Ed vin – Endelig skal vi drikke vin! Karrierestigen Jeg trodde aldri jeg skulle ha problemer med å tylle i meg nok vin til å kunne skrive 500-800 ord om dem annenhver uke. Så feil kan man ta… Så istedenfor å åpne opp spalteplass til enda flere tester av sexleketøy, tok jeg turen på Karrieredagen for å se om det ikke fantes noen likheter mellom vin og karriere. Analogi Sammenligninger er et nyttig redskap innen formidling. Det hjelper oss å sette ting i perspektiv osv. For vordende økonomer er det viktig å vite sin plass i hierarkiet, og hva er vel bedre å bruke enn modellen de fire store benytter? Forhåpentligvis har de fleste fått en inngående forståelse av dette under karrieredagen, sammen med en totebag full av freebies. En viss forståelse om hvordan dette fungerer er et must for å kunne få noe ut av denne ukens vinspalte. Bra ingen leser dette på HF. Det rimer på passito Som stakkarslig student har du ikke råd til noe annet enn den bastardiserte wannabebroren fra sør. Hvis du ikke har smakt Doppio Passo enda, så for all del gjør det. Det er en hundrings med veksel du aldri får se igjen, men da vet du i minste hva hele Norges befolkning har elsket i flere år. Eneste likheten med dagens viner er opphavslandet, Italia. Som Barbarello fra forrige spalte, kommer Doppio Passo fra Puglia (Italias hæl). Dette er langt fra området den emulerer, men vi lar oss lure. Overtid Gratulerer med jobb, ha det bra fritid og liv. Du er nå associate og kan endelig heve din første lønning hvor avsender er McDonalds. Endelig kan du leve i sus og dus, med Beluga og Krug. Den illusjonen varer helt til huslån, studielån, kredittkortgjeld og Spotify er trukket fra kontoen. Du sitter igjen med litt mer enn en student, og med mindre fritid. Men når helgen endelig er her, så er det bare å poppe korken på lillebroren til lillebroren til godsakene. Søndag kveld (din eneste fridag) kan du nyte en Valpolicella classico fra Veneto, mens du stryker skjortene til neste uke.
hende du etter et par år får tilsendt nye visittkort med senior foran associate. Gratulerer, du har rykket opp til neste nivå i vin/karrierestigen. Colatillegget som vi kalte det i militæret, eller korporal/seniortillegget gir deg nye muligheter for å nå helgekosens nirvana. Du har lært at alt det managere gjør, er riktig. De er ditt forbilde og idol. Derfor dilter du etter og følger deres anbefalinger på polet. Dessverre strekker ikke colatillegget til, så du ender opp med den utvannede lillebroren ripasso. So close, but no cigar. Colatillegg må forresten ikke forveksles med det finansgutta holder på med. Rosiner Det viser seg at du ikke er komplett ubrukelig, og får endelig kalle deg manager. Din nye jobb er ansvarsfull og krever en viss form for autoritet ovenfor slavene (se over) både i og utenfor jobb. Endelig kan du høste druene eller rettere sagt rosinene etter mange års hardt arbeid. Økonomien er stabil, med mindre du har menget deg altfor mye med nevnte finansgutter. Du kan endelig sette deg ned med en alkoholsterk, kraftig Amarone og se utover operaen fra din leilighet i barcode. Dette er toppen! Livsløgnen Du ble visst partner. Dette hadde du hverken trodd eller forventet. En del av eliten. Wow. Plutselig rakner ditt mangeårige ensporede vinunivers. Det kan da ikke finnes det noe bedre enn Amarone? Du introduseres til Frankrike av parnerklubben (jeg antar at de kaller seg det). Dette landet som er mest kjent for å tape kriger og baguetter. Hva kan de tilføye som man ikke får i en Amarone? Hva skjer med denne fargesvake vinen de kaller for Burgund, men skrives Bourgogne? Pinot noir med sine klare blålige aromaer og en frisk frukt med perfekt syre? Eller for den saks skyld Bordåå (skrives Bordeaux) med sine vegetale noter med hint av blyantspiss, og som smaker som fløyel? Det er tydelig at du i mesteparten av din karriere har levd en løgn. Moralen i denne historien er: «Life is to short to drink shitty wine!» Edvin Ørbog, Sommelier
Ane Tolnes Haugdal
Høst Jeg er alltid syk i oktober, det slår aldri feil. I det kalenderen bikker over fra sensommer til høst er forkjølelsen et faktum. Nesen drypper, øyne renner, og halsen er potte tett. Sommeren har vært en god årstid, men med en gang bladene faller kommer høsten og pisser på meg. Mange sier de liker høsten, at den har så mange fine farger, og at høstluften er så deilig krisp. Spar meg, det eneste høster bringer i Bergen er regn, i store kvanta. Men høsten er jo så koselig, vi kan sitte inne i store skjerf, spille kjedelige kortspill og drikke «chill out»-vin fra kartong. Niks. Høsten er mørk, kjedelig og grå, og bare så du vet det så er det favorittårstiden til Donald Trump. I august ble jeg forelsket på ny, ikke i en person, men i en by. Bergen viste seg fra sin beste side, og sensommeren brakte late dager i form av fjellturer, bading, og byvandring i strålende solskinn. Jeg oppdaget stadige nye sider ved noe allerede kjent og kjært. En pirrende følelse, men som så mange kjærlighetshistorier får også denne en ulykkelig vending. Den uunngåelige monsumtiden bølger inn over byen, og brått er det over. Jeg skulle ha oppfattet faresignalene; den grånende himmelen, bråk og spetakkel, dialekter og lyder som hørte fordums tider til. Studentene er igjen tilbake i byen, og ikke de samme som i fjord, neida, nye studenter. Som parringsklare aper sendt i kasse fra kontinentet virrer de rundt uten mål og mening. Uvitende om den zoologiske hages normer og leveregler sjangler de mot kjellertrappa, og vannhull som hører den eldre garde til. Som Colombus tror de at de har oppdaget Amerika for første gang, og glemt å lese sagaen til Snorre. Boligpolitikk skulle presse dem ut av markedet, ble jeg lovet. Studentboliger på Hatlebreg skulle huse de nye. Samle og på den måte begrense skadeomfanget, nok en gang har planen slått sprekker, og kaoset er et faktum. Nå skal de i tillegg engasjere seg. Generasjonen som aldri har opplevd et liv uten mor internett skal nå stemmes inn i både KS og underutvalg. Med sine flakkende blikk, ute av stand til å fokusere etter år med overstimuli, er det nå disse sjeler som tar over stafettpinnen. Må få sjansen de også, må vite! Nei, takke meg til min ungdom, hvor encyclopedia var den foretrukne informasjonskilde. Det pøsregner igjen. Ekstremværet Frode har omsider nådd vestlandet, og det er ingen oppholdsdag i sikte. Akk, hvor jeg lengter til neste år, hvor Oslo med sitt sydlandske klima endelig skal gi meg den milde høsten jeg alltid har ventet på. Ille blir det heller ikke å endelig være yngst igjen.
Stigespill Hvis det viser seg at den hvite løgnen om lederansvar som fUKENsjonær dassvask ikke blir oppdaget, kan det
K7 Magasin tirsdag 6. oktober
Magasin
39