SLIPP
ØKONOMENE LØS l!! Forum for Internasjonalt Ansvar (FIA) inviterte lørdag 9/2 til seminar om økonomisk teori og miljøspørsmål. Flere interessante foredragsholdere var invitert. Som tittelen antyder, var det lagt vekt på økonomenes rolle i den framtid vi nå har foran oss. Vi går inn i en tid som er fylt av usikkerhet om hva morgendagen vil bringe, og det er mange som mener at vi nå nærmer oss et vannskille hva angår klodens evne til å absorbere avfallsstoffene etter , menneskenes bruk av ressurser.
~
IVAR OG KINE
S
eminaret ble å pnet av leder i FIAJarle Møen. Han ønsket de 170 deltakerne velkommen. Det var tydelig at mange hadde utsatt skituren pga. interessen for miljøspørsmåL
Ordet ble først gitt til Kai Grieg. leder i Naturvernforbundet i Hordala nd. Han pekte p å at miljøspørsmål m å tte få en bred plass i vå r b evissth et. og at d e t er en akutt krise vi n æ rmer oss mht. vår klode . -Worldwatch Institute»m en er vi har 10 år på oss til å gjøre ra dikale endringer med vårt sa mfunn. ellers vil man i løpet av en 40- å rsperiode oppleve at kloden vil bli uegnet for mennesket! Vi vil da oppleve hungersnød . internasj on ale kriser. krig og and re responser fra en natur som ikke klarer på kjenningen av alle m ennesker på jorden . Han inviterte spesielt økonomer til å t a kontakt med Naturvernforbundet. Nestemann ut var William T. McKinnon. Han sto for det litterære på seminaret. og det var en grei m å t e å begynne semina ret p å. Allered e på s lu tten av det 18. å rhundre va r det gitt uttrykk for skepsis til den vei utviklingen tok. og i to dikt fikk vi innblikk i hva to a v datidens poeter m en te om industrialiseringen!
Afrikanske rytmer fra Bergen Lærerhøyskole
MÅ VI TENKE NYIT? James Robertson har tidligere vært rådgiver for WHO, EF, OECD og det britiske parlamentet. Han har skrevet bøker som «The Sane Alternative», «Future Work» og «Future Wealth». I dag er han en av forkjemperne for en ny økonomisk tenkemåte, der velferd mdles i andre verdier enn produktivitet og stadig vekst i BNP. Iflg. Robertson er vi nå ved et hist oris k vendepunkt. 200 års industrialisering har utviklet oss til egoistiske. krevende og korttenkte vesener. m ed et foreldet teoretisk ta nkegods som tildels er ubrukelig på dagens utfordringer. Vi er 5 milliarder m ennesker. 1/2 milliard forbruker 10-20 ganger s å mye som de resterende 4 1/2. Samtidig forteller vi resten av verden at økonomisk vellykk ethet er den eneste sanne vei til Lykken. 80-årene kalles gjerne -det tapte ti-år » m.h.t. forurensninger og utnyttelse av den 3.verden. Verdensøkonomien er idag i stor grad diktert: av noen få land. -De syv store». USA. Canada. S torbrit annia. Frankrike. Tyskland. ItaliaogJapan. har å rlige møter om -Verdenstilstan den ». Det er også disse som styrer Verdensbanken. IMF og GAIT. (Hvem va r det s om snakket om bukken( e) og havresekk en??) Ma nge m en e r at dette m øtet ikke d ekker de t som er vik tig i verden og dette ga i 1984 støtet til-The Other Economic S u mmit» . TaES. m ed 200 deltagere fra 25 land . I løpet av -8 0-å ra vokste d et fra m bevegelser og organisasjoner på grasrotplanet som begynte å stille miljøkrav til politikere og myndigheter. Brundtland-rapporten om -vår felles framtid» kom i 1987 og skal følges opp aven verdenskonferanse i Brasil i 1992. I -92 er det også 500-å rs jubile um for Columbus oppc!age lse av Amerika - eller for starten på Europas utstrakte kolonialisering. Robertson er en av initiativtakerne til Th e New Economic Foundation. en
OBIJLlETir I
T0PSD~G
14
fEBPIJ~PT
1991
gruppe økonomer o.a. som arbeider for en ny retnin g innen økonomisk tenkning og praksis. NEF kritiserer sterkt BNP-begrepet som mål på velferd . og profittmaksimering som fremste bedriftsøkonomiske måL Konvensjonell økonomisk utvikling gjør folk og nasjoner avh engige. den er økologisk ødeleggende og basert på den enkelte nasjons sæ rinteresser. Vi tren ger et økonomis k system som bevarer j orden og som er desentralisert på alle nivåer. i en felles verdensøkonomi. Etiske verdier og andre mål enn penger må trekkes inn i teoriene . Målet må være at vår indutrialiserte virk somh et skal fungere som et naturlig kretsløp. i stedet for stadig s tørre lagre av avfall og farlige s toffer . På spørsmå l om tolkningen av begrepet bærekraftig utvikling. hadde Robertson dette å si: -There are about 93 different defmitions . depending on who you are and what you want to s ustain .... » Etter James måtte det sterk kaffe til for å fordøye hans foredrag. før Geir B. Asheim skulle forelese om -Bærekraftig utvikling: begrepsavklaring og operasjonalisering».
SLEKTER SKAL KOMME ••••••• Geir B. Asheim er førsteamanuensis pd InstituU for Samfunn og underviser bla. i ressurs-og miljøøkonomi. Forholdet mellom nåværende og kommende generasjoners muligheter var temaetfor hans foredrag. Brundtland-kommisjonen definerer bærekraftig utvikling som en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov. På NAVFs forskerkonferanse i mai -90. ble defini sjonen slik; -u tvikling som tillater alle kommende generasjoner å ha en potensiell gjennomsnittlig livskvalitet minst like stor som den gjennomsnittlige livskva litet fo r nåleve nd e generasjon er ».
En fullkommen markedsøkonomi vil ikke i s eg selv sikre en bærekraftig utvikling. Markedsprisene avspeiler ikke nødvendigvis verdien av de ressursene vi bruker. bLa. fordi det er vanskelig å ta hensyn til en ikkeeksisterende framtidig generasjon. Den teknologiske utvikling er både en fordel og en ulempe. avhengig av hvordan vi utnytter den . Med dagen s teknologi er det lett å høste natu rressursen e for å oppnå kortsik tig vinning. Framtidige generasjoners eksistens er avhengig av vår altruisme, dvs . vår omtanke for våre etterkommere . Hvis vi tenker oss en økonomi med et kapitalgode. ville en bærekraftig utvikling kreve at vi etterlot n este generasjon like m ye ka pital som vi selv arvet. En generalisering skull tilsi at hver av ka pitalressursene etterlot var like stor. Dette blir imidlertid problematisk fordi det finnes b å de endelige og fornybare ressurser. Hvis vi tar ut ikke-fornybare ressurser og kompenserer med å bygge opp andre typer. blir spørsmå let: Hvor mye tilsvarer u tta ket ? En ikke-avtagende livskvalitet forutsetter at vi korrigerer for de miljøforuren s ningene vår virksomhet forårsaker . regulerer tilgangen til fritt disponible ressurser. og sørger for en effek tiv forsyning av fellesgoder . -Polluter Pays Princible» e r velkjent. I den grad man får til internasjonale avtale r. vil disse lett kunne brytes fordi det ikke finnes noen overnasjonal myndighet. Avgifter eller omsettelige kvoter kan brukes for å redusere problem et m ed a t hvert enkelt la nd i liten grad bidra r til de tota le u tslipp. (Unntak USA.So\jet og EF) Vi bør også legge større vekt på fo rnyb a re ressu rser og utvikling a v tek nologi som ikke ekstraherer natu rkapital. og som ikke forringer m iljøet. De kommende generasjont!ne vil bare ha et tilstrekkelig livsgrunnlag i den grad vi tilla t er dem å ha det .. ..
HVA KOSTER EGENTLIG FUGLEKVITTER? Professor Finn Førsundfra Sosialøko nom isk InstituU ved UiO har i en årre kke