro) er en tvers gjennom internasjonal bedrift. 33 medarbeidere, med til sammen åtte ulike nasjoner representert, bidrar til leveranser av hydrogenfabrikker over hele verden.

I en periode hvor de fleste andre selskaper har opplevd nedgang, har Hydrogen Technologies hatt sterk vekst. Adecco bidrar til at kompetansebehov kan dekkes inn med innleid arbeidskraft.

– Vi vet at det er vanskelig å finne den spisskompetansen vi trenger i Norge. Adecco er

Spisskompetanse

Service03-09:Service03-07

14-10-09

15:46

Side 11

Prosjektet: Innvandrere i arbeid – Integrering, mangfold og kompetanse ● Pilotprosjekt hos Adecco i Telemark har gått i to år, med gode resultater. ● Bakgrunn: Høy arbeidsledighet blant innvandrere. Samtidig mye verdifull kompetanse blant disse arbeidstakerne. (I den norske innvandrerbefolkningen har 30 % universitets- eller høgskoleutdanning. Kilde: SSB.)

ft

● Satsingen i Telemark har vært et foregangsprosjekt, forteller Adeccos direktør for myndighets- og samfunnskontakt Reidun Brekke. Selskapet har planene klare for satsing i flere fylker, men har foreløpig valgt å avvente litt på bakgrunn av den økonomiske situasjonen i landet, som medfører noe lavere etterspørsel etter arbeidskraft. ● I Telemark har Adecco et tett og godt samarbeid med NAV. Bemanningsselskapet understreker at gjensidig samarbeid mellom offentlige myndigheter og bemanningsbransjen kan bidra til at flere kommer i arbeid og får tilgang til verdifull ar-

beidserfaring. ● Adeccos prosjekt gir trippel gevinst: Etterspurt kompetanse til bedriftene, færre arbeidsledige og bedre integrering. ●Prosjektet har en base på 200 kvalitetssikrede kandidater. Over 120 av disse har mottatt lønn gjennom Adecco. 20-30 er i oppdrag til enhver tid. ● Seks har fått fast jobb. Mange flere har fått verdifulle referanser. Over 50 % har vært i arbeid i mer enn ett år. ● Tilbakemeldingene fra kunder og kandidater er meget positive.

33 medarbeidere fra åtte nasjonaliteter. - Hydrogen Technologies har en internasjonal arbeidsstokk. Adecco har bidratt sterkt til kompetanse og mangfold. Fra venstre: Hugo António Cardoso (ingeniør/Portugal), Hallgeir Øya (adm. dir. Norge), Torgeir Landaas (avdelingsleder/Norge) og Ragnar Viktor Karlsson (ingeniør/Island).

største tilbyder av innleid arbeidskraft hos oss, fordi de har satset mot andre rekrutteringsmarkeder enn det norske, sier avdelingsleder hos Hydrogen Technologies, Torgeir Landaas.

Vinner på åpen holdning Lederne i Hydrogen Technologies er krystallklare på at alle medarbeidere med riktig kompetanse og egenskaper er hjertelig velkomne hos dem. Eneste forutsetning er at kandidatene behersker engelsk.

Denne innstillingen har gitt virksomheten på Notodden innleid kompetanse via Adecco fra Portugal, Belgia, Sverige og Island. I tillegg har bemanningsselskapet tidligere også hjulpet til med rekruttering til faste stillinger.

– Vi har samarbeidet godt med Adecco i ett og et halvt år. De kjenner oss og vet hva vi trenger, sier Landaas.

Hydrogen Technologies har vært og er en internasjonalt rettet virksomhet, med en åpen holdning til mangfold og internasjonalisering. Adecco ser at prosjektet i Telemark bidrar til at også andre bedrifter får opp øynene for gevinsten av å rekruttere bredere.

– Flere bedrifter var i utgangspunktet skeptiske. Når de har fått erfaring med oss, ser vi

Det går unna i barnehagen, og arbeidet krever sitt av dem som jobber der. På bildet er det daglig leder i Gjerpenshavna barnehage, Hanne Heyn, som gir ungene det de trenger. I 17 barnehager i Skien er det ofte medarbeidere fra Adeccos innvandrerprosjekt som trår til når det trengs vikarer. Tilbakemeldingene fra arbeidsgiverne er svært positive. at de ber om medarbeidere fra prosjektet også neste gang de trenger folk. Rett og slett fordi kandidatene er produktive medarbeidere, sier prosjektleder Joshua Ruzibiza. På Notodden treffer vi to av dem som har fått jobb hos Hydrogen Technologies.

Faglige utfordringer – Teknologien interesserte meg. Jeg hadde flere muligheter da jeg søkte jobber i Norge.

Men jeg valgte denne, fordi arbeidsfeltet var interessant, sier Ragnar Viktor Karlsson, electrical engineer fra Island. Han begynte som innleid hos Hydrogen Technologies i august.

Hugo António Cardoso har samme fagbakgrunn som sin islandske kollega. Han har vært leid inn fra Adecco siden februar i år.

Portugiseren har allerede bosatt seg på Notodden med kone og sønn på fire år. – Her har vi alt i nærheten: Utfordrende jobb og ro og fred, uten trafikk og stress, sier ingeniøren.

Mer kompetanse på vei Cardosos kone er jobbsøkende og i gang med norskkurs. Om kort tid er også hun klar for å tilby sin kompetanse til lokale arbeidsgivere.

Service nr. 3 okt. 2009

9

Service03-09:Service03-07

14-10-09

15:46

Fakta på bordet

Side 12

Ny bransjestatistikk skal gi håndfast dokumentasjon på hva renholds- og sikkerhetsbransjene bidrar med til samfunnet, bedrifter og privatpersoner.

Den reelle verdiskapingen vil bli synliggjort.

– Vi har ikke hatt objektive fakta for tjenestesektorens virksomhet. Bildet som er skapt av aktiviteten i renholds- og sikkerhetsbransjen har vært basert på synsing. Det blir det nå en slutt på, sier Lasse Tenden, faktaansvarlig i NHO Service.

Full stopp uten renhold Tenden viser til industrien: – Industrien i Norge er gjennomanalysert, og det bidrar til at en riktig oppfatning av aktiviteten danner grunnlag for bransjeutvikling og rammevilkår, sier Tenden.

Faktaan

Bran

10

Service nr. 3 okt. 2009

Service03-09:Service03-07

14-10-09

15:46

For renholdsbedriftene vil statistikken blant annet få frem bransjens betydning for samfunnets ve og vel, inneklima, hygiene, miljø og produktivitet.

– Objektive tall og fakta vil vise hvorfor og hvordan Norge stopper opp uten renholdsbransjen, sier Lasse Tenden.

Sikkerhetsbransjens sanne ansikt Folks bilde av sikkerhetsbransjen er i stor

ktaansvarligLasse Tenden (foran) i NHO Service og forretningsutvikler Jørgen Brannstorph fra Prognosesenteret.

Side 13

grad vektere som går på gaten.

– Men slik aktivitet utgjør kanskje en prosent av selskapenes virksomhet, sier Tenden.

Bransjestatistikken vil dokumentere sikkerhetsselskapenes bidrag til personlig trygghet og effekten for sikkerheten i samfunnet og bedriftene.

skapenes samfunnsmessige betydning. Eksempelvis: Hvor mange liv som reddes og hvor mye førstehjelp som gis.

– Fakta på bordet vil gi positive og nyanserte bilder av renholds- og sikkerhetsbransjen, sier Lasse Tenden.

NHO Service og Prognosesenteret vil blant annet måle den faktiske effekten av å ha boligalarm, i forhold til å ikke ha det. Statistikken vil gi konkrete tall for sikkerhetssel-

Nye strategiske verktøy Ny bransjestatistikk fra NHO Service vil gi renholds- og sikkerhetsbedrifter verdifull strategisk informasjon.

Bemanningsselskapene har hatt tilgang på slike tall og fakta i flere år.

Tekst og foto: Mattis Michaelsen Bransjestatistikken gir bedriftene godt grunnlag for å budsjettere riktig og peke ut fornuftige satsingsområder.

Den som vil treffe med sine markedsplaner og budsjetter trenger presis informasjon som grunnlag for planleggingen. NHO Service samarbeider tett med Prognosesenteret, og sammen skal de nå levere markedsstatistikk til renholds- og sikkerhetsbransjen.

Veien til økt lønnsomhet Bedriftene får oversikt over bransjens omsetning og andel av totalmarkedet fordelt på segmenter/forretningsområder og regioner. Selskapene kan dermed måle egen drift og resultater mot totalen: Satser du på de rette områdene? Driver du effektivt?

– Bedriftene får et godt grunnlag for å måle seg selv mot resten av markedet. Ledelsen kan blant annet se om selskapet har den fordelingen på ulike markedssegmenter som den burde ha, sier Lasse Tenden, faktaansvarlig i NHO Service.

Bemanningsselskapene har hatt tilgang på denne type statistikk siden 2006. Tilbakemeldingene fra bedriftene er svært positive.

grupper og satsingsområder. Har du god markedskunnskap, så bruker du ressursene bedre. Jeg mener bransjestatistikken i seg selv forsvarer medlemskontingenten i NHO Service, sier Per Bergerud.

Grunnlaget for tallmaterialet som NHO Service og Prognosesenteret presenterer er pålitelige prognoser for totalmarkedet og innrapporterte tall og fakta fra bransjeorganisasjonens medlemsbedrifter. Ny statistikk vil presenteres hvert kvartal. Første presentasjon av tall og fakta for renholds- og sikkerhetsbransjen vil være klar i januar 2010.

Like nyttig for små som store Faktaansvarlig Lasse Tenden er overbevist om at tallene vil være et like godt verktøy for de små som for de store bedriftene. – For en liten aktør kan det være vanskelig å danne seg et presist bilde av hvordan totalmarkedet ser ut, sier Tenden.

Statistikken er nyttig for hver enkelt bedrift, men den gir også viktig drahjelp i arbeidet for å påvirke utviklingen for bransjene som helhet.

Næringspolitisk tyngde – Bransjestatistikken gir næringspolitisk tyngde til NHO, sier forretningsutvikler hos Prognosesenteret, Jørgen Brannstorph.

Bedre beslutninger – Noe av det viktigste vi gjør for bedriftene er å levere oppdatert informasjon gjennom vår bransjestatistikk, sier Per Bergerud. Han er styreleder for bemanningsbransjen. I tillegg er Bergerud administrerende direktør hos Proffice.

Bemanningsbransjen har klart sett fordelene med å ha et godt faktagrunnlag med seg som ammunisjon når beslutningstakerne skal påvirkes: – Statistikken gir oss styrke som kunnskapsleverandør når bransjens rammevilkår skal skapes, sier fagsjef i NHO Service, Even Hagelien.

Proffice har god nytte av bransjestatistikkens detaljerte oversikt over markedet totalt og lokalt.

– Tall og fakta hjelper oss til å velge riktige mål-

Service nr. 3 okt. 2009

11

Service03-09:Service03-07

14-10-09

15:46

Side 14

NS-INSTA 800 går digitalt Det er blitt enklere å utføre kontroll på renhold. Det nye digitale verktøyet NHO Service ePenn, gjør arbeidet mer effektivt og kunden får tilbakemelding raskere.

En entusiastisk utviklingssjef for NHO Service, Tore Barlo, forteller om utviklingen av det it-baserte rapporterings og registreringsverktøyet. Koblet sammen med standardiserte kvalitetsprofiler, har det fått navnet NHO Service ePenn. Nyvinningen er blitt utarbeidet sammen med Digitalpenn AS. − Dette vil bli en ny og enklere hverdag for NS-INSTA 800 renholdskontrollører, sier Barlo. I dag tar en Insta 800 kontroll lang tid.

Det er mange skjemaer som skal fylles ut. Det fører ofte til at kunden får sen tilbakemelding.

Revolusjonerende − Etter hver kontroll skal vi skrive en rapport til kunden. Ved å bruke ePenn og eSkjema er 95 prosent av arbeidet gjort. Vi fører over dataene via dockingstasjonen, og det kommer opp på skjermen i en digital versjon. Noe må vi fylle ut manuelt i ettertid, fordi pennen ikke oppfatter det, men mesteparten av arbeidet er gjort. Resultatet er at vi sparer masse tid og kunden får tilbakemelding raskere.

Dette er revolusjonerende for inspeksjonene, fastslår utviklingssjefen.

Verktøyet består av en digital kulepenn, en

blokk NHO Service eSkjemaer trykt på spesialpapir og en nettportal (www. epenn.no). ePennen ser ut som en hvilken som helst kulepenn, og er like enkel å bruke. Men inni pennen er det moderne teknologi, som lagrer og videresender alt som blir skrevet. I tillegg til en elektronisk kopi av alle skjema, får bedriften full oversikt over hvem som har fylt ut skjemaene, og når skjemaene ble skrevet.

Arnfinn Revelsby fra Digitalpenn AS. Alle data er ennå ikke hentet inn, men hittil har pilotprosjektene ført til nyttige tilbakemeldinger, som er blitt tatt hensyn til i den videre utviklingen av det digitale verktøyet. − Jeg håper at renholdsbransjen i Norge kan enes om ett sett felles profiler. Spesielle renholdsbehov i visse rom bør løses ved hjelp av tilleggskrav, ikke egne profiler, sier Tore Barlo. En av de viktigste fordelene med ePenn, er at den er enkel å bruke og krever minimalt med opplæring.

Lav terskel Kvalitetsprofiler − Vi har laget et sett med syv kvalitetsprofiler som brukes ved kontrollene sammen med ePenn. Disse syv profilene er delt opp i kvalitetsnivåer og vanskelighetsgrader for renholdet. Det følger også med et skjema hvor dataene føres inn. Dette skjemaet blir digitalisert av eSkjema i portalen, forteller Barlo.

De syv kvalitetsprofilene er blitt utarbeidet av NHO Services prosjektgruppe. Disse profilene ble tidligere i år presentert for medlemsbedrifter til NHO Service, bransjeforeninger, konsulenter og andre. Det har også vært fem pilotprosjekter ved bruk av ePenn ved Insta-kontroller Disse prosjektene ble satt i gang i juni av Tore Barlo og

− Brukerterskelen er veldig lav. Det trengs lite opplæring, de aller fleste kan skrive med kulepenn på papir. Pennen slås av og på ved å ta av hetten. Denne enkle måten å bruke pennen på, gjør også at vi slipper å investere mye tid og penger i kurs og opplæring. Men vi har behov for superbrukere, og vi arrangerer superbrukerkurs i høst i forbindelse med Insta kontroller. Disse kursene vil være åpne for alle som følger opp, og kontrollerer utført renhold, forteller Barlo. All overføringen av data foregår fra en dockingstasjon, hvor pennen settes i etter endt bruk. Da blir dataene i ePennen overført til PCen. − Årsaken er at renholdsbransjen ofte har kontorer i kjellere. Dette gjør at trådløs overføring ikke er stabilt, men vi arbeider kontinuerlig for å gjøre dette bedre.

Utviklingssjef i NHO Service, Tore Barlo (t.h.), med epennen og daglig leder i Digitalpenn AS, Arnfinn Revelsby.

12

Service nr. 3 okt. 2009

Service03-09:Service03-07

14-10-09

15:46

Side 15

Tester ut konsulentforum NHO Service tester ut et nytt konsulentforum som er etablert.

Første møte gikk av stabelen i september Et vesentlig mål for NHO Service er at krevende og bevisste kunder kan få konsentrere seg om sine kjerneoppgaver i trygg forvissning om at profesjonelle aktører tar seg av deres sekundærtjenester. Kjøp av servicetjenester, som renhold, er komplisert. Kunden vil ofte være tjent med å søke bistand hos eksterne konsulenter og rådgivere.

lentstanden, og inviterte i dag for første gang til konsulentforum hvor sentrale personer fra Sintef, Teknologisk Institutt, Høgskole og private rådgivere deltok. Vi håper dette er starten på en regelmessig dialog og erfaringsutveksling som kommer alle parter til gode.

NHO Service mener at vi er tjent med å dele våre analyser og verktøy med konsu-

De som er med i forumet er: Arne Løvstad (Ren Consult, Eyvind Ta-

Neste møte blir tentativt på nyåret 2010.

raldsen (ST Consult), Evy Jaksland (HiAk), Inger Dahl (TI), Heidi Lien (TI), Steinar Nilsen (SINTEF), Åshild Staverløkk (Lilleborg), Hanne Torvø (Lilleborg), Kjell Bård Danielsen (KBD-gruppen), Else Liv Hagesæther (KBD-gruppen), Karin Bergseth Lied (KBD-gruppen), Birger Laache, Janne Hegna (NAF), Arnfinn Revelsby (Digitalpenn), Anne Jensen (NHO Service), Petter Furulund (NHO Service), Lasse Tenden (NHO Service), Tore Barlo (NHO Service).

Renholdskonkurranse i Oslo NHO Service har gitt råd til Oslo kommune i forbindelse med en ny rammeavtaleordning og minikonkurranse for kommunale bygg og skoler.

Flere av NHO Service virksomheter i Østlandsområde er blant dagens 22 virksomheter som deltar i løpende minikonkurranser for oppdrag. Advokatfullmektig og konkurransepolitisk rådgiver Henrik Bjørge i NHO Service ser både fordeler og ulemper med den-

ne konkurranseformen, men håper at dette kan bli et utstillingsvindu for den gode og sunne konkurranse for omfattende renholdsoppdrag. Oslo kommune var den første kommune i landet som tok i bruk konkurranse om ”parallelle rammeavtaler med minikonkurranse”. Dagens rammeavtaler med minikonkurranse, startet som et pilotprosjekt, men har potensial for forbedringer i lys av de erfaringer som er gjort siden 2006

Service nr. 3 okt. 2009

13

Service03-09:Service03-07

14-10-09

15:46

Side 16

-Jeg er verdensmester -Jeg er god nok. Jeg er verdensmester, sier Eddi Eidsvåg og setter pekefingeren mot sin egen skalle.

Tekst og foto: Baard Fiksdal Vi er i Bodø i starten av oktober. Det er sjette og avsluttende Dialogkonferanse. 70 deltagere får en pangstart i Bodø. Eddi Eidsvåg snakker om ”Pøbelprosjektet” som hjelper ungdom som har falt ut av videregående skole til å tro på seg selv og gå tilbake til skolen eller finne seg en jobb de kan trives med. Eddi gjør som sin berømte bror Bjørn Eidsvåg; Han synger og snakker med hele kroppen. Her er mye energi og pågangsmot.

- Vi tar drømmen til ungdommene helt bokstavelig og vi bygger opp deres selvtillit, sier Eidsvåg. Han prøver å inspirere ledere fra Dialog-bedriftene og deres tillitsvalgte. De blir utfordret til å stille krav til seg selv og andre. Hvordan vurdere egen innsats og hvordan frigi egne og medarbeideres ressurser?

Inspirasjonen går for øvrig begge veier.

Eddi Eidsvåg bestemmer seg spontant for å melde Pøbelprosjektet inn i NHO Service.

Fokuset på konferansen er hva aktiv dialog og samhandling har hatt for betydning for bedrift- og bransjeutvikling i hele prosjektperioden. En rekke bedrifter står i tur og orden frem og forteller om re-

14

Service nr. 3 okt. 2009

sultater. Et godt eksempel er Vibe Reingjeringsservice: - På våre samlinger har målet vært at renholderne ikke bare skal få faglig input, men også åndelig påfyll. Vi brukte bedriftshelsetjenesten som samarbeidspartner for å sy sammen motivasjonsforedrag for alle ansatte, forteller Yngve Bryn. Han er daglig leder av Vibe Reingjeringsservice som dekker det meste av Vestlandet. Gjennom Dialog har Vibe satset på lederutvikling, ergonomikurs, har utviklet prosjektet ”Renholders Hverdag” fått bedre samarbeid med NAV og har fremmet sosiale tiltak.

selsundersøkelser blant alle ansatte, utvidet fokuset på HMS og har blant annet hatt 20 medarbeidere på teamlederkurs.

Bedriftene som presenterer seg i Bodø var Elite Service Partner, Renhold-Skade Sentralen, ISS Facility Services, Metode Renhold, Vibe Reingjeringsservice, TRS Trøndelag Renholdsservice, Toma, samt Rengjøring & Vedlikehold.

Et høydepunkt i konferansen var at deltagerne kjørte havsafari i stiv kuling og høye bølger fra Bodø til Saltstrømmen og ble servert mat på steinaldervis og andre flotte opplevelser.

- Stor geografisk spredning av virksomheten er en stor utfordring for oss, men gjennom Dialog-projektet er vi blitt en mer helhetlig bedrift, sier Yngve Bryn.

Resultater Flere av bedriftene forteller om utfordringer med å få på plass et fungerende tillitsmannsapparat.

- Vi er fornøyd med at vi nå har fått på plass tillitsvalgte som kjenner tankegangen i vår bedrift og som kan bidra til å finne løsninger på problemer. Ved å ta fatt i problemer tidlig har vi noen tilfeller unngått å måtte møte i arbeidsretten for å løse saken, forteller direktør Tore Monsen i Toma. Bedriften har kjørt triv-

● 546 deltagere har vært med på seks Dialogkonferanser fra 2006 til 2009. ● Fem instruktørkurs for 86 deltagere ● Tre frokostmøter. ● Over 50 bedriftsbesøk. ● 13 bedrifter er blitt sertifisert med til sammen 12 sertifikater ● 10 tillitsvalgte har deltatt på HF-kurs ● Det har vært gjennomført seks lokale prosjekter som har vært støttet med Dialogmidler.

Service03-09:Service03-07

14-10-09

15:46

Side 17

Service nr. 3 okt. 2009

15

Service03-09:Service03-07

14-10-09

15:46

Side 18

Gravid ikke ulovlig oppsagt Oppsigelse av oppdrag med en gravid kvinne midt i en vikarperiode er ikke i strid med likestillingsloven, mener et flertall i Likestillingsnemnda.

Tekst: Camilla Bernhoftsen NHO Service representerte bemanningsbedriften i saken. Likestillingsnemndas avgjørelse gikk ut som nyhet fra NTB i slutten av september.

- Saken gjelder en ansatt i et vikarbyrå som midt i et oppdrag ble 50 prosent sykmeldt på grunn av graviditet. Innleiebedriften sa opp avtalen med vikarbyrået.

Kvinnen beholdt lønn og ansettelse i byrået, forteller advokat Camilla Bernhoftsen som representerte bemanningsbedriften.

Den kvinnelige vikaren klaget saken inn for Likestillings- og diskrimineringsombudet. Ombudet konkluderte med at innleiebedriften hadde forskjellsbehandlet vikaren i strid med graviditetsvernet i likestillingsloven § 3, samt at bemanningsbyrået hadde medvirket til forskjellbehandlingen ved å akseptere innleiebedriftens oppsigelse av oppdraget.

settes ”i en dårligere stilling” enn hun ellers ville ha vært på grunn av graviditet eller fødsel. I denne forbindelse tok Nemnda utgangspunkt i en objektiv målestokk.

Det må legges vekt på hva som vanligvis vil regnes som negative endringer.

Nemnda la til grunn at bemanningsbyrået ville forsøke å finne annet arbeid til den gravide kvinnen dersom hun ble friskmeldt. Dette ville bestå av arbeid hos en annen innleiebedrift eller arbeid internt hos bemanningsbyrået.

Ombudets uttalelse ble påklaget til Likestillings- og diskrimineringsnemnda, som fattet vedtak i september. Nemnda understreker innledningsvis at også forskjellsbehandling på grunn av fravær som igjen er begrunnet i graviditet eller fødsel rammes av forbudet i § 3 andre ledd nr. 2.

Flertallet (3) mente at kvinnen ikke kom i en dårligere stilling etter at oppdraget hos innleiebedriften ble avsluttet. Flertallet viste særlig til at hun beholdt samme arbeidsgiver og de samme økonomiske ytelsene. Flertallet la også vekt på at kvinnen hadde fått oppdraget gjennom ansettelse i et bemanningsbyrå. Et særpreg ved denne typen arbeidsforhold er forholdsvis hyppig skifte av oppdrag og arbeidssted. Hun kunne ikke ha den samme forventningen om stabilt arbeidssted som personer med et direkte arbeidstakerforhold i innleiebedriften.

Flertallet konkluderte således med at verken innleiebedriften eller bemanningsbyrået hadde handlet i strid med likestillingsloven.

Videre ble det vist til at likestillingsloven stiller vilkår om at den gravide kvinnen

Nemndas mindretall (2) mente avslutningen av oppdraget var egnet til å stille

kvinnen i en dårligere stilling enn hun ville vært uten graviditeten. Bortfall av oppdraget gjorde at hun ikke var sikret likeverdige arbeidsoppgaver som ga samme yrkeserfaring. Kompetanseheving gjennom relevant yrkeserfaring er en viktig motivasjon for å gå inn i denne typen arbeidsforhold. Selv om arbeidsleie innebærer en risiko for å måtte skifte oppdrag, setter diskrimineringsvernet begrensninger for hva som kan utløse et oppdragsskifte.

Mindretallet fant derfor at kvinnen hadde blitt forskjellsbehandlet i strid med likestillingsloven.

En samlet Nemnd understreket at graviditetsvernet i likestillingsloven § 3 gjelder alle typer handlinger, uansett om det er arbeidsgiver eller andre som står bak handlingen. Nemnda presiserte også at det avtalerettslige forholdet mellom bemanningsbyrået og innleiebedriften ikke setter til side ansvaret etter likestillingsloven.

Advokat Camilla Bernhoftsen i NHO Service representerte bemanningsbedriften.

Nytt styre Tom Tollefsen fra ISS ble gjenvalgt som leder av renholdsbedriftene i NHO Service som hadde årsmøte på Gardermoen i september.

Torill Helmersen, Tom Tollefsen, Kim Johnsen og Lise Thun

16

Service nr. 3 okt. 2009

Service03-09:Service03-07

14-10-09

15:46

Side 19

Veteranbiltreff på Lambertseter Lambertseter alders- og sykehjem arrangerte nylig veteranbiltreff for beboere og pårørende.

Klagenemda for merverdiavgift har gått inn for at en privat omsorgsbedrift skal ha momsfritak.

Finansdepartementet har nå bestemt seg for å ikke overprøve nemdas avgjørelse.

Anker ikke momssak Det fremgår av Finansdepartementets nettsider. Vedtaket gjelder et privat firma som yter ulike omsorgstjenester, herunder hjemmehjelpstjenester for eldre. Firmaet ble etterberegnet merverdiavgift fordi tjenestene ble ansett som merverdiavgiftspliktige og ikke omfattet av merverdiavgiftsunntaket for sosiale tjenester. Etterberegningsvedtaket ble påklaget, og etterberegningen ble opphevet av Klagenemnda for merverdiavgift.

Skattedirektoratet ba departementet omgjøre klagenemdas vedtak.

Det som er viktig for å få unntak for moms er at tjenesten inngår i en kommunes sosiale tjenestetilbud.

- Gjeldende regelverk gjelder uavhengig av om den sosiale tjenesten utøves i offentlig regi eller i privat regi. I tillegg til kravet om at det må foreligge et tildelingsvedtak, har det i også vært lagt til grunn at det

må forligge en avtale mellom kommunen og den private omsorgsgiveren. Det er dette kravet som nå er omstridt. Det kan synes som om kravet til avtale med kommunen ikke kommer klart nok fram i regelverket, sier statssekretær Geir Axelsen.

Det nye styret består av: Tom Tollefsen (styreleder) fra ISS Facility Services AS, Lise Kristin Thun (nestleder) fra TRS Trøndelag Renholdsservice, Birgit Lapstuen fra Kraft Renhold Kim Johnsen fra Total Renhold AS, Yngve Bryn

fra Vibe Reingjeringsservice AS, Torill Helmersen fra Metode Renhold, Per Skou (varamedlem) fra ISS Facility Services AS og Marianne Knapstad (varamedlem) fra BB Service System Sogn og Fjordane AS

– Dette er et svært gledelig vedtak.

Nå vil private firmaer konkurrere på like vilkår med kommunale etater. Dette kan føre til en oppblomstring av private firmaer, sier adm.dir. i NHO Service, Petter Furulund.

I kommuner med fritt brukervalg vil brukere med tildelingsvedtak fra kommunen nå lettere kunne «shoppe» fritt mellom kommunale og private firmaer, fordi de private firmaene nå kan redusere sine kostnader vesentlig.

Lambertseter alders- og sykehjem driftes av Norlandia Omsorg som er en av 49 helseog omsorgbedrifter i NHO Service.

- Veteranbiltreffet kom i stand takket være Norsk Veteranvognklubb som sporty stilte opp da vi spurte, forteller kulturleder Silje Ulvevadet Dæhli ved sykehjemmet.

-Veteranvognklubben stilte opp med fantastisk dugnadsånd og 10 biler med sjåfører. Vi serverte kake og kaffe og hadde en stor dag, sier Silje Ulvevadet Dæhli.

Første del av arrangementet bestod av veteranbilutstilling med kjøretur for de av beboerne som ønsket det. Her var det biler som T-ford fra 1914, REO fra 1919 og jaguar fra 1955, for å nevne noen.

Andre del av arrangementet var sosialt samvær, taffelmusikk på piano og husets kringle (verdens beste).

- Det var mange blide fjes å se. Arrangement traff midt i blinken. For våre beboere ble det en erindringsreise tilbake til biler de tidligere kanskje har kjørt med eller i alle fall beundret, og sjåførene fikk nyte godt av deres kunnskaper og entusiasme. I tillegg var det et arrangement der beboere, pårørende, veteranbilsjåfører og ansatte kunne hygge seg, slutter Silje Ulvevadet Dæhli.

Christian Fr. Moen og Roald Instebø gikk ut av styret.

Service nr. 3 okt. 2009

17

Service03-09:Service03-07

14-10-09

15:46

Side 20

FM-konferanse i Oslo Norges Bygg og Eiendomsforening (NBEF) inviterer til FMkonferanse ved Handelshøyskolen BI i Nydaleen i Oslo den 29 koleoktober med fokus på offentlig FM, målstyring og risik delse.

Programmet fra NBEF består av følgende hovedelementer: • Organisering av FM-funksjonen i offentlig sektor • Målstyring og fastsettelse av kvalitetskrav • Risikoledelse og systematisk sikkerhetsarbeid • Nye standarder og utviklingen av FM-markedet.

- Vi tror programmet er godt tilpasset utfordringene mange eiendomsforvaltere innen offentlig fasilitetsstyring opplever, og at også aktører innen private FM-organisasjoner vil kunne hente inspirasjon og nyttig kunnskap her" sier Håkon K. Gissinger, medlem av kurskomitéen.

Felles løft for ny vekst Bedrifter i samme bransje er konkurrenter. Samtidig har de sterke felles interesser. NEAS er nybakt medlem i NHO Service, og administrerende direktør Tor Rønhovde er glad for å kunne møte konkurrenter på en nøytral plattform. – Sammen kan vi legge grunnlaget for ny vekst innen Facility Management, sier han.

Tekst og foto: Mattis Michaelsen NEAS leverer et bredt spekter av eiendomsrelaterte tjenester innenfor: Eiendomsadministrasjon, eiendomsdrift, eiendomsutvikling, Facility Services (blant annet en lang rekke tjenester innen intern service) og brannrådgivning.

En næring i vekst – Vår jobb er å ivareta både gårdeiers og leietakers behov på en effektiv og god måte, sier administrerende direktør Tor Rønhovde. Han poengterer at gårdeiers viktigste verdi er leietakeren og at NEAS tjenester skal sikre fornøyde leietakere. Facility Management (FM) er fagspråkets samlebetegnelse for forretningsområdet.

Facility Management er i ferd med å vokse seg stort i Norge. Men vekstpotensialet er fortsatt betydelig.

– I England er ca 40 prosent av det som er satt ut av eiendomsrelaterte tjenester, satt ut som FM-kontrakter. I Norge er til-

18

Service nr. 3 okt. 2009

svarende andel 4 prosent, sier Rønhovde.

Han viser til at markedet med bedrifter som har mer enn 50 ansatte i Norge, er anslått til 57 milliarder kroner.

NEAS-direktøren forteller at FM-bransjen til nå ikke har hatt ett felles samlingspunkt for bransjen, slik de har det i andre land.

– Men i NHO Service har vi et godt utgangspunkt for å få dette til, sier Tor Rønhovde.

else for verdien av å sette ut tjenester. Han ser NHO Service som en viktig pådriver og deltaker på mange ulike felt: Kompetanseutvikling, tilstedeværelse i utdanning og forskning og utarbeiding av bransjestatistikk.

Vise verdiskapingen – Vi har ikke klart å synliggjøre merverdien av tjenestene våre godt nok. Jeg ser frem til effekten av bransjestatistikken og erfaringsmateriellet som NHO Service samler og publiserer, sier Rønhovde.

Bransjedrevet utvikling Rønhovde mener NHO Service og medlemsbedriftene innenfor Facility Management har en spennende mulighet til å sette seg i førersetet og sørge for en bransjedrevet utvikling. Til nå har store kunder i stor grad vært premissleverandører alene.

Tor Rønhovde ser frem til at bransjeorganisasjonen skal bidra til innsikt og forstå-

NEAS-lederen ser at markedet i Norge fortsatt er i modning. Han og resten av bransjen er klare for vekst. Tor Rønhovde er overbevist om at bransjens egne tall og fakta vil gi effektive argumenter når nye og viktige kunder skal overbevises og bransjen skal vinne nytt terreng.

Service03-09:Service03-07

14-10-09

15:46

Side 21

130 milliarder i vedlikeholdsetterslep 130 milliarder i vedlikeholdsetterslep, 231 milliarder i gjeld og rekordsvake driftsresultater bekymrer Kommune-Norge kraftig.

Sjeføkonom i KS, Per Richard Johansen, mener en situasjon der kommunene år etter år har et for dårlig driftsresultat til å utføre det vedlikeholdet som trengs, er farlig. ● Vedlikeholdsetterslepet på kommunale bygg er mellom 90 og 94 milliarder kroner. ● Vedlikeholdsetterslepet på kommune- og fylkesveier er rundt 40 milliarder kroner. ● Gjelda for kommuner og fylkeskommuner har steget fra 168,9 milliarder kroner 31. desember 2005 til 231,8 milliarder i juli i år.

● Pensjonsutgiftene har steget så mye at kommunene nå har 15 milliarder kroner å dekke inn.

I fjor fikk kommunene det dårligste netto driftsresultatet siden målingene startet i 1991. De siste 11 år har kommunesektoren bare vært over målet om 3 prosent brutto driftsresultat to ganger. Resultatet må være over 3 prosent over tid for at kommunene skal klare å drive tilstrekkelig vedlikehold.

KS' nye administrerende direktør, Sigrun Vågeng, påpeker at jo rikere nordmenn blir, dess mer forventer vi av det offentlige. Hun mener man må bruke de ti årene fram til eldrebølgen slår inn godt.

Hva er Facility Management?

Facility Management er den koordinerte og integrerte planlegging, gjennomføring og ledelse av bygg og eiendommer, med støtte- og servicefunksjoner som bidrar til en effektiv måloppnåelse av virksomhetens kjerneoppgaver. (Kilde: Nordisk Nettverk for Facility Management.)

Facility Management ble tidligere i år etablert som en egen bransjegruppering i NHO Service, med eget næringsutvalg og Lasse Tenden som fagansvarlig.

Om NEAS ● Etablert i 1988. ● Leverer et bredt spekter av eiendomsrelaterte tjenester. På fagspåket: Facility Management. ● 5 millioner kvadratmeter og 1 600 eiendommer under forvaltning og drift. ● Omsetning i 2008 på 414 millioner kroner. ● 360 ansatte på 12 steder i Norge. Hovedkontor på Lysaker

Tor Rønhovde er administrerende direktør i NEAS

Service nr. 3 okt. 2009

19

Service03-09:Service03-07

20

14-10-09

Service nr. 3 okt. 2009

15:46

Side 22

Service03-09:Service03-07

14-10-09

15:46

Side 23

Hjalp prosten tilbake på jobb Prost Evy Risa Kvamsdal (bildet) fra Volda slet med depresjoner, og sykemeldingsperiodene ble lengre og lengre.

– Hos attføringbedriften Furene møtte jeg folk som satt av tid og ressurser og som hadde tålmodighet til å følge meg på den vanskelige veien tilbake til arbeidslivet, forteller hun.

Service nr. 3 okt. 2009

21

Service03-09:Service03-07

14-10-09

15:46

Side 24

Hjalp prosten tilbake på jobb – Sterk, jeg? Da jeg hadde det som verst var jeg like svak og hjelpeløs som de jeg tidligere har møtt som har trengt hjelp og trøst, sier Evy Risa Kvamsdal.

Tekst: Per Chrsitian Langset Foto: Knut Arne Aarset (Sunnmørsposten) un har tidligere jobbet som sykehusprest og har de siste 10 1årene vært prost i Volda. I perioder av livet har hun slitt med depresjoner, og de siste to-tre årene har det kommet sterkere.

– Depresjonene kom hyppigere, gikk lengre ned, og varte lenger. Jeg tok antidepressiva, sovemedisin, og jeg vet ikke hva.

Etterhvert miste jeg kontrollen og de siste to – tre åra har vært ekstra harde, forteller hun. Blant annet mistet hun sertifikatet i 2006 etter å ha kjørt i påvirket tilstand.

H

Sovepiller – Jeg hadde hatt en helg med svært mye jobbing, og mandagen ville jeg legge meg og sove til dagen etter. Jeg tok sovepiller. Så ringte telefonen, og det var spørsmål om jeg kunne komme til samtale. Der og da tenkte jeg ikke i det hele tatt på at jeg hadde tatt sovemedisin. En bilist bak meg registrerte ustø kjøring og ringte politiet. Jeg ble stoppet, og måtte avlegge prøve. Resulta-

tet tilsvarte 0,8 i promille. Straffen ble deretter. Prosten ble stadig oftere sykemeldt, og i fjor ble hun via NAV sendt til attføringsbedriften Furene A/S i Volda.

– Det var utrolig viktig for meg at jeg fikk den kontakten med Furene. De har fulgt meg trofast og tett over så langt tid. De satte av ressurser, tid og ikke minst tålmodighet til at jeg kunne ta den vanskelige veien tilbake til arbeidslivet, forteller hun.

Løst opp gamle floker

I hvert fall var det slik for meg. Det handler selvsagt også om omgivelsene. Og man trenger hjelp til å bli frisk igjen Når du er syk på denne måten, tror jeg elles at det er noe en må leve litt med, men samtidig er det viktig å ha et miljø rundt deg som pusher på og vil hjelpe. Jeg har i hvert fall fått hjelp til å komme meg på beina igjen. Nå er jeg fast bestemt på å fortsette som prost til jeg går av med pensjon. Jeg har ingen garanti for at jeg er kvitt depresjonene, men jeg har fått løst opp viktige floker i livet mitt, sier hun.

Kontakten med Furene har bestått i både jevnlige samtaler og veiledning, men også praktisk arbeidstrening og opplæring.

– Jeg har for eksempel hatt datafobi. Etter hvert ble det en stor belastning i forhold til jobben at det gikk på psyken løs.

Gjennom Furene har jeg fått has på dataskrekken, og bare det er en stor seier, sier hun og ler. I forhold til depresjonen har hun i tillegg til jevnlig oppfølging på Furene, hatt bak seg et opphold på Modum Bad. Nå er hun for første gang på 10 år helt medisinfri. 1.september startet hun i 60 prosent jobb.

– Det handler litt om å lære seg mestring.

I et samfunn som Volda er prosten en profilert person. Etter at hun fortalte sin historie på et arrangement hos Furene har hun fått mange hyggelige tilbakemeldinger.

- Når en har en sykdom som ikke er fysisk og ikke synlig for andre, burde en egentlig fått seg en nakkekrage eller noe som folk kunne forstått seg på. Men mitt beste råd til andre som sliter på samme måten er at man ikke bærer på det alene. Prøv å justere kursen hvis det er mulig, og for all del - ikke være redd for å søke hjelp, slutter hun.

Furene satser bredt Attføringsbedriften Furene AS i Volda satser på et mangfold av tilbud. Siste satsningsområde er tilrettelagte opplegg for personer med lese- og skrivevansker.

Furene er en moderne attføringsbedrift i nye, flotte lokaler i Hovdebygda, mellom Volda og Ørsta. I tillegg til allsidige produksjonsområder internt, har bedriften et omfattende samarbeid med bedrifter på Søre Sunnmøre til hospitering og formidling av personer som har fullført attføring. I samarbeid med de andre attføringsbedriftene i Møre og Romsdal har Furene også et økt fokus på helse.

– Vi mener det er mulig å få flere tilbake i arbeid, og vi har ledig kapasitet til å ta imot flere hvis myndighetene prioriterer det, sier Hege Karete Hamre. Hun mener det handler om ressurser og prioritering.

Vi vet at i 2010 vil arbeidsledigheten på Sunnmøre øke. Vi ser at mange elever

22

Service nr. 3 okt. 2009

dropper ut av skolen, som vi kunne gitt et tilbud, understreker Hamre. Hun etterlyser også en sterkere vilje fra myndighetene i forhold til de mange voksne som sliter med lese- og skrivevansker.

– Vi er blant de bedriftene som satser på tilrettelagte tilbud for personer med leseog skrivevansker. NAV har i dag nermere 50 tiltak for personer som er helt eller delvis ute av arbeidslivet. De aller fleste krever at folk kan lese og skrive på et rimelig høyt nivå, men vi vet at blant de mange voksne som sliter på arbeidsmarkedet er dette ofte hovedproblemet. Forskning viser at over 40% av tiltaksdeltakere har basiskunnskapsutfordringer av en slik

Profilert person

art at de er hemmende for videre deltakelse i yrkeslivet. Hamre mener at manglende basiskompetanse som lese- og skrivevansker ofte er tabubelagt og ofte kamuflert i andre ”vondter”.

– Det er i dag slik at tiltakene skal skreddersys ut fra den enkelte sine behov. Det er mange vonde rygger, nakker og psykiske lidelser som er definert som primærvansken. Mange som blir sendt til avklaring hos oss med beskjed fra NAV om at personen har fysiske utfordringer men som vi fort finner ut at har basiskompetansevansker i tillegg. Dersom man har basiskompetansevansker og fysiske/psykiske utfordringer, hva blir da igjen av muligheter i arbeidsmarkedet?

Bør ikke personen da få et tilbud i forhold til de stedene skoen trykker og først der hvor personen kan ha mest å hente enklest med best resultat. Det handler om å se hele mennesket ikke bare i forhold til jobbsituasjon, men å høyne livskvaliteten for den enkelte totalt sett, sier hun.

Service03-09:Service03-07

14-10-09

15:46

Side 25

Attføringsmesse med bred appell Fagsjef Paal Haavorsen i Attføringsbedriftene lover et bredt og relevant program på Attføringsmessa i januar.

For tredje gang arrangerer Attføringsbedriftene i NHO Service en stor attføringsmesse.

Messen er nyttig for alle som jobber med attføring, HMS og tilrettelegging på arbeidsplassen. Messa viser fram innovasjonen og mangfoldet til attføringsapparatet gjennom foredrag, seminarer og stands. Årets messe blir arrangert i samarbeid med Hjelpemiddelenheten i NAV og Helsedirektoratet.

– Dette betyr at en stor del av seminarene og foredragene vil dreie seg mye om helsespørsmål og arbeidslivet. Jeg tror arrangementet vil være et sted for impulser og ideer for ansatte i attføringsbedrifter og NAV, men også alle som jobber med HR, HMS, sykefravær og tilrettelegging på arbeidsplassen i bedrifter ellers, sier fagsjef Paal Haavorsen.

Praktiske tema Attføringsmessa vil vie stor plass til de praktiske eksemplene og gode casene i forhold til hva som gir resultater. Her er no-

en av temaene: ● Røykeslutt på arbeidsplassen.

Hvordan få det til? ● Hvorfor er fysisk aktivitet og psykisk helse viktig for å fungere i det effektive arbeidslivet? ● Helsefremmende mattilbud i arbeidslivet og hvilke kompetansehevingstilbud foreligger? ● Hjelpemidler på arbeidsplass – hvilke muligheter finnes? ● Motiverende samtale - inspirasjon til endring ● Lese og skrivestøtte i arbeidslivet - presentasjon av opplæringsprogram

Fokus på ny helsereform Den nye samhandlingsreformen er et aktuelt tema om dagen, og den vil også bli viet plass på messa gjennom sentrale foredragsholdere. Hensikten med reformen er å styrke det forebyggende helsetilbudet i kommunene gjennom økt samarbeid mellom ulike instanser.

– Samhandlingsreformen handler om at det skal lønne seg å forebygge sykdom i forkant i stedet for å reparerer i etterkant.

Her kan attføringsbedrifter gjennom sitt utvidete helse- og livsstilsfokus spille en viktig rolle lokalt, og dette ønsker vi å fokusere på attføringsmessa, sier Haavorsen.

Mr. Tourette og jag Et av høydepunktene på årets messe vil bli foredrag med forfatter og skuespiller Pelle Sandstrak. Han har fått mye oppmerksomhet og svært gode kritikker for sine bøker og foredrag om livet med Tourette`s syndrom. Han forteller med absurd humor og dypt alvor om normalitet og unormalitet, oppførsel og ikke-oppførsel inntil han ble "så frisk som jeg vil være".

– Vi har tidligere hatt Pelle Sandstrak som foredragsholder på en av våre konferanser. Aldri har vi fått så gjennomgående gode tilbakemeldinger på noe seminar vi har hatt. Han har nå blitt enda mer kjent og er en svært etterspurt foredragsholder.

Vi er derfor veldig fornøyd med å få han til Attføringsmessa, sier Haavorsen.

Fagdag for bedriftshelsetjenester Godkjenningsordningen for bransjen var viktig tema da bedriftshelsetjenester i NHO Service nylig var samlet til en fagdag.

Seniorrådgiver Steinar Høiback i Arbeidstilsynet holdt foredrag om den nye obligatoriske godkjenningsordningen som trer i kraft 1. Januar 2010. Arbeidstilsynet er i gang med etableringen av en ny enhet i Skien som skal forvalte godkjenningsordning-

en, og søknadsprosedyrer for godkjenning er under utarbeidelse.

Spesialrådgiver Liv Overaae fra Kommunenes Sentralforbund snakket om HMS-utfordringer i kommunal sektor. Som følge av den nye bransjeforskriften som trer i kraft fra 1. Januar 2010, vil en stor del av den kommunale virksomhet vil bli omfattet av plikten til å knytte til seg bedriftshelsetjeneste.

Administrerende direktør Henrik D. Sørensen, Ennova AS, Danmark holdt foredrag om Ennova AS og HR Norge som har tatt tempen på arbeidslivet i Norden og Europa og kartlagt arbeidsglede og trygghet blant 22.000 arbeidstagere i 22 land. Undersøkelsen - Europeen Emloyee Index 2009 - er utført årlig siden 2001. På BHTs fagdag ble det servert ferske resultatene fra årets undersøkelse.

Service nr. 3 okt. 2009

23

Service03-09:Service03-07

14-10-09

15:46

Side 26

Portrettet

Tidenes yngste toppsjef Martin Holmen (37) ble nylig tidenes yngste toppsjef i Securitas i Norge med ansvar for 4.800 ansatte og 1,8 milliarder kroner i omsetning. Han er et eksempel på at det fortsatt er mulig å gå til topps i Norge uten tung utdannelse i bagasjen.

Tekst og foto: Baard Fiksdal - Det er klart jeg har sommerfugler i magen.

Securitas har vært 80 år i Norge og vi skal slåss for å bevare posisjonen som markedsleder. Jeg føler ydmykhet og har respekt for oppgaven, sier Holmen.

- Ville du stilt sterkere som leder med en tung utdannelse som for eksempel jurist eller økonom?

- Jeg tror ikke det. Jeg har 20 års erfaring fra bransjen og har gjennom 15 år i Securitas prøvd de fleste lederjobbene i bedriften.

Det har vært en meget god skole. Jeg valgte å satse på dette fremfor en tyngre formell utdannelse fordi Securitas synligjorde en tydelig karriere vei og lot meg få prøve stadig tyngre utfordringer. Det har vært helt fantastisk å være med på, sier Holmen.

Headhuntet Etter en oppvekst på Strømmen og SørOdal i Hedmark, gikk veien til førstegangstjeneste i fagkompaniet på Jørstadmoen. Militæret er en av flere viktige rekrutteringsbaser for vakt- og sikkerhetsbransjen i Norge. Så også i unge Holmens tilfelle. Hans første møte med arbeidslivet ble jobben som vekter, i Oslo. Raskt ble han objektleder ved Statens Datasentral, på Ulven. I 1995 ble han så headhuntet til Securitas, og gjorde raskt karriere i selskapet. Det første store spranget var å få ansvar for 700 vektere som bemanningsplanlegger. Å være selger har vært den mor-

24

Service nr. 3 okt. 2009

somste jobben. De siste årene har Holmen vært Roar Lund (62) sin nestleder. Holmen ble fungerende toppsjef fra 1. august i år, og tiltrer formelt stillingen fra 1. januar 2010. Holmen sitter for øvrig i bransjens næringsutvalg i NHO Service og er styreleder for Vekterskolen.

det påvirket bransjens utvikling?

- Det har vært vekst, men markedet har utviklet seg mer beskjedent enn mange trodde etter 11. september. Viktigste endringsfaktor i bransjen er teknologi. Ny teknologi kommer på markedet, skaper ny etterspørsel og endrer våre tjenester. Utviklingen er dessuten preget av økende spesialisering. Eksempler er at man segmenterer for eksempel verditransport, alarmmottak, resepsjon, oppgaver på kjøpesenter, mobilvekter og flyplasstjenester, for å nevne viktige områder.

Viktigste fokus - Hva er du mest opptatt av for tiden?

- Viktigste fokus er ny lov om vaktvirksomhet. Loven vil først og fremst regulere vårt virkeområde, kontrollere bransjen og skjerpe kompetansekravene. Dette er bra. Men jeg skulle gjerne også sett et større fokus på bransjens samfunnsnytte. En av våre viktigste oppgaver er for eksempel miljøarbeid. Ved å passe på at det ikke sløses med strøm, at det ikke skjer ulykker, utslipp og skader, at vi trygger ansattes helse og liv, verner eiendom, ja alt det som man tar for gitt at må gjøres, det får liten eller ingen oppmerksomhet når bransjen diskuteres, sier Holmen.

- Hva er største satsingsområde for Securitas?

- Våre medarbeideres kunnskap og muligheter for økt verdiskaping for kundene, er et hovedfokus. Vi tilbyr grunnleggende vekterutdanning, fagkurs og spesialisert videreutdanning. Viktig er også vårt ledertreningsprogram. Førstelinje ansatte kan dessuten søke vår stipendordning. Vi tror på riktig rekruttering, omfattende kursing og videreutvikling. Hovedhensikten med denne kulturen er å utvikle kompetente og spesialiserte fagfolk, hvis rolle er å gjøre samfunnet tryggere.

- Hva syns du om at byrådet i Oslo nylig avsluttet et oppdrag der vektere økte sikkerheten og reduserte narkoplager langs Akerselva?

- Jeg skulle ønske at politiet ved Akerselva, og på en rekke andre områder hadde større ressurser til å skape økt trygghet.

- Hvor godt trives dine folk på jobb?

- 85 prosent sier i en medarbeiderundersøkelse at de vil anbefale jobben sin til andre. Like mange opplever respekt og en positiv holdning ute hos kundene. Men blant folk flest sliter vi.

46 prosent av våre ansatte svarer at de ikke føler seg tilstrekklig verdsatt blant folk flest i samfunnet, når de utfører sitt arbeide. At så mange som en av to føler at jobben ikke blir tilstrekkelig verdsatt er me-

Ikke tilstrekkelig verdsatt

Terrorfare?

- Etter 1. september 2001 ble det et økt fokus på terrorfare i verden. Hvordan har

Service03-09:Service03-07

14-10-09

15:46

Side 27

get alvorlig. Vi kan dog glede oss over at folk trives bedre enn før. En indikator på dette er at turnover i vårt selskap sank med 12 prosent fra år 2008 til 2009.

har et godt samarbeid med politiet er også positivt. Det jobbes mye i bransjen for å synliggjøre fakta, om hvilke positive tiltak bransjen bidrar med i samfunnet.

- Bransjens omdømme må bli bedre?

- Det er et skritt i riktig retning at man for fem år siden åpnet mulighetene for å ta fagbrev som vekter i videregående skole. En stor utfordring er at fagbrev ikke er så etterspurt ute hos kundene som vi skulle ønske, men dette håper jeg vil endre seg.

Bevisstgjøring og anerkjennelse kommer ikke av seg selv. Det som er viktig her er at NHO Service og Norsk Arbeidsmandsforbund i LO løfter i sammen. At bransjen

-Ville statusen økt hvis vektere tjente mer i Norge?

- Lønn er ikke det viktigste. Jeg tror veien går gjennom å synliggjøre hvor verdifull vår jobb ofte er; Om vi redder et menneske fra en overdose eller på annet vis gjør noe viktig for samfunnet.

Jakt og skikjøring - Er det vanskelig å rekruttere folk?

- Securitas har fordel av å være en sterk

merkevare, samt at våre vektere trives.

Det gjør rekrutteringen lettere. Selv i perioder med et anstrengt arbeidsmarked har vi klart oss bra, forteller Martin Holmen og kikker ut av vinduet.

Det er like før helgen og høstferien venter der ute. Holmen skjøt sin første elg som 14 åring og har siden den gang felt 2-3 elg i året.

Jaktlaget i Sør-Odal venter også i år med fellingsløyve på ti dyr. Holmen er også en ivrig hjort- og reindyrsjeger. Den store lidenskapen om vinteren er løssnøkjøring, gjerne i alpene eller i Canada. Skal man dømme etter skrytebildene på mannens iphone er han helt sjef, også i bratthenget.

Martin Holmen har vært med på storviltjakt siden han var 8 år gammel. Om vinteren er det løssnøkjøring i alpene som drar mest .

Service nr. 3 okt. 2009

25

Service03-09:Service03-07

14-10-09

15:46

Side 28

Våker over rasområdet Et flere hundre meter langt ras i Kattmarka i Namsos gjorde at 65 personer mistet hjemmene sine i vinter. Securitas har siden arbeidet på stedet for å hindre ulykker og sikre verdier.

Tekst: June K. Ragnif Foto: Securitas - Det var helt forferdelig syn, sier Sveinung Kristiansen, avdelingssjef ved Securitas Nord-Trøndelag. Ved siden av å være avdelingssjef i Securitas, jobber han deltid i brannvesenet i Namsos. Kristiansen var derfor en av de første som kom til skadestedet da brannvesenet rykket ut. Et inferno av leire, vann og steiner hadde knust hele eller deler av husene i området rundt Kattmarkvegen.

- Man tror ikke det man ser, forteller han.

Totalt syv mennesker måtte reddes ut fra katastrofeområdet, og bare flaks hindret at ikke menneskeliv gikk tapt i raset.

Overvåke hus og eiendeler 10-15 beboere som ikke direkte ble berørt av raset fikk lov til å flytte hjem et par dager etter. Andre beboere, i husene som ble hardt rammet, fikk ikke engang lov til å dra tilbake for å hente eiendelene sine umiddelbart etter raset. Det var for farlig. Trolig er de hjemløse i lang tid.

- Beboerne har selvfølgelig vært fortvilet og redd for sakene sine. Vår oppgave har vært å sørge for at uvedkommende ikke kommer inn på avsperret område. Hvis personer observeres inne på avsperret område har politiet blitt varslet, forteller Kristiansen.

Securitas ble leid inn på oppdrag fra Norsk Naturskadepool for å overvåke hus og eiendeler, og har hatt døgnvakt ved skadestedet.

26

se, sier avdelingssjefen. I april i år fikk de av ofrene som var hardest rammet helikopterhjelp fra 330-skvadronen og Namsos Brannvesen. Fordi husene lå utsatt til for eventuelle nye ras, var det ikke mulig å ta seg til dem på annet vis. Avdelingssjefen og hans kollegaer har hatt en hektisk vår. For å legge til rette for de ansatte i Securitas som har overvåket området både dag og natt, har en godt utstyrt campingvogn vært base.

- Folk har trådt til og jobbet ekstra. Det er vi glade for, sier han.

Tunellulykken i 2003 Securitas har god kompetanse på døgnovervåking av områder som har vært utsatt for større hendelser.

- Vi ble også koblet inn i en større sprengningsulykke i Vika, Namsos, for noen år siden. Et menneske omkom. Vi hadde døgnvakt i området da i tre uker, forteller Kristiansen. Statens vegvesen bygde da ny tunnel i Namsos. Ifølge politiet gikk ladningen i feil retning og traff folk i nærheten.

Må belage oss på skred

Nysgjerrige folk

De neste 100 årene vil Norge statistisk sett oppleve om lag ti større skredhendelser.

- Statistikkene tilsier at vi kan forvente totre store fjell- og leirskred, og tre-fire store snøskred i løpet av de neste 100 årene. I tillegg kommer langt flere mindre ulykker, forteller Hallvard Berg, seksjonssjef for seksjon for skred- og flomkartlegging i Norges vassdrags og energidirektorat (NVE ). I løpet av de siste 150 årene har omtrent 2.000 mennesker mistet livet i skredulykker i Norge.

En ansatt har kontinuerlig vært på vakt for å holde oppsyn med området. Og det har det vært behov for.

- Folk er nysgjerrige og ikke alle respekterer at området er avsperret for uvedkommende. De prøver å komme seg nærmere for å se mer. Det vi ønsker er jo å forhindre at noen blir skadet. Når det ikke gikk liv tapt i raset, ønsker vi i hvert fall ikke at det skal skje nå som følge av folk sin dumdristighet. Noen av kantene er fortsatt lø-

Det var et kvikkleireras som gikk i Kattmarka i Namsos. Spesielt for kvikkleire er at den kan være ganske fast så lenge den ligger uforstyrret i grunnen, men flyter som en væske hvis den blir overbelastet og omrørt. Etterhvert som isen forsvant, har saltvannsleiren fulgt med opp over havnivå. Mye av denne leiren finnes i dag på land, og spesielt i Trøndelag og på Østlan-

Service nr. 3 okt. 2009

Spesielt for kvikkleire

det. Saltvannsleire, eller marin leire som den også kalles, kan i verste fall utvikle seg til kvikkleire.

Utløses av mennesker Kvikkleireskred kan starte av helt naturlige årsaker, men i våre dager er det ofte mennesker som forstyrrer den naturlige likevekten og lager forutsetninger for kvikkleireskred.

- Kvikkleireskredene kan være store og dramatiske. Det mest karakteristiske ved slike gigantiske skred er at massene blir helt flytende under selve rasforløpet og kan dekke store arealer. Det gis ingen forvarsler som for eksempel langsom sprekkedannelse. Skredene vil derfor gjerne komme overraskende på eventuelle innbyggere i og omkring rasstedet, sier han.

Kartlegger alle typer skred Ansvaret for skredsikring av boliger ligger hos kommunen. Statens vegvesen og Jernbaneverket har ansvaret for sikkerheten langs veg og bane. NVE s rolle er å hjelpe kommunene med forebyggende arbeid for å redusere skadene som følge av flom og skred.

- 1. januar i år fikk vi det overordnede ansvaret for statlige forvaltningsoppgaver innen forebygging av skredulykker. Målet er å skape tryggere lokalsamfunn og øke sikkerheten ved å redusere risikoen ved skredulykker, sier Berg.

-Vi skal blant annet kartlegge og informere om fareområder, og følge opp kommunenes arealplanlegging.

Fakta ● Et flere hundre meter langt kvikkleireras gikk i Kattmarka i Namsos i mars 2009. ● 27 boenheter kunne ikke brukes etter raset. 21 av dem var uskadd, men manglet vei, trygg grunn, vann, strøm og kloakk. ● 22 familier med i alt 65 personer måtte ha annet husvære fordi hjemmet var tatt av raset eller lå i avsperret område. ● Raset gjorde skade for 45 millioner kroner, ifølge takstrapporten til forsikringsselskapene. ● Sprenging i forbindelse med veiarbeid er lansert som en mulig årsak til raset.

Service03-09:Service03-07

14-10-09

15:46

Side 29

Service nr. 3 okt. 2009

27

Service03-09:Service03-07

14-10-09

15:46

Bjørn Jacobsen advokat i NHO Service

N O T E R T Lysning i horisonten?

For litt over ett år siden gikk den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers konkurs. Den globale bankkrisen var med dette et faktum, og finanskrisen ble over natten et tema også for norske bedrifter. I året som har gått har en rekke av våre medlemsbedrifter vært nødt til å si opp deler av arbeidsstokken. Det er liten tvil om at vi fremdeles står overfor betydelige utfordringer og at det er altfor tidlig å avblåse krisen. Det er like fullt tegn til bedring innenfor flere sektorer. Omstillingen innenfor næringslivet skaper også muligheter. Det er gledelig at en rekke av våre medlemsbedrifter gir tilbakemelding om et klart potensial i dagens marked. I den forbindelse er det viktig å være oppmerksom

28

Service nr. 3 okt. 2009

Side 30

Fortrinnsrett til ny på regelverket knyttet til fortrinnsrett for arbeidstakere som har blitt sagt opp som følge av virksomhetens forhold.

Vilkårene for fortrinnsrett Arbeidsmiljøloven § 14-2 fastslår at arbeidstakere som er sagt opp på grunn av virksomhetens forhold har fortrinnsrett til ny ansettelse i samme virksomhet, med mindre det gjelder en stilling arbeidstakeren ikke er kvalifisert for. Arbeidstakere som selv har sagt opp sin stilling har ikke fortrinnsrett. Fortrinnsretten betyr at arbeidsgivers rett til fritt å kunne velge hvem som skal ansettes etter gjennomført nedbemanning er begrenset. Fortrinnsretten utløses kun der det er tale om ”ny ansettelse”. En intern omdisponering av arbeidskraft eller en intern overføring til en annen stilling, utløser derfor ikke fortrinnsrett for oppsagte arbeidstakere.

For at en tidligere ansatt skal ha fortrinnsrett til en ny stilling hos arbeidsgiver, må arbeidstakeren være kvalifisert for stillingen. Med kvalifisert menes at arbeidstakeren må inneha de nødvendige formelle og personlige kvalifikasjoner som kreves for stillingen. Dette betyr at arbeidstakeren må ha de ferdigheter som normalt forutsettes for det aktuelle arbeidet. Det er grunn til å understreke at det forhold at en arbeidsgiver kan få en bedre kvalifisert person, ikke vil være grunn til å se bort fra fortrinnsretten.

I tillegg til kvalifikasjonskravet følger det av arbeidsmiljøloven § 14-2 tredje ledd at arbeidstaker må ha vært ansatt i virksomheten i til sammen minst tolv måneder i de to siste år. De bedrifter som er bundet av Hovedavtalen mellom LO og NHO, må være oppmerksomme på at arbeidstakere som ikke tilfredsstiller arbeidsmiljølo-

Service03-09:Service03-07

14-10-09

15:47

Side 31

yansettelse etter oppsigelse vens krav om ansettelsestid, likevel vil ha en tariffbasert fortrinnsrett etter Hovedavtalens § 10-4. Denne tariffbaserte fortrinnsretten kan fravikes hvis bedriften har saklig grunn. Fortrinnsretten etter Hovedavtalen er med andre ord ikke så sterk som etter arbeidsmiljøloven.

Det følger av arbeidsmiljøloven § 14-2 fjerde ledd (og av Hovedavtalen § 10-4) at fortrinnsretten gjelder i oppsigelsestiden og i ett år fra oppsigelsesfristens utløp. Arbeidstakere med lang oppsigelsestid vil dermed ha fortrinnsrett i en lengre periode enn arbeidstakere med kortere oppsigelsestid.

Arbeidsgivers håndtering av arbeidstakere med fortrinnsrett Arbeidsmiljøloven inneholder ingen utrykkelige bestemmelser om hva arbeidsgiver plikter å gjøre for å sikre arbeidstakerne en reell mulighet til å utøve fortrinnsretten. Rettspraksis gir heller ikke veiledning av betydning. I forarbeidene til arbeidsmiljøloven av 1977 § 67, som dagens bestemmelse bygger på, er det kun uttalt at arbeidstakeren bør ”gi opplysning om sin adresse slik at han kan nås med et eventuelt tilbud om arbeid”. Det er videre uttalt at arbeidsgiver ikke vil ha

plikt til å ”etterlyse” vedkommende. Forarbeidene må antagelig forstås slik at arbeidsgiver har en viss plikt til å orientere tidligere ansatte med fortrinnsrett om ledige stillinger, men at denne aktivitetsplikten ikke er streng. I Fougner og Holos kommentarutgave til arbeidsmiljøloven er det, i forlengelsen av dette, antatt at arbeidstaker selv vil måtte følge med og ivareta sine rettigheter.

I praksis betyr dette at det som hovedregel ikke vil være tilstrekkelig å kun sette inn en stillingsannonse i avisene og/eller publisere annonsen på Finn.no eller på hjemmesidene til NAV. Hvor mye mer som kreves må avgjøres ut i fra bedriftens konkrete situasjon. Det kreves antagelig noe mer av bedrifter som kun har sagt opp noen få ansatte enn av bedrifter som har gjennomført større nedbemanninger.

Den førstnevnte gruppen bedrifter bør, for å være sikker på å etterleve aktivitetsplikten, ta direkte kontakt med den enkelte oppsagte arbeidstaker med informasjon om at bedriften har en ledig stilling som kan være egnet. Det er selvsagt ikke noe i veien for at bedrifter som har gjennomført større nedbemanninger tar tilsvarende kontakt, men dette vil ofte være upraktisk. En praktisk mulighet er i

slike tilfeller å legge annonsen ut på bedriftens hjemmeside. Det bør i så fall presiseres at arbeidstakere med fortrinnsrett må gi tilbakemelding innen et rimelig tidsrom dersom de er interessert i stillingen. Det er dessuten viktig at bedriften i forkant har kommunisert på en tydelig måte til den enkelte arbeidstaker med fortrinnsrett at eventuelle stillinger vil bli lagt ut på hjemmesiden og at arbeidstaker selv må følge med. Det er likevel en fordel om det i tillegg sendes ut e-post eller sms til den enkelte med informasjon om at det er lagt ut en stilling på hjemmesiden.

Hvis det er flere fortrinnsberettigede som er kvalifisert for stillingen, må arbeidsgiver foreta en utvelgelse. Arbeidsmiljøloven § 14-2 fastslår at arbeidsgiver i en slik situasjon plikter å følge de samme regler som gjelder ved oppsigelser på grunn av virksomhetens forhold. Det er grunn til å understreke at det ikke er gitt at arbeidsgiver nødvendigvis må snu rekkefølgen på listen over oppsagte ved nedbemanningen. Nedbemanningen og omorganiseringen som har vært gjennomført kan for eksempel ha skapt endringer i bedriftens behov for kompetanse. Det vil være relevant å legge vekt på dette ved vurderingen av hvem som skal tilbys stillingen.

Dersom arbeidstakeren ikke aksepterer tilbudet om ny ansettelse i en passende stilling senest innen 14 dager etter at tilbudet ble mottatt, vil fortrinnsretten falle bort, jf arbeidsmiljøloven § 14-2 femte ledd. Arbeidstakeren kan i et slikt tilfelle ikke senere gjøre krav på ledige stillinger, selv om disse er av en annen art enn den han/hun først ble tilbudt. Vilkåret for at fortrinnsretten faller bort er at stillingen er ”passende”. Det er understreket i forarbeidene at kravene til hva som skal anses som passende ikke må stilles for høyt. Arbeidstaker har heller ikke krav på å opprettholde sitt tidligere lønnsnivå. Det er tilstrekkelig at lønnsnivået gjenspeiler det som er vanlig for den type stiling arbeidstaker blir tilbudt. Dette betyr at fortrinnsrett ikke gir grunnlag for krav om ny ansettelse i tilsvarende stilling eller tilbud om ansettelse på samme lønnsbetingelser som arbeidstakeren hadde før oppsigelsen.

Service nr. 3 okt. 2009

29

Service03-09:Service03-07

14-10-09

15:47

Side 32

Juridiske spørsmål & svar Av Bjørn Jacobsen og Terje Hovet

Stjålet Ipod?

Spørsmål: Vi har fått melding fra en kunde om at en av våre arbeidstakere skal ha stjålet en ipod fra kundens butikk. Kan vi nekte arbeidstakeren å møte på jobb frem til vi har fått avklart hva som har skjedd?

Svar: Arbeidsmiljøloven § 15-13 åpner for å suspendere en arbeidstaker dersom det er grunn til å anta at det foreligger avskjedsgrunn og virksomhetens behov tilsier det. Suspensjon innebærer at arbeidstaker med øyeblikkelig virkning fjernes midlertidig fra sin stilling. Arbeidstakers arbeidsplikt opphører og arbeidstaker nektes adgang til arbeidsplassen. Arbeidstaker har likevel rett til lønn i den tiden han/hun er suspendert. Arbeidsgiver plikter å fortløpende vurdere om vilkårene for suspensjon er til stede. I dette ligger en plikt til å så raskt som mulig sørge for avklaring og kartlegging av de faktiske forhold. Det er viktig å være klar over at arbeidsmiljøloven oppstiller saksbehandlingskrav ved suspensjonsvedtak.

Arbeidsgiver plikter å følge saksbehandlingsreglene som gjelder ved oppsigelse så langt disse reglene passer. Det innebærer så langt det er praktisk mulig en plikt til å drøfte forholdet med arbeidstaker før endelig beslutning om suspensjon fattes.

I tillegg skal beslutningen om suspensjon meddeles skriftlig og overleveres personlig til arbeidstaker (eller sendes rekommandert). Arbeidstaker skal også varsles om rett til å kreve forhandlinger og rett til å reise søksmål.

Fyller 60 år Spørsmål: En av våre arbeidstakere fyller 60 år i desember. Vi er kjent med at hun i den forbindelse har krav på en ukes ekstra ferie.

Hun har gitt beskjed til personalansvarlig om at hun ønsker å avvikle ekstraferien ved å ta noen timer fri hver mandag og hver fredag i tiden frem mot jul. Fra bedriftens ståsted er dette lite ønskelig. Har hun rett til dette?

30

Service nr. 3 okt. 2009

Sykefravær

Svar: En arbeidstaker som fyller 60 år i løpet av ferieåret, skal i henhold til ferieloven § 5 (2) gis ekstraferie på seks virkedager. Lørdager regnes i ferielovens forstand som virkedag. I praksis har arbeidstakere over 60 år dermed rett til en ukes ekstra ferie.

Ferieloven § 6 (1) annet ledd presiserer at arbeidstaker, dersom annet ikke er avtalt, selv kan bestemme tiden for avvikling av ekstraferien. Arbeidstaker kan bestemme om ekstraferien tas samlet eller med en eller flere dager om gangen. Deles ekstraferien, kan arbeidstaker kun kreve å få fri så mange arbeidsdager som vedkommende normalt har i løpet av en uke. En arbeidstaker som arbeider to dager i uken, vil derfor kun ha krav på to dager ekstra ferie. Ferieloven åpner ikke for at ekstraferien avvikles på timebasis eller i form av ”halve” feriedager. Det er dessuten grunn til å understreke at arbeidstaker plikter å gi arbeidsgiver minst to ukers varsel før han/hun avvikler ekstraferie, jf ferieloven § 6 (2) annet ledd.

Kurs for tillitsvalgte Spørsmål: Jeg er personaldirektør i en bedrift som er bundet av en NHO-LO overenskomst. De tillitsvalgte krever fri med lønn for å delta på tillitsvalgtkurs som arrangeres av forbundet. Er bedriften forpliktet til å gi fri evt. fri med lønn disse dagene?

Svar: Det følger av Hovedavtalen LO-NHO §6-6 at tillitsvalgte skal få nødvendig tid til å utføre sine oppgaver iht Hovedavtalen. Dette betyr at de har rett til å bruke arbeidstiden til å skjøte sitt tillitsverv uten trekk i lønn.

Deltakelse på kurs og møter i forbundets regi, reguleres imidlertid av Hovedavtalens §6-9. Det følger her at de tillitsvalgte ikke uten tvingende grunn skal nektes tjenestefri ved innkalling til møter og forhandlinger av organisasjonen, deltakelse i fagkurs m.m. Tjenestefri gis her uten lønn. Det vil da være opp til forbundet å kompensere for tapt arbeidsinntekt de aktuelle dagene.

Spørsmål: En av våre ansatte har sagt opp sin stilling hos oss og sluttet. I den anledning utferdiget vi en sluttattest hvor vi bl.a. opplyste om antallet fraværsdager vedkommende hadde hatt som følge av egen sykdom og barns sykdom. Dette gjorde vi fordi vedkommende hadde hatt et høyt sykefravær. Disse opplysningene mener arbeidstakeren at vi som arbeidsgiver ikke kan ta inn i sluttattesten. Arbeidstakeren krever at vi utsteder en ny sluttattest uten disse opplysningene. Hvem har rett her?

Svar: Du finner bestemmelser om utstedelse av sluttattest i arbeidsmiljøloven § 15 - 15.

Lovens kravene til attestens innhold må anses som minimumskrav. Tariffbundne bedrifter har i tillegg en bestemmelse i Hovedavtalen (HA) § 10 - 7 som angir uttømmende hva en sluttattest skal inneholde.

For disse bedriftene er det ikke anledning til å ta inn opplysninger om sykefravær og omsorgsdager i sluttattesten.

Når det gjelder bedrifter uten tariffavtale eller andre avtaler med tilsvarende begrensninger som i HA § 10 - 7, har rettspraksis kommet frem til at arbeidstakeren ikke kan kreve en minimumsattest uten negative tilføyelser. Utgangspunktet er at en attest er en ensidig erklæring fra arbeidsgiveren til arbeidstakeren angående arbeidsforholdet. Arbeidstakeren på sin side kan i utgangspunktet bruke attesten til det arbeidstakeren måtte ønske.

I RG 2002/1444 konkluderer Ytre Follo tingrett med at arbeidsgiveren kunne legge til opplysninger både av negativ og positiv karakter uten at arbeidstakeren kunne kreve tilleggsopplysningene fjernet.

Når det gjelder opplysninger om permisjonsdager som følge av barn og barnepassers sykdom, er dette opplysninger som en ny arbeidsgiver uansett kan etterspørre. Den ansatte har et begrenset antall omsorgsdager pr. kalenderår. De dagene vedkommende har mottatt omsorgspenger for hos dere skal trekkes fra det totalet antallet omsorgsdager vedkommende har krav på i løpet av kalenderåret.

Service03-09:Service03-07

14-10-09

15:47

Side 33

Petit

Å ha noe til gode vis man står i de betydelig lavereliggende deler av Oslo og ser solnedgangen farve Holmenkollåsen, vil tusener av vinduer der oppe lyse rødgult i kveldinga.

Alt som her glimrer er gull.

H

Kanskje var det slik hun sto, Frøken Fjell, da hun som ung pike kom reisende fra landet for å søke tjeneste som husholderske i storbyen. Dette var like etter krigen. I åsen levde grosserere og skipsredere som tok henne inn i en verden som duftet av store middager og sigarer som snødde grått over hvit damask.

Samtidig var det mye hardt arbeid.

Her var trappevask, matlaging og pass av en rekke små drittunger som løp rundt og het for eksempel Pål og Tom. Dette var gutter som ikke hadde nevneverdig med respekt for noe som helst.

Men Frøken Fjell fryktet de. Hun hadde lyn i øynene og torden i nevene. Ja, selv gneldrebikkja (en sur, tykk elghund), som pleide å halse mot alle og enhver, gikk og gjemte seg i en krok, og stakk ikke frem snuten før lenge etter at Frøken Fjell hadde gått.

miliene at hun ble rikere enn mange av de hun vasket for. Hva gjør en nøktern dame fra landet da?

Hva ville du ha gjort? Tatt deg fri og reist jorda rundt ? Kjøpt hele godtebutikken? Frøken Fjell gjorde ingen av delene, men fortsatte bare å arbeide som før.

Slik ble hun elsket i mange hjem.

Det var aldri noe tull med Frøken Fjell, sa folk. Hennes omsorg og varme gikk fra hus til hus og ble viktig for mange. Årene gikk og damen ble en inderlig del av familiene. Av og til jobbet Frøken Fjell som serveringshjelp når regjering og kongehus inviterte på prominente middager på Bristol eller Grand. Det bygget hennes stolthet. Ikke alle får møte kongen.

Slik fortsatte livet til alderen krøp forbi 80 og det knirker i det meste av kroppen. Frøken Fjell gjorde fortsatt rent for sine svært så gamle venner. Flere ganger i uken. Og før jul satt hun sammen med fruene og pusset kobber og messing, og nippet sherry i en uforanderlig verden.

Plutselig kom et sjokk rennende inn på konto. Frøken Fjell arvet så mange millioner kroner fra en av fa-

Gift ble hun aldri. Frøken Fjell hadde det man kan kalle en dyp skepsis til menn. Av ukjente grunner. Omgangen med menn var om mulig enda mer forsiktig enn med millionene i banken. For som hun sa: – Det er godt å ha noe til gode her i verden.

Baard Fiksdal

Service nr. 3 okt. 2009

31

Service03-09:Service03-07

14-10-09

15:46

Side 2

N Y E

M E D L E M M E R

B-blad

Ambio Helse AS Dronningens gt 23 0154 Oslo www.ambio.no BackUp Personell AS Karl Johansgt.19, 0159 Oslo Avdelinger i Oslo, Kristiansand, Lillestrøm, Sarpsborg, Trondheim og Tønsberg. www.backup-personell.no/ Boccaccio Consulting AS Postboks 180 Sentrum 0102 Oslo www.bcc.as F. Holm AS O.H. Bangs vei 51, Postboks 180, 1322 Høvk Avdelinger på Høvik, Lysaker, Lillestrøm, Sarpsborg og i Stokke www.fholm.no/

Returadresse: NHO Service Postboks 5473 Majorstua 0305 Oslo

Naviga Norge AS Postboks 226 Skøyen 0213 Oslo

Trondheim www.rentokil.no/

NE EAS ASA Hoved dkonttor: Postbo oks 183, 1325 Lysaker Avdeeliinger i Bergen, Gjøvik, Stavanger og Trondheim www.neas..no

Senter for arbeidslivsforberedelse (ALF)) Postboks 3941 Dreggen, 5835 Bergeen www.alf.no

NEAS Brannconsult AS Postboks 6090, 5892 Bergen Avdelinger i Bergen, Skien, Trondheim og Bærum www.neas.no NE EAS Megling AS Arnstein Arnebergsvei 28, 1366 Lysaker http://www.neass .no/narr ingss megling.html

Service Master Strandgata 41, 4307 Sandnes www.servicemaster.no Sodexo AS Postboks 322 Økern, 0511 Oslo Nye avdelingeer i Oslo: ICA Eiendom, nes Hus, Orkla Media YIT, Kommunen og Statistisk Sentralbyrå www.sodexo.no

Finanspersonell AS Postboks 6932 St.Olavs Plass 0130 OSLO

Nexus Drift AS Postboks 183 LYSAKER Avdelinger i Sarpsborg, Oslo og Lysaker www.neas.no

Totalreform AS Arnstein Arnebergsvei 28 c/o NEAS ASA 1366 Lysaker www.totalreform.no

Ingeniør Companiet AS Postboks 334 Skøyen, 0213 Oslo www.adecco.no

Proffmaan Consullt AS Postboks 27, 1751 Halden www.proffman.no

Jobzone Bygg & Anlegg AS Postboks 4542 Nydalen 0404 Oslo www.jobzone.no

Rentokil Initial Norge Postboks 24 Øern, 0508, Oslo Avdelinger i Bergen, Oslo, Stavanger og

Vakt Serviice AS Hovedkontor: Træleborgodden 6 3112 Tønsberg Nye avdelinger i Agder og Telemark www.vakttservice.no/