Bevisstgjøring ef ikke umyndiggjøring Av JOH AN
ARNDT
Mege t ty d er p ~ at k onsu~erisrnen ka n komme til å få sitt endelige g j enno ~ b rud d her i landet i mid t en aV 197 0-åre ne . Denne bevegel s e , hvis formål kan utt rykke s ved stikkordene bes k yt t e l s~ informas jon og innflytelse , g riper in n i n aktforholdet mel lon kjØrer og selger i markedet. Det er derfor i kke særlig oppsiktsvekkende at det er de l e r av næringslivet son mer el ler min d re akti0t reotarbeider kon sume rismens krav. NØkkelord i kri tik ken er "umyndiggjØre l se " og "of fe ntlig forb ru kerbyr åkrati ". ~en lite er å vinne ved å for sØk e å bre mse opp fo r b ruk er poli t i s ke r eformer ved å s t emp le dem son kamuflerte forsØk )'d å ek spa nd ere den st atl ige sektor fo r eks pans jonens egen skyl d . Det er vel ege ntlig vanskelig å konme ut enom at hoveddrivkrafte n er erk jen nelsen om at makt -forholde t mell om kjØper og sel g er ikke er så symmet risk som frikonkurranse ell er forhandl ingsnarkedsr"ode llen inn ebæ rer . I de fleste fo r b ru ke rkjØ p e r forholdet det at kjØperen er ama t ø r , mens selgeren er profes j o nell . I forhold til se l geren har kjØ peren begrenset evne til å inn saml e , lagre , fremt a og nyttiggj\l r e s eg informasjon o g Jlar små res su r s er å stil l e opp med i en eve n t ue ll konflikt . Ndr det gje l de r sel ge rens valg av konkurransemidler Sd som produktutforming el l er pris-
fastsettelse , har kjØper lite d irekte innflytels e . Det som forc g~r av markedsundersØkelser skjer på selgerens initiativ og p remisser , og er derfor en tilstopp e t kommunikasjonskanal for kjØperen i de fleste tilfeller . Den påvirk ningsmuli ghe t som gjenstår er kjØp ell e r ik ke - k j Øp . Men for mange nØdvendighetsartikler de r alterna tiver mangler , kan det være vanskelig å utnytte en slik veto-makt . Videre kan det være problematisk for selgere å tyde de signaler kjØp eller ikke kjØp innebærer. "Markedets demokrat i' er ellers et demokrati der stemmene er veiet med kjØpek raften. En annen d riv k raft bak konsumer ismen er at enkeltforbrukeren på kort sikt lett suboptimerer både i forhol d til samfunnets intere ss er o g i forhold til sine egne lang siktige interesser. De t tenkes da på de klassiske eksempler bilbruk , bruk av " effektive", men fo r urens ende vaskemidler, r Øyk in g , alkohol misbruk osv . De forbrukerpolitiske tiltak på de tte område bØr blant annet sikte på å bev isst gjØre forbrukeren slik at han/hun bedre forst å r sin egen situas jon og settes i stand til å innvirke på denne . Sett fra hele markedsfØrings sys t eme ts side burde en slik bev i sstgjØr in g av forbruker ne gjØ re at systemet fungerer bedre . Nå r det gjelder konsunerisme ns framtidige kurs , vil jeg få b eme rke
15