magasinet - tirsdag 20. mars 2012
En garps bekjennelser Du er en skitten liten pike, fortsatt
Og det er helt greit
Det evige jaktmarked i kjelleren er et virilt lite sted. Her kan man finne alt fra indrefileter, sushi, skinkestek og surkål. OK, forhåpentligvis lite surkål, men du tar poenget. Tettsittende kjoler, stramme skjorter og fargerike kårbånd. Det finnes noe til enhver for dem som leter. Som kjent vandrer det mange små korte skjørt, og tidvis små frøken truseløse, rundt på dette jaktmarkedet. De jakter, og blir jaktet. En typisk situasjon kan illustreres ved hjelp av den kjente sketsjen tittelen her har fått sitt navn fra: Hun: «I’m a sexy little bitch, mmm.. Tror jeg legger skjørtelengden og trusa igjen hjemme i kveld”. Han: «wow! Må få meg noe av det! Bli med på nachspiel?» Hun: «Å nei, ikke ta meg, ikke ta meg… Jo ta meg, ta meg, og så kan du binde meg rundt et tre og slå meg på rumpen. Jeg er en skitten liten pike!» Bøyetesten kan heldigvis brukes til så mye mer enn å sjekke skjørtelengden før man forlater hjemmet. Har du først glemt å gjennomføre denne, og strømpebukse og truse bare er et fjernt, varmt minne, kan du alltids ta en enkel bøy i en mørk krok i kjelleren når kløen blir for kraftig. Et godt gammelt ordtak sier tross alt at dersom det klør – klø tilbake, og noen ganger er det jo greit å ha noen andre til å klø for deg. Men husk at etter den søte kløe, kommer noen ganger den sure svie, enten i form av walk of shames søndag morgen med maskara på kinnet og håret i ei røys, eller de litt mindre behagelige tingene som kan føre til liten legetur. Og kjære, kjekke, smarte stud.nhh. Skulle du falle for fristelsen, noe du så altfor ofte gjør; bruk kondom. Du vet aldri hvem av dine medstudenter som har dykket i arkivet før deg. At kondomer er dyre for en fattig student er faktisk ikke et gyldig argument: Disse får du nemlig gratis tilsendt i posten fra Gratiskondomer.no
Foto: Aida Verdanyan
Hva har Svæverister og våre nye landsmenn til felles? Dette samme språklige karaktertrekket deles også av barn, vestlendinger og nordlendinger. Det Korrektur snakker om er garpegenitiven. Garp var et kallenavn for de hanseatiske kjøpmennene i Bergen i middelalderen, og i tillegg til handel, kultur og dannelse tok disse danskene og tyskerne med seg noe lumskt til Norge: En overdreven bruk av genitivene sin og sine. Den beleste leser kjenner antihelten Garp fra den amerikanske forfatteren John Irvings underfundige «Garps bok». Han har ikke noe med denne historien å gjøre. Hvorfor er denne garpegenitiven så lumsk? Korrektur forklarer: Hvis man skal understreke at et glass med vin tilhører en mann ved navn Olav, vil man som regel skrive «Olavs pils», eller «Olavs glass med øl», om man vil. Legg merke til at det ikke skal brukes apostrof. Blant forvorpen fiskerslekt på Torgallmenningen er det imidlertid like vanlig å høre «Olav sin pils». Glasset med
øl tilhører fortsatt Olav, men den beduggede bergenser sier det på en mer kronglete måte. I muntlig tale er det meste lov, også (kanskje spesielt) på Vestlandet; ved skriftlig kommunikasjon bør man imidlertid, som alltid, prøve å fremstå som en velutdannet herre fra Oslo. For å uttrykke eiendomsforhold, bør man nesten alltid forholde seg til enkel genitivs-s, som i det ovennevnte eksempelet. «Olav sin øl» gir et småbarnsaktig inntrykk som svekker troverdigheten til kommunikatoren. Skulle det finnes noe unntak fra denne regelen, er det i forbindelse med eieform av lengre uttrykk, eller når ord slutter på en s-lyd, som i eksemplene: • Herr Astrup fra Nationaltheatret sin hatt • Stradivarius sine fioliner Garpene, eller hanseatene, klarte som kjent aldri å etablere seg i Oslo. De måtte nøye seg med Vestlandet. Korrektur håper det samme vil gjelde for deres lumske genitivsform.
Anne Wenche Nilsen
Av Andreas L. Farberg og Simen A. Selmer Sletsjøe
38