K7 Bulletin #10 2015

2

Nyheter

K7 Bulletin tirsdag 6. oktober

An­svar­lig re­dak­tør Emmad Thomas Zangani Ny­hets­re­dak­tør Øyvind Fredriksen Ma­ga­sin­re­dak­tør Haakon Resaland

www.k7bulletin.no Hel­le­vei­en 30 5045 Ber­gen Tlf.: 53 05 89 78

Sportsredaktør Oda Aspebakken Sværen

Jour­na­lis­ter Caroline Grundekjøn Hanna Haugen Strand Lise Gaupset Marie Blekastad Ronan Poirier Coutansais Jens Ludvig Haaland Bjørnar Tømmerås Audun Brenbekken Anna Dulsrud Edvin Ørbog Ane Tolnes Haugdal Pernille T. Bruvik Björch

Eskil Forshaug Mar­keds­an­svar­lig Benjamin Aanes Øko­no­mi­an­svar­lig Haakon Møyner Lund Fo­to­re­dak­tør Maha Malik Liubov Nikitina

Art Director Bjørnar Tømmerås Gra­fisk ut­for­ming Bjørnar Tømmerås Rakel Ladstein Harboe Henrik Eikefjord Natalia Sidorov Vivill R. Talsnes Hanne Rolland Myklebust Astrid Nygaard Ingrid Kormeset Mellingen

Marte Drager Fredrik Olsen Marie Ilona Kramarics Thibault van Oost Vilde Ulriksen Linus Larsson Filipa Cordeiro Amanda Bernsen

Trykk Schib­sted Trykk

ØMERKE ILJ T M

24

59

1

9

Trykksak

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund.

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner).

Adresse: Rådhusgt.17 Pb. 46 Sentrum 0101 Oslo Telefon: 22 40 50 40 Fax: 22 40 50 55 E-post: pfu@presse.no

Leder

Bullshit og sirkus

Tips: red@k7bulletin.no

Den fjerde statsmakt En fri presse er essensielt i et hvert demokratisk samfunn.

Svekkelsen av pressens selvstendighet er ikke til fornedrelse kun for medlemmene av pressekorpset, men for samfunnet som helhet. Det er en voksende tendens at pressen i demokratiske land mister sin rolle som upartisk organ. I USA, Storbritannia og Australia har Rupert Murdochs News Corp. etablert eller kjøpt opp medier og fjernet den kritiske tonen, til fordel for en konservativ en. Murdoch har etablert seg som mannen med kontroll på strengene som får stater til å danse. Det at konkurrentene er like populære som en kritisk K7 Bulletin journalist på NHH gjør ikke saken bedre.

På NHH er avisen under stadig trussel fra å miste sin selvstendighet. Etter valget i fjor mistet avisen, i øyne av dens journalister, sin selvstendighet. Dette førte til at de fleste av journalistene som var medlemmer trakk seg. For å opprettholde en profesjonell og upartisk avis er det viktig at dette ikke skjer igjen. På slutten av forrige semester var det en reell fare for at avisen ville bli nedlagt, like etter sitt femti-årsjubeleum. Det at ledelsen i avisen må stemmes inn gir insentiver for avisen til å unngå å tråkke noen på tærne.

For at avisen skal vokse og utfolde seg er det en stabil ledelse sentralt. K7 Bulletin sine ledere blir valgt på samme måte som andre underutvalg, men det å være redaktør er en teknisk rolle.

En må ha erfaring med faget for å få utformet artikkeler, stille de riktige spørsmålene, å velge hvilke saker som er av interesse for studenter. Vi i K7 Bulletin er langt fra perfekte. Vi skriver ikke perfekt, vi stiller ikke alltid de riktige spørsmålene og noen ganger bommer vi stort. Det som er viktig er at det å stille spørsmål, som er en avis oppgave, ikke blir straffet ved valgurnene.

Hvis avisen faller i kvalitet, eller ikke lever opp til våre studenters oppfatning av hva en avis burde være, er det en god og en dårlig måte å forandre avisen på. Den dårlig har allerede blitt diskutert. Den gode måten å forandre avisen på er å bli med. Etter et halvår med erfaring har du kunnskap nok, og forhåpentligvis tilliten til dine medjournalister, som gjør at du kan styre en avis.

Avskaff NHHS-valget Det er valg igjen. Yeah! Og det er ingen konkurranse på noen av stillingene. Å nei! Og de som stiller er de samme broilerne som alle vet hvem er og som har sirkulert rundt i de fleste andre vervene i NHHS, de som var de heeelt åpenbare kandidatene til å overta, siden ingen ordentlige tungvektere gidder å stille. Og alle gir totalt faen.

Så ikke den komme! Er det det nye valgsystemet som, i hvert fall til min store overraskelse, ikke har fungert like godt som alle trodde? Eller er det rett og slett NHHS det er noe galt med?

Okay, la oss ta opp valgsystemet. Det er ingen tvil om at de endringene som er gjort er til det bedre. Men det er ikke som om de utgjør noen forskjell. Whoohoo, nå kan man annonsere kandidaturet hele én uke tidligere! Det burde være plenty av tid til å stille en solid motblokk. Og hva er vitsen når man ikke engang kan bruke den uken til å drive valgkamp? Kandidatene har fortsatt bare tre dager til å selge inn et budskap om hvordan studentforeningen bør styres til en velgermasse som uansett er mest opptatt av hvilke av vennene sine de kan dra på interfester med etter valget. Skal man oppnå noen som helst endring, må man åpne valget helt, ikke bare gjøre kosmetiske endringer.

Men at valgsystemet er idiotisk er ikke i nærheten av det største problemet her. Det er ingen som mener noe. Selv om det ikke er mangel på saker å mene noe om. Bør de som gjør den største innsatsen for NHHS få en større del av kaken? Hvordan skal en større andel av studentmassen inkluderes? Skal NHHS strekke seg mer mot sentrum, eller bygge opp NHH-boblen enda mer? Hva kan studentene gjøre for å forbedre undervisninger? Er det riktig å bruke så mye tid og ressurser på et veldedighetsprosjekt som ikke en-

K. Sy­vert­sen

Dominique Farag, Foto NHHS

gang klarer å bryte millionen? Hvilke investeringer er de viktigste å gjøre for fremtidens studenter?

Det er ikke som om disse sakene ikke diskuteres.

Hvorfor er de ikke valgsaker?

Og hva med politikk? Jeg sier ikke at jeg ønsker meg studentrepresentanter som er mer opptatt av ideologiske spørsmål enn hvordan studentene har det. Men vi lever ikke i et vakuum heller. Hvorfor er det ingen som diskuterer om NHHS bør gjøre noe for å kutte sine klimautslipp? Eller å løfte frem kvinner og minoriteter? Hvor er NHH-stemmene i debatten om studentvelferd?

Istedenfor en debatt om saker, har vi en konkurranse om å lage mest show på tre dager. Det handler om gimmicker og sponsoravtaler. Kanskje fordi det ikke er mulig å se forskjell på kandidatene, de få gangene det i det hele tatt er konkurranse om noe som helst. Alle mener det samme og alle er helt ok. Det eneste forsøket på å få til kritisk diskusjon, valgutspørringen, er uutholdelig. Alle er for slitne og fulle og drittlei til å engasjere seg.

De eneste som tar ordet er pamper som vil hevde seg selv. Kronen på verket er at kandidatene skal drite seg ut ved å danse ukoreografert i pausen på verdens verste sceneshow. Åh, selvironi! God stemning!

Det er bare tull, alt sammen. Valget engasjerer så få, og resultatet er så forutsigbart, at man like gjerne kunne erstattet hele opplegget med et system der kjernestyret plukker ut sine etterfølgere, uten debatt eller oppmerksomhet. Utfallet hadde vært det samme.

Olve Hagen Wold Tidligere redaktør