116
Studielånene våre:
Den tid den sorg?
PARADIS? Paris, Texas Jente - på NHH
Som så mange andre har jeg Hva tenker du idag når du tra prøvd å følge med i mediadeknin sker 174 trinn opp fra Merino? gen fra studentopprøret i Paris Når du kjøper kilovis med kunns- nylig. I jula fikk jeg allikevel en kap for mange Camillaer på Stu- del nye opplysninger fra min fra dia? U tdannelse/Karriere/Selv- nske kusine som studerer ved stendighet. Selvfølgelig. Var jo Sorbonne i Paris: derfor du begynte her. «Selvrealisering» kalte dem det visst før. I . Frankrike betaler alle stu Sånt kan man ikke si idag. Blir for denter semesteravgifter. Disse naivt. Du er jo ikke hippie med varierer fra universitet til univerblomster i håret heller. sitet. De mest anerkjente univerI 1987 INVESTERER vi i vår sitetene tar seg best betalt osv. egen framtid. På lik linje med Den nye student loven inneholdt brødrene våre. Selvfølgelig, siden bl.a. en reform som sa at semestevi var like flinke som dem på sko- ravgiften skulle være lik ved alle len . Derfor er det ikke i 80-årene universitetene. Dette sjokkerte like enkelt for brødrene å finne flertallet av studentene som re· dagmammaer til avkommet sitt. gnet med at den nye avgiften vil Ei som kan være sjefens frue ved . le være like høy som på de dyrere årsfesten . Være den som smører universitetene pr. i dag. Ved Sormatpakka og hjulene. På veien bonne (som ikke akkurat er det mot toppen . billigste) ble studentene samlet i Har vi fulgt opp?, spurte forri et allmøte hvor man ble fortalt av ge ukes leder i Laudabullus. Jo, vi sine studentledere at avgiften vilhar det. «Fulgt opp» ... og gitt le stige også for dem . Man ble opp. Kanskje litt for ofte det si - enige om å samles igjen for å nærste. Holdt litt for løst på illusjo- mere planlegge en større demon ner og ydmyke smil. Fordi vi strasjon. Ved dette andre møtet trenger hjelp. HER. Prosesse n var plutselig seme ~,teravgiften krever oppfølging. Samfunne t blitt 500 franc billigere enn på krever fornyelse. Forplantning. det første møtet - alt i følge stu Rekruttering. Nytt krutt. dentene selv. Fakta var derimot Kjernefamilien - essensen i at de n nye semesteravgiften ville dagens samfunn. Fine ord og være lavere for de aller fleste fra masse jål , men dog .. . Kjernefa nske studentene. P.g.a. det var milien gir plass for to barn, hytte regjeringen uforberedt på de stopå landet og video i stua. Men to re opptøyene. Dessverre var det karrierer? Nei. Ikke uten for - offentlige svært lite flinke med å handlingerpå like vilkår. For vi gi studentene denne informasjoønsker da vel ikke mini- voksne nen. Poenget med dette forsla,get hengende på. hjørnet av Koopevar å jamne ut sosiale forskjeller rativen? Mini·voksn'e som vok· . blant ·student~ne. . . ,ser ilin i systemet med merker et· ter nøkkelsnora i nakken? At det var mange andre foran En gang fyller via 45. Ikke len dringer i studentloven som det ge til. Da er det for sent å plassere var et poeng å protestere mot, hvit tyll (/uskyld) blant grånende skal ikke stikkes under stol. Men lokker. Trylle fram kul(er) på ma o veldig mange studenter har altså gen. Evig troskap, lykke og alt tapt økonomisk på at det nye lov det der. forslaget ble trukket tilbake. Net Misforstå ikke. Vi vil ikke snu topp det økonomiske aspektet ting på hodet. Den myke man var nok også det som gjorde at nen er død. laila fall i hjertene vå sA mange protesterte. re. Vi vil ikke ha noen «huspap' pa» til å tørke støv og snørr. Jeg synes det er synd at denne Rettferdig konkurranse. Forhandlinger på like vilkår. Forstå - delen av studentopprøret der nede ikke har kommet fram i else - ikke bare i ord. Forståelse pressen. Det er klart man skal - i GJERNING. «kjempe på barrikadene» når «Lødde» man har noe å protestere mot, men det må være basert på riktig Red.anm. Dette innlegget ble levert informasjon .
Vet DU hvordan du skal til· ter tre år begynner perioden med heng. Hvis en ønsker å ta hensyn bakebetale lånet ditt, hvordan høy terminer hvor det innbetales til profilen på inntekts-og utgiftssystemet fungerer i dag? - ca. kr. 7.500,- hvert halvår. strømmene til tilbakebetalerne, Så en låntager som avslutter bør en tilbakebetalingsordning Hørt om IATB? « Tatt-noe standpunkt til inntektsavhen· utdanningen i juni med en samlet ha en stigende belastningsprofil gig tilbakebetaling? Eller hva gjeld på kr. 100.000, - må altså og også ta hensyn til at det eksi med NHH·modellen - for· innbetale kr. 5.250,- i oktober sterer relativt store individuelle etter. De to neste årene beta forskjeller i inntekt både når det slaget som er utarbeidet ved året gjelder nivå og profil. En videreler han dette beløpet to ganger i vår egen skole? Er du kanskje året. De årlige innbetalingene utvikling av ordningen med lavblant dem som bare tar opp blir dermed kr. 10.500,-. I det termin vil til en viss grad møte lån fordi du må, uten åreflek· fjerde året etter endt utdanning noe av det første behovet, men tere over at det kanskje skal vil han betale den siste lavtermi - ikke løse problemet med de indiholde hardt å betale tilbake al· nen på kr. 5.250,- og den første viduelle ulikhetene . le de tusenene, at dagens ord· høy terminen på ca. kr. 7.500,- . 2) Størrelsen på innbetalingene i ning ordning kanskje ikke er De siste 15 årene betales kr. forhold til den enkeltes inntekt: helt ideell for oss studenter, 7.500,- to ganger i året. Slik fortoner de årlige innbeta Det er førSt og fremst forhol og at noe kanskje kan gjøres? lingene seg når den ferdig utdan det mellom samlet gjeld og inn Til tross for at det utdannes nede mottar sin nedbetalingsp- tekt som avgjør belastningen av topp økonomer på NHH, er lan fra Statens Lånekasse. Men tilbakebetaliingen , og det er her det mange som ikke er klar de beløpene som skal betales til - avgjørende hvor tidlig den enkel over de mange kritikkverdige bake i kroner og øre gir imidlertid te må begynne å lånefinansiere forholdene ved dagens tilbak- ikke e t dekkende bilde av belast - utdanningen. Dagens utdan ebetalingsordning, eller at der ningen ved innbetalingene. Den - ningsfinansieringssystem gir ader nye ting på gang. Derfor vil ne på virkes nemli g av flere for - gang til lån alle rede i videregåen de skole . Enkelte som mer eller skolens Konservative Grup- hold. a) Inflasjonen bidrar til å redu mindre frivillig lånefinansierer pering (KG) i tiden som komsere realverdien av innbetalingesin utdanning allerede fra og med mer presentere de tre aktuelle videregående skole, kan opparne. Ved en inflasjon på 6 VI vil remodellene i Laudabullus, og alverdien av lavterminen synke beide seg en svært høy gjeld uten arrangere et info/debattmøte i fra kr. 5.250,- til kr. 4.500,- på tre å nå et spesielt høyt utdanningss.lutten av måneden. Studiefi· år. Den første høy terminen har i nivå. For mange i denne gruppen nansiering og tilbakebetaling faste kroner sunket til kr. 6.500,- vil trolig inntektsmulighetene er et emne som opptar oss når den forfaller, og verdien av .samsvare dårlig med gjeldsbesterkt, og det burde i høyest~ den siste høytermineri . tilsvarer lastningen. Tilbakebetalerne danner ingrad interessere DEG også. kr. 2.400,· målt i kroneverdien Denne uken ' kan du lese om . ved nedbetalingsstart. Inflasjo- gen ensartet lønnsgruppe. Ved å dagens ordning. Ta Bulle med nen bidrar altså til at belastnin - se på inntektsforholdene deres vil en se følgende: Inntektsutvik etter som tiden går. deg på kammerset, les og genb)synker lingen som følge av ansiennitet Belastningen av innbetalin «lær»! Neste uke følger mer gene reduseres som følge av ord· og yrkeskarriere er over tid betyinformasjon. Når så «den sto· ningene med rentefradrag. Siden delig og utgjør altså 2·3% i året. I re presentasjonen» finner rentedelen er størst de første åre- tillegg kommer ,den generelle rested i Aulaen i slutten av må· ne, reduserer rentefradraget be- allønnsveksten som kompensaneden (dato blir offentliggjort lastningen av innbetalingene sjon for prisstigningen. Inntektssenere), kan vi kanskje få til en mest de første årene. Isolert sett forskjellene mellom utdanningsskikkelig debatt - ikke bare bidrar altså rentefradraget til a retninger med like lang varighet om tørre tall, men om verdier øke belastningen utover i nedbe- er betydelig, og det er dessuten store inntek tsforskjeller innen Sammenhengen og politiske prinsipper? Mø- talingstiden. samme utdanningsretning mellom inntekt. marginalskatt tet blir dessuten en glimrende og rentefradrag gjør at den effek - for avhengig av type jobb. anledning til å høre hva våre tive belastningen, gitt samme 3) Usikkerheten knyttet til frem kandidater til NSU mener om størrelse på lånet, vil være minst tidig inntektssituasjon. arbeidssaken - valg av landsmøtede· for den som har størst inntekt og marked. tilbakebatlingsvilkår legater vil antageligvis finne betalingsevne. o.l. Den uforutsigbarheten en del sted på skolen den 26. denne c) Belastningen av innbetalin måned. Blir det «krig» mel· gene reduseres ved at den enkelte tilbakebetalere opplever ved da · lom våre studentpolitikere...? tilbakebetalers inntekt stiger. gens nedbetalingsordning er HANDSKREVET. noe redakSt uden torgan isasjonene har pekt på at dagens tilbakebetalingsordning reduserer systemets evne til å stimulere til en bedre sosial rekruttering til utdanning, og at den bidrar til stadig mer omfattende deltidsarbeid. Tallene på utsettelser grunnet inntektssvikt steg med 85% fra 1983 til 1984. Disse tallene indikerer at dagens tilbakebetalingsordning oppleves som en tung bør for de fleste. Problemene i dagens ordning er i første rekke knyttet til tre forhold: I) Nedbetalingsprojilen, dvs. hvordan belastningen er fordelt over den enkeltes livsløp.
Dagens nedbetalingsordning er delt i en periode med lavterminer og en med høy terminer . De 6 første halvårige innbetalingene er like store og består bare av renter. Deretter begynner nedbeta lingen av lånet. Avhengig av størrelsen på lånet fastsettes beløpet i høy terminen slik at lånet nedbetales innen en bestemt tid. et lån på 100.000 får idag en ned betalingstid på 20 å r, og beløpet i lavterminen er på kr. 5.250,- . Et-
Lønnsstigningen vil være sam mensatt av tre komponenter: en generell inflasjonsjustering, en lønnsstigning som følge av an siennitet og karriere, og en generell reallønnsvekst. Den enkeltes inntekt bare som følge av ansien nitet,og yrkeskarriere øker i gjennomsnitt med omlag 2-3% pr. år. . I tillegg gis det årlig et reallønnstillegg for de aller fleste grupper. Den enkelte opplever altså en relativt sterk lønnsvekst også uto· ver inflasjonskorreksjonen . De fleste opplever en inntektsprofil gjennom deres yrkesakti ve liv som nærmest er omvendt av utgiftsstrømmen. Etableringsutgifter, utgifter til barn og boligutgifter vil for svært mange inntre omtrent på samme tid. For personer med høyere utdanning vil denne utgiftsopphopningen bli svært konsentrert. Mange av dem som lever på utdanningslån vil utsette det meste avetable· ringsutgiftene til etter endt utdanning. De første årene etter dette vil dermed være en kombi· nasjon av høye nødvendige for bru ks u tgifter og en relat ivt lav . inntek t sett i li vsløpssammen-
knyttet til to forhold. For det første har selve låne- og nedbetalingsbetingelsene vært gjenstand for relativt hyppige forandrin ger. Usystematiske endringer og tilpasninger har vært dramatiske. Mange har opplevd at lånevilkårene har blitt vesentlig forandret i løpet av utdanningsti den. Hvis man f.eks. begynte studiet i 1977, opplevde man bare på 6 år en renteøkning fra 6,5 til 11,5% og samtidig en reduksjon av den maksimale tilbakebetalingstiden fra 28 til 20 år. Det sier seg selv at dette har 'skapt usikkerhet om hele tilbakebetalingsordningen. For det andre er det knyttet usikkerhet til fremtidig inntektssituasjon . Den tilbakeholdenheten mange viser overfor det å ta opp fullt lån er i første rekke knyttet til forventninger om en lav fremtidig inntekt. Her er altså mye å sette fingeren på. Neste uke vil Konservativ Gruppering presentere lA TB og NHH-modellen, så kanskje nettopp DU finner et brukbart a ltern a tiv som engasjerer deg? F ølg med ! KG v/I ng unn
sjonen begynner å bli lei av. Men vi synes det er positivt atfolk engasjerer seg - og blir provosert av våre innlegg, derfor svettet vi litt ekstra over skrivemaskinen for denne gangs skyld. Heretter kommer ikke håndskrevne innlegg på tr ykk
Ellers vil jeg rette en stor takk til Laudabullus for sidene «Vin du mot verden». Det foregår jo tross alt endel interessant uten for Breiviken og . Andreas Berg, I kull.
Klarer du denne klarer du alt «Fremtidige Arbeidsgivere" ble gitt ut i forrige uke, skrevet av 3 NHH-studenter (de rosa bøkene som lå/ligger i posthylla). Lau dabullus har fått vite at kantine personalet har vært i kontakt med de arbeidsgiverne presentert i dette skrivet - og kan opplyse om at hovedspørsmålet i jobbintervju heretter ",il bli: Ryddet du etter deg i kantina? Dette kan da besvares med I) JA 2) noen ganger 3) NEI. Bed riftsledere vil da få innsyn i din ansva rsfølelse, respekt fo r de a n-
satte, holdninger til deg selv og til livet generelt. Enkelt og greit. Laudabullus presenterer Marianne Johnsen som idag står øverst på kantine-personalets li ste over de J A-svarende. Vi kan opplyse om at de også har en liste (en meget lang liste) over de NEI svarende. Den vil bli presentert i neste nummer - hvis de ikke tar seg sammen , kan kantine-personalet o'pplyse Laudabullus om. ' Herved er meldingen brakt vide· re til stud.N HH .