Valentine’s Day – presset, forventningene og realiteten Tekst: Rass og Dunk
Igjen er dagen her, den hun har ventet på i et helt år, og som jeg har brukt et helt år på å forberede. Nesten, i hvert fall. Faen. Feiler jeg nå kan biff-og-blowjob-dagen skrinlegges, så vel som drømmen om sex med henne mens den digge dobbel-D venninnen hennes er tilskuer. Vinn eller forsvinn. Mus eller hånd.
Klokken åtte våkner jeg av at han forsøker å smyge seg lydløst ut av sengen. Han har blitt så feit de siste månedene at begrepet «lydløst» ikke lenger eksisterer i hans reportoar. Jeg prøver å sove videre, men det skrangler så mye i kjeler og gryter at… Faen, der røk det et glass. Er det så jævlig vanskelig å lage en fordømt kopp med te?
Duften av chai-te og ferske rundstykker legger seg i rommet og jeg kysser henne på kinnet så hun våkner. Hun blir passe overrasket og jeg ser at de nyrørte jordbærene faller i god smak. Jeg tar av meg kokkeforklet, pikken står til værs av ren henrykelse, og jeg legger meg inntil henne. Vi mater hverandre med druer. Også litchien får henne til å smile, og det skal i tillegg være et afrodisiakum, så min stive morgenstund skal virkelig ende som gullet i munn. Partialisme.
Endelig kommer han inn. Han kysser meg på kinnet, og jeg frykter et øyeblikk at jeg er gravid. Så skjønner jeg at kvalmen bare kommer av morgenånden hans. Jeg får gi ham litt slækk, for han har virkelig stått på. At jeg mer enn hundre ganger har fortalt ham at jeg ikke liker jordbær fra Belgia får bare være. Han legger seg inntil meg og jeg prøver å ignorere det harde lemmet som presser seg mot låret mitt. Alt for tidlig på morgenen for slik akrobatikk.
Jeg har værgudene på min side. Solskinn, frisk vinterluft og kakao i sekken. Pungen rakk jeg å finpolere i dusjen. Ingen bekymringer. Vi tusler hånd i hånd opp mot utskikksposten på Fløyen, før vi turer av stien for å finne en plass i den lett snødekte lyngen. Bare oss to, kvikklunsj og appelsin. De røde rosene gjør opp for at brownien kommer fra Toro, og liggeunderlag, saueskinn og ullpledd holder oss varme i vårt lille«winter wonderland». En flaske rosé gir ekstra futt på sakene, og vi ligger side om side og betrakter livets utsikter. Prat går over til klining, og jeg knepper opp mine bukser for så å bevege meg mot å kneppe opp hennes. Naturisme.
Solskinn og frost. Kalvbeint skrangler vi oppover akebakken til fordømte 12-åringer som målrettet suser nedover i retning mine hårete ankler. Musa er heller ikke shavet, han idioten som går og gliser siden av meg brukte selvsagt opp alt varmtvannet. Hva dreiv han egentlig med? Barberte pungen? Klokken er ikke bikket brunsjtider før jeg får døtta en rose opp i snuten og han åpner en sjampis som en annen partysvenske. Skoene er gjennomvåte, jeg fryser, og myser mot den sterke solen så selv tissen min rynker seg. Jaja, cava og brownies er heldigvis en kombo som ikke kan slå feil. Noen kjærtegn er greit. Utsikten er fin, fuglene kvitrer og jeg merker hans iskalde fingre beveger seg mot skrittet mitt som akkurat hadde rukket å tine etter en overambisiøs ferd til toppen av dette fjellet alle bergensere snakker om. Heldigvis kommer en barnehage tutende rett gjennom leirplassen vår, jeg trekker til meg alt av hersens dyrepledd, og han må raskt kneppe igjen.
Studielånet viser seg å ikke ta høyde for denne dagen. Sånn sett er MasterCard en gudegave når man først bestiller Potetkjellerens syvretters og attpåtil skal kunne skylle det ned med noe godt. Uten helt å vite hva verken vaktelegg eller ramsløk er når hun spør, klarer jeg å overbevise henne om at jeg vet akkurat hvilken vin ut av de 2-300 som passer til hver rett. Men først litt mer bubbly. «I drink champange when I win, to celebrate» som Napoleon så fint sa det. For dette går jævlig bra, om jeg får si det selv. En venninne fortalte meg at Maria Black er det nye it-smykkemerket, så jeg fikk kelneren til å legge rosé gullringen i glasset med Möet. De små detaljene redder meg inn. Jeg setter meg ved siden av henne når Crème Brûléen blir servert, drar bordduken godt over livet, knepper opp buksen min før jeg smidig fører hånden opp under skjørtet hennes. Kelneren så at vi ikke var ferdig med desserten. Voyeurisme. Vi traller videre i byens glimmer og liv, hånd i hånd. Nydelig beruselse. For meg er det ikke så viktig, men jeg vet at dette betyr mye for henne; 50 Shades of Grey. Om ikke annet håper jeg kinosalen er mørklagt og at Mr. Greys hemmelige rom gir inspirasjon som kan brukes på Mr. Valentine’s Day sitt rede senere i natt. Filmen starter og salen mørklegges. Det er et par seter bort til neste fortapte kjærestepar, så jeg åpner gylfen og viser henne hva som står på programmet for de kommende scenene. Skuespillet på skjermen kunne ikke måle seg med den lydløse kjærtegnseansen som skjedde på rad 6, plass 6. Ekshibisjonisme. Hun er åpenbart fornøyd. På tross av at «boken var syykt mye bedre enn filmen» klarte Mr. Grey å skape en tidlig våryr stemning blant kinosalens mangfold. Vi beveger oss mot No Stress. Chilli Martinis, eplekakedrinken, og masse annet fancy med sprit, fukter struper og truser. Vi tar oss en svingom på gulvet, et par drinker til, en som smakte fox, før vi ender opp i toalettbåsen. Det meste er åpent fra før hos meg, og skjørtet hennes har blitt kortere og kortere for hver time som går. Dassen er utstyrt med en plante som ligner en pisk, og vi er begge i det humøret som tilsier at dette er en adekvat bruksgjenstand til denne seansen. Kvelden er skjønn, og jeg er i et lite stadie av eufori over hvor dyktig jeg har vært i min planlegging, og desto mer over gjennomførelsen av dagen som ofte best karakteriseres som dagen vi alle kastreres fortløpende. Jeg river i stykker strømpebuksene og griper fatt i vår naturlige pisk. BDSM.
K7 Magasin Tuesday February 10
Så er det tid for restaurant. Han tar full styring og vet tydeligvis akkurat hva jeg trenger. Ja, ja, én gang må jo være den første. Oi, dette blir dyrt! Ha, ha! Ops, lo jeg høyt nå? Vel, vel, sånn går det når man absolutt skal spise utrydningstruede fuglearter. Kveldens høydepunkt så langt kommer i det han sammen med kelneren skal diskuterer hvilken vin som passer til sølvløken. Det er som om jeg skulle spurt hvilke steindings som best holder leiligheten min oppe. Null peil. Endelig kommer sjampisen, og jeg tar en slurk. Hva faen? Helvete, skal han fri nå? Jeg vet ikke lenger om jeg smiler eller er på vei til å svime av. Gudskjelov – det var bare en vanlig ring. Småkvalm og svimmel ser jeg bort på gliset hans. Jeg ser akkurat hvor han vil mens han humper seg over til min komfortable alenesone. Kelneren ser det samme. Han prøver å snu, men jeg rekker akkurat å rope på regningen før det hele hadde eskalert til en onanifestival midt blant Bergens dinner-elite. Jeg gir han et lite napp og et røsk i pungen så han forstår at henda skal vekk og smekken igjen. Det eneste som faktisk er digg med denne dagen er at jeg endelig skal få sett en jævla film. Føkk all sjampisen, indrefileten og den libanesiske rødvinen. Alt jeg vil er å kunne sitte i en god stol, spise fett og se på husmorporno. Salen mørklegges. Håper han har fått i seg nok til å sovne før vignetten. Neida, den klamme pungen skal fader meg opp igjen. Bare lukten av den gjør at jeg får lyst til å gi ham klamydia. Alt jeg ønsket var en morgen uten pikk på låret, og å få se en god jævla film om sex. Men her sitter jeg å runker han som en annen thai-massøse. Betydelig gremmet og noe innbitt sier jeg at boken var bedre enn filmen, men tviler på at han forstod hvorfor. Drink nummer fire. Munnen er ennå nummen etter den første, hvor jeg trodde chilien i drinken var godteri. Men det er kanskje like greit, ettersom jeg sikkert får den fylt av svette og proteiner etter et par drinker til. Plassen mellom baren og sittekroken har nå blitt en ubekvem plass for upassende bevegelser fulle folk vil kalle dans. Jeg kjenner at jeg resignerer over synet av min bedre halvdel med pungen ute og frådende kjeft. Til publikums store lettelse røsket han meg med vekk fra diskotekgulvet, og sleper meg inn på dassen. Halvt komatøs lener jeg meg over vasken, sprer beina, spyr og svimer av. Valentine’s. MAGAZINE
37