lRBULLE:E]I
EI Dette vert ikkje noko referat av korleis dei spela, banda Happy Hour freista med laurdag kveld, til det kjenner eg for lite til denne formen for musikk. Men for meg vart dette ei musikkoppleving av det heilt store formatet. A v ein «som veit» har eg fått desse opplysningane om Secret Mission; «Feite riff. Kompet var tett. Bassisten og batteristen var eneggede tvillinger, tettere komp har vi ikke hørt siden E6 spilte sist»! Så då så. , Secret Mission innleidde i , Aulaen. Kjemperytme og med .; ein vokalist - Kjehti Bel-gesen - som berre gav alt. Det vart umogeleg å berre stå stille og
høyre på slik musikk, og golvet vart heller tettpakka på lita tid. Nede i Campus spela «the Be· ste», eg fann teksta ne uimotståeleg frekke, men var det noko gale med mixinga? Når så Good Time Charlie avslutta det heile langt inn i dei aller minste timane, då var kvelden perfekt. Ein herleg mu- . sikk, meir kjend som Blues 'n' • Rhythm, som passa som hand i hanske i Campus. Det rare var at det ikkje såg ut som om folk var komne for å høyre på desse banda. Klubben var, heile tida, smikk full av studentar som dansa etter «boksemusikk». Forstå det den som kan, men kanskje er det noko i det ein kamerat av meg sa: «Folk er ikke kommet for å få en kultureil, men en seksuell '-q ,! . opplevelse»?! . KJERSTI BERGESEN, vokalist i Secret Mission.
«en sang for åtte kroner. En lomme full av rusk og firogtjue troster i samens rosenbusk» .
EDWlN! Fortsettelsesfortelling fra NHHmiljø. Del 2. Vi forlot Edwin Pettersen forrige gang idet et overraskende syn møtte ham på hybelen: Herregud, på sengebrisken låjo et avkledt kvinnemenneske. Edwin faml{!t seg frem mot sengen, men i forfjamselsen kom han til å velte
God stemning, blide mennesker og kos.
sildetønna slik at mange liter saltlake rant ut over gulvet. Endelig nådde Edwin brisken. Damen i sengen lå urørlig og med ansiktet vendt fra Edwin. Huden hennes var blek og sengehalmen gjennomtrukket av blod. Damen var de korporlige rester av førsteamanuensis i samfunnsøkonomi, Hjørdis Pareto Halvorsen. Denne episoden kom på mange måter til å forandre Edwins tilvæ- ' reise i Bergen. Edwin hadde straks varslet kriminalpolitiet om hendelsen og han fikk ros for sin snarrådighet. På NHH var drapet i Ed- '. wins hybel det selvfølgelige samtaleemne i alle kantiner og kontorer.
De utroligste rykter var i omløp, ogjlere i Høyblokka hadde full beskjeftigelse bare med å bringe dem videre. Edwin opplevde å bli snakket til av studenter som han aldri hadde vekslet ord med, og han oppnådde den store ære å få hederlig omtale i Bulle. Selveste A. C. Thon kontaktet Edwin. A . C. Thon var formann i Næringslivsutvalget og nærskyldt til en større eiendomsbesitter. Edwin hadde i alt oppstyret nesten glemt Benedicte FinckelhaagGyldenstack. Men da Edwin endelig kom seg ned på Merino, traff han henne. Benedicte spurte om han ville komme en tur i Klubben
lørdag. Edwin hadde aldri skjønt hva slags klubb dette var. I Mørkdal hadde de bare samemisjon, fråhaldsrørsle og mållag. Den nye bølgen av oppmerksomhet rundt Edwin fikk ham til å ta store sjanser, og han takket derfor ja til Bemi- ' dictes invitasjon. Lørdagen opprant. Edwin fylte badestampen med varmt vann og strødde friske enebær i for å lage godlukt.....
BREDA
Fortsettelsesfortell inQ fra NHH-miljø. Del 2.