atskillig vanskeligere å oppnå kontakt der hvor det er noen ganske få norske studenter (av og til ingen). Vi er meget . interessert i en bedring på dette punkt og VIii være takknemlig for et praktisk og fornuftig forslag. Spørsmålet om et tilleggskurs for utenlandskandidater ble tatt opp av Siviløkonomforeningen for flere år siden . Det m.øtte til å begynne med en absolutt kald skulder fra studentenes s ~de fordi man var engstelig for at et slikt kurs skulle bli obligatorisk. Senere
er innstillingen blitt noe mer positiv. Av lett forståelige grunner har vi bedt om et forslag til emneområder som utenlandskandidatene føler at de trenger en innføring i, uten at opplegget skal miste preget av frivillighet. Noe slikt forslag er ennå ikke kommet, men vil bli møtt med all mulig positiv samarbeidsvilje både fra Sivilølqonomforenin,gens side - og, vi tror, også fra Norges Handelshøyskoles kursvirksomhets side. N. Tanderø.
Pedagogikk og Undervisningstilbud I aprilnummeret av K.7 går de to redaktører inn for at man skal ta mer hensyn til pedagogiske evner ved besettelse av høyere lærerstillinger. Slike uttalelser finner man i studentpressen verden over. Det kan derfor være nyttig å minne om hvorfor vi , og de fleste andre land , har det system vi har. I det vanlige skolevesen fastsettes undervisningsplaner og lærebøker av en høyere myndighet. Lærerne skal hovedsakelig være pedagoger og undervise etter en plan som andre har lagt opp. For universiteter og høyskoler fi,nnes det ikke noen slik høyere myndighet. Lærerne der må være ansvarlig, ikke bare for hvordan det skal undervises, men også for hva som skal undervises. Det siste ansees som det viktigste. På høyeste plan i vårt skolevesen må en først og fremst legge vekt på at de kunnskaper studentene tilegner seg er riktige. Det er selvsagt ønskelig at selve tilegnelsen skal gjøres lett og morsom, men dette må tross
alt komme i annen rekke. Få lærere kan gjøre mer skade enn den fremragende pedagog som legger frem foreldete teorier og synsmåter. For å legge opp studieplaner og bestemme hva som skal undervises, må man fullt ut beherske sitt fag . At man virkelig gjør dette, dokumenterer man ved å legge frem forskningsresultater som bidrar til å utvikle faget. Derfor er man i alle land kommet til at ansvaret for den høyeste undervisning må ligge hos forskerne og ikke hos pedagogene. Så enkelt er det. Siden K.7 innbyr til debatt om undervisningsspørsmålet, kan det være på sin plass å minne om at pedagogisk kompetanse er et meget komplisert begrep på universitets- og høyskoleplan . En lærer som kan inspirere virkelig gode studenter, er sjelden flink til også å trekke med seg den halvdel av studentene som ligger under gjennomsnittet. Karl Borch. 17