Etikk
og økonomikk Av Knut Johannessen Ims
Etikkstudict tar sikte på å gi svar på spørs målet "Hvordan bør jeg leve"? Kan økonomistuderende ignorere et slikt spørsmå l? - Ser vi historisk på de to fagområdene' økono mi og etikk , e r min spørs mål ikke overraskende: For det første var de n "såkalte mode rne øko nom is far, Adam Smith , professor i mOfd l'fi losofi ved Glasgow Universitet. Emn~t økonomi b le i lang lid .selt på som e n gre n av e tikken. Inntil for noen få år siden ble (det f. eks. ved Ca mhridge forelest i eti kk som en del av ;. moralfilosofien. Det å skille de to emnene, ble ikke selt på som ' "god tone" frem til mellomkrigs.tiden .'.
fremtidige arbeidsbetingelser. Synlighete n i be drift og samfunn føre r til e t økende behov for at pe rsp1)e r i le dende still inger må forsvare sine handlinger, offentlig og overfor seg se lv . I en slik
menneskelig verdigh ecer en fundamental menheskerett - som alle har re tt til og som e r uavhengig av hva vi kan preste re . Sllk kan man også håpe på å unngå de n dohbeltmo rale n som man
situasjon vil siviløko no mer k unne d ra fordel av å være eti sk
o fte ser eksern.p ler p ~l i ~:l.:r in gsl i ve l - at man tillater mer
bevisste. Se lv o m de t ikke finnes en dellnitiv e tisk teori, vil det v;ne nyttig å være kjeni me d e nke lte grun nleggende etiske
privatperson og ramil iemcnncskc. Mn n kan også se de t å h:l
gg ha ~.n vi~s ,tre njng i hvo rd an ma n kan
e tikk som fag ved. NT [J-{ i den ne sJ.mmenhcng. Det gir en vi;iS
argumcn terpg teo ri~r,
anvende de m. Vi gjør moral ske bedømme lser og ha r mora lske verdier, men de neste av oss er etisk u artikul erte .
innenfo r sin rolle i n :~ri n gsl i vct enn hva man gjør som
til at man har etikk~, i fagkretsen . Dette påvirker igjen selva kte lsen - og god sel vaktelse leder til at man kan anerkjenne andre - og de rmed hllr man sait~ i gan g' p oS'itivc , l selv f(,)rsterk~ nde sirkler.·
respe kt i andres øyne :1 ku nn"c vise
'Den rivende utviklU;gen innen' sa~fu n n et , næ ri ngslivet og I sin bok ·On Ethics and Ecoriomic4 (1987), viser den kjente de n offentlige sektor har ,ført til økende · p rofes jonalise ring, ' Når det gjeld~r a~ ~e~de;sesside~er fom,ål~t at srUdertrene større og mer kompliserte hedriftsenhete r, deregule ring av . filosof og økonom Amartya Sen at det er skje dd en distansering 1me llom økono mikk og etikk. Sen reiset spørsmålet bm dei Ikke ' finansma rkede~og økt turbulens.'De~ : te knoldgiske utviklin- .' ' aktivt ska l a rbeide ' med· etis ke begre pe r på :autentiske ca~~. Hensikten er ikke å gi en innføring i etikkens historikk med i kan være fruktbart å forsøke å bringe områd~ne økOflOmikk o g . gel) har san nye grense r for hva som ,e r mulig .når det gjelde r : etikk samme n igje n slik at de gj~nsid~ kan befruktes . Biandt . fina ;;~tranSaksjoner og ny~ ·orga~isasjoilsfom,er. Dene ha r navn på filO:su(er 'og ' retninger, 'men ,, 'gi stude ntene treni~g i etiske begreper og resonnementer. Eksa mensoppgaven som annet bør betydninge n av egeninteressen som sentral fo rutsetsk"pt et sosialt tomrom, hvor sedvaner og prins ippe r om .god forretningskikk. ikke har fån tid til å avle ire seg e nnå. Dene ble gin, lød derfo r: "Velg e n eller to case fra virkeligheten som ning i økonomiske analyser nyanser~s. Plikt, lojalitet og god ; vilje er også vesentlige motivaSj~nskiider hosmange p~~oner. .vekker din r"oraIFøleJse. ,Rdlek,ter OVer caset/ casene.og få fram vakuum må fylles. Deri tekniske Utviklinge n har ikke redusert t dine/ deres egne standpunkte r og eventuelt hvordan de skille r , samfunnet~ sårparhet En bedrift, en eller få pe rsoner kan gjøre seg f;' andt~s : Begrunn din <:get standpunkt og gjendriv de uhotelig skade for hele samfunnet. I denne situåsjonen blir det "Hvorfor etikk ved NHH '" "Fordi samfunnet kre ver det". stilt større krav til lederrollen og det blir stadig vanskeligere å, , andres, .. .. Beskrivelse n skal ,være n:'askinsk;evet og ha et Det sentrale spørsmålet er derfor "hvor mye og hvorledes" . Det omfang ~å;O-20 sider". være leder. Ledere/siviløkonomer kan i denne sammenheng er en allmenn enerspørsel etter etikk i samfunnet i dag'og NHH karakteriseres som å befinne seg i et nettverk a v relasjoner. De ~ er en ledende institusjon som med sin'fagkrets signaliserer hva må forholde seg samtidig ril Forskjellige interessenter som som er viktig. - Det finnes likevel mange motargumenter. For Teamarbeid er en utfordring ved NHH. Derfor henstilles det innbyrdes delvis har konfliktfylte målsettinger (kunder/kliendet første, kan en handelshøyskole på en forsvarlig måte lære til studentene å diskutere etiske problemstillinger. He nsikte n er ter, myntligheter, kolleger, medarbeidere og aksjonærer). Delte bon etiske ferdigheter og etisk følsomhet? Noen vil hevde at å supplere den sterke individorienteringen i siviløkono mer problematisk. Siden etikk i sin essens berører relasjoner og stutliet, øve opp sosiale fertligheter og evnen til å delegere og Høyskolens lærere ikke har faglig kompetartse i etikk - og organisere, som vanligvis tillegges liten vekt i stutliet. Når det vjJJigheten til å ta hensyn til andres interesser, kan etiske teorier derfor bør de holde seg til det de kan - sine respektive fag. være til hjelp ved håndtering av slike forhold, Uetisk atferd vil benynes sterke case som krenke r vår moralfølelse ("bad cases") Andre mener at verdisynet til studentene allerede er dannet og i de fleste tilfeller før eller senere fremkalle .badwill.. Slik derfor ikke kan påvirkes gjennom forel esningene . I motsetning i undervisningen, er dette e n tilstrekke lig grunn til å stimulere fremferd kan få en boomeranglignende virkning fo r bedriften, til fellesskap . "Bad cases" som Ford Pinta (hilen som var en til dene vil jeg hevde følgende: Det e r viktig å synliggjøre og utfordre til offentlige inngrep. Det er derfor i en leders normer og verdier. Vi tar for gin at normer ikke bør vedlikelevende hrannfelle på 70-tallet) og Bhopal-ulykken i India i egeninteresse å inkll.ldere verdimessige og vanskelig målbare 1984, kan være sterk kost som kan være tung å fordøye for holdes, men i likhet med materielle ressurser, forvitrer de hvis faktorer i beslutningsprosessen på et tidlig tidspunkt. følsomme mennesker. Kan man dele følelsene med medde ikke pleies. Dessuten, det å ikke behandle etikk, er en studenter, ka n det lede til nærhet og fellesskap. I eksamensunnlatelse, og ingen unnlatelse er verdifri. Ignorering er et mektig signal, selv om de t ikke er til'iktet. Ignore ring signalioppgaven blir studentene derfor uttrykkelig anmodet om ;i serer at etikk og mordl er uvesentlig og ikke tillegges vekt. Mil! samarbeide: "Det er ønskelig at oppgaven løses i grupper pa 2 Pedagogiske ideer ved eller 3 persone r, men det g is anledning til å levere o ppgaven utgangspunkt er at våre holdninger utvikleS hele livet igjenetikkundervisningen individuelt. Fristen for innlevering av den skriftlige oppgaven no m . er l måned". Ut fra de etiske utfordringer og dilemma so m siviløkonoHarvard Business School krevde fra og med høsten 1988 at mer vil stå overfor i 9O-årene, må man kunne si at etikkinnslaget alle første års M.B.A. studenter skulle gjennomgå et tre ukers Emosjonell utvikling er kanskje det viktigste punktet siden . i dag er beskjedent. På den annen side skal man være forsiktig .ungraded. kurs med tema 'foretakets sosiale ansvar og etiske NHH er kjent for å legge vekt på og kultivere analytiske evner. med)!Iindt å fokusere på timerammen. Tilreneleggingen med problemer'. Kurstinelen var ·Dedsion Making and Ethical NHH-studiet medfører utstrakt bruk av matematiske symboler hjemme-eksamen leder til at fokuseringen på etikk kan,kje er Values: An Introduction·. Ni forelesere, såkalte -senior faculty og av ahstrakte og formelle modeller. På denne bakgrunn kan noe større enn timerammen skulle tilsi. Pedagogisk sen baserer members., foreleste i kurset. Daværende prorektor ved Harkurset i foretaksetikk seg på teorien om erfaringsbasert læring man spørre seg om det tas tilstrekkelig hensyn til studentenes vard, Thomas Piper, unalte at man forventet at dene kurset ville emosjonelle utvikling. Etikkundervisningen benytter sterke (se f.eks. Kolb ]984). Erfaringsbasert læring hygger på at ulike -send a signal early on to our students that these issues are personer kan ha ulike læringsstiler. Noen ønsker å lese seg til case for å nå inn til den enkelte som person. Etikk er i siste irnponant to the school·. For øvrig tilbyr man ved Harvard instans et spørsmål om personlig modenhet. Jeg ser det slik at kunnska p via logisk oppbygde og abstra kte modeller, mens Business School· flere valgfrie kurs som også fokuserer etikk . andre i større grad ønsker levende og autentiske beskrivelser med den rådende situasjon er det innenfor etikkens område vel så viktig å legge vekt på den følelsesmessige utviklingen som som refererer seg til en bestemt kontekst. I følge erfaringsbasen Få hetoner hehovet for etikk tydeligere enn økonomen E.F. den analytiske. I deler av den etis ke litteraturen legges det f.eks. læringsteori er begge læringsstiler legitime, og det er følgelig Schurnaeher i den kjente boken "Small is beautiful". I følge vekt på ,at det motsatte av kjærlighet ikke er hat, men legitimt å lære via følelser og konkrete handlinger. Teorien Schurnaeher er he nsikte n med utdanning å Formidle verdier. likegyldighet. jeg vil de rfor hevde at i et akademisk studium s uppl ererderfo rtradisjonell symbol-læring som har vkrt domiHan skriver: nert inne n høye re undervisning. Erfaringsbasert læ ring hetoner so m i sto"grad legge r ve kt på ahstrakt tenkning , e r det viktig å supplere med tre ning av mo rJ lføleisen (Ve tl esen , 1992). at mye læ ring er personlig og innebæ re r personlig engasje".... the tJs k of education would be, first and foremost, the ment.ja , hele me nnesket både med tanker og følelser kah være transmission o f ideas of value, of what to do with our lives. involvert i læringsprosessen. Essen<;en i erfaringslæring er A vslutning There is no doubt also the need to transmit know-how but this mening og står derfor i en viss grdd i motsetning til symbollæring som har lagt vekt på kl.lnnskap av te knisk og upersonlig must take second place, for it is obviously somewhat foolhardy jei? harbrl.lkt s palteplass på å motivere etikk i s iviløko nomto put great powers into the hands of people without making an, dvs "verdi-nøytral" formitlling av eks isterende fakta. Nårdet studia!. Qet antyde r vår tidsånd . Går vi tilbake til våre faglige sure that they ha ve a reasonable idea ofwhat to do with theOl ". pe rsonlige og følelsesmessige elementet er viktig, blir selve og idehistori ske røner, var det ti reise denne probl em stillingen læringsmiljøet sentrdlt. På basis av erfaringsbasert læringsteori;'t: et uttrykk for umode nhet. Det sentrale spørsmå let er derfor johs Lunde var den første person som fikk et lektorat i legges det i kurset foretaksetikk særl ig wkt på fire aspekter i "Hvor m'ye etikk skal vi ha ved NHH , hvordan Ix" etikk· læringsprosessen: relevans, anvendelse , teamarbeid og emoervervsetikk (senere foretaks- og forvaltningsetikk) ved Norges undervisningen organiseres og hvordan bør dens faglige innsjonell utvikling. Handelshøyskole 0966-1975). Lunde skriver bl.a . dene: \, hold være. ".... etiske synspunkter på effektivitetsproblemet kommer i liten grad eksplisin frem i de teorier og teknikker, de målsettinger og krav som behandles i den rike faglineratur omkring organisasjonog arbeidsledelse, doseres i vår lavere og høyere økonomisk-administrative undervisning eller diskuteres av bedriftsledere og,etatsjefer og deres interesse-organisa sjoner. Det er da ikke så underlig at bevissthetsnivået på det etiske området ofte er lavt. 'Ved avveininger mellom effektivitetsoptimalisering og etiskt; begrensningsherisyn vil derfor de tekniske muligheter len fortone seg som rasjonelle og profesjonelt legale, mens de etiske hensyn skyves til side som irrasjonelle og utenforliggende. Hertil bidrar ytterligere strukturen i den moderne storbedrift eller forvaltningSetat ....... " (Lunde, ] 982 s.
%~
\
,
Siviløkonomer inntar en såvidt bmfanende og synlig plass i samfunnet at omgivelsene etter hvert har begynt å stille forventninger til deres atferd ' qg ·normer. Vi ved Norges Handelshøyskole bør møte dene )"e.d en motsvarende, intern prosess for å sikre profesjonen en,;'viss kontroll med sine egne, .~
~
For å oppnå relevans får studentene selv velge autemiske ca.o;e å arbeide med. De anmodes om å velge autentiske case som opprører dem og vekker deres moralfølelse. Slik sett er det studentene selv som bedømmer hva som er relevant ut fm egne premisser. Det er ikke et krav at studentene skal velge tradisjonelle "bedriftsspesifikke problemsiillinger". Hovedideen er at
uet .er som mer.'!leske .d~t er vesentlig å utvikle seg for å
handle etisk i bedrift og samfunn. Dypest selt er det vårt selvbilde det dreier seg om - og selvbildet er nært knynet til begrepene respekt og selvrespekt. Hvis vi føler at vi handler uhederlig, krenker vi vår selvrespekt - noe som i sin tur vil virke inn ·på vårt forhold til andre met1!1esker, vårt engasjement og vår handlingskraft. I ",Jr kultur er respekt gjeme knynet tii hva .vi kan prestere som fagpersoner i en markedsøkonorttisk sammenheng. Dene er imidlertid en snever basl,. Gjennom etL,k refleksjon k:!n vi håpe på å få større forståel<;e for proporsjonene i tilværelsen og kanskje vil vi da klarere se at begrepene menneskeverd og
.
-~
En moden person vet at økonomi kun cr
en
av mange
hjc:Ipefunksjoner - et middel i en større sammenheng. Han eller hfln vet at menneskelige mål vedrører andre dimensjoner · . . f.eks. estetikk, kreativitet og fell esskap. I særlig grad kreves det a~ personer som har ansvar for å lede andre i arbeid eller for å prioritere mellom knappe ressurser, at de erkjenner et mer helbetlig bilde av tilværelsen . I denne sammenheng er etikk mer et spørsmål om dannelse enn utdannelse. En slik personlig utvikling er kanskje iJike lenger selvsagt i en tid der det spørres etter stadig mer spesial~sert kunnskap? I en slik tid vil midlene i øket grad ta måienes rolle. - En vis mann har sagt: "Det er ikke slik at den er gal S0111 mångler evnen til å tenke. Nei, det er snarere~:s.lik at den som har mistet alt annet enn sin tenkeevne,
han I"r ga)".
,
,
"Økonomikk er en god hjelper, men ,t;.n Farlig Herre". (IntereSserte kan få litteratmhenvisninger ved henvendelse til forfanei'en)
----------------------------[I sevn ]-----------------------------
".