o
K7-BULLETIN 27.2.1992
.
SPRAK KONF ERAN SEN
7
Obligatorisk med språk! Vil manglende språkkunskaper gi Norge en internasjonal blåmandag? Dette var blant de spørsmål som ble belyst under Språkkonferansen '92 den 21 februar. Til å belyse dette, og andre spørsmål, hadde Tnsti ti71tt for språk invitert en panel av siv.i løkonomer fra NHH med fremmedspråk i fagkretsen. Deres dom var helt klar, språk bør bli obligatorisk som fag for siviløkonomer fra NHH J?u11t /
Are n t
P
anelet var sammensatt av direktør Nic. Nil sen, markedssjef Ole Næss, UD-aspiarant Sjur Larsen og konsulent Lars P. Tveterås. Disse hadde hvert sitt fremmedspråk i fagkretsen i sin siv .øk-utdaning, henholdsvis engelsk, spansk, fransk og tysk. Nic Nilsen, som til daglig er er direktør i Kværner-Fjellstrand innledet med å si at engelsk var det ::lV de fag han hadde ved NHH som han har fått mest bruk for. log med at Nilsen var først ut i panelet, var han også den som førstflkk anledning til å fremsette kravet om at det bør bli ogbligatorisk med fremmedspråk i fagkretsen for en siv.øk NHH. Tre
språk etler vid.skole
Nilsen ble etterfulgt i innledningsrunden av Ole. Næss, med spansk i fagkretsen. Næss slo meget fort fast at kompetansen innfor fremmedspråk er for dårlig i Norge. -Vi kommer for sent i gang med å kære fremmedspråk i Norge, hevdet Næss. Han la videre til
at det ikke burde være urealistisk at vi alle burde kunne tre fremmedspråk i det vi går ut fra videregående skole. -~an gjør seg selv en bjørnetjenste ved ikke å ha obligatoriske fremmedspråk, hevdet Næss videre. Et godt besatt aud. A, med språkfolk fra en rekke utdanningsinstitusjoner og bedrifter i Norge, så ikke et øyeblikkut til å være uenige med Næss. Øk br ed den!
Lars P. Tveterås var nestemann ut i panelet. Tveterås er siv.øk NHH fra 1977 med tysk i fagkretsen. Tveterås driver i for tden med rådgivning innenfor flnansiering og investering. Tveterås ga sin fulle tilslutning til de to som allerede hadde krevd språk som obligatorisk fag ved NHH. Han la likevel til at når det gjelder kunnskaper i engelsk står det ikke så ille til i norsk næringsliy. -Vi må imidlertid øke bredden, og få kompetanse innenfor flere andre språk, la Tveterås til. Han fremhevet videre at her bør tysk prioriteres. Dette begrunnet hgan med Tysklands dominerende stilling i Europa, og med at Tyskland vil bli porten inn til de nye markeder i de
tidligere Warsawa-pakt landene i Sentral-Europa. B ru k
AlESEC !
UD-aspirant Sjur Larsen, med franskifagkretsenfraNHH, brukte det meste av sitt innlegg til å anbefale kandidater fra NHH å få seg et opphold utenlands med AlESEC. -Dette gav meg et meget stort språklig utbytte, og anbefales på det sterkeste, hevdet Larsen. Han sa også at han i sin tid lurte på å studere språk. -Men til det var det alfot mange sultende fllologer og for mange fete siviløkonomer, forklarte Larsen. Han påpekte også hvor viktig det er å kunne fransk dersom man skal gjøre forretninger i Frankrike. Dette begrunnet han med at de aller fleste franskmenn har et meget bevisst og stolt forhold til sitt språk, og følgelig er ders engelskkunnskaper meget begrenset. -Man kommer lengre med dårlig fransk enn godt engelsk, var Larsens råd til forsamlingen . K o nfe ransens essens
Summa summarum kan konferansen oppsummeres som en happening der folk som i stor grad var
.: '
.:::~.
...
~)
~:~
o;:::.
enige kom sammen og flkk bekreftet at de var enige. Den store utfordringen ligger nå i å få konferansens budskap ut til de brede lag av norsk økonomistudenter. Førstam. ved Institutt for språk, Harald Frønsdal, berørte imidlettid et meget sentralt poeng i sin
Siv.øk. Ole Næss vil ha oss til å lære 3 fremmedspråk
oppsummering av det som var essensen for konferansen. Norges muligheter til å hevde seg i det integrerte Europa kunne etter hand mening oppsumeres i en liten ligning: Vi er et lite språksamfunn + en veldig åpen økonomi = solid fremmedspråkkompetanse.