12
NYHETER
K7 Bulletin tirsdag 8. mars
Debatt Konkurs til arbeidstakers besvær Frida Werdelin Bergan ved Jussformidlingen i Bergen Mange arbeidstakere har kanskje opplevd at lønningen uteblir. Allerede her begynner klokken å tikke. Dersom arbeidsgiver ikke kan utbetale lønnen, kan arbeidstakere prøve å få sitt krav dekket i et eventuelt konkursbo eller gjennom Statens Lønnsgaranti. Her løper det imidlertid knappe frister, som kan medføre at lønnskravet går tapt. Jussformidlingen får mange henvendelser der arbeidstakere ikke har fått utbetalt den lønnen de har krav på. Ofte lever de i håpet om at pengene kommer, etter lovnader om dette fra arbeidsgiver. I mange tilfeller har det allerede gått et par måneder fra lønnen skulle vært utbetalt til vi blir kontaktet. Dersom Jussformidlingen beslutter å kreve utestående lønn, sendes et kravbrev fra oss til arbeidsgiver. Hvis arbeidsgiver ikke svarer på våre henvendelser eller ikke vil utbetale det vi mener våre klienter har krav på, kan vi i de fleste tilfeller klage arbeidsgiver inn til forliksrådet, for å få et tvangsgrunnlag, som innebærer at et krav kan fullbyrdes uten den ansvarliges medvirkning. Med et tvangsgrunnlag kan våre klienter fremsette begjæring om utlegg for Namsmannen. Konkursprosessen Nevnte tvangsgrunnlag er imidlertid ikke mye verdt dersom arbeidsgiver er insolvent. Insolvens innebærer en manglende evne hos en skyldner til å betale sin gjeld eller oppfylle sine forpliktelser for øvrig. Ved mistanke om insolvens må arbeidsgiver slås konkurs dersom det skal være en mulighet for arbeidstaker å få utbetalt lønnen sin. Og hvem er det som kan begjære noen konkurs? Jo, den som har uoppgjort krav mot skyldneren. Dette kan både være offentlige organer, som for eksempel skatteoppkreveren, og privatpersoner som ikke har fått utbetalt lønnen sin. Ettersom en manglende lønnsutbetaling vil ramme arbeidstaker kraftig, blir arbeidstaker ofte være nødt til å ta saken i egne hender. Ansvaret for å ta steget og faktisk slå arbeidsgiver konkurs vil derfor i praksis falle på arbeidstaker. Prosessen mot å slå arbeidsgiver konkurs ofte vanskelig. Det er tidskrevende, og det er mange frister som skal overholdes og formaliteter som skal gjennomføres. For mange privatpersoner er dette en prosess som er vanskelig å håndtere på egen hånd, og å søke bistand hos en advokat kan fort koste dyre dommer. Et annet problem er at
mange arbeidsforhold er sammenblandet med vennskap og familie. I slike situasjoner er det vanskelig for den enkelte arbeidstaker å begjære sin tidligere kollega, eller kanskje en venn eller et familiemedlem, konkurs. La oss si at arbeidstakeren faktisk får slått arbeidsgiveren sin konkurs. Det er som regel mange krav som gjøres gjeldende ved konkursåpningen. Hovedregelen er at det bare er lønnskrav som har forfalt i løpet av de siste fire måneder før fristdagen, dagen konkursbegjæringen kom inn til tingretten, prioriteres i boet. Det er heller ingen garanti for at det i det hele tatt er dekning for lønnskravet i konkursboet. Statens ordning Er det ikke dekning i boet, kan arbeidstakeren søke dekning hos Nav Lønnsgaranti. Lønnsgarantiens dekning er imidlertid alltid begrenset til maksimalt 2 ganger grunnbeløpet i Folketrygden for den enkelte, noe som per dags dato utgjør totalt kr 180 136. Deler av arbeidstakers lønnskrav kan allerede avskjæres som følge av denne reglen. Regelen er imidlertid praktisk og lett anvendelig, og skal begrense utbetalingene for staten. Mer problematisk er vilkåret om hvor langt tilbake i tid Nav Lønnsgarantien dekker utestående lønnskrav. For dekning hos Statens Lønnsgaranti må lønnskravet ikke være forfalt lenger tilbake enn 12 måneder før fristdagen. Denne fristen er absolutt. Jussformidlingen opplever stadig vekk at når arbeidstaker først har gått gjennom prosessen for å slå arbeidsgiver konkurs, blir store deler av kravet avslått hos Nav Lønnsgaranti, nettopp fordi lønnskravet er forfalt lenger tilbake enn 12 måneder før fristdagen. Det er ingen tvil om at mens denne prosessen pågår, befinner arbeidstaker seg som regel i en aldri så liten økonomisk knipe. Så, etter en lang runddans for å få lønnskravet sitt dekket, kan utfallet være at kravet ikke blir dekket i det hele tatt. Ut i fra dette er det kanskje på tide å spørre om det er riktig at ansvaret for å slå arbeidsgiveren konkurs i praksis skal falle på arbeidstaker?
Reell lønnsgaranti? Jussformidlingen har tidligere tatt til ordet for at det skal opprettes et arbeidstvistutvalg. Arbeidstvistutvalget vil kunne behandle omtvistede lønns- og feriepengekrav, og vil på den måten frigjøre ressurser for forliksrådene. Dersom bedriften er konkurs, kan utvalget foreta konkursbehandlingen og sende eventuelle krav videre til lønnsgarantifondet. Prosessen vil på denne måten gå raskere, og arbeidstvistutvalget vil overta mange av oppgavene som i dag faller på den enkelte arbeidstaker. Jussformidlingen mener det fortsatt er et behov for et slikt arbeidstvistutvalg. Uavhengig av om et slikt arbeidstvistutvalg opprettes eller ikke, kan en stille spørsmål ved om 12-månedersregelen hos Nav Lønnsgaranti bør endres. Hensynet bak regelen om at lønnskravet ikke må ha forfalt lenger tilbake enn 12 måneder før fristdagen, antas å være at arbeidstakeren skal ha en oppfordring til å handle raskt idet lønnsutbetalingen uteblir. Spørsmålet er imidlertid om regelen medfører et uheldig resultat, ettersom arbeidstaker må gjennom den tidkrevende prosessen å slå sin arbeidsgiver konkurs først. Hva med for eksempel å si at rettslige skritt for å inndrive et krav, skal være utgangspunktet for 12-måndersregelen i Lønnsgarantien? Løsningene kan være mange, men det er i hvert fall på tide å innse at dagens ordning stiller arbeidstakeren i en vanskelig situasjon. Enn så lenge er ordningen imidlertid slik at ansvaret i realiteten hviler på den enkelte arbeidstaker. Derfor er Jussformidlingens oppfordring til arbeidstakere å handle så raskt som mulig når lønnen uteblir. Her kan hver uke og hver måned være avgjørende. Før du vet ord av det, er boet tomt og dine hardtopparbeidede penger forsvunnet.